Overrasket over flom og ras

Oppdatert 23. juni: VL: Flomofre i Veikledalen i Kvam må forlate hjemmene sine for godt.

– – – – –

Det mest overraskende i forhold til forsommerens flom og ras som rammer folk og fe og gir mange stengte veier er at ansvarlige myndigheter er så overrasket over at det skjer. Dette kan bli verste flom på 50 år, meldte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 11. juni.

Faksimile VG.

Det er bare en drøy måned siden NVE, som har fagmyndighet innen forebygging av ras og flom, kunngjorde at det var mindre sannsynlig enn normalt at vi fikk stor vårflom i år.

Flommen inntraff i voldsomt omfang tross myndighetenes prognoser (eller spådom?) om det motsatte.

Verre blir det når planverket for sikring ikke engang tar høyde for at flom kunne inntreffe der det skjedde. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa opplyste i forbindelse med mange ras som stengte veier at nå raser det til og med på steder myndighetene ikke forventet at det skulle komme ras.

De ble altså overrasket over hvor rasutsatt vei- og jernbanenettet i Norge er.

Det vil de ikke like lett kunne være i fremtiden. Samferdselsminister Kleppa fratar selv politikere muligheten til å late som om de er overrasket ved å påpeke at «det viser at vi hele tiden må styrke oppmerksomheten på det forebyggende arbeidet, også langs veiene våre».

Da er ballen og ansvaret solid plassert hos politikerne som er ansvarlige for overordnet planlegging, sikkerhetstiltak og finansiering.

Faksimile fra VG-artikkel.

Kleppas uttalelse må kunne oppfattes som at politikerne ikke har forstått hvor mye de må bevilge til rasforebygging og vedlikehold langs veier og jernbane. Kanskje også at rådene om omfang av sikring fra fagmyndigheter har vært i underkant av hva man må anse som nødvendig i dette landet?

Da blir det kanskje mer satsing på forebygging i forkant enn frempressede krisemøter i etterkant?

Ansvarlige politikere må nå bevise handlekraft ved konkrete handlinger og forebygging, ikke bare ved å fremstå som handlekraftig og klartalende etter at skaden er skjedd og flommen kom og veien forsvant som «julekvelden på kjerringa».

[polldaddy poll=5133345]

Mer om infrastruktur:

Mer om veibygging:

Mer om veivedlikehold:

Tidligere innlegg om ras:

Her finner du NVEs varsler og meldinger om flom.

Her finner du NVEs vannføringsprognoser i elver og vassdrag.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Vikingskipet i Hamar fylles med vann. VG: Lavere vannstigning i Mjøsa enn prognosene. Steg 29 centimeter i går. VG: Savnet 82-åring i Gausdal funnet omkommet i flomstor elv. VG: Justisminister Storberget om flommen: -Det verste er over. VL: Fikk hele juninedbøren på to døgn. VG: I fjor trodde de flommarerittet var over – nå står campingplassen under vann igjen. VG: Gudbrandsdalslågen fortsetter å stige. VG: Statens vegvesen advarer folk mot å kjøre inn i flomrammede områder. VL: Isolert av flomvann og ras.

Annonse:

Proppen i systemet

Det er flere overordnede årsaker til at arbeidet med nye veier i Norge går tregt.

Når politikere lover mer til nye veier, forteller de ikke at de selv har vedtatt langdryge prosesser der selv om du stemmer på politikeren som lover mest til vei, kan vedkommende gå av med full stortingspensjon (etter tolv års opptjeningstid) før veien du stemte vedkommende inn på Stortinget for å få er ferdig.

Politikere som av ulike grunner kanskje heller vil bruke midler til en annen vei, kanskje for å komme i lokalavisa og sikre seg gjenvalg ved å heller få sin vei opp på prioriteringslisten, kan også på ulikt vis forsinke, fordyre eller få skrinlagt andre veiplaner.

Veiplaner for de neste ti år skal behandles av politikere nasjonalt, i fylkeskommuner og i kommuner. Det er greit nok, planer må man legge, men for en del lokalpolitikere er det ikke greit å huske hvilke planer man har lagt og «hvor man har lagt dem». Dessuten kan fremdriften i allerede vedtatte planer bli endret ved årlige budsjettbevilgninger.

Veier som ikke havner på lista må vente til neste versjon av transportplanen skal behandles. Stadig er det kamper og hestehandel i ulike kommunestyrer og fylkesting for å kjøpe og selge støtte til å få sin vei høyere opp på neste plan.

Og hva tror du skjer dersom noen lokalt taper et slag om hvor veitraseen skal gå? Hvert lokalvalg er en mulighet til omkamp.

Japan, 17. mars 2011. Foto: Associated Press/ DailyMail, UK.

De stakkars planleggerne i Statens vegvesen må av og til finne seg i stadige påfunn fra lokalpolitikere som vil endre ting etter at lokalpolitikerne selv i eget kommunestyre har vedtatt planen.

Kanskje de ikke hadde innsigelser tidligere. Sannsynligvis har de fleste lokalpolitikerne heller ikke lest alle dokumentene og langt mindre tatt seg arbeidet med å tenke ut fremtidige konsekvenser som saksbehandleren i egen kommune ikke nevner i saksfremlegget når veiplanen behandles.

Samme vei, seks dager senere. Foto: Associated Press, DailyMail,UK.

-«Vi visste jo ikke at det skulle bli slik?»

-«Vi må jo ha en avkjørsel fra motorveien til nye næringsområder og boligarealer som vi nettopp har funnet ut at vi vil ha akkurat der, men som vi ikke tenkte på da vi vedtok reguleringsplanen for veien for fire år siden.»

 

 

Det er slik fordi politikerne vil ha det slik.

Statens vegvesen peker på at langvarige prosesser som er pålagt dem av politikere er en årsak til at det i beste fall tar minimum åtte år fra veiplanleggingen starter til veien kan åpnes. Slik ekspressbehandling skjer sjelden.

Som oftest tar det ti til tolv år fra man starter planleggingen av en veistrekning i Norge til den er klar til bruk.

I Japan tok det seks dager fra en motorvei som var ødelagt av jordskjelvet var ferdig gjenoppbygd. (Kilde: DailyMail, UK.)

I Norge hadde ikke den lokale ordføreren engang rukket å sette saken på sakslista for å få utredet hvilke påfunn kommunen kunne legge inn til vegplanleggerne når veien igjen skulle bygges opp i løpet av den tiden.

Et stort flertall av prosjekter mer lønnsomt og noen dyrere enn planlagt

Et annet moment som bidrar til å forsinke veiutbygging i Norge er at politikerne legger til grunn alt for lave prognoser på trafikkvekst og ulykkesreduserende effekt når de planlegger nye veier. 12 av 16 større veiprosjekter de siste årene har vist seg å være mer samfunnsøkonomisk lønnsomme enn politikerne la til grunn da de vedtok utbygging.

For de mindre lønnsomme var underestimerte kostnader avgjørende.

(Oppdatert 11. juni: Mer om budsjettsprekk: VG: Ny vei ble en milliard dyrere enn planlagt.)

Mer om offentlige byggeprosjekter:

Mer om vei:

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Relatert:

(Tro om noen ser for seg ungdom i pliktår eller innsatte i fengsler som billig arbeidskraft i statens tjeneste?)

Mer:

VG: Kleppa: E6 i Gudbrandsdalen kan bli forsinket (etter at blant annet ordførere har ytret seg kritisk om trasévalg de selv tidligere har vedtatt i egne kommunestyrer.)

VG: -Umulig å bygge veier raskere i Norge.

Mer om saken i Vegen og vi.

Og dyrere blir det

Det begynte med en ekstrakostnad på skarve 105 millioner da miljøvernminister Erik Solheim (SV) besluttet å legge om traseen til en fylkesvei på grunn av innsigelser om hekkende hubro. Som ofte er når politikere bruker en sum for å få et vedtak om utbygging, så var det ingen som ante ugler i mosen.

Når samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) velsigner prosjektet to år senere er regningen på 240 millioner kroner, og halvparten av dette måker hun over på bilistene i form av utvidet bominnkreving på veien.

Uglen har i en folkelig fortellertradisjon ofte vært fremstilt som en klokere skapning som forstår mer enn mange andre. Uglen er også brukt som symbol i forbindelse med det å studere eller være belest.

Man får håpe dette hubroparet setter seg godt inn i det som nå er tredje trasévalg for denne veien, og ikke finner på hekke i en del av den nyvalgte traseen neste år.

Faksimile VG.

Er det for å unngå forveksling mellom ugla og samferdselsministeren VG skriver i billedteksten «Magnhild Meltveit Kleppa til venstre»?

Samferdselsministeren virker noe redd for å etablere en presedens med sitt vedtak. Skal man dømme etter hennes uttalelse til VG mener hun at departementet med hubro-vedtaket ikke skaper noen presedens.

-Jeg har sjekket denne saken på kryss og tvers for å sikre at vi ikke danner en presedens. Jeg kjenner ikke til noen andre saker som denne, hverken tidligere eller saker i fremtiden som vil ha samme utfordring, sier Kleppa.

Tiden vil vise om hun tar feil. Og kanskje at hun tar feil. Presedens er det som tidligere er gjort, ikke hva de vil at andre skal gjøre i lignende saker i fremtiden.

Det som danner presedens for fremtidige utbygginger i Norge avgjøres slett ikke av hva samferdselsminister Kleppa måtte vite, eller si til en avis at hun vet, om fremtidige saker. Det avgjøres av hva de faktisk gjør.

For å si det slik: Kleppas avgjørelse kan danne presedens for både rødgrønne etterfølgere og for eventuelle «blåfugl» som inntar kontoret. Hun kan dermed sammenlignes med en gjøk som legger sine egg i andres reir, og stikker av fra arbeidet og regninga. Om kallesignalet for gjøken er et ko-ko man hører på stien mens man søker skogens ro eller et «jeg vet ikke» i VG, får være opp til den enkeltes assosiasjoner.

Det finnes flere hubroer i Norge. Hubroen er heller slett ikke eneste art på den norske rødlisten som myndighetene er pålagt å gi et særskilt vern. I følge artsdatabankens rødliste år 2010 er 4599 arter i Norge rødlistet. 2398 av disse er klassifisert som truet og 1284 som nær truet.

Da forrige utgave av rødlisten ble utgitt (2006) var 3886 arter rødlistet i Norge. I tillegg var 1988 vurdert å være truet.

Mellom Fjøsanger og Os i Hordaland må Statens vegvesen trolig omregulere traseen for E39 og bygge en bro over myra Endelausmarka på grunn av at en biolog hos fylkesmannen har sett en sjelden øyenstikker der. Etter som planleggingstiden har gått er øyenstikkeren blitt fredet. Det går nok bra med et års ekstra utsettelse på den veien. Neste år har kan de feire 50-årsjubileum på planleggingen av veien. Rødlisten har endret seg mye på den tiden.

Det er vanskelig å si sikkert hva en samferdselsminister måtte tro, eller bare ønske å få andre til å tro, om hva som blir fremtidig forvaltningspraksis og hva som blir oppfattet som presedens om noen år.

Det man med stor grad av sikkerhet kan si er imidlertid at det pleier å bli dyrere enn hva politikerne tror. Eller dyrere enn de vil ha oss til å tro at de tror.

Mer:

[polldaddy poll=5070449]

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

Kom mai du blodrøde

Hver dag i mai blir 28 personer skadd eller drept i trafikken. Tallene er ingen spådom, de er for å illustrere omfanget og bygger på Statistisk sentralbyrås (SSB) summering av tallet på drepte og skadde i trafikken pr måned i 2008-2010.

Faksimile Glåmdalen. Arrangert demonstrasjon av trafikkulykke for russen.


Vi har nettopp gjort oss ferdig med de månedene i året med lavest ulykkesfrekvens og lavest tall på drepte og skadde i trafikken.

 

Nå er vi over i det som tradisjonelt er storsesongen for trafikkulykker. Den varer til vinterdekkene kommer på igjen. Hver eneste måned i hele sommerdekkperioden er det betydelig flere trafikkulykker med personskade, flere skadde og flere omkomne enn i den verste ulykkesmåneden i vinterdekksesongen (november).

Jeg har summert SSBs månedstall for skadde og drepte i trafikken de tre siste år (2008-2010) og fordelt dette pr dag. Det viser at det i gjennomsnitt er 30,6 skadde eller drepte personer i trafikken pr dag fra mai til oktober. Fra november til april er det i gjennomsnitt 25,2 pr dag.

  • Høyest tall på skadde og døde pr dag fant jeg i juni med 33,8 pr dag.
  • Lavest tall på skadde og drepte pr dag var i januar med 24,6.

Er veiene så mye dårligere i juni enn i januar? Eller er det andre ulykkesårsaker som fart, rus og et testosteronnivå som øker utover våren og synker til vinteren?

Her er noen sitater fra direktør i Trygg Trafikk, Kari Sandberg. Selv om de er gitt i en annen sammenheng enn akkurat ulykkestallene pr måned, er konklusjonene og rådene gyldige:

– Forskning forteller oss at fartsreduksjon, økte politikontroller og sikrere biler er blant de mest effektive tiltakene. Vi får årlig noen flere mil med midtdelte veier i Norge, men utbyggingen går tregt. Vi har samtidig et stort vedlikeholdsetterslep på veiene, sier Kari Sandberg. (Kilde: Pressemelding fra Trygg Trafikk 6. januar 2011.)

– Det er ingen tvil om at veiene har betydning for trafikksikkerheten. Men vi kan ikke bygge firefelts motorveier overalt. At bilistene har gode holdninger til fart, rusfri kjøring og bruk av belte vil alltid være det viktigste for å unngå alvorlige ulykker og skader, sier Kari Sandberg. (Kilde: Pressemelding fra Trygg Trafikk 25. januar 2011.)

Antall personer som er skadd eller drept i trafikkulykker i snitt pr dag i hver måned, basert på statistikk fra SSB (2008-2010) og egne utregninger. Justert for skuddår i 2008:

Januar 24,62
Februar 26,71
Mars 23,61
April 24,33
Mai 28,38
Juni 33,80
Juli 29,43
August 31,47
September 30,34
Oktober 30,31
November 26,77
Desember 25,38

[polldaddy poll=3205873]

Noen tidligere innlegg om trafikkulykker og trafikksikkerhet:

Flere innlegg:

 

Bloggurat
Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert: Forskningsleder Fridulv Sagberg lanserer gradert førerkort. Vil nekte høyrisikosjåfører nattkjøring og passasjerer. (VG).

Mer om trafikkulykker:

VG: 19-åring omkom i utforkjøring. Riksvei 40, Nore og Uvdal, Buskerud.

VG: 18-åring døde etter påkjørsel i Fana. Bergen, Hordaland.

VG: 17-årig jente på moped fikk alvorlige hodeskader i kollisjon med bil. Egersund, Rogaland. VG: Seksåring på leketraktor påkjørt av bilist. Brakk benet. Bergen, Hordaland. VG: Seksåring overkjørt av militær M6 lastebil i Vatneleiren, Rogaland. VG: To skadd i bilulykke i tunnel ved Bergen. VG: En skadet i trafikkulykke i Romsdalen (VG skrev Sunnmøre, men Tomrefjord er i Romsdalen.) Fylkesvei 661, Vestnes, Møre og Romsdal. VL: Hareide (KrF) vil prioritere syklistene for å øke trafikksikkerheten. VG: To personer til sykehus etter MC-ulykke. Skogbygdaveien, Nes kommune, Akershus. VG: Kvinnelig fotgjenger døde i påkjørsel på fortau i Moss sentrum. VG: Kritisk for kvinne etter utforkjøring. VG: To skadd da bil havnet i elv etter utforkjøring. Riksvei 312, Andebu, Vestfold. VG: Motorsyklist omkom i frontkollisjon. Østensjøveien, Oslo. Helgen preget av mange trafikkulykker. VG: Døde etter å ha blitt påkjørt av lastebil på Dokka. Fylkesvei 33, Nordre Land, Oppland. VG: Motorsyklist omkom i møteulykke på Voss.

Farlige veier

Når man ikke vet hvor man skal, og hvorfor man skal dit, kan man være temmelig sikker på å måtte kaste bort tid og ressurser til liten nytte. Man kan stille spørsmålet: Har norske politikere (riks- og fylkespolitikere) samt norske veimyndigheter visst nok til å prioritere veiinnsatsen best mulig?

Mer: Her er de verste ulykkesfylkene.

(Oppdatert 30. mars: Denne kommentaren fra VGs Eirik Mosveen anbefales å lese, for alle vegbyråkrater og politikere.)

Eva Skøld Paulsen tar en tøff kamp mot veimyndighetene i Nedre Romerike tingrett for sin avdøde manns ettermæle. Kan hennes kamp vekke flere, også i fylker med mye verre veier? Og vil fokus på veistandarden vekke veimyndigheter og politikere fra en dvale der tilstanden oppfattes som bra nok?

Faksimile Aftenposten.

Det får man kanskje aldri vite svaret på. Det kan være tungt å innrømme at man i for stor grad har prioritert etter metoden «å stikke fingeren opp i lufta og sjekke hvordan vinden blåser i dag».

[polldaddy poll=4267162]

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har fått samlet sammen offentlig informasjon fra ulike databaser og laget en fremstilling av hvordan veitilstanden og ulykkesrisikoen er i de ulike fylkene. Man har nemlig ikke satt sammen informasjon fra de ulike kildene tidligere. Hvorfor politikerne ikke har etterlyst det, må du nesten spørre dem om. De mener kanskje å ha visst nok til å prioritere veiene i eget fylke (valgdistrikt) opp, og alle andre ned?

Resultatene fra prosjektet, som ble offentliggjort i november 2010, viser store forskjeller i både veistandard og ulykkesrisiko fra fylke til fylke.

Ulykkesfrekvensen er et tall som fremkommer ved å se antall omkomne i trafikken i forhold til trafikkmengde i fylket. Høyest ulykkesfrekvens er det i Troms, Oppland og Nordland. Deretter følger mange andre typiske «distriktsfylker».

Lavest er den i fylker på det sentrale Østlandet: Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold. Deretter følger fylkene med byene Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette kan indikere at de store trafikkmengdene som foregår i byene i forholdsvis lav hastighet også trekker dødsrisikoen ned, i tillegg til de moderne motorveiene som er utbygd med høyere sikkerhetsnivå.

Her er ulykkesfrekvensen i alle fylker:

  1. Troms 11,5
  2. Oppland 10,7
  3. Nordland 10,1
  4. Hedmark 8,8
  5. Sogn og Fjordane 8,5
  6. Vest-Agder 8,3
  7. Møre og Romsdal 8,2
  8. Finnmark 7,5
  9. Telemark 7,3
  10. Nord-Trøndelag 6,9
  11. Aust-Agder 6,1
  12. Rogaland 4,8
  13. Sør-Trøndelag 4,6
  14. Hordaland 3,5
  15. Vestfold 3,3
  16. Østfold 3,2
  17. Buskerud 2,9
  18. Akershus 1,9
  19. Oslo 1,1

Faksimile Aftenposten.

Her er indikatorene man kan se på i materialet:

  • Ulykkeskostnad, gjennomsnitt per år basert på alle personskadeulykker på aktuelle vegtyper de siste 10 år
  • Endring ulykkeskostnad, gjennomsnitt siste 2 år mot siste 10 år
  • Ulykkesfrekvens, dødsulykker siste 10 år
  • Veilengde inkludert ramper og armer
  • Veier med fartsgrense under 80 og 90 km/t
  • Gjennomsnittlig kjørefart
  • Gjennomsnittlig fartsgrense
  • Gjennomsnittlig ÅDT (Årsdøgntrafikk)
  • Horisontalkurvatur (hvor svingete veien er)
  • Dekkebredde under 8,5 m (hvor bred/smal veien er)
  • Stigning større enn 5 eller 7 % (hvor bratt veien er)
  • Jevnhet, IRI 3 eller dårligere (IRI=International Roughness Index).
  • Trafikkmengde per innbygger og døgn
  • Kjørelengde per innbygger per døgn i km

På Aftenposten og OFV kan du se opplysningene med en interaktiv grafikk der du kan velge å få presentert mange ulike typer informasjon.

Man kan for eksempel se at det kjøres flest kilometer pr døgn pr innbygger i Akershus (11,7 km pr døgn pr person). Deretter følger Nord-Trøndelag og Vestfold med henholdsvis 9,5 og 8,3 km pr person pr døgn.

NB: Tallene forteller ikke nødvendigvis hvor mye innbyggerne i hvert fylke kjører, bare mengden trafikk i lette kjøretøyer (uavhengig  av hvor de bor) som trafikkerer i fylket, fordelt på antall «fastboende».

Mer om vei:

Mer om ulykker:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om trafikkulykker og norske veier:

VG: Alvorlig skadd i forbikjøringsulykke. Riksvei 25, Elverum, Hedmark.

VG: Syv til sykehus etter ulykke ved Gudvangen. E16, Aurland, Sogn og Fjordane. VG: Norge på ville veier. Kjørte ned i lang veisprekk på fylkesvei 35 i Vestfold: -Flaks at jeg lever. VG: Sju personer skadet i frontkollisjon mellom to personbiler. E16, Jørnevik i Voss, Hordaland. VG: Færre døde på norske veier i mars. VG: Kvinne omkom i møteulykke. E39, Kvinesdal, Vest-Agder. VG: Rekordmange krever erstatning for biler ødelagt av dårlige veier. VG: Yrkessjåfører er redd for å gjøre jobben sin. VG: -Dette kan jo være livsfarlig. VG: Samferdselsminister Kleppa (SP) om ødelagt milliardvei: -Jeg er forskrekket. VG: Hardkjør mot samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) i spørretimen. VG: E16 i Hordaland mellom Bergen og Voss stengt til tirsdag. VG: 14-årig gutt omkom i mopedulykke på Jæren. Fylkesvei 505, Time, Rogaland. VG: Front mot front på E39. Kristiansand, Vest-Agder.  VG: Fotgjenger påkjørt av vogntog. E6, Alta, Finnmark.  VG: Splitter nye motorveier ødelagt av telehiv etter fire måneder.  VG: En omkom i frontkollisjon. Riksvei 22, Fet, Akershus. VG: Opptil 200 vogntog i kø på såpeglatte veier (… før det ble brøytet og etterhvert strødd).  VG: En person omkom i trafikkulykke på Kløfta. E6, Ullensaker, Akershus.  VG: En person alvorlig skadet i trafikkulykke. Sørum, Akershus.

 

Veien som forsvant

Stadig lavere krav til velgerne betyr stadig lavere krav også til politikerne. Snart kan kanskje 12-åringer bestemme om mer skattepenger skal gå til veiutbygging, (i lomma på utbygger) eller til ting som 12-åringer forstår eller er opptatt av? Valgforsker Frank Aarebrott mener i VG at stemmerett for 12-åringer er løsningen, men hvem er det som etterlyser enda mer kunnskapsløse og ungdommelig naive politikere?

– – – – –

"Samferdselsmonster" Magnhild Melltveit Kleppa? Foto: Samferdselsdepartementet.

Det finnes en enkel forklaring på at pengene som VG forteller ble bevilget til diverse spesifiserte veiprosjekter i 2010 ikke er brukt innen utgangen av året.

(VGs tekst: «Blant veiprosjektene som er forsinket er den såkalte «Vossapakken», som skulle sikre bedre vei til Voss, utbedring av E6 over Filefjell og vest for Alta, …»)

 

Faksimile fra VGs artikkel.

Dersom man skal tro VG er visst penger til utbedring av E6 over Filefjell blant de ubrukte midlene? Sist jeg sjekket veikartet gikk faktisk ikke E6 over Filefjell. Der går derimot en annen Europavei.

Samferdselministeren burde kunne klandres for nok om man ikke også skal slurve til medieomtalen slik at deler av kritikken bli misvisende og dermed kan føyses bort som nettopp medieslurv.

Mer om journalister som «jukser»:

Verre enn VGs skrivefeil er imidlertid det presset som legges mot å bruke opp pengene i budsjettåret heller enn å overføre dem til neste budsjettår hvis behovet skulle oppstå.

Mer om vei:

Dersom journalister hadde sett nærmere på kostnad pr meter vei i ulike, men sammenlignbare prosjekter innenlands og utenlands de siste ti årene burde det dukke opp stoff nok til å kanskje få en bjelle til å ringe i hodet på minst en i bevilgende myndighet (Stortinget).  Jeg vet ikke om noen i det hele tatt i Stortinget (uansett parti) er i stand til å ta inn over seg at jo mer penger og støy de kaster etter prosjektene før avtalene er inngått, jo høyere blinde forventninger de skaper om rask veiutbygging innen neste valgkamp, koste hva det koste vil,  jo bedre kår gir de for å gi innbyggerne dårlig uttelling for veimidlene. Det er ikke alltid så mye spørsmål om hva det koster å anlegge eller drifte veien. Spørsmålet fra enkelte aktører er heller: Hvor mye ekstra penger klarer vi å presse ut av forventningspressede norske myndigheter på dette prosjektet.

I stedet for å sette søkelys på penger som redelig nok er søkt overført til neste års budsjett, burde de med ansvar for slikt sette søkelys på hvorfor kostnadene til veiutbygging og veivedlikehold pr meter er skutt i været de siste årene. Ett år med over 40 prosent prisstigning innen entreprenørens prisforlangende kan noen kanskje klare å unnskylde, men hva når dette skjer år etter år etter år?

Dessverre ser ikke politikerne i noen partier tilstrekkelig gevinst i å sette seg inn i hvor pengene forsvinner. Stemmer og gjenvalg sikres jo ved å bevilge og få brukt opp penger. Ingen blir valgt eller gjenvalgt på bakgrunn av at de klarte å stanse pengesløseriet som gir innbyggerne kun «vei for 700 millioner» for hver milliard som brukes på prosjektet. Norges pengerikdom og naive politikere av alle slags partitilhørigheter skaper, om de skjønner det eller ei, en selvforsterkende kostnadskarusell som spenner ben under mulighetene til å ta unna det aksellererende vedlikeholdsetterslepet og forfallet.

Mer om forfall i offentlig eid infrastruktur:

Ikke for å forsvare samferdselsminister Magnhild Melltveit Kleppa og hennes Senterpartifeller som kravler i egen møkkadynge, men det er bedre å overføre bevilgede veimidler til neste år om man ikke klarte å bruke dem, enn å kjøpe seg frihet fra «kritisk VG-journalistikk» ved å bruke opp pengene uten tanke på hva man får igjen.

Adecco-avsløringene kan illustrere at selv om man har ideologiske kjepphester om at private aktører utelukkende er positivt, så er det politikernes (bevilgende myndighets) forbannede ansvar å til enhver tid sørge for tilstrekkelig kontroll av om innbyggerne får levert det som det offentlige faktisk har bestilt og betalt for.

Dessverre har fordummende mediefokus klart å innbille en del norske velgere, politikere og journalister at det viktigste ikke er hva man faktisk får igjen (resultater og kvalitet) av offentlig finansiering og innkjøp, men hvor mye man bruker i kroner. De som klarer å bruke mest penger blir fremstilt som de flinkeste. I en slik kontekst blir ubrukte penger til vei eller innkjøp av andre tjenester utelukkende kritikkverdig.

Jeg stemmer vanligvis ikke på norske politikere, men skal vurdere sterkt å stemme på den første politikeren som viser evne til å ta inn over seg at dette fokuset ikke er formålstjenlig. (En svakhet forøvrig ved det norske valgsystemet er at man ikke kan stemme på kompetente personer som har sin integritet i behold. Man må stemme på en partioppsatt liste der det i praksis ikke er mulig å stryke partiets prioritering av partitaktikere på bekostning av reelt folkevalgte. Da får man et «Donald Duck-demokrati» der den inkompetente som roper høyest at man er flinkest, eller som kan triksene for å vinne sympati via medievinkling, blir fremstilt som flinkest.

Og regningen for at pengene stadig skal brukes opp og ikke være gjenstand for særlig streng kvalitetskontroll av leveransen, er det du og jeg som får, år etter år.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: Klarte ikke bruke opp pengene.

 

Her er de verste ulykkesfylkene

Vi kan forvente i overkant av 200 trafikkdrepte og rundt 9000 trafikkskadde et «vanlig» år i Norge. Ser man på ulykkestallene for 2009 og hittil i 2010 (skrevet 18. desember) er det enkelte fylker som skiller seg ut med både høyere og lavere forekomst av ulykker i forhold til folketall.

[polldaddy poll=4267162]

Mange måter å måle på

Når man måler hyppighet av trafikkulykker, -skadde og -døde er det mange ulike måter å måle på. I Statistisk sentralbyrå kan du se dødstall i forhold til antall registrerte motorkjøretøyer, i forhold til antall innbyggere og i forhold til antall kjørte kilometer. I sammenligning med andre land er det jo greit å ha felles referanserammer. Allikevel kan det være greit å se litt på tall som ikke er sammenlignbare med andre land også.

I en sammenligning mellom ulykkestall i norske fylker ser man at det er enkelte fylker som har betydelig større forekomst av trafikkskadde og trafikkdrepte i forhold til innbyggertall. Dette sier selvfølgelig lite om hvorvidt det er innbyggerne i akkurat det fylket som er mest ulykkesutsatt, da de som trafikkerer ikke nødvendigvis trenger være bosatt i fylket.

Går man i dybden kan man muligens finne at mange av de verste ulykkene skjer på typiske gjennomfartsveier med høyt fartsnivå som E6, E18, E39, RV3 … Kanskje finner man også holdepunkter for å bygge opp under sammenhenger mellom høy fart og ulykker, eller mellom tungtrafikk og alvorlige ulykker eller mellom bedre veier og færre ulykker?

Faksimile Nettavisen.

Bil, vei, fører

Hvis man går ut i fra at bilenes alder/ sikkerhetsnivå og trafikkulturen er omtrent lik i fylkene, gjenstår forhold ved vei og veimiljø. Dette er de enkleste forholdene å endre, og kan spenne fra tiltak som bedre skilting til fysisk utbedring av ulykkespunkt eller standardheving av en strekning.

Fylkestallene kan være nyttige i forhold til en debatt der mange hensyn veies mot hverandre når politikerne krangler om hvilke strekninger/fylker som skal få og ikke få midler til utbedring i gjeldende planperiode.

Uavhengig av partitilhørighet er det gjerne fylkestilhørighet som avgjør hva stortingspolitikere mener om hvilke veier som bør prioriteres. Egne velgere er visst mye viktigere for de med prioriterings- og bevilgningsmakt enn velgere som ikke tilhører stemmekretsen?

Fylkene med flest trafikkoffer i forhold til innbyggertall

I 2009 var det følgende fylker som hadde flest trafikkdøde og trafikkskadde i forhold til fylkets innbyggertall:

  1. Telemark. 2,94 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Aust-Agder. 2,93 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Hedmark. 2,78 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Østfold. 2,50 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

Hittil i 2010 er det faktisk også de samme fire fylkene som inntar de øverste plassene, og rekkefølgen er den samme. (Tallene etter 11 av årets måneder: Telemark 2,73,  Aust-Agder 2,24, Hedmark 2,12, Østfold 2,09. NB: Alle disse verdiene er over standardavviket, 2,39 i 2009 og 2,05 i 2010.)

Fylkene med færrest

Også i den andre enden av oversikten er det mange fylker som går igjen.

I 2009 var det lavest forekomst av trafikkdrepte og – skadde i forhold til innbyggertallet i:

  1. Troms 1,48 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Rogaland 1,53 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Akershus 1,74 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Buskerud 1,83 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  5. Nord-Trøndelag 1,88 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

(NB: Nedre grense for standardavviket var 1,75 for året 2009 og 1,50 for 2010.)

For 2010 ser det slik ut:

  1. Nord-Trøndelag 1,31 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  2. Rogaland 1,31 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  3. Buskerud 1,37 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.
  4. Akershus 1,44 døde eller skadde pr 1000 innbyggere.

Hva gjør man eventuelt annerledes og bedre i Rogaland og Akershus i forhold til Telemark, Aust-Agder og Hedmark?

Hemmelige ulykkesveier

I hvilken grad enkelte veistrekninger spiller noen rolle i positiv eller negativ betydning, er ikke umiddelbart lett å si. Dessverre fører ikke Statens vegvesen offentlig tilgjengelig ulykkesstatistikk på veinivå. Det innebærer at offentligheten ikke har statistikk på Norges mest ulykkesutsatte veier. Nettavisen har imidlertid gjort et forbilledlig journalistisk arbeid for å få frem dette.

(Mer: Nettavisen: Dette er Norges farligste veier.)

Det er å håpe at politikere tar ballen og sørger for å få rapportert statistikk som viser på hvilke veier ulykkene skjer. Det kan være viktig voksenopplæring for politikerne selv. Og der ligger mye av det eventuelle problemet med prioriteringer og fordeling av de til enhver tid tilgjengelige ressurser til trafikksikkerhet og utbedring av veier.

Mest lest på Norske forhold sist uke pr 18. desember 2010

(Målt med Wibstats som Bloggnorge dessverre har gått over til fra den etter min erfaring mye bedre og mer pålitelige CyStats):

  1. Sverige knuser Norge.
  2. «Vi fryser ihjel.»
  3. Sin egen motstander.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Arne Sortevik (FrP) i Stortingets transport og kommunikasjonskomitè krever uavhengig transporttilsyn. VL: Far og sønn omkom i busstragedie i Lavangsdalen. E8, Balsfjord, Troms. TV2: Trafikkulykken ved Tromsø. Havarikommisjonen på plass lørdag. VG: Tromsøs ordfører Arild Hausberg: Mest tragiske ulykke i vår historie. VG: Mads Gilbert etter dødsulykken: -Et hardt slag. VG: Bil fikk sleng og kolliderte med buss. VG: Bussjåføren. -Det verste jeg har vært med på. VG: Lege og rødt-politiker Mads Gilbert slakter politikernes innsats i forhold til å legge til rette for sikker ferdsel på dødsveien. VG: Håndballjenter i sjokk etter dødsulykke. VG: Kvinne i 20-årene omkom i frontkollisjon med tre biler innblandet. E6, Verdal, Nord-Trøndelag. VG: Mann alvorlig skadet i kollisjon mellom personbil og vogntog. Slemmestadveien, Asker, Akershus. VG: Skadet i kollisjon med vogntog. Slemmestadveien, Asker, Akershus. TV2: Mann i midten av førtiårene alvorlig skadd i utforkjøring. Riksvei 7, Nes kommune i Hallingdal, Buskerud. VG: Færre dødsulykker i trafikken i Norden i 2010. VG: Fotgjenger alvorlig skadd etter å ha blitt påkjørt i gangfelt av mann i 70-årene. VG: Søppelkjører døde etter å ha blitt påkjørt. Riksvei 172, Sørum, Akershus. VG: Alvorlig skadd i kollisjon mellom personbil og buss. Riksvei 283, Nedre Eiker, Buskerud. VG: Tysk turist truffet av pick-up med henger ved Rauland høgfjellshotell. Vinje kommune i Telemark. VG: Politimann alvorlig skadd i trafikkulykke i Oslo. VG: Varsler dødsføre de neste dagene. Bilister i Norge uerfarne med vinterføre etter mange milde vintre. TV2VG: Fire til sykehus etter ulykke i Skien. Riksvei 36, Dolva i Skien, Telemark.

Vei og fører

Oppdatert 14. november: TV2: Svært glatt i morgentimene på Østlandet.

VG: Advarer mot såpeglatte veier.

– – – – –

Det gjelder å kunne stanse når man har behov. Bremser og bremsevæske er selvfølgelig viktig, men  veigrepet må også være godt nok.

-Flere bileiere legger aldri om til vinterdekk. 15 000 bilskader sist vinter med sommerdekkbilister.

– – –

Faksimile TU.

Det er føreren som må vurdere om kjøretøyet er sikret tilstrekkelig veigrep. Når det er glatt føre kan man oppnå dette ved å bruke vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende.

Kravet om tilstrekkelig veigrep veier tyngre enn fristene for når piggdekk og kjetting kan benyttes, hvis føreforholdene krever det.

Bruk av piggdekk eller kjetting er ikke tillatt i tiden fra og med første mandag etter 2. påskedag til og med 31. oktober. I Nordland, Troms og Finnmark er tilsvarende periode fra og med 1. mai til og med 15. oktober. Det er ingen frister knyttet til bruken av piggfrie vinterdekk.

Generelle krav til hjul og dekk

  • Minimum mønsterdybde er 1,6 mm.
  • Hjul på samme aksel skal ha dekk med tilnærmet samme egenskaper.
  • Hjulene skal være i tilstrekkelig statisk og dynamisk balanse.

Krav til dekk i vinterperioden

  • Mønsterdybden skal være minimum 3 mm uansett dekktype.
  • Vinterdekk er spesielt merkede dekk framstilt for kjøring på vinterføre.
  • Bare vinterdekk tillates brukt med pigger (unntak for motorsykkel).
  • Hvis kjøretøy til og med 3500 kg utstyres med piggdekk, er hovedregelen at man skal ha piggdekk på alle hjul.
  • Hvis kjøretøy over 3500 kg utstyres med piggdekk, er kravet at man har piggdekk på hjul som sitter på samme aksel.

Kjetting

Det er krav om at kjøretøy over 3500 kg medbringer kjetting dersom det forventes kjøring på veger med snø og is. I vinterperioden er kravet absolutt, uavhengig av føreforholdene.

Råd og anbefalinger

  • Sommerdekk er uegnet på vinterføre på grunn av gummiblanding og dekkmønster.
  • Det er ikke krav til bruk av piggdekk i vinterhalvåret. Dekk med pigger kan likevel ved enkelte føreforhold gi bedre veggrep.
  • Dersom man benytter piggfrie vinterdekk på sommerføre, må man være klar over at disse har dårligere egenskaper enn sommerdekk på våt asfalt.
  • På kjøretøy med totalvekt over 3500 kg anbefales minst 5 mm mønsterdybde i vinterhalvåret.

Kilde: vegvesen.no.

– – – – –

Glatte veier, snø eller bart?

  • Her kan du se Statens vegvesens 142 webkamera fra norske veier. (TV 2.)
  • Trafikkmeldinger og stengte veier finner du her.
  • VG: Dette må du ha i vinterbilens nødkoffert.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer dekk:

Broom: Derfor er det smart å være merkebevisst når du velger dekk.

Teknisk Ukeblad: Piggdekk halverer antall dødsulykker.

Broom: Derfor skal du ikke kjøre rundt på gamle piggdekk.

-Dekk-Tommy: Noen skor seg godt på å sko andre godt (selge dekk), og det er dem vel unt.

Mer dekk og føre:

TV 2: Politiet advarer mot glatte veier. VG: Kvinne skadd i kollisjon.  Fylkesvei 48, Uskedalen i Kvinnherad, Hordaland. VG: Flere ulykker etter glatte veier på Vestlandet. TV 2: Russiskregistrert vogntog uten kjetting på glatte veier veltet over parkerte biler ved Stavenestunnelen. E16, Voss, Hordaland. VG: Mye bedre føreforhold i vest og sør. VG: Redningstjenestene: -Det er fullstendig kaoes på veiene – og verre skal det bli. VG: Personbil brøytet ut i elven. VG: Eli Kari Gjengedal med pekefinger til Bergens-sjåfører. TV 2: Trailersjåfør påkjørt da han la på kjetting. VG: Sommerdekk skaper kaos på veiene i sør-Norge. TV 2: Fem trafikkulykker på under to timer i Bergen. TV 2: Buss mot personbil i Ålesund. TV 2: Det er trafikkulykker over alt.

Og en ung umoden bilist utfor veien, igjen: TV 2: Mistet lappen etter tre dager.

Norge sakker akterut

Oppdatert 13. oktober: VG: Sjekker hvilke biler som er tryggest i elgpåkjørsel.

TV 2: Høyre: En parodi at vegvesenet skal granske seg selv.

-Endelig en samferdselspolitiker med mot til å foreslå mulig upopulære, men i ettertid kanskje anerkjent som fornuftige tiltak? Leder i transportkomiteen Knut Arild Hareide (KrF) vil blant annet plombere ungdomsbiler. (VL.)

– – – – – – – – – –

Norge sakker akterut i kampen mot dødsulykker i trafikken. Det kan spekuleres i hvilken rolle høye norske bilavgifter eller enkelt innbytte av førerkort fra land med en helt annen kjørekultur og føreropplæring spiller.

I 2001 hadde Norge færrest trafikkdrepte i Europa, i forhold til innbyggertall. Siden da har 25 av 30 europeiske land hatt en bedre utvikling enn vi har hatt her til lands. Trafikksikkerhetseksperter er overrasket av at Norge ikke gjør det bedre, selv om det koster forholdsvis mer å få redusert ulykkestallene i et land som allerede gjør det ganske godt.

Land som var på samme lave ulykkesnivå som oss i 2001 har gjort det merkbart bedre enn Norge i samme periode.

Figur fra ETSC 4th PIN-report, 2010.

ETSC-rapporten finner du her.

Det kan innvendes mot slike undersøkelser at tilfeldige gode og dårlige år i sammenligningsgrunnlaget kan avgjøre. Uansett om man bytter ut de norske tallene for årene som sammenlignes med et gjennomsnitt av flere år (2000-2002 sammenlignet med 2007-2009) så er resultatet forholdsvis likt. En nedgang på 24 prosent, mot 23 prosent om man ser på enkeltårene 2001 mot 2009.

Ekspertene har ingen fasit på hvorfor det er slik. Det er derfor mulig å gruble over mulige årsaker.

Mer om trafikksikkerhet:

Mer om offentlig infrastruktur:

Faksimile VG.

En stor andel av de mest alvorlige norske ulykkene skjer i forbindelse med unge sjåfører på nattestid i helger.

Selv om trafikanter i aldersgruppen 16 til 24 år utgjør kun 7 prosent av trafikken, så utgjør de nesten fire ganger så mye (27 prosent) av alle omkomne og hardt skadde i trafikken. (Mer: Trygg Trafikk/SSB: 25 000 trafikkskadd siden 2008.)

  • Kan det spille inn at norske ungdommer har bedre råd og kjører mer i egne biler i forbindelse med helg, fest og høy fart, mens jevnaldrende i en del andre europeiske land må oppføre seg mer ordentlig for å få låne pappas bil?
  • Kan det ha noe å si for utfallet at gjennomsnittsalderen på bilparken i Norge er ti år, mens gjennomsnittet i hele Europa er åtte år? Nyere biler med et høyere sikkerhetsnivå kan være forskjellen på et alvorlig og mindre alvorlig utfall.
  • Har standarden på norske veier noe å si?
  • Vil svarene på noen av disse spørsmålene kunne bety at Norge må gjøre ting noe annerledes enn andre europeiske land for å oppnå reduksjon i dødsulykker i trafikken?
  • Vil for eksempel en naturlig konsekvens av dårligere veier, mindre trafikksikre biler og høyere innslag av uvettig kjøring i helgene kunne bety noe for generelt fartsnivå, fartssperre for risikosjåfører og eventuelt begrensninger i hvem som kan ferdes hvor og når inntil veier og biler er blitt mer trafikksikre? Eller skal vi gi blaffen og la flere unge leke russisk rulett på norske veier, med egne og andres liv som innsats? Eller finnes det andre tiltak som må få fokus?

(Apropos portforbud for unge:

Mange norske kommunestyrer har faktisk vedtatt det. Selv om de færreste politikerne kjenner til det om du spør dem, eller vil innrømme å ha medansvar for at slike politivedtekter  ikke er endret.

Selv om politiet ikke alltid håndhever politivedtektene så strengt, så er det en del kommuner som har vedtatt at for eksempel selv edru og ordentlig ungdom under en viss alder som ferdes ute etter kl 22 eller 23 kan pågripes av politi og følges hjem.

Eller kanskje de driver med ulovlig ring- eller pilkast, eller lignende uten kommunalt løyve 🙂 ?

Sjekk politivedtektene for din kommune her: Politivedtekter for norske kommuner.)


Hva tror du om ulykker på veiene?

[polldaddy poll=3205873]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Artikler om trafikkulykker og trafikksikkerhet:

I hvilken grad påvirker bilavgifter og pris sikkerhetsnivået på bilparken? VG: Svensketest. Saab 9-5 hakket bedre enn Volvo S80. VG: Test av Saab 9-5: Ingen LatSaab. Terningkast 5. VG: Test av Volvo S80: Medel-Svensson. Terningkast 4.

VG: Trailer veltet – ring 3 stengt, Oslo.

TV 2, VG: To omkom i kombinert møteulykke og påkjørsel bakfra med lastebil og to personbiler på Sotra. Riksvei 555, Fjell, Hordaland.

-Er godt veigrep og gode dekk av enkelte undervurdert som ulykkesforebyggende tiltak?

VG, TV 2: Tysk statsborger bosatt i Norge omkom i utforkjøring på Ringvassøya. Riksvei 863, Karlsøy, Troms. VG: Børge Mydland sekunder fra å bli tatt av raset. VG: Ras stenger vei i Odda.

TV 2: Ingen uavhengig gransking av Statens vegvesens vedlikeholdsansvar. TV 2: Mistet mannen i trafikkulykke. Saksøker Statens vegvesen for dårlig vedlikehold. TV 2: Havarikommisjonen kritiserer veivedlikehold. Manglende oppfølging av farlig bru kostet liv. TV 2, VG: Fem til sykehus etter ulykke. Sjåfør snakket i mobiltelefon og kjørte inn i to andre biler. E 18, Østerholtheia, grensen Aust-Agder/Telemark. VG: 10 luksus-bruktbiler til under 300 000 kroner. TV 2: Kvinne i 70-årene alvorlig skadd i påkjørsel i Bodø. Sjåføren, mann i 80-årene rutinemessig fratatt lappen på stedet. TV 2, VG. En omkom i kollisjon mellom personbil og trailer/dyretransport. Fylkesvei 769, Namsos, Nord-Trøndelag. TV 2: Farlig hull i fylkesvei kostet MC-fører Svein Litschi nesten livet. TV 2: «Typisk ungdomsbil» på norske veier (Golf, 1986) slaktes i kollisjonstest. Broom.no: Førerkortløs 18-åring stakk fra UP to ganger på kort tid. DN: Tre skadd da motorsykkel, to lastebiler og fem personbiler kolliderte etter majonessøl på motorvei i Tokyo. TV 2: Lastebilsjåfør merket ikke at han kjørte på denne bilen. VG: Omkom etter kollisjon mellom personbil og vogntog. E39, Bjerkreim, Rogaland. VG: Mopedist til sykehus etter å ha blitt påkjørt av bilist. Riksvei 22 x Nerdrumsveien, Fet, Akershus. VG: Motorsyklist i 50-årsalderen hardt skadd etter utforkjøring. E 39, Gulen, Sogn og Fjordane. VG, TV 2: 24-årig mann døde i utforkjørsel ved Saltstraumen. Fylkesvei 17, Bodø, Nordland. VG: Alvorlig for MC-fører (18) som ble påkjørt i politijakt. TV 2: Alvorlig for 18-årig MC-fører som kolliderte med politibil. TV 2: 18-årig MC-fører skadd i politijakt. Bergen sentrum, Hordaland. VG: Kvinne alvorlig skadd i frontkollisjon. Riksvei 7, Flå, Buskerud. TV 2, VG: En omkom og en alvorlig skadet i kollisjon med semitrailer, varebil og personbil. E 16, Bærum, Akershus. TV 2, VG: To alvorlig skadd i kollisjon. Riksvei 7, Flå, Buskerud. VG: To elleveåringer påkjørt i gangfelt. Sjåføren hadde ikke førerkort. Sørum, Akershus. TV 2: Kvinne skadd i kollisjon mellom personbil og buss. Riksvei 52, Lærdal, Sogn og Fjordane. VG: Kolliderte med 1,5 i promille dagen etter å ha drukket 20 halvlitere. TV 2: Kvinne (50) fradømt førerretten i to år etter å ha kollidert med ambulanse i fylla. TV 2: En til sykehus etter å ha kjørt i fjellveggen. Fylkesvei 656, Ålesund, Møre og Romsdal. VG: Bruk av piggfridekk på bil uten antiskrenssystem øker dødsrisikoen. TV 2, VG: Alvorlig skadet i trafikkulykke ved Spydevoll. Riksvei 11, Sarpsborg, Østfold. VG: Mann døde i utforkjøring. TV 2: Lastebil kjørte av veien ved Røldal skisenter. Riksvei 134, Odda, Hordaland. TV 2: Møteulykke på «dødsvei» i Telemark. E18, Bamble, Telemark. VG: Dødsulykke på E18. En omkom i kollisjon mellom varebil og vogntog.

Stadig dyrere veivedlikehold

Utgiftene til veivedlikehold skyter i været og det er ingen tegn til at den eksplosive kostnadsveksten vil stanse.

I år vil det koste over 23 milliarder for tilsvarende vedlikehold som kostet 10 milliarder for tre år siden.

Mens norske politikere er imponert over EUs handlekraft og evne til å finne enighet i større kriser enn dette, så er de kanskje for opptatt av å skylde på alle andre enn seg selv til at de klarer å løse den voksende krisen omkring norsk veivedlikehold.

Da Statens vegvesen åpnet for konkurranse om veivedlikehold, og funksjonskontraktsystemet ble innført i 2003, gikk kostnadene til å begynne med ned med 35 prosent. Etter hvert som tidligere inngåtte kontrakter utløper, og lyses ut på nytt, viser erfaringene de siste årene at prisene skyter i været hvert eneste år.


Kontraktene som ble fornyet i 2008 hadde en reell kostnadsvekst på 41 prosent over vanlig prisstigning. De 27 kontraktene som ble fornyet i 2009 viste en reell kostnadsvekst på 45 prosent over vanlig prisstigning.

(Mer: Dyrere og dårligere veivedlikehold.)

Analyser av tilbud på kontrakter som skal fornyes i år, viser at den kraftige prisveksten bare  fortsetter.

-Ingen ting tyder på at veksten er lavere i år enn den har vært de to siste årene, uttalte Torgeir Strand i Vegdirektoratets byggherreseksjon til etatsavisen «Vegen og vi» etter analyser av ti av de 17 kontraktene som skal fornyes fra 1. september i år.

(Utsnitt av oversikt. Se hele oversikten her.)

Dette betyr at vi får stadig mindre veivedlikehold, selv om politikerne i egne øyne måtte tro de øker bevilgningene til slikt mer enn behovet øker. Hvis politikerne har noe ønske om å få mest mulig igjen for de stadig flere milliardene som årlig brukes til vedlikehold av veiene, kan det være en idé å prøve å finne årsaker til priseksplosjonen og prøve å sette inn avbøtende tiltak.

Noen spørsmål man bør stille seg er:

  • Kan kontraktenes innhold og omfang bidra til å fordyre arbeidet?
  • Bidrar konkurranse til lavere priser, (og i tilfelle hvorfor/hvorfor ikke)?
  • Er det distriktsvise forskjeller i også Mestas kostnadsberegning på like vedlikeholdsbeskrivelser?

Alt dette selvfølgelig i den hensikt å komme frem til en mer kostnadseffektiv utnyttelse av disse pengene slik at vi får best mulig fremkommelighet og trafikksikkerhet ut av de milliardene som brukes. (Mer om veistandard og trafikksikkerhet i denne bloggen.)

Dette er sikkert gørr kjedelig for mange av de med ansvar for å forvalte våre midler på beste måte, men det er tvingende nødvendig da det dreier seg om stadig flere milliarder kroner på et område der prisene har skutt gjennom taket og fortsetter mot himmelen.

Etter å ha sett nærmere på 16 av de 17 tilbudene som skal fornyes i år, vil jeg trekke frem følgende momenter, og stiller noen spørsmål:

  • Mesta var eneste aktør som la inn anbud i alle områder. I to av områdene (Bodø og Nordkyn) var Mesta eneste deltaker i anbudskonkurransen. Jeg ser bort fra disse to i den videre sammenligningen.
  • I sju av områdene konkurrerte Mesta med kun en annen, og i sju områder var det to eller flere andre som konkurrerte med Mesta om kontraktene.

Man kan spørre seg hvor reell konkurransen egentlig er. Også med tanke på det faktum at det er avdekket, eller mistanke om, ulovlig prissamarbeid blant entreprenører i andre sammenhenger, selv om slikt er svært vanskelig å avsløre.

  • Mesta vant alle seks anbud på Østlandet (Akershus, Oppland, Hedmark, Buskerud) og det ene i Sør-Trøndelag (Trondheim/Malvik).
  • Mesta tapte alle sju anbudene i Agderfylkene, Rogaland, Nordfjord og på Nordmøre.

Ligger det noen bevisst strategi fra Mesta bak dette, slik at de satser mer på å vinne for eksempel Østlandet enn Sørlandet og Vestlandet? Eller er det så store forskjeller mellom regionene i forvaltningsbedriften at noen gjennomgående klarer å gjøre jobben rimeligere enn private, mens andre stort sett er dyrere? I tilfelle har noen noe å lære av «best practise», noe som bør kunne gi rimeligere vedlikehold flere steder.

  • De laveste anbudene på alle 14 kontrakter gir tilsammen i underkant av 2,3 millarder. Nærmere bestemt 2 278,5 millioner.
  • Dersom man summerer alle 14 kontrakter fra Mesta, både de sju de var billigst og de sju der andre var rimeligere, så blir summen 2 367,6 millioner. Differansen mellom et «Mesta-monopol» og «fri konkurranse» er på 89,1 millioner eller kun 3,76 prosent.
  • Dersom man kutter ut alle tilbudene fra Mesta og velger annen leverandør i alle 14 områder, blir summen 2 529,5 millioner. Det er kun 6,84 prosent høyere enn summen av dagens laveste anbud.

I totalsum, alle områder sett under ett, er altså differansen mellom «Mesta-monopol» og «fri konkurranse» forholdsvis liten. Det er allikevel en feilslutning å tro at dette gir et riktig bilde av situasjonen, eller fremstille det som om konkurransen ikke monner.

Om vi ser nærmere på de sju områdene Mesta vant anbudskonkurransen (Østlandet og Trøndelag), så hadde prisen på veivedlikeholdet blitt over 20 prosent høyere om man hadde kuttet ut Mestas anbud.

Og ser man på de sju områdene andre enn Mesta vant, så hadde veivedlikeholdet blitt 8,28 prosent dyrere om man hadde valgt Mestas anbud.

I den grad det er konkurranse om kontraktene, bidrar både Mesta og konkurrentene til å presse ned prisene. Allikevel fortsetter prisveksten på veivedlikehold.

Hvis vi legger til grunn at vedlikeholdskontraktene i år får samme prisøkning som i fjor så vil det koste over 23 milliarder i 2010 for tilsvarende vedlikehold som kostet 10 milliarder i 2007.

Det er uansvarlig av politikerne å ikke iverksette et arbeid for å komme til bunns i årsakene.

[polldaddy poll=3179754]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

  1. Pinlig polititabbe.
  2. Rot bort pengene – staten betaler.
  3. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  4. Lokker kriminelle til Norge.
  5. Der kvinner og menn er like ille.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Om vei og vedlikehold:

TV 2: Åpner for mer penger til rasrammede veier.

Veiproblemer i nord kan få konsekvenser for veivedlikehold andre steder. TV 2: Kan doble innsatsen på veiene. VG: Dette er E6. VG: Veiene vil bli verre. Årets vedlikehold tar ikke igjen vinterens forfall. VG: Puslete satsing på vei. vl.no: Strammer inn. TV 2: SP-topp mener veistandarden er en stor skam. TV 2: Mer dårlig vei i vente. TV 2: Ubrukte penger på budsjettet. TV 2: Jens stoler på at Europa finner vei ut av krisen.

Spare seg til fant

Noen har låst fast sin begrepsforståelse i at all disponering av statens penger innenlands er forbruk. Dermed blir også investeringer med en levetid på 40 eller 100 år fremstilt som å bruke opp pengene. Det skapes en falsk motsetning mellom å investere i infrastruktur for fremtiden og å ikke bruke opp ressursene i dag.

  • Påstanden er: «De som vil investere i langvarig infrastruktur, bruker opp pengene som tilhører fremtiden. Det er uansvarlig.»

Foto: Jernbaneverket

Noen av de samme som bruker denne begrepsforståelsen har også prøvd å late som om å bruke opp pengene på drift i dag er det samme som å investere i fremtiden.

  • Påstanden er: «Det er ingen forskjell på å investere i langvarig infrastruktur som skolebygg, veier og jernbane og å bruke pengene på å øke driftsforbruket i offentlig sektor innen barnehage, skole, barnevern og omsorg. Offentlig forbruk er ansvarlig bruk av oljepengene.»

Dermed blir det en politisk drakamp mellom å investere eller bruke opp «oljepengene» i de årlige budsjettene. Der har de fagorganiserte sine krav om stadig mer offentlig forbruk. Krav som de har betalt med valgkampstøtte for å få gjennomslag for. Regjeringen har ikke råd til å si nei til fagforeningskrav som er «investering i eget gjenvalg». Da blir det lettere å kutte litt i investeringer i veier, jernbane og annen infrastruktur.

Det som først og fremst står i veien for å investere mer av oljepengene i infrastruktur med lang levetid, er at i statsbudsjettet blir både investeringer og drift sett på som å bruke opp pengene.

Konsernøkonom i DnB, Nils Terje Furunes mener vi bør gå gjennom hvordan vi bruker offentlige penger i Norge. Han vil skille ut investeringsutgifter, og tegner et skille mellom det å bruke opp oljepenger og det å omdisponere dem.

– For når man bygger en ny jernbanestasjon på Lysaker, bruker man ikke opp pengene. Det som skjer er at formuen omplasseres, sier Furunes.

Han minner om at alle aktører ellers i samfunnet skiller mellom investeringer og drift, – unntatt staten. (NRK).

Samtidig som forfallet i infrastrukturen har blitt rekordstort, så har konsulentregninger og antall ansatte i departementer og direktorater økt enormt de siste fire år. Dersom utspillet fra SPs parlamentariske leder om statlig stillingsstopp hadde vært mer enn et pressmiddel i forhandlingene, så kunne det vært håp om å vri bruken av oljepengene fra forbruk i offentlig sektor til investeringer i offentlig sektor.

En slik endring vil vi trolig ikke få se. Derfor er det lettere for regjeringen å foreslå, og få støtte av stortingsflertallet, for å opprettholde forbruket i offentlig sektor og heller kutte i investeringer for fremtiden.

Noen kaller det å spare seg til fant hvis man ikke investerer penger der det er nødvendig. Allikevel sparer ikke regjeringen seg til fant.

De bruker hvert år opp en bit av pengene på en for stor og ineffektiv offentlig sektor. Pengene som kunne gått til bedre veier, jernbane og skolebygg brukes på daglig drift.

Lovbrudd ved tildeling av offentlige kontrakter gjør også at milliardsummer sløses bort årlig. (Mer: DU får regninga for offentlig ansattes feil.)

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Skolen råtner. Elever blir syke på skolen, mens kommunen bruker 250 millioner på kulturbygg.

VG: Svikter Jens på grunn av dårlig tog og vei.

TV 2: Her er prislappen for rassikre veier.

TV 2: Bruker mindre enn planlagt til rassikring fordi Vegvesenet ikke rekker å lage ferdig nok planer.

 

 

Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv

Denne hendelsen på E 18 kunne raskt ha endt mye verre.

Det er selvfølgelig trist for bileieren at den nye bilen ikke ville oppføre seg etter sjåførens pedalbruk, men at bilen fikk «tydelige merker» etter autovernet er en bagatell. At sjåføren tilsynelatende slapp fra dette uten alvorlig skade er svært gledelig.

Faksimile fra TV 2.

I alle fall er det gledelig for sjåføren, og alle som oppfatter at dette er et heldig sammenfall av tilfeldigheter, noe som ikke betyr at andre i samme fart kan få like heldig utfall.

  • Sjåføren var erfaren og ser ut til å ha klart å stanse den ville ferden uten å skade hverken seg selv eller andre. Å redusere farten ved å tvinge bilen inntil autovernet (note 1), slik det ser ut til å ha skjedd her, var nok langt mer fornuftig enn å velge utforkjøring på den andre siden, eller å frontkollidere i høy fart. Å fortsette inn i tunnelen kunne også raskt ha blitt verre. Ikke alle sjåfører er så erfarne og klartenkende (og heldige?).
  • Bilen var ny og trygg. En 2009-modell, og ikke av de aller minste. Sikkerhetsnivået på denne bilen var nok langt over hva som er vanlig for en 18-åring med bil til 30 000,- rundt et lydanlegg til 70 000,-.
  • Han kjørte på en vei med motorveistandard og en sikkerhet som har passert seneste trafikksikkerhetsrevisjon. Ikke alle veier er av samme sikkerhetsstandard.

Til slutt: Toyota fortjener ros for å takle slike problemer på en god måte. Min tillit til Toyota er like høy som tidligere. (Oppdatert: Allikevel tror jeg modellnavnet Prius snart er historie. Og det trenger ikke være dumt.)

Note 1: Se i kommentarfeltet om mulig fremprovosering av antikollisjonssystemet.

Mer om trafikksikkerhet og ulykker:

[polldaddy poll=2837991]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. mars.

(Dette ville tatt førsteplassen.)

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Råtner på rot.
  3. Hvem skal bestemme skoleklær?
  4. Slettmeg.no, et bomskudd.
  5. Like mystisk hver gang.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Rekonstruksjon av hendelsen med den løpske bilen i dag.

VG: Vegdirektoratet inndrar ulykkesbilen. VG: Toyota stoler fullt og helt på sjåførens historie. TV 2: Toyota vil kjøpe Priusen som løp løpsk. VG: Vurderer å demontere bremsedeler for å løse Toyota-gåten. TV 2, VG: Vegdirektoratet vurderer kjøreforbud.

VG: Slik stopper du bilen hvis gasspedalen har kilt seg fast. Broom: Slik stopper du en bil som løper løpsk. TV 2: Hør lydloggen da James mistet kontrollen over sin Prius.

Redd for høy fart? Klikk: Denne bilen går på muskelkraft.

 

En du ikke vil møte

Det er ikke hyggelig å kollidere. Sammenstøt med et større og tyngre kjøretøy er allikevel enda mindre hyggelig enn å møte mindre kjøretøy.

Når statistikk over tid foreligger kan vi se om det er noe i det, men jeg har en følelse av at ulykker med tyngre kjøretøyer involvert, og særlig vogntog, har hatt en betydelig økning den siste tiden.

Vogntog i Australia. Lengde tilpasset veistandarden.

Tekna har lansert et fremtidsscenario som kalles Godsmagi 2040. Tanker om å få mer gods over fra vei til sjø og bane.

Selv om tog og båt ikke er eller blir et konkurransedyktig alternativ over alt så slipper noen i alle fall å møte godstransportene for tett på veien.

Eller er det bedre samfunnsøkonomi (og trafikksikkerhet) i å investere mindre i tog og havner og mer i bedre veier og skille møtende trafikk fysisk?

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 8. mars.

  1. Politi og GPS-sporing.
  2. Ikke avskrekkende nok.
  3. Dårlig grasrotfølelse.
  4. Lapskausdemonstrasjon.
  5. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Tre personer til sykehus etter ublidt møte med brøytebil.

Broom: Trailersjåføren ser ikke bilen.

TV 2: En skadd i kollisjon med vogntog. Riksvei 62, Nesset kommune, Møre og Romsdal.

VG, TV 2: Røykutvikling fra trailer i Byfjordtunnelen.

VG, TV 2: Omkom i frontkollisjon med lastebil. Riksvei 35, Modum, Buskerud.

VG: Livsfarlige vogntog på Svinesund. En av seks kontrollerte har fått bruksforbud.

VG: 16-åring dømt etter dødsulykke.

TV 2: Et av vogntogene i kollisjonen på Saltfjellet var lastet med F-16 missiler.

Svenskekrig – igjen

Oppdatert:

Northug: Jeg driter i hva Svan mener.

Svan: Håper Northug tabber seg ut igjen.

– – –

Media gjør det lille som er nødvendig for å hisse opp litt «svenskehat» blant nordmenn, og «norskehat» blant svensker.

Faksimile fra VG

For det meste i all vennskapelighet. Dette er jo egentlig ikke hat, men rett og slett misunnelse på den av og til mer vellykkede nabobroren.

Svenskene er i noen sammenhenger (de innfødte, voksne generasjonene i alle fall) litt mer «dannede» enn mange nordmenn som kan fremstå som kjepphøye og ubehøvlede når de egentlig prøver å være morsomme og lite selvhøytydelige.

De fleste nordmenn forstår at Northug ikke mener blodig alvor når han sier «barneskirenn», «kor va dæm hæn» og andre gode meldinger.

Svenskene har litt vanskeligere for å ta inn den kanalen. Mens vi i Norge har vokst opp med mye svensk underholdning, og enkelt avslører en svensk spøk, så er norsk humor og lynne mer ukjent over Kjølen.

Faksimile fra Expressen.

Svenskene har vondt for å svelge at Norge, den evige lillebror i vest, har oljerikdommen. Skjønt de svelger jo stadig sild (svensk sill) i olje.

Og nordmenn har stadig problemer med å akseptere at svenskene klarer å få til mye som norske myndigheter klarer å rote til. Selv de enkleste ting klarer myndigheter og politikere å gjøre til problemer i Norge. For eksempel investeringer fra «oljefondet»:

  • Mens Norge hadde omtrent 2000 milliarder på bok, og anstrengte seg for å investere alt i utlandet, og svenskene hadde 2000 milliarder i statsgjeld, klarte svenskene å bygge ut stamvegnettet sitt for 200 milliarder! (Ja da, det var selvfølgelig lånte penger, men de som kjører på de svenske veiene, nordmenn også, bryr seg ikke om finansieringsmåten, bare veiene blir bedre enn i Norge.)
  • Mens Norge er en av verdens største energiprodusenter, og -eksportører, så hopper prisene i været, og strømforsyningen i deler av landet bryter nesten sammen, når svenske kjernekraftverk stanses for vedlikehold.

(Les mer om Norsk forfall).

Alle problemer og irritasjonsmomenter i Norge blir allikevel små i forhold til det å tape mot svenskene.

Det finnes ikke noe verre enn å tape for svenskene, tape for storebror.

De knuser jo oss gang på gang. Ta for eksempel det med å lage biler. Det har Norge lite suksess med, mens svenskene jo som kjent har SAAB.

Svenskene har «Tre Kronor«, mens Norge jubler over å ha klart å kvalifisere seg til å få være med i OL. Da hjelper det lite at tre svenske kronor er verdt kun to kroner og førti øre i Norge.

Det er allikevel særlig en ting svenskene har, og som Norge vanskelig kan slå dem på: At de har så gode naboer 🙂

PS: Gratulerer med stafettgullet, Sverige. Og gratulerer med sølvet, Norge!

[polldaddy poll=2739486]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 22. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Ekstreme muslimer styrer debatten.

3. Morsomme overskrifter.

4. Snøproblemer.

5. Mohammad og hvor mange røvere?

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Northug spurtet til gull på femmila.

VG: Sitat og OL-kongen avsluttet med stil.

Vårt Land: Ny rekord: Nordmenn grensehandlet for 10 milliarder i Sverige i fjor. Norsk gull igjen. Sverige nummer fire. VG: Bråten: – Jeg holder mer med Sverige enn Norge. VG: Myrvold forsvarer Tollefsen. -Usaklig hets fra svenskene. VG: Svenskene i harnisk etter Tollefsen-takling. VG: Northug: -Jeg kommer aldri til å gå på en Brink. SvD: Tror Marcus har en plan for Northug. VG: Hellner vil snakke med Northug om stavulykken. (Skal de jævla svenskene ta gull i sprintstafett også.)

 

Snøproblemer

Oppdatert 1. mars. VG: (Begravd under snø fra takras.)

TV 2: Butikktak kollapset av snø.

– – –

man så man. Det er ikke alltid mulig å følge politiets, meteorologenes, veitrafikksentralens eller medias oppfordringer om å la bilen stå eller å vente noen dager. Det kan føles som at det er gått inflasjon i slike oppfordringer de siste årene. Selv å la bilen stå kan skape problemer (for snørydding.)

Stor utfartstrafikk, snø og glatte veier betyr gode tider (og overtid) for bilbergerne. De som sjelden beveger seg lenger unna «sivilisasjonen» enn at de har trådløsdekning på nærmeste bensinstasjon ser kanskje ikke det store behovet, men noen har faktisk mer behov for snøspade og sovepose bak i bilen enn å «ha nett».

Faksimile TV 2.

Ikke alle trives like godt i snøen som «snøhulemannen«, som snart blir presentert i en dokumentarfilm.

30 år i snøhuler vinterstid er imponerende, og viser at det er mulig å klare seg på dette viset hvis man virkelig går inn for det. Forutsatt at man har de nødvendige kunnskaper og respekt for naturen.

(Noen moderne urbane mennesker har kanskje også glemt, eller aldri lært, at store snømengder kan få tak til å kollapse. Enda en påminnelse om den spaden 🙂 )

Det er noen år siden jeg selv hadde behov for å grave en snøhule i en nødsituasjon, men da det ble nødvendig for å holde en skadd person varm, mens andre gikk etter hjelp, var det avgjørende at flere hadde erfaring i å grave slik at man fikk en trygg og passende hule med minst mulig bruk av tid og krefter.

Da redningsmannskapene kom, hadde vi nykokt kaffe å by på, og den skadde insisterte selv på at vi drakk opp kaffen før vi la ham på sleden 🙂 (Nei, han var ikke sunnmøring, faktisk nordmøring.)

Erfaring kan man skaffe seg ved å grave og prøveligge. Overnatting i snøhule er … forfriskende. Kanskje ikke overraskende. Og med gode forberedelser og passende utstyr er det mye bedre enn man kunne frykte.

  • Lær mer om å forebygge og behandle forfrysninger her.
  • Lær mer om å bygge snøhuler her eller her.
  • Mer om vinterbivuakk her.

Faksimile Hardanger Folkeblad.

(VG: Skiløper måtte reddes to ganger på tre dager.)

Februar er gjerne ikke en stor måned for leteaksjoner, selv om det blir noen. Da er det betydelig flere i den typiske påskemåneden april og i bær- og jaktmånedene august/september. Allikevel fordelte letaksjonene seg forholdsvis jevnt på månedene i fjor, med 70 til i overkant av 100 aksjoner i 11 av 12 av årets måneder.

Hovedredningssentralen i Sør-Norge deltok i 1014 leteaksjoner etter savnet person på land i fjor. I 2008 var det 891 leteaksjoner, mens det var 794 leteaksjoner i 2007.

Til sammenligning lå årstallene ved starten av dette årtusenet på 448 i 2001 og 480 i 2002.

Hovedredningssentralen i Nord-Norge har registrert 202, 214 og 181 leteaksjoner i samme kategori de tre siste årene. Også der er det en kraftig økning fra tidligere år.

Kilde: Årsrapporter 2009, Hovedredningssentralen (HRS) i Sør-Norge og HRS i Nord-Norge.

Det kan være et spinkelt grunnlag å konkludere på. Mange faktorer kan spille inn i økningen.

  • Er det flere uerfarne som drar til fjells?
  • Er mentaliteten endret?
  • Er leteaksjoner i større grad blitt et samfunnsansvar enn noe den nærmeste krets tidligere rakk å ordne før HRS ble koblet inn?
  • Gir mobiltelefon falsk sikkerhet slik at man dropper gamle forholdsregler …???

 

Mest debattert på Norske forhold, pr 22. februar 2010.

  1. Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det. (171 innlegg.)
  2. Mohammad og hvor mange røvere? (123 innlegg.)
  3. Støtter norske muslimer denne mannen? (86 innlegg.)
  4. Undrende til politireaksjon (76 innlegg.)

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 22. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Ekstreme muslimer styrer debatten.

3. Morsomme overskrifter.

4. Snøproblemer.

5. Mohammad og hvor mange røvere?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer snø- og kuldeproblemer:

24. februar. DN: Svenske vernepliktige skal rydde snø på jernbanen.

VG: Sjekk om du må måke taket.

TV 2: Kraftig snøfall skaper trafikkaos i Bergen.

VG: For dårlige dekk og manglende kjettinger kostet 20 000 for spansk trailersjåfør.

TV 2: Sverige setter inn soldater mot snøen. VG: Advarer om skredfare. VG: Kvinne fikk istapp i hodet. VG: Folk gruer seg til hver dag. TV 2: Norge kan få dyrest strøm i Europa. SvD: Rekorddyp snø mange steder. TV 2, VG: Gjør klar for tidenes høyeste strømpriser. VG: Starttrøbbel over hele landet. SvD: Trafikkaos i både Finland, Sverige og Norge. GP: Mer snø til helgen. Dine Penger: Uskrapet rute kan koste deg lappen. VG: Kulden varer ut februar – minst. P: Snø skaper trafikkaos i Nordjylland. GP: Vinterhatarna vägrar snö och kyla. Skånskan: Snö hör vargavintern till.