Råd til å miste

Oppdatert. TV 2: En skadd i frontkollisjon. Fylkesvei 84, Gjøvik, Oppland.

– – –

Foreløpige tall viser at 20 har omkommet på norske veier i januar. (Tallene kan øke dersom noen som ble alvorlig skadet dør av skadene innen 30 dager.)

Dette er omtrent på samme nivå som i januar de foregående tre årene (23, 22, 18), men betydelig over 2006-tallene da kun 13 omkom i januartrafikken.

Dette er visst et akseptabelt nivå på antall døde. Så mange har vi råd til å miste, eller hva?

Hvordan skal man ellers tolke politikernes samlede prioriteringer og valg? Ikke ordene de uforpliktende gir fra seg i media, men de handlingene de foretar når det kommer til konkret og forpliktende handling og prioritering. Enten det gjelder bevilgninger til fysisk utbedring, oppfølging av sikkerhets- og vedlikeholdskrav, krav til opplæring, annen ulykkesforebyggende virksomhet eller å plukke verstingene ut av trafikken.

Det er ikke unormalt at ulykkestall i trafikken varier fra år til år. Mange forhold kan spille inn: Vær, føre, økonomi, kollektivtilbud, festkjøring, veiarbeid, stengte veier, midlertidig nedsatt fartsgrense på ulykkesveier, tilfeldigheter, …

Derfor er det mer nyttig å se på langsiktige trender i forhold til andre sammenlignbare land. I den grad noen land er sammenlignbare med Norge, som har midler på bok til å kunne investere i trafikksikker infrastruktur. Hvis man vil.

Men hvorfor investere så det monner når man har råd til å miste rundt 250 liv i trafikken hvert år og slipper unna med å vise til at man tross alt har bevilget en liten klatt til veier også?

En langsiktig trend er at land som for eksempel Sverige har gjort noe som gir langt bedre resultater i antall tapte liv på veiene. (For lånte penger.)

De hadde vel ikke råd til å miste så mange de da?

Mer om trafikksikkerhet:

Fortjener de førerkort?

Dyrere og dårligere veivedlikehold.

Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

[polldaddy poll=2629323]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 1. februar.

1. Merkelig folkeparti.

2. Forsvar til salgs.

3. En ny Hamrén.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. Alt for Norge.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om trafikkulykker:

VG: To skadet i ulykke i Nord-Odal. Riksvei 24, Hedmark. TV 2: Kjørte ulovlig og i grøfta på vei til egen rettssak. VG: To skadd i frontkollisjon. E 18, Ski, Akershus. VG: En skadd i krasj med autovern. E 134, Vinje, Telemark. VG: Fire til sykehus etter ulykke. Riksvei 61, Ulstein, Møre og Romsdal. VG: Bilbeltet skal tåle flere tonn. VG: Åtte dødskrasj granskes for bilbeltesvikt. VG: Mest trafikksikkert å la veiene snø ned. (Fordi farten senkes og antall alvorlige ulykker faller. Blir det snømenn i stedet for brøyting?) VG, TV 2: Fem til sykehus etter kollisjon. Riksvei 7, Nes, Buskerud. TV 2: Til sykehus etter frontkollisjon. E16, Sollihøgda, Buskerud. VG: Tre biler i møteulykke. TV 2: Kvinne i 70-årene alvorlig skadd. VG: Satt fast i snøen. Bilen knust av toget. VG, TV 2: Omkom i frontkollisjon. E18, Tvedestrand, Aust-Agder. VG, TV 2: Kvinne påkjørt i fotgjengerfelt i Bergen. VG: Advarer mot minnelys langs E6. TV 2, VG: To hardt skadd i ulykke i Oppegård.

 

Annonser

Norsk forfall

Skolene faller sammen. Det står alltid et tog. Det går alltid et ras. Deler av veinettet er så dårlig vedlikeholdt at Direktoratet for naturforvaltning snart kan overta forvaltningen fra Statens Vegvesen, fylkeskommuner og kommuner. Forskjellen på dårlig utbygd/vedlikeholdt veinett og skadelig barmarkskjøring kan virke minimal.

Det som i stor grad kjennetegner store deler av offentlig eiendomsmasse og infrastruktur i på papiret rike Norge er … forfall. Offentlig forfall.

Det skyldes ikke «privat rikdom og offentlig fattigdom», at noen har snyltet til seg midlene slik at nasjonen ikke har råd til å vedlikeholde, og investere i ny, infrastruktur. Pengene er der, men noen har bestemt seg for at det er ødeleggende om de plasseres som investeringer i offentlig infrastruktur innenlands. Det er tull, men virker som en religion for enkelte.

Tenk om alle huseiere hadde gjort som stat og kommuner: Vi sparer penger på å kutte verdibevarende vedlikehold av eiendommen.

Takket lekker, malingen skaller av veggene, vinduene er utette, fyringsutgiftene stiger. Snart blir det råte og soppvekst. Hva gjør en ansvarlig huseier? Bruker det som er nødvendig for å bringe huset i orden. Hvorfor? Det lønner seg. Fordi forfallet ikke stiger lineært (jevnt). Når forfallet først får tak, vokser skadene og verditapet betydelig raskere og mer enn hva man har spart på å kutte i vedlikehold.

En artikkel i Teknisk Ukeblad kan illustrere hvor omfattende forfallet er innen for eksempel kommunale bygg:

– …det er en reell fare for at mange offentlige bygg om få år ikke lenger kan brukes som forutsatt … forfallet bare øker og etterslepet blir større og større. Denne tendensen må snus, sier RIF-direktør Liv Kari Hansteen.

I brevet skriver i Hansteen at det er et akutt behov på minimum 60 milliarder kroner.

De viser til at forfallet har økt kraftig og bare blir verre og verre. En årsak er at: «Dagens system har ikke fungert, vi kan ikke bare vise til kommunalt selvstyre og hevde at det er kommunenes ansvar.»

Innen andre områder av offentlig infrastruktur er det like ille, og om mulig verre, forfall og kapasitetsmangel: Veier, jernbane, strømnett, … You name it!

Kommunene prioriterer heller mye annet enn å ta vare på verdiene i bygningsmasse og kommunale veier. Noe som på lengre sikt blir mye dyrere, men lokalpolitikere (og rådmenn) overlever på at velgere ikke vet og ikke husker. Dessuten går det alltid an for en ordfører som ønsker gjenvalg å skylde på staten, selv om det er hun/han selv som har skylda.

Og siden få eller ingen velgere krever bedre vedlikehold av offentlig infrastruktur, så blir det … forfall.

Pengene som forsvinner om de investeres innenlands.

I motsetning til en hvilken som helst annen økonomi, så er det ikke noe skille mellom investering og forbruk når man skal «ta penger» fra statens utenlandsformue.

All bruk omtales som om «pengene er brukt opp og ingen i fremtiden kan ha noen som helst nytte av det».

Dersom alle nye investeringer i veier, jernbane, strømnett etc hadde hatt verdi null kroner ved årets utgang, så hadde handlingsregelens far hatt et poeng.

Siden det ikke er slik, får han null poeng fra meg.

Handlingsregelen er ikke mye politikk eller logikk, det er mer personlig prestisje. Noen vil ikke tåle at Handlingsregelen erklæres død. Derfor må den holdes i live ved en illusjon om at den er fasiten og den eneste sannhet, ellers går nasjonen under. Og det tåler vi vel ikke.

Tenk om skolene faller sammen, togene står, veiene forvitrer og strømnettet kollapser. For det blir sikkert resultatet dersom man ikke  følger Handlingsregelen? Eller kan det bli motsatt?

Tenk om noen investerer noe av oljeformuen i Norge. Huff, da er jo pengene brukt opp, hevder Jensianerne. I motsetning til om de er investert i utenlandske verdipapirer? Kun da er de investert for fremtiden. Jensianerne tror på den religionen.

Best å praktisere det politikere flest kan best: Ansvarsfraskrivelse.

Slik systemet er bygd opp går det alltid an å leke «flasketuten peker på» når skyldfrihet skal illuderes og ansvar fordeles.

Rikspolitikerne som har ansvaret kan skylde på etatene (Vegvesen, Jernbaneverk) eller de andre partiene. Eller forgjengerne. Willoch for  eksempel? Han må det vel gå an å skylde på? Eller Gro? Eller Bondevik? For ikke å glemme John Lyng. Hadde ikke han avbrutt Gerhardsen og Torp så hadde det vel skinnet av eldreomsorgen og vært vann i bassengene?

Økonomiprofessor Rognvaldur Hannesson skrev i innlegget «Er handlingsregelen død?»

Hvis det ikke er mulig å få stoppet og reversert økningen i trygdeutgifter må man spørre om statens finansinvestering i utlandet er særlig klok. Investering i infrastruktur er også investering og kanskje vel så produktiv som finansinvestering i utlandet, særlig hvis politikerne ble fratatt muligheten for å bestemme hva slags prosjekter det blir investert i. Den saken kan mer objektivt ivaretas av Statens Veivesen og Jernbaneverket.

Hvorfor ikke gjøre noe med systemene? Fordi politikerne selvfølgelig vil ha makt til å prioritere opp og ned prosjekter etter hvilke velgere de vil tekkes. Og alle politikere, lokalt og nasjonalt, kan skylde på andre, og ikke ta sitt eget ansvar.

Samferdselsministre fra Nordland og Sogn og Fjordane har ledet departementet i nesten halvparten av årene siden opprettelsen (Boarding.no). Har det spilt noen rolle for hvilke investeringer som prioriteres? Når hørte du en samferdselstatsråd fortelle at «denne tunnelen er noe av det minst lønnsomme vi kunne prioritere, men det er til mi bygd så da så …» ?

Politikerne har råd til det de vil prioritere, enten det er småsummer til OL-tur for ektefellen eller store summer til sykelønn.

Så da vil de vel ikke vedlikeholde verdiene i bygninger og infrastruktur, men heller la det forfalle. Slik at ettertiden har noe å gjøre. Ordne opp etter de som styrte etter Handlingsregelen.

[polldaddy poll=2568822]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 21. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Ville drap.

3. Syke forventninger.

4. Manglende respekt for deg som databruker.

5. Hvem er bakspillerne?
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

30. januar. TV 2, Vårt Land: Flere norske kirker er brannfeller.

29. januar: VG: Signalfeil ga togtrøbbel ved Drammen.

VG: Teknisk feil på tog førte til avsporing.

28. januar: TV 2Vårt Land, VG: 12 feil på el-anlegg i nedbrent kirke.

VG: Tog braste gjennom bygning.

26. januar: TU: Norge investerer minst. TU: Oljepengene gir feil perspektiv.

VG: Togbrann i Asker.

25. januar. TV 2: Store forsinkelser etter feil på signalanlegg.

24. januar. TV 2, VG: Annethvert tog forsinket på Bergensbanen.

23. januar. VG: Tro det eller ei. Samferdselsministeren får ros av togpendlere.

21. januar. Norges minst populære sport i dag var … Romeriksporten: Tog sto i flere timer. VG, TV 2, TU, TV 2.

TV 2: Her evakueres toget.

VG: (Smidigheten i NSB har også forfalt?)

 

Annonser

Hvordan redusere ulykkestallene

En undersøkelse fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) forteller at trafikkulykker er den største årsaken til ulykkes- og voldsdødsfall blant unge i alderen 10-24 år. 10 prosent av alle slike dødsfall på verdensbasis skyldes trafikkulykker. Blant gutter og unge menn i samme aldersgruppe er tallene 14 prosent, altså betydelig høyere enn hos jenter  (forskning.no).

I Norge er unge menn kraftig overrepresentert i ulykkestallene i trafikken. Unge menn bak rattet, for høy fart og utforkjøring går igjen i mange ulykker. (TV2: Fem unge menn skadd i forbikjøringskollisjon. Høy fart og kappkjøring kan være ulykkesårsak.)

For å få ned ulykkestallene kraftig, må man akseptere at det ikke finnes «en universalløsning» som dekker alt. Bedre veier med midtdeler er bra, men det gir ikke automatisk en stor reduksjon i alvorlige ulykker.

Trafikksikkerhetsarbeid må føres koordinert på flere plan. Veien og veimiljøet er bare en faktor. Opplæring, holdninger, lovverk, veglys, oppmerking, skilting, kjøretøyets sikkerhetsnivå (mer) og kontroll er andre faktorer.

Fremdeles er det føreren som sitter bak rattet. Og når føreren er en ung, umoden gutt, er risikoen for ulykker som skyldes for høy fart mye større enn om føreren hadde vært en jente eller voksen.

Trygg Trafikk har i noen år gjennomført Jentenes Trafikkaksjon i mindre skala. Resultatene har vært så gode at de nå utvider aksjonen til å bli landsomfattende. Konseptet er kort og forenklet fortalt at jenters hjerner er bedre til å forstå risiko, ansvarlighet og konsekvenser enn hos gutter i risikogruppen. Og fartsguttene hører heller på en jente som sitter i bilen enn å høre på formaninger fra «eksperter». Med forholdsvis små midler oppnår de forholdsvis gode resultater som kan redde liv og hindre at unge blir pleietrengende resten av livet.

Min oppfordring: Ikke bare mas om bedre vei og lukk øynene for at sjåføren er en større ulykkesårsak enn dårlig vei.  Støtt andre tiltak også.

For eksempel dette: Jenter redder liv.

 

Et annet ferskt innlegg om guttehjerner her.

Mer om trafikk: Hva frykter du mest i trafikken?

Man må også våge å utfordre gamle vedtatte sannheter som kanskje ikke er holdbare. (VG: Politisjef vil bøtelegge piggfribilister.) Er politiets kunnskaper om dekk og grunnlag for en slik maktanvendelse feil og utdaterte? Og er piggfrikrav innført på grunnlag av uriktige konklusjoner om svevestøv og dødelighet? (Dagbladet: Hva vet vi om svevestøv. VG: Piggdekk best på alle underlag.)

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Motorsyklist hardt skadd i utforkjøring. Vårt Land: 15 prosent av trafikkdødsfallene skyldes at sjåfør sovnet bak rattet. TV 2: Kaos på veier i nord. VG: En omkom i frontkollisjon i Østfold. VG: Mann i 50-årene omkom i kollisjon i Målselv. VG: Piggfritt eller pigg? Strøbilen kan avgjøre. VG: Hardt skadd i ulykke i Sandnes. VG: Slik opplevde politiet Slemmestad-ulykken. VG: Krever midtdeler etter Flekkefjordulykke. TV 2: Her går varebilen opp i flammer. VG: Tre biler krasjet i Follotunnelen. VG: 23 skadd og to omkom i helgetrafikken. VG: En skadd etter kollisjon mellom bil og MC ved Bodø. TV 2, VG: En kritisk skadd, seks til sykehus etter frontkollisjon ved Elverum. VG: Niårig gutt påkjørt i Våler. VG: Bilister med sommerdekk fanget på høstfjellet. TV 2: Menn på 23 og 19 fyllekjørte med firhjuling stjålet fra Røde Kors. TV 2: Kritisk for femåring. TV 2: Børsting skal gi mindre saltbruk. VG: Gutt (5) svever mellom liv og død. TV2: To omkom i Flekkefjord. TV 2: Ulykkeshelg. VG: Tre til sykehus etter frontkollisjon. Riksvei 17 ved Bodø, Nordland. TV 2, VG: Tre hardt skadd i utforkjøring. Vaksdal, Hordaland. VG: Fotgjenger alvorlig skadd i påkjørsel i Asker. TV2, VG: En omkom, seks kritisk skadd i frontkollisjon. E39, Vest-Agder.

Annonser

Dyrere og dårligere veivedlikehold

Veivedlikeholdet er for dårlig. Det er for svak konkurranse om oppdragene, og i rundt halvparten av kontraktene er arbeidet som leveres dårligere enn fastsatte krav til standard. Det viser en rapport fra Riksrevisjonen, omtalt i VG og TV2.

Ikke bare er vedlikeholdet for dårlig, men det har også vært en dramatisk økning i kostnadene til drift og vedlikehold av riksvegnettet. (Vegen og vi nr 5/2009.) Prisene på vedlikehold har økt med 45 prosent mer enn vanlig prisstigning.

Konkurranse skulle gi lavere pris

Da Statens Vegvesen ble omorganisert og innførte konkurranse på drift og vedlikehold i 2002, så var dette begrunnet med at konkurranse ville gi lavere pris på vedlikeholdet. Det viste seg å stemme. Kontraktene som ble konkurranseutsatt ga 32 prosent lavere priser enn hva vedlikeholdsavdelingen som var utskilt fra Statens Vegvesen,  Mesta, krevde og fikk. “Mestas pris for årlig vedlikehold av én kilometer veg er 41.600 kroner. I konkurranseutsatte kontrakter er prisen 28.200 kroner”, skrev Dagens Næringsliv.

Mesta fikk en overgangspakke fra staten som inneholdt to tredeler av vedlikeholdskontraktene. Resten ble konkurranseutsatt. Etter som kontraktene utløper så blir det utlyst nye anbud. I år er det 27 kontrakter som skal fornyes. Gjennomsnittlig ligger de 66 prosent høyere i pris enn de forrige kontraktene fra 2004/2005, selv om man har justert for prisøkning. Noe av økningen kan skyldes endring i oppgaver. Vegdirektoratet er i ferd med å beregne dette og har altså gitt et foreløpig anslag på 45 prosent høyere kostnader korrigert for prisstigning.

I fjor ble 25 kontrakter fornyet. De hadde en kostnadsvekst på 54 prosent korrigert for prisstigning. Justert for noen endrede oppgaver ble den reelle prisstigningen på fjorårets kontrakter gjennomsnittlig 41 prosent.

Vi ser altså at kostnadene til vedlikeholdskontrakter har økt kraftig OG at de fortsatt er økende.

Hvor er konkurransen?

Det ble lyst ut 27 kontrakter i like mange geografisk avgrensede områder. I de aller fleste områdene var laveste tilbud på oppdragene mellom 100 og 200 millioner kroner. I over halvparten av områdene kom det inn bare et eller to tilbud.

Mesta leverte tilbud i alle 27 områder og vant 9 av dem. I et av områdene de vant var de alene om å levere tilbud (Nordre Gudbrandsdal). 7 av områdene de vant hadde Mesta kun en konkurrent.

Det er naturlig nok ikke så mange vedlikeholdsentreprenører i hvert område som er i stand til å, på forholdsvis kort tid, levere tilbud på vedlikehold i flere-hundre-millioner-klassen, men noen få har prøvd. I tillegg til Mesta var det i alt 20 firmaer som hadde levert tilsammen 50 tilbud fordelt på de 27 områdene. Hele 11 av tilbudene ble avvist fordi Statens Vegvesen ikke fant det tilstrekkelig dokumentert at de var i stand til å gjennomføre kontrakten. I 6 av disse 11 tilfellene var dette eneste tilbud denne entreprenøren hadde lagt inn. Mange av de regionale entreprenørene falt altså bort fra konkurransen på denne måten.

Etter Mesta så er det ingen store entreprenører på veivedlikehold i Norge. Deretter kommer ingen. Og deretter kommer Kolo veidekke og NCC Roads. Et stykke bak dem igjen er Lemminkainen. Alle de tre “nest største” fikk avvist tilbud fordi de ikke klarte oppfylle dokumentasjonskravene til gjennomføringsevne.

Det er nærliggende å konkludere med at oppdragene hver for seg er for store, og derav kravene for strenge til å kunne oppnå reell konkurranse. Vil det være bedre å dele opp oppdragene litt mer for å oppnå reell konkurranse og innsparinger som man opplevde i starten før Mesta hadde fått grep om markedet?

Konkurranse fra andre land?

Hvordan er det med konkurranse fra andre land i EØS-området? I praksis må den som leverer tilbudet dokumentere både utstyr, ansatte, kompetanse og finansiering som tilfredsstiller kravene i utlysingsteksten. Ikke en gang de nest største her til lands passerte det nåløyet på alle sine tilbud.

Finlands svar på Mesta heter Destia. Deres datterselskap Destia Norge har levert tilbud som er under halvparten av Mestas tilbud i Sør-Varanger. (Destias tilbud 46,4 mill. Mestas tilbud 101 mill.) I Lyngen har Destia levert tilbud på 69,2 millioner, mens Mesta har levert tilbud på 123,6 millioner. “-Vi var overrasket over det lave tilbudet“, uttalte Tor Inge Hellander, seksjonssjef for Plan- og byggherreavdelingen i Statens Vegvesen Øst-Finnmark distrikt i Vegen og vi.

Det mest overraskende var kanskje at det faktisk var noen som var i stand til å konkurrere ut Mesta på de premisser Statens Vegvesen har satt?

– – –

Oppdatert. Mesta må betale tilbake ulovlig offentlig støtte, TU.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Oppdatert

5. november. TU: Fylkesordførere krever gransking av Statens Vegvesen.

22. oktober. VG: Riksrevisjonen med hard kritikk av veivesenet.