Rimer ikke

Publisert 25. mars, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 7. april. VG: Også to av bilene til Statens vegvesen har hatt gass-heng.

TV 2: Ingen tekniske feil funnet på ulykkes-Prius.

6. april: VG: Toyota har ulykkesrapporten klar. TV 2: Toyota kan få gigantbot.

– – –

To uker etter sensasjonsoppslag i media om en løpsk Prius i 176 km/t som krasjet i et autovern og fikk minimale skader, så presenterer media vegmyndighetenes tvil om hastigheten.

Faksimile Dagbladet.

Svært mange har i diverse debatter og uttalelser sådd tvil om den påståtte hastigheten kan ha vært i nærheten av hva VG formidlet.

Mye av mistroen har rettet seg mot bileieren/sjåføren, Heti Hoti. Han har imidlertid holdt seg helt taus om hvilken fart bilen kan ha hatt da den traff autovernet. Utover å si at han ikke kan anslå farten, har han ingen kommentar til media.

Oppdatert 26. mars: Samme sjåfør inn i autovernet igjen på samme vei, men i ny bil, VG. Ingen sensasjonsoppslag om fart, men tilsynelatende mye større skader enn sist.

Faksimile utsnitt fra VGs bilde.

Det er VG som har blåst opp og presentert saken slik at mange oppfatter det som om han skal ha holdt 176 kilometer i timen da Prius-sammenstøtet skjedde.

Skadene rimer ikke med et sammenstøt i topphastigheten som media har skapt inntrykk av var farten umiddelbart før ferden endte med sammenstøt. Allikevel er det ikke gitt at det er noen som har hevdet at bilen holdt denne hastigheten da.

Når det er sagt så er det flere momenter som kanskje ikke rimer for alle enda:

At bilen ble annonsert for salg kun dager før hendelsen
At denne årsmodellen ikke omfattes av tilbakekallingsprogrammet
At politiet etterforsker saken før noen eventuelt er anmeldt og uten at det foreligger noen fornærmede

Det er ikke urimelig å anta at noen vet mer enn de hittil har meddelt offentligheten.

Tidligere om saken:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 7. april.

Mer negativt for Toyota: Avslørt for villedende markedsføring av bilNorge.no

Endelig noe positivt for Toyota. VG: Positiv test av Toyota Auris.

VG: Vitne mener Toyota-fører «bøllekjørte».

VG: Kriserammet Toyota stanser fabrikker i Europa i tolv dager.

En tillitserklæring

Publisert 17. mars, 2010 av Norske forhold

Inspirert av den politiske journalistikken i Norges største avis, bringer Norske forhold historien om da rasshølet ble sjef.

Slik gikk det til da kroppens organer diskuterte hvem som var sjefen:

Hjernen sa: – Jeg kontrollerer hele opplegget – og tenker for dere alle. Dessuten er jeg øverst, og har den naturlige kontrollen over dere alle. Sjefsjobben er det naturlig at jeg har.

Da var det at føttene sa: -Drittprat! Det er da vi og ingen andre som sørger for at det hele flytter på seg – på svette bein. Vi vil ha sjefsjobben!

Da var det at hjertet sa: – Skulle jeg ta meg fri noen minutter, så ville alle dere andre snart få store problemer, og til slutt dø med meg. I kraft av å være så viktig, er det naturlig at jeg er sjefen, mente hjertet!

Etter dette gikk krangelen lenge og vel om hvem som skal bestemme, – gjerne slik det er i noen organisasjoner der sjefsrollen ikke er avklart?

Alle hadde etterhvert mer eller mindre gode argumenter for at sjefsjobben naturligvis var deres.
Øynene så sitt snitt til å fortelle hvor viktige de var. Hendene tok til orde for å bli sjef fordi de var nødvendige for å få i seg maten, og slik sett i det hele tatt å overleve. Lungene, nyrene og leveren hadde alle gode argumenter i diskusjonen.

Det var da rasshølet var frempå om hvor fortreffelig det ville bli med ham som sjef. Det var ikke fritt for at alle de andre organene i kroppen hånlo av dette utspillet og synspunktet.
Ideen om at rasshølet skulle bli sjefen var jo helt absurd! Rasshølet ble dødsfornærmet, – snørte seg sammen og nektet absolutt å slippe ut noe som helst.

Som en følge av dette fikk etterhvert hjernen feber, øynene ble utstående og blodskutte, beina begynte etterhvert å skjelve og hjertet begynte å slå uregelmessig. Ja, til og med lungene fikk vanskelig for å fungere, og en uholdbar situasjon oppstod.

Til slutt begynte flere og flere i den oppståtte og fortvilte situasjon å be hjernen tynt om at rasshølet likevel ble utnevnt til sjefen. Og slik ble det!

Moralen er enkel: Man behøver ikke være et geni for å være sjefen. Det holder lenge med å være et rasshøl.

– – –

Når Arbeiderpartiets fylkessekretær i Troms blir beæret med selveste sjefstittelen er det liten grunn til å være misfornøyd i media.

Forøvrig er det ikke første gang, og sikkert heller ikke siste gang, politikere av stort eller smått format bruker analvokabular til å karakterisere folk de ikke liker.

Faksimile VG.

At dette skal være politisk journalistikk eller nyhetsjournalistikk i Norges største avis, er verre enn at noen kan slike ord.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

Presset av Marokko

Publisert 25. februar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 8. mars. VG: Hittil hemmeligholdte dokumenter: -UD frarådet å smugle barna ut av Marokko.

TV 2: Norske kommandosoldater avhørt av marokkanere. VG: To avhørt av norsk politi.

– – –

Når Anne Cecilie Hopstock skal avhøres, mistenkt for et eller annet som politiet ikke vil opplyse om, så har Marokko nådd frem med noe av sitt press, eller sin begjæring, overfor norske myndigheter. (Med forbehold om at VG denne gang gir korrekte opplysninger.)

Det å være mistenkt trenger jo forsåvidt ikke bety stort. Mange uskyldige har gjennom tidene vært mistenkt for et eller annet, og flere uskyldige vil nok oppleve det samme.

Når politiet ikke vil opplyse hva hun er mistenkt for, kan en mulighet være at norsk politi ikke vil gå god for mistanken fra marokkanske myndigheter. Det rettslige avhøret skjer på begjæring fra marokkanske myndigheter og ikke på selvstendig initiativ fra norsk politi.

At norsk politi eventuelt ikke mistenker noe ulovlig, trenger selvfølgelig heller ikke å bety stort. Mange skyldige har unngått å bli mistenkt tidligere, og det vil nok også stadig skje.

Siden kun Hopstock har fått status som mistenkt, mens de to marinejegerne skal avhøres som vitner, og politiattacheen er beskyttet av diplomatisk immunitet, er ingen norske tjenestemenn involvert.

Det er nok viktigere for norske myndigheter å holde offentlige tjenestemenn utenfor slike saker enn hva angår privatpersoner.

Det kan være interessant å se til en lignende sak der norske fosterforeldre, med hjelp av en privatetterforsker, og regissert og betalt av norske myndigheter, smuglet barn ut av Tyrkia. Tyrkia siktet fosterforeldrene for kidnapping, og norske myndigheter har gjennomført rettslige avhør på begjæring fra Tyrkia.

Fosterforeldrene i den saken føler at norske myndigheter har sviktet dem når kommunen, som har planlagt og finansiert kidnappingen, nå sier seg ferdig med saken. Mens de som gjorde som norske myndigheter sa, risikerer straff.

I Tyrkia-saken kan det virke som om det viktigste er at norske myndigheters rolle ikke blandes inn.

Slik ser det også ut i Marokko-saken.

Selv om norske myndigheter ikke vil blande inn rollene og ansvaret til representanter for norske myndigheter, så betyr ikke det at de private aktørene har all skyld og at norske tjenestemenn er helt skyldfrie. Det kan bare virke sånn av og til.

Tidligere innlegg om saken:

Mest lest på Norske forhold siste sju dager, pr 25. februar.

1. Mohammad og hvor mange røvere?

2. Forklaringen.

3. Svenskekrig – igjen.

4. Snøproblemer.

5. Enda en ekstremist.

Forsvar til salgs

Publisert 30. januar, 2010 av Norske forhold

VGs avsløringer av aksjonen i Marokko viser en side ved ansatte i det norske forsvar og norske hemmelige tjenester som er uakseptabel:

Kjenner du de rette personene, så kan sentrale personer i det hemmelige Norge tilby sine tjenester i private oppdrag, mot betaling. De rette personene kan også bruke sitt nettverk i offisielle kanaler og få en slags stilltiende hemmelig aksept eller endog medvirkning.

(Oppdatert. Høyre er kritisk og varsler oppfølging av saken, mens FrP hyller Støre, VG.)

Slikt er ikke bare etisk uakseptabelt, det er også alvorlige juridiske og diplomatiske sider ved saken. På den bakgrunn er det forståelig at Jonas Gahr Støre nå bruker et kommunikasjonsrådgiversvar til å ikke svare på spørsmål, og at UD deretter hevder de har gitt svar og ikke vil svare på ytterligere spørsmål. Det er forståelig at de ikke ønsker at offentligheten skal få vite, men det er ikke akseptabelt.

Utsnitt fra VG.

I august 2009 uttalte Støre at UD ikke hadde hatt noen rolle i aksjonen. Alle involverte nordmenn ble fremstilt som helt uskyldige i sterk kontrast til marokkaneren. Marokkansk UD uttalte derimot at: «Norske myndigheter bør på ingen måte overse eller bagatellisere de handlinger deres diplomater i Rabat har gjort seg skyldige i.»

VGs Fritjof Jacobsen skriver i dagens papirutgave (30. januar 2010): «Det kan se ut til at det eksisterer et uformelt nettverk av personer som er eller har vært tilknyttet ulike deler av det hemmelige Norge. Et miljø som tilbyr sine tjenester til folk som kan ha bruk for dem.»

Videre skriver han: «Hvis det er et privat miljø som opererer, må det kartlegges og løses opp. Og det er naturlig å spørre om hvordan noe slikt fikk etablere seg uten at noen varslet om det. Det kan dreie seg om en misforstått intern lojalitet. Eller et hemmelighold som har gått for langt.»

Noen vil kanskje hevde at nordmenn i slike miljøer er 100 prosent uskyldige, etisk bevisste og uklanderlige. I Frankrike derimot er det tilfeldigvis avslørt at personer tilknyttet politi og etterretning har brukt sin spesialkompetanse i ulovlig overvåking av private PC-er, datatyveri og industrispionasje (Dagbladet). Slikt skjer vel bare i utlandet?

Det er ikke vanskelig å finne anonyme kilder som kan bekrefte at det eksisterer en ekstrem intern lojalitet overfor kolleger i Forsvaret og tett tilknyttede organer/miljøer. En lojalitet som håndheves av en streng kameratjustis. Folk som sladrer og varsler om ulovligheter av ulikt slag får unngjelde. Derfor vil få stå frem med navn, og mange velger kanskje å tie i misforstått intern lojalitet eller av frykt?

Overfor offentligheten praktiseres mottoet «behov for å vite» også om forhold som er i strid med både lover og internt formelt regelverk.

Hvis Marokko-saken får formelle konsekvenser, så blir det nok mot spesifikke personer og ikke mot en kultur som har fått oppstå, eksistere og være i fred. Hvorfor?

I verste fall kan de ansvarlige slippe unna med å bare si at de ikke kjenner til det. Og om de skulle vite mer enn de vil svare for, så kan de bruke et intetsigende kommunikasjonsrådgiversvar og følge på med velkjent svada: «Vi har svart på alle spørsmål og vil ikke svare på flere.»

Det betyr at du, og resten av offentligheten, ikke skal få vite mer. Og samtidig kan det oppfattes som en aksept av ukulturen. For ellers hadde de vel grepet hardt inn og etablert en nulltoleranse i miljøet? (TV 2: Forsvaret fikk vite det allerede i august, men saken har ikke gitt konsekvenser for de som tok oppdraget.) (Nå ser det ut til at Forsvaret er presset av medieomtalen til å si at de vurderer straffesanksjoner, VG. )

[polldaddy poll=2619610]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 30. januar.

1. Alt for Norge.

2. Skandalen vokser.

3. En ny Hamrén.

4. Mot normalt.

5. Norsk forfall.

PS: VG har fjernet twingly-lenker til alle artikler om saken før denne.

TV 2: To norske offiserer brukte ferien på det private barnesmuglingsoppdraget.

VG: Avviser at norske myndigheter offisielt var involvert.

TV 2: Hva sier Støre om Skah-saken?

TV 2: Faremo og forsvarsledelsen vil ikke uttale seg.

VG: Skah: Støre bruker mafiametoder.

VG: (Forsvaret har ikke reagert mot de involverte til tross for at de har visst navnene siden august.)

TV 2: Meling mener Skah er blitt latterliggjort.

TV 2: Tidligere Kripossjef Ola Thune takket nei til oppdraget om å kidnappe barna. Henviste barnas mor til andre.

VG: Ber Støre komme på banen i Skah-saken.

Offeret Krekar får bli

Publisert 27. januar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 4. februar: TV 2, VG: (Politiet uten konkrete mistenkte. Jobber med å finne bosted for Krekar «et annet sted i landet».)

31. januar. VG: Krekar nekter å ta skjegget for å bedre sin egen sikkerhet.

– – –

Mullah Krekar er utvist fra Norge fordi han er en trussel mot rikets sikkerhet. Utvisningen er gyldig. Det er slått fast av norsk Høyesterett 8. november 2007, etter flere år med rettsavgjørelser og anker.

I februar 2003 fattet UDI utvisningsvedtak mot Krekar av hensyn til rikets sikkerhet og fordi han hadde overtrådt utlendingsloven. Det skjedde på instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H). I den forbindelse ble også hans asylstatus og reisebevis, bosettingstillatelse og tidligere arbeids- og oppholdstillatelse tilbakekalt.

Mer her.

Andre irakere og kurdiske irakere med avslag på asylsøknad returneres, tildels med makt og tvang.

Årsaken til at norske myndigheter ikke har ønsket å returnere mullah Krekar etter at Høyesterett endelig avgjorde saken, har vært at Jonas Gahr Støre (UD) mener forsikringene fra myndighetene om at han skal unngå dødsstraff og tortur i Irak ikke er gode nok.

Hva er godt nok for Støre i forhold til andre som returneres?

Legger Støre til grunn at Krekar skal ha sterkere rettigheter og beskyttelse enn utviste som ikke er dømt å være en trussel for Norges sikkerhet?

Hans advokat, Brynjar Meling har uttalt at de vil vurdere å søke om å få omgjort utvisningsvedtaket. Begrunnelsen er den tid som er gått uten at utvisningsvedtaket er gjennomført.

Det eneste som kan hjelpe Krekar til å få opphold i Norge, i tillegg til Støres sendrektighet, er om det etableres mistanker om at noen med tilknytning til myndighetene i Irak står bak skuddene utenfor hans leilighet. Da vil nok Meling og Krekar sende inn søknaden.

I VG hevder hans familie nettopp det: At en fiende av Krekar i den konkurrerende organisasjonen PUK har organisert attentatet, og at de også har kontroll over politistyrkene i nord-Irak. Og da vil han ikke være trygg for overgrep fra myndighetene, vil de frem til.

(Oppdatert: Kurdere i Norge avviser teorien, VG. VG: Politiet famler i blinde.)

Resultatet av den amatørmessige attentathendelsen kan bli at Krekar får opphold i Norge. Det holder nok med å sannsynliggjøre mistanke om at PUK kan stå bak. Var det virkelig det attentatmennene ønsket?

Hadde ikke Krekar vært så ærlig og uskyldig så kunne noen sikkert ha mistenkt ham for å selv ha hatt en finger med i det som har skjedd, og som kun rammet hånda til svigersønnen.

Oppdatert 28. januar: VG: Justisdepartementet fastslår at skyteepisode ikke endrer noe i forhold til utvisningsvedtak.

PS: Mullah Krekar heter Najmuddin Faraj Ahmad i Høyesteretts dom. VG skriver derimot at han heter Fateh Najmeddin Faraj. Så da er det kanskje feil person som er utvist? Bring it on, Meling.

[polldaddy poll=2591283]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 26. januar.

1. Systemet oppmuntrer til juks.

2. Hvem skal beskyttes.

3. Full før fem.

4. Fortjener de førerkort?

5. Hvem er bakspillerne?

VG: Datter: -Vi føler oss trygge.

VG: Får trolig hemmelig adresse.

VG: Jusprofessor mener Facebooktrusler etc mot Krekar må etterforskes.

Ingen kjappe nummer ga uventet dårlig rykte

Publisert 20. januar, 2010 av Norske forhold

Svar

Oppdatert 8. februar. TV 2: 1881 legger trolig ned og sier opp 64 ansatte på Fagernes.

Rett etter at Norges største avis avslørte at Opplysningen 1881 krevde at ansatte brukte lang tid på å gi kundene nummer, må konsernsjef Stig Eide Sivertsen gå på dagen. Selskapet opplyser at avgangen overhodet ikke har sammenheng med medieomtalen. Hva annet kunne de ha sagt? «Her i firmaet får du sparken etter det et flertall hos oss synes er et for negativt VG-oppslag»? Neppe.

Dersom dette ikke er bare tilfeldig, gambler styreformann Ditlef de Vibe og den gjenværende ledelsen i Opplysningen 1881 med noe selskapet ikke har for mye av: Tillit og troverdighet.

Folk liker ikke næringsdrivende som snyter, jukser og snakker usant. Hvis det å gi en slik uttalelse til offentligheten var en del av den fremforhandlede prisen for å få konsernsjefen til å gå på dagen, så kan prisen ha vært høy.

Det er mange om beinet i nummeropplysningsbransjen, og enda flere kan det bli (ledige nummer).

Fra Post- og Teletilsynets nummerplan. Oppdatert 8. januar 2010.

Selv om Telenor var heldige i loddtrekningen hos Post- og Teletilsynet 17. desember 2001, og endte med det nummeret som Opplysningen 1881 AS har, så kan et opparbeidet dårlig rykte ødelegge mye av den dominerende markedsposisjonen.

Pristester i både VG, TV 2 hjelper deg og Vingernett har vist at 1881 ga de dyreste og ikke de kjappeste numrene.

VG/ Dine Penger: 1881 brukte lengst tid, gjentar ord og haler ut tiden.
TV 2: 1881 brukte lengst tid.
Glåmdalen/ Vingernett: 1881 brukte klart lengst tid.
«En omfattende test gjennomført av Markedsinfo AS og NORSTAT Norge AS i sommer (2009) viste at 1881 bruker så mye som 55% lenger tid enn testvinneren 1888 på en ganske normal forespørsel om telefonnummer.» Det opplyser NTB i en betalt pressemelding fra 1888.

Man ringer ikke hvis man ikke har tillit til at man får god service og ikke blir forsøkt lurt.

Ledelsen må kjapt komme frem med strategien for å berge det de ønsker å redde av tillit. Å ikke-beklage med «hvis» ser ut til å være strategien. Typisk såkalt moderne kommunikasjonsrådgiveri hvor religionen er at sannheten må omgås for å redde omdømmet.

Selv om den tidligere avdelingslederen i Sortland-avdelingen muligens ikke lenger er ansatt i selskapet, og kun uttaler seg på personlige vegne (VG), kan det være greit om selskapet klargjør sin policy på området: Mistenkeliggjøring av ansatte og tidligere ansatte som varsler om kritikkverdige forhold.

Ledere som eventuelt på en så infam og spekulativ måte kaster mistanke mot den ansatte «varsleren» når kritikkverdige forhold er avdekket, fortjener ingen tillit eller respekt.

Og om selskapet står for samme kommunikasjonsstrategi, er arbeidsplassen tryggest for de som ikke har skrupler mot å lure kundene.

[polldaddy poll=2561849]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 20. januar.

1. Hvem er bakspillerne?

2. Bedre enn folk flest.

3. Ville drap.

4. Syke forventninger.

5. Bukken og havresekken.

TV 2: Derfor blir 1881-samtalene dyre.

Ville drap

Publisert 20. januar, 2010 av Norske forhold

Det er slett ikke dagligdags at man kan lese om knivdrap på ku i avisene. Knivoverfall på ku er ikke blitt «hverdagskriminalitet», i motsetning til knivoverfall på folk.

Nå skjedde heller ikke dette på gata, men i et hjem. Noe som ellers ofte kan være straffeskjerpende. (Bare til sammenligning så ble elgen som brøt seg inn på et sykehjem i Ål, skutt på stedet.)

Det var den kvinnelige bonden som oppdaget udåden i fjøset, i følge lokalavisa Grannar. (I VG er bonden omtalt som han.)

Bilde fra åstedet. Faksimile fra Grannar.

Tekniske funn (fotspor) ledet politiet til et hus i nærheten, hvor en av de tilstedeværende tilsto drapet.

«Så langt ser vi på det som toskeskap i fylla utan noko djupare motiv, seier fungerande lensmann i Vindafjord, Arild Austrheim» til Grannar.

Gjerningsmannen ble sluppet fri etter at politiet vurderte det til å ikke være fare for gjentakelse.

NB: Dette er min synsing, og ikke politiets: Foreløpig virker ugjerningen som en helt syk handling. En person som tilsynelatende umotivert går relativt langt, tar seg inn i et fjøs og dreper ei drektig ku med ni knivstikk, bør ikke være normal. Det betyr ikke at vedkommende bør slippe billig unna.

Dersom han tok med seg kniven da han gikk ut, må man anta at det var for å bruke kniven til noe. Hva om det hadde vært kun bolighus i området … eller han hadde møtt folk på gata ?

Som så ofte ellers ved voldsbruk, var beruselse inne i bildet. Om gjerningsmannen drakk mye? Tja, han bodde i Ølen. (I alle fall kunne man tro det, inntil lokalavisa påpekte at han var «fra Bergenskanten».)

Han bør, i tillegg til annen straff, dømmes til å holde seg unna både Ølen og Drammen, … og andre rusmidler 🙂

[polldaddy poll=2560209]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 19. januar.

1. Prisen på et menneskeliv.

2. Bedre enn folk flest.

3. Manglende respekt for deg som databruker.

4. Fortjener de førerkort?

5. Bukken og havresekken.

De er sa glad i rompa mi …

Publisert 14. januar, 2010 av Norske forhold

Oppdatert: Mer bak i VG-nyhetene.

Klesgigant utnytter medias fiksering på bakenden til å skaffe seg gratis massiv omtale i form av artikler som journalister ellers kanskje ville ha anklaget for å tendere mot tekstreklame dersom en «useriøs journalist» hadde skrevet akkurat det samme?

Og premien til den som kåres til å ha verdens fineste rumpe? Stusselige 300 dollar i klær. Men gratis medieomtale får de…

– – –

VG er ikke særlig gode til å formidle forskning. Til gjengjeld er VG skikkelig gode på unyttig kjendispjatt. (VG: Struttet mest på Golden Globe.) Og sporten rompetennis?

Faksimile fra VG (sport).

Kanskje ikke så rart da at de benyttet muligheten til å lage et oppslag dominert av et bilde av rumpa til Jennifer Lopez …

Faksimile fra VG 14. januar.

Etter å ha blitt inspirert av BBC som hadde et annet bilde av samme Jennifer Lopez til samme helseartikkel to dager tidligere.

Faksimile fra BBC 12. januar.

Og om det ikke var nok, så har BBC en lenke til en fire måneder gammel artikkel med noen av de samme ingrediensene: Forskningsstoff om mulige helsefordeler ved tykke hofter, overdøvet av et bilde som trekker fokus mot noe helt annet enn teksten.

Faksimile fra BBC 4. september.

Hva er det journalistene egentlig prøver å fortelle? At de har så mange slike bilder i samlingene sine at de kan spore av alle tilløp til informative artikler med noe helt annet?

Forresten interesserer det meg langt nedi … stortåa 🙂

Hva husker du forresten fra artiklene du leste?

Oppdatert 1: Rett etter at jeg publiserte innlegget dukket denne saken opp på VG. Kall det hva dere vil, men ikke kall det nyheter VG.

Oppdatert 2: Jeg skulle egentlig skrive om noe annet, men TV 2 er så interessert i kommunal skjenkepolitikk at jeg måtte legge ut også deres sak.

TV 2 dekker for en gangs skyld et formannskapsmøte. Det handlet om øl og pupper.

[polldaddy poll=2524211]

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 24. januar.

(Etter dette.)

1. Systemet oppmuntrer til juks.

2. Flaks.

3. Norge mot vaksinestrømmen.

4. Fortjener de førerkort?

5. Bedre enn folk flest.

Klikk.no: Smilet eller rumpa som trekker?

VG: Curlingdamer kaster klærne.

TV 2: Hva? Spiller hun tennis uten truse?

TV 2: Heidi vil ha større pupper.

Bedre værmelding på TV 2?

TV 2: Mariah Carey fikk refs for utringing . . . og oppmerksomhet.

Færre døde av svineinfluensa enn vanlig influensa

Publisert 18. desember, 2009 av Norske forhold

Mellom 1000 og 1500 nordmenn dør av influensa hvert år. Stort sett uten at det blir overskrifter i media.

Hittil har 29 dødd av svineinfluensa i Norge. Ikke uten overskrifter.

I Sverige dør omtrent 3000 av vanlig influensa hvert år. Hittil har 25 dødd av svineinfluensa.

I Danmark har 23 dødd av svineinfluensa. Statens Serum Institut opplyser at rundt 1000 dør av vanlig influensa i et normalår.

En NTB-melding i VG forteller at over 10 000 har dødd av svineinfluensa på verdensbasis, i følge WHO. (Oppdatert 30. desember. Over 12 000.)

Hva sier det tallet? For noen kan det kanskje virke som mange. Slike oppslag kan bidra til å skape et inntrykk av at svineinfluensa er noe ekstremt farlig som omtrent ikke har sitt like blant sykdommer siden Spanskesyken herjet i 1918.

Hvis NTB-journalisten som laget saken, eller VG som bringer den videre, hadde giddet foreta det minste av research, så kunne de ha fortalt leserne at mellom 250 000 og 500 000 dør av vanlig influensa på verdensbasis på et år, ifølge WHO.

Det kunne ha satt dødstallene av svineinfluensa i et relevant perspektiv.

Mest lest om svineinfluensa på Norske forhold hittil, pr 18. desember 2009:

Folkehelseinstituttets troverdighet.

Første modige norske journalist i saken.

Ledelse uten gangsyn.

Mer om svineinfluensa:

Forskere sår tvil om influensamedisin.

Farlig desinformasjon.

Troverdig gjetting?

H1N1 -Ikke så ille allikevel i Norge?

Når pengene bestemmer.

Lov til å stille spørsmål.

Norsk verdenssensasjon ikke avslørt av journalister.

Avlys svineinfluensahysteriet.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 18. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Kunnskapsløst av VG.

3. Trengsel i skammekroken.

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

TV 2: Mildere svine-epidemi enn fryktet.

DN.se: Liten risiko for ny influensabølge til våren.

hd.se: Influensaen minket i julen.

Politiken.dk: WHO advarer om at H1N1-virus fremdeles kan bli en trussel.

TV 2: WHO-presidenten har ikke fulgt eget råd om å ta vaksinen, men skal gjøre det snart.

VG, TV 2: Alle vaksinerte må ta ny svininfluensavaksine innen to år. Best beskyttelse har de som har hatt sykdommen. De har immunitet i fem til ti år.

TV 2: Frykter at vaksinen har skadet henne for livet. VG: Her tar Obama svineinfluensavaksine. TV 2: Fortsatt svineinfluensanedgang. TV 2: Nærmere en million har vært eller er smittet av svineinfluensa. VG, TV 2: Lammet etter vaksine.

Hd.se: (Forskere har funnet antivirale proteiner i kroppens eget immunforsvar som på naturlig vis bekjemper influensa bedre enn vaksiner. Vil bruke oppdagelsen til å lage vaksiner raskere.)

Alltombarn.se: Svenske lege anbefaler at uvaksinerte hilser på babyer på en armlengdes avstand.

Politiken.dk: Danmark: Tre av de fem siste som døde av svineinfluensa har fått vaksine.

DN: Svininfluensan fortsätter ned. YA: Snö stoppade vaccinering.

Klikk.no: Lenker om svineinfluensa.

Klikk.no: (Husdyr og kjæledyr kan gi «svineinfluensalignende symptomer» uten at du har influensa.)

Skuespiller Brittany Murphy døde med influensalignende symptomer. Kan ta uker før dødsårsaken er klar.

Ny straffelov -Kunnskapsløst av VG

Publisert 16. desember, 2009 av Norske forhold

Oppdatert 18. januar. TU: Ny straffelov må utsettes fordi politiets datasystemer ikke klarer ny lov.

– – –

Det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om at straffene for enkelte forbrytelser er for lave i Norge. Straffenivået i den norske straffeloven ble i 2005 vedtatt hevet på flere områder. Loven skulle gjelde fra 2012, men det økte straffenivået skulle gjelde med en gang, sier politikerne nå at de mente. Og i tillegg skulle det ikke gjelde med en gang, men økes gradvis. Politikerne laget snubletråder i teksten ved å formulere seg tvetydig og uklart. Nå gir de domstolene skylda.

– – – – –

Domstolene skal dømme etter vedtatte lover, og ikke etter politikeres eller dommeres egen synsing. En synsing som i alle fall for politikeres del kan variere etter hvor sterkt medias fokus er på saken.

Politikere som i enkelte enkeltsaker, men ikke i alle, mener domstolene ikke dømmer riktig, og legger seg opp i slike detaljer i domstolenes daglige virke, kunne nok ha blitt stilt spørsmål om de er motstandere av maktfordelingsprinsippet vi har i Norge, med skille mellom den lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen/forvaltningen) og dømmende makt (Høyesterett/domstolene). De kunne også blitt spurt om de støtter prinsippet om forutberegnelighet og at lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft (jf Grunnlovens § 97 og EMK artikkel 7).

Politikere har makt til å vedta lover og bestemme når de skal tre i kraft. Domstolenes ansvarsområde er å forholde seg til lovene og øvrige rettskilder. Da er det faktisk slik at gjeldende lov går langt foran politisk synsing i eller utenfor lovens forarbeider.

Som Høyesterett påviser er politikernes synsing i lovforarbeidene heller ikke entydig og klar. De uttaler både at straffenivået skal skjerpes gradvis og noe som kan tolkes som at de ønsker å ta hele straffeskjerpelsen på en gang. (Se særlig punkt 39 i Høyesteretts vurdering her om du vil ha en kort innføring i hva dette dreier seg om).

VG skriver at det politikerne mente i forarbeidene, ikke er fulgt opp av domstolene. Dette kan oppfattes som om domstolene omtrent har gjort noe galt. Mener virkelig VG at politikeres subjektive tolkning i ettertid av egne tildels motstridende meninger skal gå foran blant annet Grunnloven og menneskerettigheter?

Sannheten er vel nærmere at det er politikere inne i bildet her som ikke har gjort sin del av jobben for å kunne iverksette loven allerede nå.

Faksimile fra VG.

I 2005 vedtok Stortinget den nye straffeloven. Der bestemte de i § 411 at ikraftsetting av loven bestemmes av lov.

Hvem er det som bestemmer lovene? Det er Stortinget. Det kan gjøres etter forslag fra regjeringen eller etter private lovforslag fra representanter.

Flere representanter fra Høyre fremmet et privat lovforslag om nettopp dette for tre uker siden. Justisminister Knut Storbergets reaksjon nå kan derfor sees på som et svar på dette forslaget.

Justisminister Storbergets departement har i november 2009 uttalt at den nye straffeloven tidligst kunne tre i kraft i 2012 fordi de blant annet trengte å ta i bruk nytt datasystem i politiet for å få til dette.

Det er slett ikke domstolenes ansvar å sørge for slikt. Det er bevilgende myndighet (Stortinget). Eventuelt statsråden ved å omdisponere innen ramme og fullmakter i sitt departement.

Hvis Justisminister Storbergets departement har endret syn på når loven kan tre i kraft i løpet av de siste ukene, er det nærliggende å tro at medias fokus på saken, og frykten for at Høyre skal få en gevinst på sitt forslag, har vært avgjørende.

– – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 21. desember.

1. (Det du nettopp har lest).

2. Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

3. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

5. Forskere sår tvil om influensamedisin.

(Endret 19. desember: Flyttet fra innledningen:

I USA risikerer de livstid i fengsel for voldtekt av en norsk jente. Dømt etter amerikansk lov. I Somalia ble en mann steinet til døde for utroskap. Dømt etter islamsk lov.

I sterk kontrast til dette: I Norge kan straffedømte kriminelle få jobb innen barnevernet med å ta vare på barn som myndighetene med loven i hånd har tatt fra foreldrene for omsorgssvikt. Norsk lov beskytter visst ikke barna mot overgrep barnevernet begår eller er ansvarlige for.

En heving av straffenivået for en rekke forbrytelser i norsk straffelov vil, sammenlignet med tidligere nevnte land, allikevel fortone seg som beskjedent. Vel så viktig som å straffe forbrytere er det kanskje for ansvarlige politikere å slippe å sitte med Svarte-Per når Ting Tar Tid.

Flere saker relatert til straffeloven:

TV 2: To menn med pistol ranet mann utenfor Oslo S.

Fire ukers varetekt for drapssiktet etter Sula-drap.

Mann frikjent for Kalbakken-drapet.

VG: 21 års forvaring for trippeldrapet i Tromsø. Anker til Høyesterett.

VG: Ingen mistenkt etter skyting i Oslo.

Kom inn på puben og ropte: -Jeg er blitt skutt.

TV 2, VG: Mann skutt i kjeller i Oslo.

VG: Døde etter bilvaskvold.

VG: Ranet og tok kvelertak på drosjesjåfør.

TV 2, VG: Fem års fengsel for å ha kjørt ned ekssamboer.

VG: Skutt i leggen med luftgevær i Drammen.

VG: Bestilte drapet på gjengleder.

VG: Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken.

VG: Ni års forvaring for mordbrann.

Føyer seg inn i en lang rekke

Publisert 13. desember, 2009 av Norske forhold

Oppdatert 20. januar. TV 2, VG: Huitfeldts mann får dekket OL-tur pluss kosttillegg. Totalt 51 000,- på skattebetalernes regning. Forsvares med at det er vanlig praksis for statsråder.

– – – – –

Likhet for loven snakkes det om i enkelte sammenhenger. Med det menes at loven skal være lik for Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Det høres fint ut, og politikere av alle slags partitilhørigheter liker å snakke om at det er slik. På samme måte liker IKKE de samme politikerne å snakke like høyt og ofte om særordninger de har laget for en politikerelite som på mange måter lever sitt eget liv, uavhengig av lover og ordninger de vedtar som obligatoriske og universelle.

Det siste betyr visst at ordninger og lover skal gjelde bare for alle andre, mens de som tilhører en politikerelite vedtar egne ordninger for seg selv. Her er partiene forbausende samstemte. I noen sammenhenger har SV vært litt imot, men ellers har alle partier vært enige om særordninger for en politikerelite.

Helt til en sak blir slått opp i VG. Da later noen som om de er imot ordninger som de og deres parti har vært med på å vedta eller sanksjonere. Å si at «vi må se på ordningene (eller gå gjennom ordningene)» kan være nok til å lure mange til å tro at man er imot det.

(Oppdatert: VG: Støre betalte også null i skatt i lignende situasjon uten at politikere eller VG reagerte. VGs kampanje mot Jagland er altså situasjonsbestemt, og ikke prinsipiell.

Noen husker vel politikernes særordninger for pensjon, der de skulle få beholde sine ordninger med lavere opptjeningstid enn alle andre. FrP var kanskje de som sterkest kjempet mot at politikerne måtte få samme krav til opptjeningsår som de hadde vedtatt for «folk flest».

Noen husker kanskje også politikernes særordninger for sykehusbehandling, der noen mener politikere må få rettigheter som de ikke har vedtatt for alle andre pasienter.

Og kanskje noen husker at elitepolitikere som fikk store summer for mye i pensjon, fordi de ikke hadde gitt riktige opplysninger, slapp straff og tilbakebetaling, fordi pengene sikkert var brukt opp! Mens en vanlig borger, som fikk en langt lavere sum for mye fra NAV og selv sa fra om feilen, ble straffet med fengsel. Selv om hun hadde betalt tilbake pengene hun fikk for mye.

Noen husker kanskje også at politikerne har vedtatt å gi store summer til sine egne partigrupper, samtidig som alle partier (unntatt Venstre) nekter offentligheten innsyn i hvordan stortingsgruppene bruker disse pengene. (Mer om VGs avsløringer av skatteunndragelsene i en stortingsgruppe.)

Samtidig krever de samme politikerne at alle andre som mottar offentlige midler skal redegjøre detaljert for hvordan de bruker «skattebetalernes penger».

Hvorfor skal ikke også partigruppene redegjøre for sin bruk av offentlige midler? Hemmelighold kan føre til spekulasjoner om hva enkelte har å skjule, og kan føre til økt politikerforakt.

Mer åpenhet vil være å vise respekt for at skattebetalerne skal få vite hvordan pengene partiene har gitt til seg selv er blitt brukt.

Et annet moment som kan bidra til mer politikerforakt er at politikere i forvaltningen tolker loven på sin måte, og fratar rettigheter som andre i forvaltningen ikke finner samme hjemmel for å gjøre. (Eksempel: TV 2: Røkke får allikevel stå i fiskermanntallet.)

Når folket lider av politikerforakt, så er det ikke folket som er problemet, men politikerne.

[polldaddy poll=2382100]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 21. desember.

1. Kunnskapsløst av VG.

2. Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

3. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

5. Forskere sår tvil om influensamedisin.

TV 2: APs partisekretær sykmeldt.

VG: Selskap tiltalt for miljøkriminalitet. Fiskeriministeren er medeier.

VG: Helt greit med Økokrim-etterforskning.

TV 2: Økokrim etterforsker fiskeriministerens oppdrettsselskap. TV 2: Forskjellsbehandler inhabile statsråder.

VG: Lae vil ha ny jobb – som fylkesmann.

TV 2: Fylkespolitiker sender katten sin på pensjonat. Sender regning til fylkeskommunen. VG: Velstående gubbevelde styrer kommune-Norge.

VG: -Stoltenberg er en hykler. (Et sett regler for de andre og andre regler for elitepolitikere.)

VG: Hagen mener Jagland bløffer om privat helseforsikringspremie.

TV 2: Finansministeren forsvarer Jaglands nullskatt.

VG: AP-topp hevder at slike avtaler aldri ville fått politikernes godkjennelse i dag.

VG: Nå vil også finansministeren ha full sjekk av skattehullene (som Stortinget har godkjent).

Dine Penger: Her er skattefrie frynsegoder som gjelder generelt.

TV 2: Jagland tilbakeviser kritikken om egen nullskatt.

Farlig desinformasjon

Publisert 26. november, 2009 av Norske forhold

VG er Norges største avis. Det betyr ikke at de er mest troverdig. En svensk mann som døde av svineinfluensavaksine, hadde nylig gjennomgått en hjertetransplantasjon, hevder VG.

Faksimile fra VG 26. november 2009.

TV 2 omtaler samme sak uten å hevde det samme om nylig gjennomført hjertetransplantasjon. Derimot opplyser de noe som VG ikke informerte om: «Vaksinen støtte bort det nye hjertet». Det kan være meget viktig informasjon for de som har gjennomført transplantasjoner.

Går man til det svenske Läkemedelsverkets informasjon om saken, ser man at mannen i 50-årene var 67 år. Den nylig gjennomførte hjertetransplantasjonen ble utført for 19 år siden. Dødsårsaken var en avstøtningsreaksjon etter vaksinasjonen.

Informasjon fra Läkemedelsverket

– – – – – – – – – –

To døde av «norsk» influensamutasjon forteller VG i overskriften. Vel vitende om at ikke alle gidder lese hele artikkelen. Og dermed kan VGs gjentatte slurv og feil påvirke enkelte til å bli mer skremt enn om VGs journalistikk hadde vært mer faktabasert og saklig.

– – – – – – – – – –

En gravid kvinne i Kuopio i Finland fikk slag få timer etter å ha fått svineinfluensavaksinen. Hun døde senere, men barnet overlevde ved keisersnitt. Kvinnen fikk for fem år siden en kunstig hjerteklaff, i følge FNB/ Ilta Sanomat.

Så kan de som har et standpunkt å forsvare sikkert alltids hevde at deres standpunkt er det eneste rette.

– – – – – – – – – –

En amerikansk lege og hennes sønn fikk svineinfluensa to ganger på to måneder (VG). Det stemmer ikke med hva lokale helsemyndigheter er overbevist om. En talsmann hevder det må være noe galt med legens immunsystem dersom dette har skjedd. Legen kjenner selv ikke til at det er noe galt med hennes immunsystem, men talsmannen for myndighetene vet kanskje best? Alle utslag av en slik nærmest religiøs tro på at myndighetene vet best, selv når de bare tror, kan være farlig for folks helse.

– – – – – – – – – –

–Markedet begynner å bli mettet, og mange lurer på hva vi skal gjøre med vaksiner som blir til overs. Vi holder på å diskuterte med leverandørene, sier Göran Stiernstedt, som representerer SKL, Svenska Kommuner og Landsting, til Svenska Dagbladet. I Sverige må kommuner og landsting (tilsvarende norske fylker) være med og betale for vaksinene. Det kan påvirke evnen til å se når nok er nok.

I Norge har staten tatt regningen for selve vaksinene, men ikke resten av kostnadene. Norske kommuner satser fortsatt på fullvaksinering uten å ta hensyn til at «markedet begynner å bli mettet», pådrar seg kostnader og varsler at de vil sende svindyr influensaregning til staten, (VG.) Og staten, det er deg og meg og de andre.

– – – – – – – – – –

Noen hevder at alle som har andre meninger enn de selv har i samfunnsdebatten omkring influensa og vaksine er «konspirasjonsteoretikere». Særlig rammer påstanden de som argumenterer for at vaksine ikke er nødvendig for å bygge opp immunforsvar mot H1N1.

I tilfelle kan Folkehelseinstituttet inkluderes blant «konspirasjonsteoretikerne» da de også informerer om følgende:

Personer som har hatt laboratoriebekreftet ny influensa A (H1N1) trenger ikke vaksine. Nærkontakter til et bekreftet tilfelle og som har hatt typiske symptomer på influensa, har også mest sannsynlig hatt ny influensa A(H1N1) og kan avvente vaksinering.

Selv om FHI informerer om at det ikke er farlig å vaksineres, så kan man av informasjonen også se at de erkjenner det medisinske faktum at vaksine ikke er eneste måte å opparbeide immunforsvar for å beskytte seg på.

NRK: Over halvparten av helsepersonell i Rogaland har sagt nei takk til vaksinen.

– – – – – – – – – –

I sterk kontrast til hva Folkehelseinstituttet i Norge propaganderer og har bidratt til hysteri rundt, så er deres danske kolleger mer nøkterne. -Nesten ingen eldre over 65 blir syke, selv om de utsettes for smitte, så besteforeldre kan trygt passe sine syke barnebarn, opplyser Statens Serum Institutt i Danmark. De har også vurdert det slik at eldre over 65 år med kroniske sykdommer ikke er i førsteprioriterte risikogruppe for vaksinering. (Politiken.dk)

Hvorfor så stor forskjell på anbefalinger og praksis i Norge og Danmark?

Kan det ha noe å gjøre med at Folkehelseinstituttet har 9,4 millioner vaksinedoser å bli kvitt på 4,7 millioner nordmenn, mens deres danske kolleger har bestilt og må forsvare kun 1,5 millioner vaksinedoser på 5,4 millioner dansker?

– – – – – – – – – –

Det er ikke sikkert vi noen gang får vite i hvilken grad hysteri og dårlig gjennomtenkte konsekvenser eventuelt medvirket til at norske helsemyndigheter åpnet for ukontrollert salg og bruk av Tamiflu. Eller i hvilken grad ønsket om å raskt redusere de store lagrene av Tamiflu, som var nær å utgå på dato før de fikk forlenget den, påvirket beslutningen. Danske myndigheter har advart mot konsekvenser av den norske praksisen og ville ikke gjøre det samme i Danmark (mer her). Nå advarer også en norsk lege og professor mot ukritisk bruk av Tamiflu (VG, TV2).

– – – – – – – – – –

Det er du som i samråd med din lege er best i stand til å vurdere din helsesituasjon. Helsebyråkrater kan komme med anbefalinger og råd, men har ikke monopol på å vite hva som er best for deg.

– – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 27. november.

Om svineinfluensa:

1. Første modige norske journalist i saken.

2. Troverdig gjetting?

3. H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

Om andre tema:

1. Sutring vant over vinnerinstinkt.

2. Plagsomme fotgjengere.

3. De mest forhatte bergenserne.

Politiken.dk: WHO om pandemien: Gled dere ikke for tidlig.

Politiken.dk: 11 døde i Danmark.

VG: Færre smittes av influensa.

VG: To døde av svineinfluensa på Gazastripen.

VG, TV 2: To nye tilfeller av mutert svineinfluensa.

VG, TV 2: KrF vil gi bort mer av vaksinen til land som trenger den mer enn oss.

TV 2: (Undersøkelse i Bergen hevder at produsentens anslag for virkningstid er for dårlige.)

SvD: Spridningen avtar i Sverige.

DN: Smittan släpper sitt grepp om dem.

VG: 10-åring ble vaksinert på skolen uten foreldrenes samtykke.

TV 2: Influensatallene videre nedover.

VG, TV 2: FHI vil sjekke alle gravide som vaksineres for å finne ut om vaksinen de anbefaler til gravide kan være skadelig for fosteret.

TV 2: To døde av mutert svineinfluensavirus i Frankrike.

Smp: Vaccinet har fastnat i tullen.

DN, SvD: Færre influensasyke i Sverige.

Politiken.dk: H1N1-vaccine slog svensker ihjel.

GP: (Vaksinering er god butikk for legekontor som skaffer seg nye listepasienter ved å tilby vaksinering.)

YH: Vaccin misstänks för dödsfall. (12 døde etter vaksine i Sverige. 1 settes i direkte forbindelse med vaksinen.)

Uforståelig bom av Jens

Publisert 26. november, 2009 av Norske forhold

Oppdatert 18. desember. TV 2: EU ført bak lyset av regjeringens biodieselskryt.

– – –

Det rødgrønne regjeringsprosjektet har overlevd mange kompromisser gjennom drøyt fire år. Også i saker som er betraktet som veldig viktige for enkelte av partnerne som har tapt. De har overlevd ett valg, men Jens Stoltenberg har nå presset gjennom en biodieselavgift som kan være spikeren i kista for at han leder regjeringen etter neste valg. (Oppdatert: VG-kommentator: Jens sa han aldri ville ha foreslått dette i et valgår.)

Man kan også spekulere i om særlig SV kan komme til å bryte ut av regjeringen, heller enn å bli med skuta til Jens ned, bundet til masta med blant annet vedtak som «ingen andre enn Jens vil ha». (APs stortingsgruppe la press på Jens, VG, men uten å vinne.) (Oppdatert: TU, VG: Solheim gadd ikke svare Stortinget om biodiesel.)

Magnus Takvam (en ellers godt orientert og reflektert politisk kommentator i NRK), hadde på Dagsnytt i dag tidlig, problemer med å finne en forklaring på hvorfor Jens velger å gjøre dette. Det kan virke som ubevisst politisk harakiri.

Minst 55 av de 86 rødgrønne stortingsrepresentantene har vært sterkt imot avgiften de nå er tvunget, av Jens, til å stemme for, ifølge en kartlegging foretatt av VG. Da er det maksimalt kun 31 av de 169 representantene på Stortinget som er for det som alle regner med blir vedtatt i kveld. «Jens Stoltenberg begynner å nærme seg en folkevalgt diktator«, sier Uniol-ansatte. Selv om Jens er døv for uttalelser fra gølvet, så er det flere som har protestert.

LO har protestert, miljøbevegelsen har protestert og industrien har protestert. Om man skal dømme etter en meningsmåling så har også mange av APs velgere protestert.

En nedgang på sju prosentpoeng når man har lagt frem alle godbitene i neste års statsbudsjett, må tolkes som et signal om utbredt misnøye med biodieselavgiften blant egne velgere.

Jens har ikke bare provosert egne velgere og regjeringspartnere. Han har også klart å legge det brede klimaforliket dødt. Et bredt forlik han tidligere har skrytt uhemmet av. (H og V betrakter nå forliket som dødt. KrF vil «foreta obduksjon» før de erklærer det dødt og begravet, Vårt Land, VG.)

Hadde det enda vært en viktig sak for Jens, så kunne samarbeidspartnere i ulike posisjoner ha forstått hva han holder på med. Spørsmålet er kanskje om han helt ut forstår det selv?

Dersom vedtaket fører til mindre bruk av biodiesel, tapt troverdighet overfor regjeringens langsiktighet og forutsigbarhet og nedleggelse av biodieselproduksjon på grunn av manglende lønnsomhet, så står seierherren igjen uten de tilhengerne som gjør at han kan være «nærmest en folkevalgt diktator».

En annen mulighet er at folk glemmer dette når neste sesong av X-factor eller lignende starter. Da sitter Jens trygt.

[polldaddy poll=2306237]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 26. november.

Om svineinfluensa:

1. Første modige norske journalist i saken.

2. H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

3. Troverdig gjetting?

Om andre tema:

1. Sutring vant over vinnerinstinkt.

2. Plagsomme fotgjengere.

3. De mest forhatte bergenserne.

TV 2: SV bør definere en smertegrense.

TV 2: Stoltenbergs popularitet stuper.

TU: Krever oppvaskmøte om klimaforliket.

TU: Unngår skifteretten.

TV 2: Biodieselavgiften er en gavepakke til oljeselskapene.

TV 2: Uniol ber om gjeldsforhandlinger.

VG: Ansatte var nesten sikre på å miste jobben i dag. Skjebnedag på Uniol.

TV 2: AP svinger partipisken for biodieselavgift.

Vårt Land: Stoltenberg nektet å svare.

VG: Stoltenberg nektet å svare på om han hadde stilt internt ultimatum.

TU: Urealistisk å nå målet innen 2011, sier bransjen.

TU: Biodrivstoffproduksjon av alger og tare kan redde dødt hav.

Lov til å stille spørsmål?

Publisert 29. oktober, 2009 av Norske forhold

Oppslaget i VG om at Norge er på dødstoppen når det gjelder svineinfluensa, kom meg i forkjøpet. Jeg hadde faktisk tenkt å skrive en sak om dødstallene etter at jeg så oversikten på ECDCs sider, men jeg ventet på at de skulle komme med en oppdatert risikovurdering. I denne rapporten fortalte de at den skulle komme «midt i oktober», og nå er det … Vi får vel vente til nærmere jul. Får heller glede meg over at VG finner noe med substans å skrive om.

Utsnitt av rapport fra ECDC.

Tallene er fra ulike datoer for de forskjellige land, men det gir et bilde. Når det gjelder Frankrike er tallet 36 misvisende. Det er kun 9 rapporterte dødsfall på «fastlands-Frankrike». Resten er på oversjøiske territorier (det går frem av note til oversikten her).

Det er jo flere spørsmål som trenger på når man ser at dødstallene her til lands er så høye i forhold til innbyggertallet. Også på forholdsvis færre sykehusinnleggelser enn mange land vi kan sammenligne med. Skyldes det noe med norske sykehus, eller behandlingen, eller den generelle helsetilstanden til de rammede?

Har FHI rett i antagelsen at viruset er slemmere mot Norge enn andre land? (Nei, samme virus TV2).

Eller er tendensen til å rapportere dødsfall som kan ha flere andre årsaker – som svineinfluensadødsfall – høyere i Norge enn i enkelte andre land? Danmark har for eksempel ingen døde i sin statistikk foreløpig. De har forresten heller ikke kjøpt så mye vaksine som Norge, så de trenger kanskje ikke like høye tall for å forsvare sine konklusjoner. (Den eneste dansken som angivelig har dødd av svineinfluensa er registrert i Norge. Han hadde hatt smitte tidligere i høst ifølge norske medier. Ville for eksempel han ha blitt registrert med samme dødsårsak i Danmark eller ville underliggende alvorlig sykdom vært tatt hensyn til?)

Er det noe i kritikken fra professor Jan Helge Solbakk om at FHI vil fremstå som best i klassen og ikke evner å ta til seg det minste av andre synspunkter og kritikk … eller er det andre ting? Bare tilfeldigheter?

Har Norge noe å lære av andre land innen helse? Er det noe som kan gjøres bedre innen Folkehelseinstituttets arbeidsområde eller er vi de best i alt? Hva med de norske professorene og legene som har vært kritiske til noe av det FHI har gjort? Eller utenlandske fagfolk og myndigheter som har konkludert annerledes og tar andre valg enn FHI? Tar de alle feil mens FHI har rett i alt? (Les mer om FHIs troverdighet).

Professor dr. med Bjørg Marit Andersen sa i Dagens Medisin at gravide ikke bør ta Pandemrix, men en annen type vaksine som er ren. FHIs overlege Bjørn Iversen sier hun er uansvarlig ved å si slikt, men hvem er det egentlig som er uansvarlig? Har FHI monopol på sannheten og tar absolutt alle andre feil? Hvilken vitenskapelig begrunnelse har overlege Bjørn Iversen i FHI på at han alltid har rett og at professoren og alle andre tar feil i alt? Übermensch?

Det må være lov til å stille spørsmål uten at man skal bli beskyldt for både det ene og det andre. En leser beskyldte bloggeier for landsforræderi med mer for å skrive kritisk om FHI. Det innlegget var for tåpelig til at jeg ville utsette leserne for det. En annen leser sammenligner det å stille spørsmål om FHI med «UFO-og Bush-911 konspirasjoner» og oppfordrer her til å søke psykisk hjelp. Det innlegget satte jeg på trykk slik at dere kan lese hvordan enkelte faktisk reagerer på ytringsfrihet og saklig nøktern informasjon og spørsmål som ikke stemmer med deres egen tro.

Jeg tviler på om verden hadde vært bedre hvis ingen hadde våget komme med en «second opinion» og stille spørsmål ved enkelte autoriteters konklusjoner.

Og håper VG og andre medier tør stille spørsmål og gjøre research. Og ikke minst følge opp svar, selv om det koster mer research. Slik for eksempel denne journalisten har gjort før han lagde en informativ artikkel.

Faksimile fra Nettavisen.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 4. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Folkehelseinstituttets troverdighet.

3. Respekten for deg.

Oppdatert 5. november. VG: Kaos da Tamiflusalget ble reseptfritt.

4. november.VG: Her skyter influensatallene i været. TV 2: Fikk nyresmerter etter vaksinen. TV 2: Bivirkningskaos i Norge. Folkehelseinstituttet har ikke system på plass til å ivareta behovet. VG: Sverige: Skoleelever til sykehus etter svineinfluensavaksine. TV 2: Norge ber WHO om hjelp. VG: Gravid hadde svineinfluensa uten symptomer. Avdekket ved tilfeldighet. TV 2: Høygravid er skeptisk til vaksinen.

Vårt Land: Kommuneoverlege: -Lev som eremitter. TV 2: Legemiddelverket: -Svineinfluensavaksinen er trygg. VL: Ung kvinne døde tre dager etter svineinfluensavaksine. VG: Influensafrykt i Ukraina. Foreløpig ikke kjent hvilken type. VG: Advarer mot å ta Omega-3 under svineinfluensapandemien, fordi det hevdes å svekke immunforsvaret. TV 2, VG: Glemte å ha vaksinen i sprøytene. Vaksinerte med vann. TV 2: Ber om tilrettelegging for gravide. TV 2: Kan ha smittet flere på sykehus på grunn av dårlig smitteberedskap. TV 2: Sju rapporterte bivirkninger etter vaksine.

VG, TV 2, Vårt Land: Sveits har ikke godkjent Pandemrix til gravide, barn under 18 år og folk over 60 år. Norske FHI anbefaler samme vaksine til alle. VG: Gravid tør ikke ta Pandemrix. Vurderer å dra til Frankrike for å ta vaksine uten omstridte stoffer. TV 2: Dette er bivirkningene av vaksinen. TV 2: Forkjølelse kan gi svineinfluensavern. (Tidligere svenske og danske undersøkelser jeg har linket til i innlegget «FHIs troverdighet» viser det samme.) VG: Derfor dør sykelig overvektige av svineinfluensa. VG: Kongefamilien er vaksinert. klikk.no: Slik vet du om du er smittet. TV 2: Krangel mellom leger og helsebyråkrater om hvem som vet best når og om Tamiflu må brukes. TV 2: Tamiflusalget stuper. Vårt Land: Frykter smitte, avlyser fest. TV 2: 14. dødsoffer. Var i risikogruppe. TV 2: Sverige: Ishockeylag fikk vaksine. Risikosyke må vente.

Verdens beste med lukkede øyne

Publisert 5. oktober, 2009 av Norske forhold

«Norge er verdens beste land å bo i». Det er en FN-undersøkelse som hevdes å være sannhetsvitne for den påstanden, videreformidlet i norske medier (blant annet her, her og her). Norsk Telegrambyrå (NTB) har tydeligvis ikke lest eller forstått hva rapporten (oppsummering) egentlig forteller, men det er intet hinder for å spre i beste fall journalistens kunnskapsløse konklusjoner til norske medier som ukritisk gjengir det.

Slike rangeringer er meningsløse, sier forskere som har sett på undersøkelsene.

– Folk ville ikke ha blitt imponert om de kjente grunnlaget for disse indeksene, mener professor Kalle Moene ved Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP) ved Universitetet i Oslo. (Vårt Land.)

Metodene og kriteriene gir overhodet ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om at Norge er verdens beste land, men slike utsagn oppfattes kanskje som kjetterske, selv om de fremsettes i en forskningsartikkel på Apollon fra Universitetet i Oslo?

Faksimile fra VG.

Flere professorer kritiserer lettvinte og urimelige konklusjoner om at undersøkelsene visstnok skal fortelle at Norge er best. (Her Kalle Moene til VG i sommer og Svein Sjøberg til Aftenposten 5. oktober.)

Faksimile fra Aftenposten.

Hva forskerne sier, spiller liten rolle når selveste «Søta bror» (en utenriksreporter i svenske Aftonbladet) slår fast i sin blogg at FN har rett.

Hvis det er en ting som er større en den nasjonale selvgodheten i norske tabloidmedia, så må det være mindreverdighetskomplekset for svenskene.

Samme dag som disse «Norge-er-verdens-beste-land»-oppslagene, har Teknisk Ukeblad et oppslag om verdens beste businesstudier. Norge stilte ikke til start.

Filosofiske funderinger rundt «Hva er lykke» trekker ikke lesere i norske nettmedier. Det betyr ikke at det ikke er viktig for folk, men det viktigste for mange journalister er å lage et oppslag som gir lesere, klikk og annonsekroner. Ikke at det er nyttig, viktig eller riktig det de skriver.

PS: Forleden dag ga jeg en pakke pølser, lomper og ketchup til en tigger, tilsynelatende sprøytenarkoman som satt på gata og bare var. Han strålte av glede og uttalte «grillpølser jo, det skal bli godt». Da jeg passerte ham igjen noen timer senere kom han ut fra Deli de Luca med en sjokoladebolle og et stort gledessmil i hele ansiktet. Det lyste livsglede av ham. Jeg håper og tror jeg klarte å få ham til å tenke på annet enn å skaffe seg neste skudd.

Selv om slike ligger under for narkotika så er de ikke mindreverdige mennesker. De er like mye verd som sentralbanksjefen, politikerne og pressestøttede journalister. Og i mine øyne viktigere å fokusere på enn all verdens realitykjendiser.

Hadde jeg eid VG så hadde jeg lagt ned svineriet og bedt journalistene finne seg ærlig arbeid.

[polldaddy poll=2080995]

Finnes det større tanker enn bensintanker? (TV 2: Regjeringen vil gi billigere bensin på bygda.)

Oppdatert 21. oktober. VG: Begynte å grine da hun slapp å betale skatt på grunn av lav inntekt.

TV 2: Røyken blir dyrere! («Høh verdens beste land liksom»-journalistikk?)

Sverigepriser som trekker kjøpesterke nordmenn (VG).

Vårt Land: Biskop skammer seg over det norske folk.

Mens nordmenn er verdensmestre i å kjøpe «lykkepiller», kan vanlig middelhavskost holde depresjon unna (VG).

Norske forhold

Denne bloggen omtaler norske forhold

Stikkordarkiv: VG

Rimer ikke

En tillitserklæring

Presset av Marokko

Forsvar til salgs

Offeret Krekar får bli

Ingen kjappe nummer ga uventet dårlig rykte

Ville drap

De er sa glad i rompa mi …

Færre døde av svineinfluensa enn vanlig influensa

Ny straffelov -Kunnskapsløst av VG

Føyer seg inn i en lang rekke

Farlig desinformasjon

Uforståelig bom av Jens

Lov til å stille spørsmål?

Verdens beste med lukkede øyne