Selv om to stortingspensjonister nå er tiltalt for grovt uaktsomt trygdebedrageri (TV 2), kan det virke som om flere av deres kolleger i tilsvarende situasjoner har sluppet billigere unna enn mannen i gata. Vil de to siste også slippe forholdsvis lettere, og i tilfelle hvorfor?
Det stortingsoppnevnte ekspertutvalget konkluderte med at flere enn de som nå er tiltalt har mottatt ytelser de ikke var berettiget til. (Mer: Ulikhet for loven.)
Når politiet allikevel har henlagt sakene mot de andre stortingspensjonistene, kan det være interessant å sammenligne med noen tilfeldige saker funnet ved å søke etter medieoppslag om uaktsomt trygdebedrageri.
- I åtte måneder fikk møbeltapetserer Arve Dahle (51) fra Namsos utbetalt for mye trygd fordi Nav hadde gjort en feil. Nå risikerer han å miste huset, skrev Namdalsavisa. Retten mente han var grovt uaktsom da han ikke oppdaget at Nav gjorde feil.
Det stilles altså større krav til aktsomhet til en uføretrygdet møbeltapetserer enn til landets lovgivere som fremdeles har honorerte toppverv i samfunnslivet!
- En kvinne fra Kristiansund fikk bot på 10 000 og 24 dager betinget fengsel for å ha mottatt 50 000 for mye. Hun hevdet å ha handlet i god tro.
Det samme hevder en nå tiltalt tidligere stortingsrepresentant fra samme fylke, men han har mottatt en langt høyere sum. Vil han i større grad bli trodd enn en dame på grasrota, eller vil det stilles større krav til aktsomhet for de som selv i mange år har vært med på å utforme og vedta landets lover?
- En lærer i Telemark fikk en mildere dom fordi han la alle kort på bordet. (30 dager betinget fengsel og 5 000 i bot.) I straffeskjerpende retning teller det at bedrageriet omfatter et relativt høyt beløp (50 000 kroner). I formildende retning vektlegges at læreren har avgitt en uforbeholden tilståelse, og at han har tilbakebetalt hele svindelbeløpet, meldte TA.
De tidligere stortingsrepresentantene har ikke avgitt noen uforbeholden tilståelse, og har heller ikke betalt tilbake hele beløpet, men får de allikevel en uforholdsmessig rabatt for et eller annet som læreren ikke ville ha fått?
- En bodøkvinne i 60-årene fikk samfunnsstraff etter formildende omstendigheter. Retten uttalte at hun burde ha satt seg bedre inn i reglene (an).
Samtidig slipper flere stortingsrepresentanter, som har vært med på å lage reglene, unna. Slikt er egnet til å skape politikerforakt.
Verre er det at politiets forskjellsbehandling kan bidra til å undergrave tilliten til politiet.
Hvis rettsvesenet følger opp med å gi stortingspensjonistene lavere aktsomhetskrav enn folk flest, eller gir dem andre fordeler, vil noen sikkert prøve å finne en forklaring på det.
Denne boken av jusprofessor Carl August Fleischer kan gi et interessant innblikk i noe som folk flest kanskje ikke har lyst til å vite om hva som foregår blant maktens kvinner og menn. (Boken omhandler særlig korrupsjonskultur i juridiske miljøer og i forvaltningen.)
Det kan dessverre forklare hvorfor enkelte jurister i politiet kan fremstå som korrupte eller mer ettergivende overfor maktpersoner.
Å lukke øynene for at dette kan være et problem, også i «uskyldige Norge», løser ikke problemet. Å kalle alle slike som Fleischer for konspiratoriske kan imidlertid løse problemet, sett fra synsvinkelen til de som føler seg truffet av det han avdekker.
[polldaddy poll=3078272]
Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. mai.
- …den som ikke har noe å skjule.
- UD balanserer på line.
- Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.
- Rot bort pengene – staten betaler.
- Pinlig polititabbe.
Mer:
Intervju med Fleischer i Universitas.
VG: Stangeland skylder på stortingets rådgiving. TV 2: Stangeland: Det er fælt. VG: Kan vanskelig se annet enn at dette blir fengselsstraff. VG: Pensjonister kan få skattesmell.