Ikke lett å forstå

Sjåføren som kjørte på Susanne Auke, slepte henne under bilen og senere unnlot å varsle, slipper fengsel. Om et år kan hun være på veiene igjen etter ny oppkjøring.

Aftenposten gjengir fra domsavsigelsen:

«Sjåføren ble frikjent for erstatningskravet, og fikk kjøreforbud i 1,5 år. Siden førerkortet ble beslaglagt etter ulykken og frem til jul samme år, har hun nå bare 12 måneder igjen før hun kan gå opp til ny førerprøve.

Hun ble frifunnet for uaktsomt å ha påført et annet menneske stor skade, men dømt for uaktsom kjøring, for å ha forlatt en hjelpesløs person, og for ikke å ha varslet om ulykken straks hun burde ha blitt klar over denne.

Retten kritiserer ulykkessjåføren for å ha stanset for nær semitraileren foran, og for ikke å sjekket hva hun kjørte over – selv trodde hun det var en presenning eller en klesbylt.»

Trafikkofferet Susanne Auke har fortalt at hun ikke bærer nag til ulykkessjåføren og at hun håpet på en mild straff. Det står selvfølgelig enhver fritt til å føle og tilgi etter egne preferanser.

Dette kan selvfølgelig ha påvirket retten. I tilfelle kan det også ha medvirket til å påvirke utfallet i fremtidige lignende saker, men dette blir kun spekulasjoner.

Faksimile fra tidligere VG-artikkel om saken.

Følelser er noe individuelt. En rettspraksis bygget på for mye vekt på noens følelser kan oppfattes som tilfeldig og urettferdig. Tidligere og fremtidige trafikkofre må på ingen måte klandres for å ha andre følelser om tilgivelse eller straff enn de som  – tross alt – var heldige.

Tidligere om saken:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VG: 30 dagers betinget fengsel i Auke-saken.

VL: Kvinne slipper soning i Auke-saken.

Annonser

Døde snakker ikke

Erfarne politietterforskere tør gjerne ikke si det offentlig, men kan komme til å si det i fortrolighet. Det begås trolig mange drap her i landet som aldri blir etterforsket som drap.

«Hvordan tror du jeg ville ha tatt livet av deg med minimal risiko for å bli tatt hvis jeg ikke ville at du skulle snakke offentlig om noe du vet, men som jeg ikke vil la komme frem?» En politimann jeg kjenner godt, spurte meg slik for noen år siden. Jeg rakk ikke tenke ut noe svar før han svarte selv: «Med en heroinsprøyte».

Det er ikke noe problem å fremstille hvem som helst som en simpel rusmisbruker og da blir ikke saken etterforsket som mord. Normalt blir liket heller ikke obdusert, kunne han fortelle. Han fortalte også at når det gjelder obduksjoner skiller Norge seg negativt ut fra en del andre land.

Han nevnte en annen mulighet også: «Eller så kan vi ordne litt på bilen din slik at det ser ut som et trafikkdødsfall.»

I ettertid har jeg stusset over denne bruken av «jeg», «du» og «vi», og ikke ubestemte pronomen som «noen». … men jeg er her ennå. Og ikke har jeg sagt noe til andre om denne politimannens etikk som de ikke allerede visste.

Faksimile VG.

Det er ikke mistanke om noe kriminelt bak dødsfallet/ulykken, kan politiet si offisielt. Av og til får noen høre at ikke alt er like rosenrødt.

Mer om politi:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om politi og funn av døde personer:

VG: Her finner de blodspor på rasteplass ved død mann.

VG: Død mann i parkert bil. Vitne: -Så bilen på søndag.

VG: Fant død mann på rasteplass.

VG: Politiet avslutter etterforskningen av dødt narkovitne.

VG: Vitne i narko-rettssak funnet død.

Annonser

Politi mot åpenhet

Politiet knebler debatt om søkeledelse ved å kaste ut pårørende fra pressekonferanse. Angår det oss andre?

Det vil komme flere leteaksjoner et eller annet sted. Kanskje allerede denne påsken. ( Oppdatert: VG: Skredekspert frykter verstingsesong i år. VG: Turistforeningen ønsker ny fjellvettregel.)

Politiet vil igjen lede leteaksjonene. Dersom det påpekes forbedringspotensiale i hvordan ettersøksledelsen foregikk, kan det komme andre tilgode senere.

Mange har ytret seg kritisk om ungdommene som forårsaket leteaksjon etter en scootertur med tragisk utfall ved Porsanger 3. mars. Antydninger og påstander om uforsvarlig opptreden har sittet løst.

opplyser politiet også om lovbrudd og varsler at flere av de overlevende ungdommene kan bli straffeforfulgt.

Javisst kan det være slik at noen av ungdommene, eller kanskje alle, kan kritiseres, men er bildet helt svart/hvitt? Kunne eller burde også politiet gjort noe annerledes når ungdommelig uvett tok overhånd og ulykken først hadde skjedd?

Dersom det påpekes forbedringspotensiale i hvordan ettersøksledelsen foregikk, kan det komme andre tilgode senere.

Faksimile VG.

Andreas Jensen Hermo (18), Mats Myrhaug Larsen (18) og Stian Johansen (17) omkom på fjellet. Fedrene til de to førstnevnte: Tommen Hermo og Tom Roger Larsen, har spørsmål de ikke har fått gode svar på fra politiet. De har gitt opplysninger som gjør det naturlig å stille spørsmål ved om også politiet kunne eller burde gjøre noe annerledes når ulykken først hadde skjedd.

Det virker ikke som om politiet ønsker offentlig debatt rundt det faktum at de både beklager sen varsling og at de åpenbart har gjort ting de mener de bør lære av. Åpen debatt kan imidlertid være viktig for flere andre rundt omkring i kongeriket som er potensielle etterlatte neste gang politiet, og kanskje en av de samme ansvarlige, gjør feil.

-Hvis noen mener politiet har gjort feil i redningsarbeidet, er Spesialenheten for politisaker rette adressaten, sier politimester i Vestfinnmark politidistrikt,  Torbjørn Aas. (I VG feilaktig titulert som politibetjent.)

Ved å kaste de pårørende ut av en pressekonferanse og henvise dem til Spesialenheten for politisaker, i stedet for å fremme kritikken i åpen debatt, viser politiet liten forståelse for at i et åpent demokratisk samfunn er det ikke politiet som bestemmer hvilke debatter som skal tillates, når, hvem som skal få delta og i hvilke fora.

Selvfølgelig kan dette også være en sak for Spesialenheten. De bør nok granske eventuell kritikkverdig handling fra politiet, de samfunnet setter sin lit til ved blant annet ledelse av leteaksjoner. Allikevel bør man ha plass til to tanker i hodet samtidig.

Offentlig debatt må kunne foregå uavhengig av en eventuell og lukket behandling i Spesialenheten for politisaker.

[polldaddy poll=4863168]

Mer om politi og åpenhet:

Eldre innlegg om leteaksjoner:

Bloggurat
Blogglisten
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om leteaksjoner:

VG: Søskenpar funnet på skolen etter leteaksjon hele natten.

VG: Det siste bildet.

VG: Slik hedres de døde.

Finnmark Dagblad: Dårlig kommunikasjon mellom politiets søksleder og helikoptermannskap førte til at de landet på feil sted.

VG: Faren til omkommet scooterfører kritisk til merking.

Annonser

De glemte brannofrene

En brannmåned

Desember er tradisjonelt en måned med mange boligbranner. Årets verste brannmåned kan man lese i media. Den skiller seg allikevel ikke dramatisk ut i forhold til andre vintermåneder. I perioden desember til mars er det jevnt over flere boligbranner enn årets øvrige måneder. (DSB, Brann- og uhellsstatistikk 2008.) Dette kan gjenspeile noe helt elementært: Om vinteren tilbringer man mer tid innendørs.

Faksimile NRK.

Matlaging som resulterer i en «ufarlig» grillulykke utendørs om sommeren, kan bli noe helt annet på en komfyr innendørs.
Når det er kaldt bruker man også flere varmekilder. Noen av disse er mulige årsaker til brann.
Brann som følge av tining av frosne vannrør er heller ikke et ukjent fenomen.

Kan kuldeperioden før jul snart leses av i form av flere boligbranner, og kanskje flere dødsbranner enn et «normalår»? Det spørs hvor flinke folk er til å passe på hos seg selv og kanskje særlig hos eldre hjemmeboende.

Eldre (over 70 år) er kraftig overrepresentert i dødsbranner. (Mer om det lenger ned.)

De aller fleste branner skyldes menneskelig svikt, gjerne som følge av glemsel, uoppmerksomhet, uforsiktighet, slurv eller mangel på kunnskap. De vanligste brannårsakene i boliger er:

  1. Bar ild: 25 prosent
    Her finner vi alle brannårsaker som knyttes til bruk av åpen flamme og håndtering av aske. Typiske brannårsaker er røyking, levende lys, aske fra ildsted eller askebeger, lek med fyrstikker/lighter eller fyrverkeri.
  2. Feil bruk av elektrisk utstyr: 20 prosent
    Her er brannårsaker som tørrkoking/overoppheting på komfyren, tildekking av elektriske ovner og feilaktig bruk av elektriske apparater.
  3. Elektrisk årsak: 20 prosent
    I denne årsaksgruppen er brannårsakene av mer teknisk art; jordfeil, serielysbue, krypstrøm og termostatsvikt er typiske brannårsaker.
  4. Påsatte branner: 10 prosent
    Dette er branner som av ulike hensikter er påsatt.

Kilde: Norsk brannvernforening.

Ser man på branner som har krevd liv (i perioden 2001-2006) blir det noe høyere andel på kategorien «bar ild», omtrent en av tre dødsbranner, og noe ned på teknisk elektrisk årsak.

Brannårsaker ved dødsbranner 2001-2006. Kilde: Brannvernforeningen/DSB

Dette kan igjen gjenspeile blant annet hvor langt brannen har rukket å utvikle seg før den ble oppdaget. Åpen flamme eller røyking på senga/sofaen, kanskje kombinert med at man av praktiske årsaker ikke bruker røykvarsler fordi man røyker, gir brannen tid til å utvikle seg mer enn for eksempel en støvete panelovn som kan utvikle røyk og ulme en tid. Dermed kan en fungerende røykvarsler utgjøre en viktig forskjell.

Flere eldre dør i brann

De siste årene har personer over 70 år årlig utgjort 30 til 40 prosent av ofrene i dødsbranner i Norge.

Kilde: Brannvernforeningen/DSB.

Figuren viser at 34,7 prosent av de som omkom i brann i femårsperioden 2003-2007 var over 70 år. Samtidig utgjør denne aldersgruppen kun ti prosent av befolkningen. Hva skjer når stadig flere blir eldre, og stadig mer av kommunal omsorg flyttes fra institusjon til hjemmet?

Hittil i år er seks av ti branndøde over 70 år (Kilde: DSB, tall pr 1. november 2010). Tilfeldigheter kan selvfølgelig spille inn, men er det kun tilfeldigheter? Er dette også en side av en utvikling der hverken pårørende eller kommunal hjemmehjelp/ -pleie prioriterer forebygging av brann hos eldre?

Jeg vet ikke. Jeg vet heller ikke om noen andre har kunnskap om dette, men jeg vet at noe så enkelt som å sjekke at røykvarslere er riktig montert og fungerer, og å ha tilgjengelig slukkemidler man klarer å bruke, kan redde både verdier og liv.

Brannteppe på kjøkken/stue og en lett liten boks slukkeskum som bestemor klarer å bruke, kan være en fin «kalendergave» til noen som har alt, unntatt det, de nærmeste dagene.

Demonstrasjon av slukkeskum.

[polldaddy poll=4177583]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer brann:

TV2: Se brannvesenets egne skrekkbilder.

VG: Funnet død etter brann i Åsnes. TV2: En person omkom i boligbrann utenfor Nesna på Helgeland. VG: Savnet etter brann i nord-Troms. VG: Utlover dusør etter brann i Ålesund. TV2: Brann i boligblokk på Sagene i Oslo. VG: Eldre kvinne døde etter brann i vaskeri i Oslo. Dine Penger: En av tre bor i potensielle brannfeller. Nordmenn slurver med el-sikkerheten. TV2: Slik unngår du brann.

Vei og fører

Oppdatert 14. november: TV2: Svært glatt i morgentimene på Østlandet.

VG: Advarer mot såpeglatte veier.

– – – – –

Det gjelder å kunne stanse når man har behov. Bremser og bremsevæske er selvfølgelig viktig, men  veigrepet må også være godt nok.

-Flere bileiere legger aldri om til vinterdekk. 15 000 bilskader sist vinter med sommerdekkbilister.

– – –

Faksimile TU.

Det er føreren som må vurdere om kjøretøyet er sikret tilstrekkelig veigrep. Når det er glatt føre kan man oppnå dette ved å bruke vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende.

Kravet om tilstrekkelig veigrep veier tyngre enn fristene for når piggdekk og kjetting kan benyttes, hvis føreforholdene krever det.

Bruk av piggdekk eller kjetting er ikke tillatt i tiden fra og med første mandag etter 2. påskedag til og med 31. oktober. I Nordland, Troms og Finnmark er tilsvarende periode fra og med 1. mai til og med 15. oktober. Det er ingen frister knyttet til bruken av piggfrie vinterdekk.

Generelle krav til hjul og dekk

  • Minimum mønsterdybde er 1,6 mm.
  • Hjul på samme aksel skal ha dekk med tilnærmet samme egenskaper.
  • Hjulene skal være i tilstrekkelig statisk og dynamisk balanse.

Krav til dekk i vinterperioden

  • Mønsterdybden skal være minimum 3 mm uansett dekktype.
  • Vinterdekk er spesielt merkede dekk framstilt for kjøring på vinterføre.
  • Bare vinterdekk tillates brukt med pigger (unntak for motorsykkel).
  • Hvis kjøretøy til og med 3500 kg utstyres med piggdekk, er hovedregelen at man skal ha piggdekk på alle hjul.
  • Hvis kjøretøy over 3500 kg utstyres med piggdekk, er kravet at man har piggdekk på hjul som sitter på samme aksel.

Kjetting

Det er krav om at kjøretøy over 3500 kg medbringer kjetting dersom det forventes kjøring på veger med snø og is. I vinterperioden er kravet absolutt, uavhengig av føreforholdene.

Råd og anbefalinger

  • Sommerdekk er uegnet på vinterføre på grunn av gummiblanding og dekkmønster.
  • Det er ikke krav til bruk av piggdekk i vinterhalvåret. Dekk med pigger kan likevel ved enkelte føreforhold gi bedre veggrep.
  • Dersom man benytter piggfrie vinterdekk på sommerføre, må man være klar over at disse har dårligere egenskaper enn sommerdekk på våt asfalt.
  • På kjøretøy med totalvekt over 3500 kg anbefales minst 5 mm mønsterdybde i vinterhalvåret.

Kilde: vegvesen.no.

– – – – –

Glatte veier, snø eller bart?

  • Her kan du se Statens vegvesens 142 webkamera fra norske veier. (TV 2.)
  • Trafikkmeldinger og stengte veier finner du her.
  • VG: Dette må du ha i vinterbilens nødkoffert.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer dekk:

Broom: Derfor er det smart å være merkebevisst når du velger dekk.

Teknisk Ukeblad: Piggdekk halverer antall dødsulykker.

Broom: Derfor skal du ikke kjøre rundt på gamle piggdekk.

-Dekk-Tommy: Noen skor seg godt på å sko andre godt (selge dekk), og det er dem vel unt.

Mer dekk og føre:

TV 2: Politiet advarer mot glatte veier. VG: Kvinne skadd i kollisjon.  Fylkesvei 48, Uskedalen i Kvinnherad, Hordaland. VG: Flere ulykker etter glatte veier på Vestlandet. TV 2: Russiskregistrert vogntog uten kjetting på glatte veier veltet over parkerte biler ved Stavenestunnelen. E16, Voss, Hordaland. VG: Mye bedre føreforhold i vest og sør. VG: Redningstjenestene: -Det er fullstendig kaoes på veiene – og verre skal det bli. VG: Personbil brøytet ut i elven. VG: Eli Kari Gjengedal med pekefinger til Bergens-sjåfører. TV 2: Trailersjåfør påkjørt da han la på kjetting. VG: Sommerdekk skaper kaos på veiene i sør-Norge. TV 2: Fem trafikkulykker på under to timer i Bergen. TV 2: Buss mot personbil i Ålesund. TV 2: Det er trafikkulykker over alt.

Og en ung umoden bilist utfor veien, igjen: TV 2: Mistet lappen etter tre dager.

Noen ulykkeserfaringer

I trafikkulykker med omkomne eller alvorlig skadde er det flere faktorer som kan påvirke ulykkesutfallet.

Ulykkesanalysegrupper i Statens vegvesen (UAG) har siden 2005 dybdegransket alle dødsfall på norske veier. Målet er å lære, og bruke denne kunnskapen for å forebygge andre ulykker.

Fra Ulykkesanalysegruppens årsrapport 2008, Statens vegvesen, region øst.

 

Norge nevnes ofte som en av de ledende nasjonene i verden innen trafikksikkerhetsarbeid, i selskap med land som Storbritannia, Sverige og Nederland. Kan vi lære noe av erfaringer fra for eksempel USA?

(Oppdatert 10. oktober: VG: Google tester selvkjørende biler med håp om lavere ulykkestall.)

I det vi kan kalle «privatbilismens hjemland» (USA) har trafikkforskere nylig (8. oktober 2010) publisert en rapport med konklusjoner basert på analyser av et stort antall trafikkulykker med dødelig utgang i perioden 2004-2008.

Med sine 37 000 vegtrafikkdrepte og nesten 6 millioner politirapporterte vegtrafikkulykker med personskade årlig (2008) har de et datagrunnlag som kanskje kan fortelle ting man ikke så lett ser når man beskuer de årlige norske ulykkestallene på beskjedne 212 trafikkdrepte og 8541 skadde i fjor.

Mange av funnene kan sikkert virke banalt logiske. Det gjør dem ikke mindre viktige å ta hensyn til:

-Eneulykker (ulykker med kun et kjøretøy involvert) er vanligst.

-Nesten ni av ti slike ulykker skjedde på steder typisk det vi i Norge kan kalle landevei.

-Den største prosentdelen av dødsulykker, uansett antall kjøretøyer involvert, skjedde på veier med fartsgrense 55 miles pr hour, noe som tilsvarer 88 kilometer i timen. (En vanlig fartsgrense utenfor tettbygd strøk i USA.)

Åtte av ti dødsulykker skjedde på tørr vei og under normale værforhold.

– – – – – – – – – –

Faksimile fra Make Roads Safe/FIA.

Michael Schumacher, sju ganger Formel-1-verdensmester, er trekkplaster i det internasjonale bilsportforbundets (FIA) trafikksikkerhetskampanje. Mange unge menn som er innblandet i ulykker på veiene leker kanskje selv «Michael Schumacher»?

Mer: VG: Lekebil i Lexus-klassen. En eventyrblanding fra de gamle V10-motorene i Formel 1.

– – – – – – – – – –

-Henholdsvis to av tre eneulykker og fire av fem ulykker med flere kjøretøyer skjedde på rettstrekninger.

-I både dødsulykker med ett og to kjøretøyer var det oftest kun en person i bilen.

-Ved eneulykker var det betydelig større innslag av ulykker på kvelds- og nattestid enn ved ulykker mellom flere kjøretøyer. Nesten fire av ti eneulykker skjedde i mørket.

-Ved eneulykker var mer enn fire av ti sjåfører ruspåvirket. Andelen var betydelig lavere, men fortsatt høy, ved ulykker som involverte flere kjøretøyer.

Figur fra rapporten.

(Hvordan i all verden de amerikanske trafikkforskerne har klart å finne to ruspåvirkede sjåfører i nesten fem prosent av dødsulykkene med kun et kjøretøy, har jeg ikke funnet noe svar på.)

-Majoriteten av dødskrasjene ved alle ulykkestyper på dagtid involverte ingen ruspåvirket sjåfør (NB: Mørketall er antatt, og ikke fanget opp i rapporten).

-Ved ulykker på dagtid var det fire til sju ganger flere dødsulykker der sjåføren ikke var ruspåvirket enn der sjåføren var påvirket. Dette må selvfølgelig tolkes i forhold til andel påvirkede sjåfører totalt, men sammenlignet med ulykker i mørket vises noe annet interessant: I mørke, og mørke med vegbelysning, var det vanligere med ruspåvirket ulykkessjåfør enn ikke ruspåvirket ulykkessjåfør ved eneulykker.

Til slutt: Forskerne påpeker at mye er ukjent når det gjelder menneskelige faktorer som årsaker til ulykker. Det ligger store mørketall og ukjente faktorer i hvor mye distraksjon av fører og menneskelige feil innvirker på dødsulykker. Det er mye lettere å måle og finne årsaker ved kjøretøy og veiutforming.

Bare å være klar over det, kan være nyttig for de som jobber med trafikksikkerhet også her til lands.

[polldaddy poll=3897694]

Mest lest om trafikksikkerhet/ -ulykker sist uke, pr 9. oktober:


Mest lest om noen andre tema:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2, VG: Tre menn  til sykehus etter trafikkulykkke. Lastebil kjørte på traktor som traff møtende personbil. E6, Ringebu, Oppland. TV 2: Mann omkom i frontkollisjon på E18, Sandefjord, Vestfold. VG: Bil i brann i Oslofjordtunnelen. Riksvei 23, mellom Frogn i Akershus og Hurum i Buskerud. TV 2, VG: En omkommet etter kollisjon mellom flere personbiler og lastebil. E18, Sandefjord, Vestfold. VG: To alvorlig skadd i kollisjon på Sennalandet. E6, Alta, Finnmark. VG: To omkom i kollisjon mellom personbil og vogntog nord for Majavatn. E6, Grane i Nordland. VG: Jente (4) påkjørt i fotgjengerfelt. Kvinnelig fører stakk av. Politiet etterlyser vitner. Bygdøy allé, Oslo. VG: To 12-åringer til sykehus etter kollisjon mellom syklist og fotgjenger. Sande i Vestfold. VG: Her smeller det oftest ved rygging. TV 2: Dansk rockeband i grøfta med turnebuss. E14, Stjørdal, Nord-Trøndelag. VG, TV 2: To alvorlig skadd da BMW-fører mistet kontrollen, kom over i motgående kjørefelt og traff møtende bil. Skjoldskiftet (Fanavegen), E 39, Bergen, Hordaland. VG: Ryggeuhell koster en halv milliard i året. VG: Bilfører omkom – tre passasjerer til sykehus etter utforkjøring ved Årnes. Riksvei 175, Nes i Akershus. TV 2: Kvinne døde etter påkjørsel i Bodø. (Blir regnet som trafikkdødsfall i september da hun døde av ulykkesskader innen 30 dager etter ulykken.) VG: To ungdommer tiltales etter dødsulykke på riksvei 15, Eid i Sogn og Fjordane. VG: Mann, kvinne og tre barn til sykehus etter frontkollisjon i Østerdalen. Riksvei 26, Engerdal, Hedmark. VG, TV 2: Polsk mann omkom i frontkollisjon. Kom over i motgående kjørefelt. Riksvei 35, Ringerike, Buskerud. VG: 16-årig jente på moped overkjørt av bil. Bårdshaug, Orkdal, Sør-Trøndelag. TV 2, VG: To omkommet og flere skadd i kollisjon mellom vogntog og personbil. E8, Balsfjord, Troms. VG: Rekordmange personskader etter elgpåkjørsler i år. VG: Motorsyklist omkom i utforkjøring. Bolsøybrua, fylkesvei 64, Molde, Møre og Romsdal. VG: Flere biler av veien – en skadet. TV 2: Slik ser bilen ut etter møtet med elgen. VG: Trygg Trafikk advarer: -Uten refleks er du først synlig på 25 meters hold. VG: Skremmes av dødslek. «Chicken out»: Barn legger seg ned på veibanen. Deretter er det om å gjøre å ligge lengst når bilene nærmer seg. VG, TV 2: En person bekreftet omkommet i trafikkulykke mellom Kråkstad og Holstad. E18, Ski, Akershus. TV 2: (18-åring «kjørte villmann» i pappas bil. Nabo. -Flaks at ikke liv gikk tapt.) TV 2, VG: En omkommet og fire skadd i trafikkulykke i Vest-Oppland. E16, Nord-Aurdal kommune i Oppland. TV 2, VG: To alvorlig skadet i frontkollisjon da bilist kom over i motsatt kjørefelt ved Rypefjord. Riksvei 94, Hammerfest, Finnmark. VG, TV 2: Motorsyklist mistet livet ved utforkjøring i sving. Riksvei 120, Hurdal, Akershus. VG: Hardt skadd i kollisjon da bil under slep havnet i motgående kjørefelt. Riksvei 7, Ål, Buskerud.

Norge sakker akterut

Oppdatert 13. oktober: VG: Sjekker hvilke biler som er tryggest i elgpåkjørsel.

TV 2: Høyre: En parodi at vegvesenet skal granske seg selv.

-Endelig en samferdselspolitiker med mot til å foreslå mulig upopulære, men i ettertid kanskje anerkjent som fornuftige tiltak? Leder i transportkomiteen Knut Arild Hareide (KrF) vil blant annet plombere ungdomsbiler. (VL.)

– – – – – – – – – –

Norge sakker akterut i kampen mot dødsulykker i trafikken. Det kan spekuleres i hvilken rolle høye norske bilavgifter eller enkelt innbytte av førerkort fra land med en helt annen kjørekultur og føreropplæring spiller.

I 2001 hadde Norge færrest trafikkdrepte i Europa, i forhold til innbyggertall. Siden da har 25 av 30 europeiske land hatt en bedre utvikling enn vi har hatt her til lands. Trafikksikkerhetseksperter er overrasket av at Norge ikke gjør det bedre, selv om det koster forholdsvis mer å få redusert ulykkestallene i et land som allerede gjør det ganske godt.

Land som var på samme lave ulykkesnivå som oss i 2001 har gjort det merkbart bedre enn Norge i samme periode.

Figur fra ETSC 4th PIN-report, 2010.

ETSC-rapporten finner du her.

Det kan innvendes mot slike undersøkelser at tilfeldige gode og dårlige år i sammenligningsgrunnlaget kan avgjøre. Uansett om man bytter ut de norske tallene for årene som sammenlignes med et gjennomsnitt av flere år (2000-2002 sammenlignet med 2007-2009) så er resultatet forholdsvis likt. En nedgang på 24 prosent, mot 23 prosent om man ser på enkeltårene 2001 mot 2009.

Ekspertene har ingen fasit på hvorfor det er slik. Det er derfor mulig å gruble over mulige årsaker.

Mer om trafikksikkerhet:

Mer om offentlig infrastruktur:

Faksimile VG.

En stor andel av de mest alvorlige norske ulykkene skjer i forbindelse med unge sjåfører på nattestid i helger.

Selv om trafikanter i aldersgruppen 16 til 24 år utgjør kun 7 prosent av trafikken, så utgjør de nesten fire ganger så mye (27 prosent) av alle omkomne og hardt skadde i trafikken. (Mer: Trygg Trafikk/SSB: 25 000 trafikkskadd siden 2008.)

  • Kan det spille inn at norske ungdommer har bedre råd og kjører mer i egne biler i forbindelse med helg, fest og høy fart, mens jevnaldrende i en del andre europeiske land må oppføre seg mer ordentlig for å få låne pappas bil?
  • Kan det ha noe å si for utfallet at gjennomsnittsalderen på bilparken i Norge er ti år, mens gjennomsnittet i hele Europa er åtte år? Nyere biler med et høyere sikkerhetsnivå kan være forskjellen på et alvorlig og mindre alvorlig utfall.
  • Har standarden på norske veier noe å si?
  • Vil svarene på noen av disse spørsmålene kunne bety at Norge må gjøre ting noe annerledes enn andre europeiske land for å oppnå reduksjon i dødsulykker i trafikken?
  • Vil for eksempel en naturlig konsekvens av dårligere veier, mindre trafikksikre biler og høyere innslag av uvettig kjøring i helgene kunne bety noe for generelt fartsnivå, fartssperre for risikosjåfører og eventuelt begrensninger i hvem som kan ferdes hvor og når inntil veier og biler er blitt mer trafikksikre? Eller skal vi gi blaffen og la flere unge leke russisk rulett på norske veier, med egne og andres liv som innsats? Eller finnes det andre tiltak som må få fokus?

(Apropos portforbud for unge:

Mange norske kommunestyrer har faktisk vedtatt det. Selv om de færreste politikerne kjenner til det om du spør dem, eller vil innrømme å ha medansvar for at slike politivedtekter  ikke er endret.

Selv om politiet ikke alltid håndhever politivedtektene så strengt, så er det en del kommuner som har vedtatt at for eksempel selv edru og ordentlig ungdom under en viss alder som ferdes ute etter kl 22 eller 23 kan pågripes av politi og følges hjem.

Eller kanskje de driver med ulovlig ring- eller pilkast, eller lignende uten kommunalt løyve 🙂 ?

Sjekk politivedtektene for din kommune her: Politivedtekter for norske kommuner.)


Hva tror du om ulykker på veiene?

[polldaddy poll=3205873]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Artikler om trafikkulykker og trafikksikkerhet:

I hvilken grad påvirker bilavgifter og pris sikkerhetsnivået på bilparken? VG: Svensketest. Saab 9-5 hakket bedre enn Volvo S80. VG: Test av Saab 9-5: Ingen LatSaab. Terningkast 5. VG: Test av Volvo S80: Medel-Svensson. Terningkast 4.

VG: Trailer veltet – ring 3 stengt, Oslo.

TV 2, VG: To omkom i kombinert møteulykke og påkjørsel bakfra med lastebil og to personbiler på Sotra. Riksvei 555, Fjell, Hordaland.

-Er godt veigrep og gode dekk av enkelte undervurdert som ulykkesforebyggende tiltak?

VG, TV 2: Tysk statsborger bosatt i Norge omkom i utforkjøring på Ringvassøya. Riksvei 863, Karlsøy, Troms. VG: Børge Mydland sekunder fra å bli tatt av raset. VG: Ras stenger vei i Odda.

TV 2: Ingen uavhengig gransking av Statens vegvesens vedlikeholdsansvar. TV 2: Mistet mannen i trafikkulykke. Saksøker Statens vegvesen for dårlig vedlikehold. TV 2: Havarikommisjonen kritiserer veivedlikehold. Manglende oppfølging av farlig bru kostet liv. TV 2, VG: Fem til sykehus etter ulykke. Sjåfør snakket i mobiltelefon og kjørte inn i to andre biler. E 18, Østerholtheia, grensen Aust-Agder/Telemark. VG: 10 luksus-bruktbiler til under 300 000 kroner. TV 2: Kvinne i 70-årene alvorlig skadd i påkjørsel i Bodø. Sjåføren, mann i 80-årene rutinemessig fratatt lappen på stedet. TV 2, VG. En omkom i kollisjon mellom personbil og trailer/dyretransport. Fylkesvei 769, Namsos, Nord-Trøndelag. TV 2: Farlig hull i fylkesvei kostet MC-fører Svein Litschi nesten livet. TV 2: «Typisk ungdomsbil» på norske veier (Golf, 1986) slaktes i kollisjonstest. Broom.no: Førerkortløs 18-åring stakk fra UP to ganger på kort tid. DN: Tre skadd da motorsykkel, to lastebiler og fem personbiler kolliderte etter majonessøl på motorvei i Tokyo. TV 2: Lastebilsjåfør merket ikke at han kjørte på denne bilen. VG: Omkom etter kollisjon mellom personbil og vogntog. E39, Bjerkreim, Rogaland. VG: Mopedist til sykehus etter å ha blitt påkjørt av bilist. Riksvei 22 x Nerdrumsveien, Fet, Akershus. VG: Motorsyklist i 50-årsalderen hardt skadd etter utforkjøring. E 39, Gulen, Sogn og Fjordane. VG, TV 2: 24-årig mann døde i utforkjørsel ved Saltstraumen. Fylkesvei 17, Bodø, Nordland. VG: Alvorlig for MC-fører (18) som ble påkjørt i politijakt. TV 2: Alvorlig for 18-årig MC-fører som kolliderte med politibil. TV 2: 18-årig MC-fører skadd i politijakt. Bergen sentrum, Hordaland. VG: Kvinne alvorlig skadd i frontkollisjon. Riksvei 7, Flå, Buskerud. TV 2, VG: En omkom og en alvorlig skadet i kollisjon med semitrailer, varebil og personbil. E 16, Bærum, Akershus. TV 2, VG: To alvorlig skadd i kollisjon. Riksvei 7, Flå, Buskerud. VG: To elleveåringer påkjørt i gangfelt. Sjåføren hadde ikke førerkort. Sørum, Akershus. TV 2: Kvinne skadd i kollisjon mellom personbil og buss. Riksvei 52, Lærdal, Sogn og Fjordane. VG: Kolliderte med 1,5 i promille dagen etter å ha drukket 20 halvlitere. TV 2: Kvinne (50) fradømt førerretten i to år etter å ha kollidert med ambulanse i fylla. TV 2: En til sykehus etter å ha kjørt i fjellveggen. Fylkesvei 656, Ålesund, Møre og Romsdal. VG: Bruk av piggfridekk på bil uten antiskrenssystem øker dødsrisikoen. TV 2, VG: Alvorlig skadet i trafikkulykke ved Spydevoll. Riksvei 11, Sarpsborg, Østfold. VG: Mann døde i utforkjøring. TV 2: Lastebil kjørte av veien ved Røldal skisenter. Riksvei 134, Odda, Hordaland. TV 2: Møteulykke på «dødsvei» i Telemark. E18, Bamble, Telemark. VG: Dødsulykke på E18. En omkom i kollisjon mellom varebil og vogntog.

De som gir alt

Oppdatert 10. juli. TV 2: Brannskadd femåring utenfor livsfare.

VG: Brannskadede Even (5) utenfor livsfare.

– – –

Stein Gunnar Kvien ga alt for å prøve å redde sine barnebarn og sin kone etter gasseksplosjonen i teltet i Salangen.

Selvfølgelig kan det gjøre inntrykk at lensmann og ordfører omtaler den nå avdøde slik de gjør.

Allikevel er det typisk at de som i en sammenheng ofrer alt for å redde andre har andre idealer enn å sette seg selv høyest.

Det gjør mer inntrykk hvordan kona, barnebarna og de nærmeste rundt dem har det, enn hva øvrigheten måtte si.

Forøvrig vil jeg la de etterlatte ha sin sorg og sine minner i fred, uten  at media skal grafse og forstyrre. Resten av teksten kan derfor betraktes som mer generell.

(Mer: Tips for å sikre deg mot gassuhell.)

Bilde fra Salangen kommunes nettsider.

I et samfunn hvor overfladiskhet og uhemmet selvdyrking virker som idealet mange streber og lever etter, så kan folk som ofrer mye eller alt for andre gi grunnlag for å tenke litt lenger.

Ikke på materielle verdier og overfladisk oppmerksomhet som «se bildene av de klærne jeg shoppet i dag da dere», eller «jeg ofrer gjerne familien for å bli kjendis», men på verdier som gjør deg til et menneske. Hva bryr du deg om utover deg selv?

Jeg tror at en ektemann og bestefar som risikerte så mye for sine kjære
tenker litt annerledes enn enkelte andre.

Noen ville nok ha vegret seg for å hoppe inn i flammene og ødelegge klærne sine eller risikere brannskader som ødelegger hudoverflaten for alltid. Deres verdigrunnlag ligger på overflaten, og hva som er under, foruten tanker om seg selv, er ikke godt å si.

Da jeg leste det tragiske utfallet av ulykken, kom jeg til å tenke på en strofe som er blitt tittelen på boken om Morset-familiens motstandsarbeid under krigen.

Boken « -Og tok de enn vårt liv«av Per Hansson kan leses gratis her på Nasjonalbibliotekets NBdigital. (PS: Du må ha norsk ip-adresse for å se.)

Tidligere var klokkerstillingen i kirken en æresstilling som tilfalt bygdas førstelærer. Peder Morset var lærer og klokker, og skal ha sagt følgende i kirken:

Og tok de enn vårt liv,
gods, ære, barn og viv.
La fare hen, la gå,
de kan ei mere få.
Guds rike vi beholder.

(Vil du vite mer om historien bak strofen så finner du det her.)

Flere i Morset-familien kunne nok ha sluppet egen lidelse og død ved å gjøre som de fleste andre: Bare tenke på seg og sitt. Eller som enkelte andre: Heller søke materielle fordeler ved landssvik enn å forfølge verdier som ikke betyr mer for dem personlig.

Noen av de som risikerte alt for å redde andre gjorde det fordi de ikke bare så det å eksistere som målet, men det å ha noe å eksistere for.

  • Et liv i frihet.
  • Et liv med sine kjære.
  • Et liv verdt å kjempe for, selv om store deler av øvrigheten ikke tenkte slik.

Selv om flertallet ikke gjør noe har ikke flertallet alltid gjort det rette valget.

[polldaddy poll=3048114]

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 13. april.

  1. Akseptert bedrageri.
  2. Maktmisbruk.
  3. Tips for å sikre deg mot gassuhell.
  4. Ikke til å tro på.
  5. Et skritt tilbake.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Teltbrann-skadde på føttene igjen. TV 2: Jeg er stolt av min brors redningsdåd. VG: Jente (6) døde etter teltbrann i  Salangen. TV 2: Seks år gammel jente døde raskt etter ankomst til sykehus i Boston, USA. Sykehuset har spesiell kompetanse på alvorlige brannskader hos barn. VG: Bestefaren døde etter teltbrannen. TV 2: Bestefar døde etter teltbrann. TV 2: Redningsmannskapet gråt med de skadde barna på fanget. TV 2: Politikere krever bedre beredskap i nord.

 

Tips for å sikre deg mot gassuhell

Propaneksplosjonen og teltbrannen i Salangen er en ubehagelig påminnelse om at propangass kan være farlig. I følge Nordlys har seks personer pådratt seg tredjegrads forbrenning. (Oppdatert, TV 2: Livstruende og kritiske skader.)

De siste årene har det skjedd flere tragiske ulykker der folk også har omkommet av skader etter propaneksplosjoner, meldte NRK for et par uker siden. De ga samtidig tips for å sikre seg.

Faksimile fra Nordlys.

Utstyr slites og kan få skader. Propan er i utgangspunktet usynlig og luktfri. Normalt er det vi får kjøpt tilsatt et stoff slik at man lettere kan lukte en lekkasje. Allikevel er det et poeng å unngå lekkasjer da gassen er eksplosiv og tyngre enn luft slik at den «legger seg i rommet».

Faksimile avisa Nordland.

  • Sjekk propanbeholderen (ANB).
  • Norsk Caravanclub (NCC) har laget en informasjonsbrosjyre med tips om propanbruk i campingsammenheng.
  • (Mer om campingtips generelt fra NCC: Slik får du en problemfri campingferie.)
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir tips her om brannsikkert campingliv.
  • klikk.no kan du se mer om ulike typer gass til bruk under ulike temperaturer.

Og sist, men ikke minst: I denne gratis boken Friluftsliv året rundt: Håndbok med praktiske tips og gode råd, av Per Ulrich Kristiansen, kan du lese både om fyring i telt og mange andre nyttige turtips.

PS: At VG skriver «Telt eksploderte» blir ikke viktig i denne sammenhengen, men har kun å gjøre med hvordan journalister av og til bruker språket feil.

– – –

Selv har jeg heldigvis vært forskånet fra slike alvorlige ulykker, men det var ille nok å oppleve at teltet brant i stykker under en vintertur, da en uforsiktig turkamerat ved et uhell dyttet primusen inntil teltet mens vi smeltet snø på den utenfor 🙁

Uhell kan alltid skje, men vi kan gjøre vårt for å redusere risikoen for liv og helse.

[polldaddy poll=3034445]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 9. april.

  1. Maktmisbruk
  2. Rimer ikke.
  3. Et skritt tilbake.
  4. Nulltoleranse mot overgrep.
  5. Morsomme overskrifter, episode 2.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om branner:

TV 2: Sterkt gjensyn med åstedet. TV 2: Ambulansehelikopteret sto på bakken da alarmen gikk. VG: Helikopterpause uten betydning. VG: 55-åring døde etter teltbrannen. VG: Bygda er sterkt preget av teltulykken. VG: Bestefar kjemper fortsatt for livet.

TV 2: Hyttebrann i Hemsedal.

VG: Kvinne funnet død etter boligbrann i  Høvik. VG: Livstruende skadet i hyttebrann i Halden. VG: Mor reddet seg og fire barn ut av branninferno på Karmøy.

 

Billigere med noen ulykker enn systemendring

Det er selvfølgelig tragisk at folk omkommer i ulykker fordi et eller annet offentlig organ kanskje ikke har gjort en god nok jobb. Enten det gjelder sykehus, Vegdirektoratet, Jernbaneverket eller en annen etat.

Selvfølgelig er det også trist at tre omkom i togulykken, men det er ikke uventet at slike hendelser kan skje.

Faksimile Teknisk Ukeblad.

De som skal finne ulykkesårsaker og fordele ansvar og skyld må få gjøre sin jobb. Allikevel er det klart at systemet har sviktet eller vært utilstrekkelig, om man skal stole på det informasjonssjef i Jernbaneverket Region Øst, Thor Erik Skarpen forteller til VG.

Og slik vil det nok fortsatt være, selv om det kan bli gjort noen små justeringer i rutiner og utstyr etter slike hendelser for å berolige massene/offentligheten.

Det er ikke sannsynlig at det offentlige (politikerne) vil pålegge det offentlige så strenge reaksjoner og vide rammevilkår til å levere fastsatte resultater, at det lønner seg mer å unngå dødsulykker enn å risikere noen av og til.

Til det er politikerne for glade i å detaljregulere hvem som skal gjøre hva, hvor de skal være ansatt, hvor virksomhetens kontor skal ligge og at ansvaret på vanlig forvaltningsvis pulveriser slik at ingen med ansvar kan stilles til ansvar. Dermed slipper også politikerne unna sitt ansvar.

Dette gjelder uansett om man snakker om dødsfall på sykehus, i Forsvaret eller etter en togulykke. Eller for den saks skyld alvorlige hendelser som bare gir strømmangel i landet som er Europas største energiprodusent,  materielle skader eller forsinkelser i trafikken eller i sykehusbehandlingen.

Statsråder som leverer tårer til media etter dødsulykker er ikke vanskelige å finne. Verre er det å finne statsråder som tør lage et system der de legger noens hode på blokka for hva som er uakseptable resultater og praksis, til og med i offentlig sektor.

(Oppdatert: I sterk kontrast til offentlig ansvarspulverisering så stilles ledere i private virksomheter til ansvar for ulykker. For eksempel i Vest-Tanksaken der det ble et og et halvt års fengsel for forurensing.)

[polldaddy poll=2961323]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 7. april.

  1. Maktmisbruk
  2. Rimer ikke.
  3. Et skritt tilbake.
  4. Billigere med noen ulykker enn systemendring.
  5. Morsomme overskrifter, episode 2.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Jernbaneverket betaler 4,5 millioner til NSB.

TV 2: Ringerike sykehus får en halv million i bot. Livsviktige rutiner er brutt, men ingen personer straffes.

VG: Vurderer færre tog i Norge.

VG, TV 2: Løpske godsvogner kan ha kjørt i 140 km/t, høyere hastighet enn antatt.

VG: Riis-Johansen ønsker lik strømpris i hele landet. (Det øker ikke overføringskapasiteten, men kun prisen.)

 

Rimer ikke

Oppdatert 7. april. VG: Også to av bilene til Statens vegvesen har hatt gass-heng.

TV 2: Ingen tekniske feil funnet på ulykkes-Prius.

6. april: VG: Toyota har ulykkesrapporten klar. TV 2: Toyota kan få gigantbot.

– – –

To uker etter sensasjonsoppslag i media om en løpsk Prius i 176 km/t som krasjet i et autovern og fikk minimale skader, så presenterer media vegmyndighetenes tvil om hastigheten.

Faksimile Dagbladet.

Svært mange har i diverse debatter og uttalelser sådd tvil om den påståtte hastigheten kan ha vært i nærheten av hva VG formidlet.

Mye av mistroen har rettet seg mot bileieren/sjåføren, Heti Hoti. Han har imidlertid holdt seg helt taus om hvilken fart bilen kan ha hatt da den traff autovernet. Utover å si at han ikke kan anslå farten, har han ingen kommentar til media.

Oppdatert 26. mars: Samme sjåfør inn i autovernet igjen på samme vei, men i ny bil, VG. Ingen sensasjonsoppslag om fart, men tilsynelatende mye større skader enn sist.

Faksimile utsnitt fra VGs bilde.

Det er VG som har blåst opp og presentert saken slik at mange oppfatter det som om han skal ha holdt 176 kilometer i timen da Prius-sammenstøtet skjedde.

Skadene rimer ikke med et sammenstøt i topphastigheten som media har skapt inntrykk av var farten umiddelbart før ferden endte med sammenstøt. Allikevel er det ikke gitt at det er noen som har hevdet at bilen holdt denne hastigheten da.

Når det er sagt så er det flere momenter som kanskje ikke rimer for alle enda:

  • At bilen ble annonsert for salg kun dager før hendelsen
  • At denne årsmodellen ikke omfattes av tilbakekallingsprogrammet
  • At politiet etterforsker saken før noen eventuelt er anmeldt og uten at det foreligger noen fornærmede

Det er ikke urimelig å anta at noen vet mer enn de hittil har meddelt offentligheten.

Tidligere om saken:

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 7. april.

  1. Maktmisbruk
  2. Rimer ikke.
  3. Et skritt tilbake.
  4. Billigere med noen ulykker enn systemendring.
  5. Morsomme overskrifter, episode 2.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer negativt for Toyota: Avslørt for villedende markedsføring av bilNorge.no

Endelig noe positivt for Toyota. VG: Positiv test av Toyota Auris.

VG: Vitne mener Toyota-fører «bøllekjørte».

VG: Kriserammet Toyota stanser fabrikker i Europa i tolv dager.

 

På ville veier

Oppdatert: Skal politiet begynne å etterforske saker de leser om i media, uten at noen er anmeldt, så får de nok å gjøre.

Eller er det legitimt at politiet driver forskjellsbehandling når de velger ut hvem som skal etterforskes uten anmeldelse og hvem som slipper? Er det greit at en del av politiets prioriteringer skal styres etter hva journalister velger å skrive om?

– – –

Politiet har på eget initiativ valgt å starte etterforskning av den løpske Priusen. Denne saken, som ikke er anmeldt av noen og hvor det ikke foreligger noen fornærmede, er altså prioritert foran mange andre langt alvorligere forhold. Kanskje også alvorlige forhold med kjent gjerningsmann?

– En medvirkende årsak er fokuset denne saken har fått. Vi har ingen mistenkte og holder alle muligheter åpne, sier lensmann Kjetil Nygård til VG.

Politiet påvirkes altså av media og synsere som debatterer, tror og tviler om dette når de velger ut hvilke saker som er så heldige at de får legge beslag på politiets etterforskningskapasitet.

  • Da sier vel hensyn til likebehandling at de også må plukke opp andre utrolige historier i media. Heidi Tenold forteller at hennes Toyota gikk amok. Hun forteller også at hun opplevde å ikke bli trodd.
  • Det er ikke uvanlig at de som har opplevd eller erfart noe som mange andre ikke har gjort, blir møtt med mistro. Det betyr ikke at de som ikke tror dem har rett. Imidlertid så er det slik at politiet har en autoritet og en automatisk troverdighet som kan bidra til å stemple andre som mindre troverdige når politiet tror noe. Det kreves forstand å forvalte sin makt med omhu slik at uskyldige ikke påføres ulempe.

Toyota Prius

Siden politiet ikke har noen mistenkte, så legger de ikke til grunn at sjåføren kan ha  gjort noe ulovlig ved å kjøre for fort eller opptre uforsvarlig. De mistenker ham da heller ikke for å ha forklart seg uriktig i telefonsamtale til politiet eller for andre ting.

Om Toyota kan ha gjort noe ulovlig ved å selge biler som ikke er i henhold til godkjenningskrav, er nok en sak som politiet i Aust-Agder, med all respekt, må antas å ikke ha kapasitet til å føre.

Hva er det politiet kan etterforske? Om det er skjedd noen straffbare handlinger. Vanligvis skjer det først når noen har anmeldt et forhold, men politiet kan selvfølgelig også åpne etterforskning på eget initiativ når saken anses som viktig. Det mener de altså at denne saken er.

Det er ikke straffbart å skrape opp bilen sin på autovernet i en ulykke. Så lenge det ikke er noen personskade, er en trafikkulykke i utgangspunktet ingen politisak. Det er i utgangspunktet heller ikke straffbart å fortelle media at gassen på bilen har hengt seg opp, sant eller ei.

Eventuelle forsøk på forsikringssvindel, som flere har antydet i ulike mediers debatter, er ikke en gang antydet som grunnlag for å etterforske saken fra politiets side. Og hvordan skal i tilfelle politiet eventuelt kunne bevise eller avkrefte det i denne saken, når de starter etterforskning uten at det nødvendigvis er noen fornærmede?

Av og til når det er skjedd noe uforklarlig med elektronikken eller annet i en bil, er det slik at situasjonen ikke lar seg gjenskape i senere tester under kontrollerte forhold. Uansett tar det ofte lang tid, selv for den ypperste ekspertisen å finne svar. Noen ganger finner de ikke svar, men må konstatere at det har skjedd noe merkelig.

Politiet kan være på ville veier i denne saken, og legge igjen kostbar etterforskningskapasitet pluss utsettes for en tidkrevende oppfølging av media, i en sak der statskassen ikke får igjen en eneste liten bot. Hvis de da ikke har bestemt seg for å jobbe opp mot å innkassere bot og inndra førerkortet på grov fartsovertredelse som kan regnes som nærmest erkjent?

I tilfelle er saken startet på det grunnlag at sjåføren må bevise sin uskyld i forhold til rykter og synsing politiet har plukket opp i media (på nettet). Da vil politiet få nok å gjøre dersom de gløtter innom Youtube og skrytevideoer med tullekjøring.

Uansett er de på ville veier når de prioriterer ikke-anmeldte lovbrudd uten offer foran anmeldelser som ligger og venter.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Politiet i New York mener Prius-ulykke med 56-årig kvinne skyldtes førerfeil.

Klikk: Endelig en god nyhet for Toyota: Best i kollisjonstest EuroNCAP 2010.

 

Forsvaret svikter

Alle som har tjent i Forsvaret, eller vært tilstede på tilstelninger der forsvarsledelsen omtaler de som avtjener militærtjeneste, har garantert hørt det:

Dette er kremen av norsk ungdom.

Selv når man ikke lenger kan kalle seg ungdom, men allikevel avtjener sin plikt på stadig sjeldnere øvelser, så er man visst en del av denne kremen. Smiger gjør offeret lettere å svelge.

Spørsmålet er om kremen er ferdig med sin tjeneste det året de fyller 44, og at for mye av snerken blir igjen i systemet.

Det Forsvaret skylder sine kvinner og menn, og deres familier, er å alltid ta sitt ansvar for best mulig sikkerhet. Det gjør de ikke alltid.

Når klare sikkerhetsregler ikke følges i opplæringsøyemed i fredstid, må man spørre seg om det virkelig er kremen av militært befal som stadig får sitte med ansvaret. (Uten straff.)

Christina Rødstøl ble påkjørt og omkom da Forsvaret ikke fulgte egne sikkerhetsregler.

Det fremgår ikke direkte av pressemeldingen fra politiet, men det kan virke som om Forsvaret har brutt eget sikkerhetsdirektiv (UD 2-1) i forbindelse med en innarbeidet praksis som ble dødsårsaken for den 19 år gamle soldaten Christina Rødstøl fra Ski.

Siden det ikke var første gang Forsvarets  sikkerhetsbrudd fikk tragisk utfall, ble boten til staten fra staten såpass høy.

Ved vurdering av botens størrelse er det lagt vekt på at Forsvaret i 2005 fikk en bot på 5 millioner kroner etter en dødsulykke i 2003 i Rødsmoen øvingsfelt og i 2007 ble de ilagt et forelegg på 1 million kroner grunnet manglende kontroll og innarbeidet instruksbrudd etter at en soldat fikk omfattende personskader etter skyting med maskingevær på Terningmoen.

(Oppdatert: Samtidig takserer Forsvaret erstatning for et tapt liv til 291 000,-)

UD 2-1 er et reglement som alle befal i forsvaret skal kunne. Soldatene undervises i utdrag relevante for egen tjeneste.

Hvem av befalet kan med hånda på hjertet si at de kan de aktuelle sikkerhetskravene? Hvem har i det hele tatt lest UD 2-1 (siste versjon). Spør gjerne en med gull på skuldrene og salat på brystet om konkrete sikkerhetskrav under vedkommendes ansvarsområde. Sektoransvar kan delegeres til E&S-offiser, men det overordnede ansvaret ligger uansett på sjefen. Alltid.

Følgende sikkerhetskrav gjelder ved all rygging av militære kjøretøyer, punkt 8040 i UD 2-1:

Rygging med militære kjøretøy

Rygging med militære kjøretøy må ikke finne sted hvis ikke vognfører har full oversikt over området der det skal rygges. Nyttes det hjelpemann skal denne ha øyekontakt med vognfører samt kontroll på hindringer i nærheten av kjøretøyet.

Det presiseres at boten er utstedt til Forsvarsdepartementet og ikke soldatene som fulgte ordre/innarbeidet praksis.

(Vil du lese mer om døde i forsvaret?

Her er de som har falt i utenrikstjeneste: Alt for Norge.)

Pansret personellkjøretøy (PPK), M 113. Illustrasjonsbilde, Hæren.

– – –

Hvem som passerer opptak og avtjener førstegangstjeneste i ulike stillinger er begrenset av strenge krav, blant annet til evner, fysikk og vandel. Ulike avdelinger kan ha ulike krav.
Mange av de som starter på førstegangstjeneste faller fra (slutter) underveis.

Sist foreliggende tall er fra tjenesteåret 2008. Da var det avrundet drøyt en av seks kvinner og nesten en av fem menn som avbrøt førstegangstjenesten før opprinnelig dimmisjonsdato. (17,8 prosent av kvinnene og 18,2 prosent av mennene. Tall fra Vernepliktsverket.)

Slik må det være, sier de med gull og salater. Ikke alle passer til tjenesten.

Selv uten dette frafallet ville ikke Forsvaret ha klart å utdanne nok soldater. (De kalles for enkelhets skyld soldater, uansett om de er ingeniører, sjåfører, kokker, militærpoliti, bilmekanikere eller andre soldater.)

  • I 2008 leverte Forsvaret 80 prosent av det antall soldater de hadde behov for.
  • I 2007 var det 74 prosent.
  • Årene før der klarte de å levere henholdsvis 80, 77, 82 og 79 prosent av behovet.

Kanskje er det kremen som avtjener tjeneste, men det kan mer se ut som om  gammel snerk sitter et sted i systemet og hindrer at Forsvaret leverer det de skal.

– – –

Pri 1 er personellets sikkerhet, men det blir visst for ofte nedprioritert.

Pri 2 er å nå målet om ferdigutdannede. Det blir ikke nådd.

Er det fordi det som reelt prioriteres høyest i systemet er at de som har jobbet lenge i Forsvaret får en god stilling? Uavhengig av evner? Er Forsvaret mest til for de gamle gutta med gull og salater?

PS: En av høyere grad fortalte for noen år siden om en som var blitt forfremmet i en høyere stilling som var den første i sitt slag som ikke var alkoholiker. Ta det for det det er, slarv. Slarv som forteller at det er bedre nå enn det har vært.

Spørsmålet politikerne må stille seg er: Er dette bra nok?

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om Forsvaret:

VG: Norsk avgjørelse upåvirket av at Danmark utsetter kampflykjøp.

VG: Forsvaret med kanonbom på to kilometer.

VG: NATO må operere på færre steder.

TV 2: Danmark vraker trolig JSF. (Og Norge blir mer alene om å dekke gigantoverskridelsene i pris etter en fatal anbudskonkurranse med beskyldninger om juks.)

TV 2: Snart klart til strid om lokalisering av kampflyplass.

TV 2: Hæren må kutte kraftig.

Fornøyd med ulykkestallene?

La meg først få understreke at alle alvorlige ulykker i trafikken er tragiske og ingen ting å rope hurra for.

I den grad noen er fornøyd med ulykkestall, så er det vel at de går nedover. Jubelen får vel vente til tallet er null. Og det er vel realistisk å innse at det er urealistisk?

En «nullvisjon» som ikke følges opp med tilstrekkelig handling er bare tull og visjonen har aldri vært ment å være et realistisk mål, kun en visjon. Eller i større grad  noe å snakke om enn å følge opp med tilstrekkelige virksomme tiltak. (Oppdatert 28. februar: Helt utenkelig at transportplanen blir oppfylt fullt ut. VG.)

Februar er den måneden i året med færrest dager. Samtidig er den daglige trafikkmengden noenlunde lik månedene før og etter. Måneder som har 31 dager.

Kan man derfor over tid forvente at det er færre ulykker, færre alvorlige ulykker og færre trafikkdødsfall i februar enn i for eksempel januar og mars? Eller april som har 30 dager?

Tja, her er det kanskje mye som spiller inn: Veivedlikehold (snø, glatt, strøing, salting), lys/mørke, fart, hvem som kjører, hvor de kjører, … og flere ting.

Dødstallene i trafikken fordelt pr måned de siste fire år ser slik ut.

Ulykkestall summert pr måned 2006-2009:

  • Januar         76
  • Februar       57
  • Mars             55
  • April             52
  • Mai               98
  • Juni              99
  • Juli               95
  • August         98
  • September  86
  • Oktober       79
  • November   78
  • Desember    81

Statistikk er statistikk, og tallene er i den store sammenheng små. Tilfeldigheter og lengre utvalgsperiode kan kanskje gi endringer?

Ja, tro gjerne det, men er det noen grunner til at februar ikke kunne hatt klart færre dødsulykker på veier og i gater enn mars og april over tid?

Annet enn å la biler, busser, trailere, sykkel, spark og spasersko stå, og holde seg innendørs?

Oppdatert 25. februar. Sammenlignet med bil er det ti til tolv ganger høyere ulykkesrisiko på snøscooter. Noen kan kanskje prise seg lykkelig over sysselmannens forebyggende kontroller?

Flere innlegg om trafikksikkerhet og ulykker:

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 22. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Ekstreme muslimer styrer debatten.

3. Morsomme overskrifter.

4. Snøproblemer.

5. Mohammad og hvor mange røvere?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Trafikkulykker:

VG, TV 2: 26-årig fortgjenger omkom etter påkjørsel. Riksvei 44, Bryne, Rogaland.

VG, TV 2: Eldre ektepar døde etter kollisjon på E 136. Lesja, Oppland. TV 2: Dømt for uaktsomt drap etter utforkjøring. VG: Nordmann omkom i trafikkulykke i Kroatia. TV 2: Ville vært døde uten bilbelte. VG: (Tre alvorlig skadd i vinterferietrafikken.) TV 2: Sju skadd i møteulykke. E 134, Vinje, Telemark. TV 2: Sju elgpåkjørsler på under tre timer i Hedmark. VG: Fotgjenger alvorlig skadd i påkjørsel. E 16, Vaksdal, Hordaland. VG: Susanne kan flytte hjem. VG: Til sykehus etter kollisjon ved Kvamskogen. Riksvei 7, Hordaland. VG: 13-åring skadd i utforkjøring. Riksvei 7, Eidfjord, Hordaland. TV 2-programleder i bilkrasj. TV 2: Kjedekollisjon på E6. Råde, Østfold. VG, TV 2: Mann skadd i kollisjon med skolebuss. Riksvei 564, Meland, Hordaland. TV 2: Kvinne til sykehus etter frontkollisjon med lastebil. Nærbø, Rogaland. TV 2: Kvinne til sykehus etter kollisjon. Riksvei 710, Orkdal, Sør-Trøndelag. TV 2: Elleve til legevakt etter kjedekollisjon, E6, Trondheim, Sør-Trøndelag. TV 2: Tunnelbrann på Sunnmøre. VG: Lastebilbrann i tunnel på Stranda. VG: Kom levende fra kollisjon med godstog. TV 2: Fyllekjører meldte seg selv til politiet. TV 2: Vil lære bort hvordan man unngår å kjøre på elg. VG: Kaotisk krasj i Frogntunnelen. VG: Drept i møteulykke i Os. TV 2: Tre skadd etter frontkollisjon i Haram.

 

Heisann, den heisen husker vi

En norsk kvinne skal være skadet etter at heisen på hotellet falt ned flere etasjer, i følge VG.

Straks jeg så overskriften lurte jeg på om dette var en heis flere var småskeptiske til å bruke. Da jeg klikket inn på artikkelen og så bildet av leilighetshotellet var det ingen tvil. Det er i alle fall samme hotell. (Flott utsikt og god trim, og tilsvarende mange trappetrinn til stranden. Intet galt med det.)

Bilde fra Star Tour.

Hvis det er samme heis, ligger den innenfor det gulmarkerte området til høyre på bildet og går kun tre eller fire etasjer og diagonalt (på skrå). (Dette på grunn av at etasjene ligger i terasser og ikke vertikalt.)

Heisen var gammel, gikk saaakte, og med tendenser til litt smårykk og napp, men den gikk. Det var til og med sitteplasser (klappseter) i heisen. Det sier kanskje også noe om hastigheten 🙂

Av og til bommet den med cirka en ti-centimeter på etasjene øverst slik at det ble en «snublekant». Det bidro vel også med sitt til at enkelte unngikk den.

Det var ofte folk som skulle til de øverste etasjene, (eventuelt til resepsjonen øverst,)  som benyttet heisen opp så langt de kom, mens det virket som om de fleste gikk trappene ned til bassengområdet.

Det var i alle fall definitivt ikke noe trippel sikkerhetssystem på heisen. Flaks at det gikk forholdsvis bra. Nå blir det vel endelig ny heis?

Og nå kjenner vi en fornemmelse av varme og sololje, sukk!

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 14. februar.

1. Støtter norske muslimer denne mannen?

2. Skadd i kulturkollisjon.

3. Nyhet: Jobber med saken.

4. …dog fred er ei det beste.

5. OL-taktikk: Gled din kjære.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank