Jeg … villmannskjøreren

Det er en årviss begivenhet. Tallet på trafikkulykker, skadde og drepte går kraftig opp i sommerdekksesongen i forhold til om vinteren.  Hvem er disse villmannskjørerne, hvor kommer de fra og hvordan skapes de? Er det et vårslipp av testosteronjyplinger i mange aldre?

Over tid kan selv «gode og ansvarlige sjåfører» legge til seg uvaner og ta etter andre i det dynamiske sosiale samspillet trafikken er. Kanskje er man selv til og med i andres øyne en bilist som er litt for mye villmann, tar unødvendig risiko eller tar litt for lite hensyn til andre i trafikkbildet?

Utsnitt fra leservideo i VG.

Unge menn er som alltid overrepresentert i ulykkesstatistikker når det gjelder å ta risiko. Hvor kommer de fra? Kommer de i det hele tatt fra møblerte hjem der foreldrene har førerkort og oppfører seg ansvarlig i trafikken?

Hvem sine barn er det som har fått en slik uansvarlig trafikkballast med seg hjemmefra? (Ja, trafikklæreren klarer ikke på 15 timer å luke bort holdninger som er skapt gjennom 15 år i baksetet hos mor og far.)

Det kan være fristende å prøve å vinne noen sekunder her og der, kanskje rekke «den ferja». Jeg har selv rukket den (siste ferje, med en kollega og uten barn i bilen), men helst har jeg droppet å kjøre med unødig risiko.

Jeg viser ikke fingeren til amøber, banner ikke på treginger, tviholder ikke på min rett …, men det har ikke alltid vært slik.

I erkjennelsen at jeg som sjåfør er forbilde for barna i baksetet, slukker jeg alle antydninger til testosteronstyrt kjøring. Avhengig av barnets alder og situasjoner kommenterer jeg heller enkelte situasjoner, hva man bør og ikke bør gjøre.

Belønningen kommer av seg selv. Observatørene i baksetet legger selv merke til syklisten som syklet uansvarlig, eller fotgjengeren som gikk rett ut i gata uten å se seg for, og lærdommen tar de med seg når de selv er ute og sykler og går.

Når tiden er inne lærer de og observerer for eksempel at det å ha forkjørsrett ikke er det samme som at bilisten som har vikeplikt på kryssende vei tar hensyn til det. Og de lærer å ta hensyn til at i trafikken ferdes til og med … idioter og villmannskjørere som man må ta hensyn til, selv om de ikke har retten på sin side.

«Hadde det vært kontroll her, så hadde ikke han hatt førerkort.» Eller «Håper han som kjørte forbi oss i yttersvingen før bakketoppen blir tatt i kontroll snart» er ting som sjåførjyplinger tilsynelatende også legger seg på minnet, observerer lignende tilfeller av og kommenterer selv.

Da eldstemann startet med kjøretimer på kjøreskole, visste jeg (eller håpet i alle fall) at han klarer å skille mellom hva man kan gjøre i den virkelige trafikken, som er et komplekst samspill av alt fra idioter til «eksperter», og hva man kan gjøre bak Xbox og PlayStation-spakene. Teknisk god betyr ikke det samme som god sjåfør.

Jeg blir glad når jeg ser informasjons- og holdningskampanjer som prøver å bevisstgjøre trafikanter.

  • Bilbelte redder liv.
  • Kroppens indre organer har en tålegrense som tilsier at du bør unngå å kollidere i mer enn 70 uansett hvor sikker bil du har.
  • Du klarer akkurat å stanse, men hadde du holdt en fart på ti kilometer mer i timen ville du truffet hindringen i en hastighet av …
  • Stopp og hvil.

Forhåpentligvis er det ansvarlige og bevisste bilister mine barn også møter rundt neste sving. De som observerer meg i trafikken kan komme til å ta etter og en gang møte meg, mine barn eller andre. Hvordan kan jeg som sjåfør og aktør i trafikken påvirke dem til å forstå at det er flott å ta hensyn til andre?

Andre synes staten skal holde seg unna å drive holdningspåvirkning («politikk») overfor bilister.

Jeg blir glad hver gang jeg ser en trafikkontroll.

Andre forbanner politiets ressursbruk og mener de heller burde kuttet trafikkontrollene og tatt lommetyvene på jernbanestasjonen.

Jeg gir blanke f… i om jeg mister lommeboken, så lenge politiet klarer å luke ut noen verstinger og disiplinere mange andre trafikanter til å oppføre seg som ansvarlige sjåfører.

Slik jeg gjerne vil være. Og slik jeg vil at mine barn og alle de møter skal være.

[polldaddy poll=5126850]

Mer om de verste ulykkesmånedene:

Mer om:

 

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: To til sykehus etter trafikkulykke ved Brumunddal. E6, Ringsaker, Hedmark.

VG: Påkjørt av lastebil – kvinnelig syklist omkom. Krysset Brekkeveien/Sagaveien, Ås i Follo, Akershus. VG: Omkom i utforkjøring med vogntog. Torpaveien, fylkesvei 250, Lillehammer, Oppland.

Guttehjerner

En norsk 17-åring døde etter å ha klatret opp på taket av et lokomotiv og fått et støt av elektrisk strøm.

Strømledningene på togene har en spenning på 16 000 volt og man trenger ikke være i berøring med dem for å få dødbringende støt. Normalt skal det være advarselsskilt om strømførende ledninger, men uansett om det manglet, så burde det være elementær kunnskap at slikt er farlig og forbudt.

Et bilde av en person på taket av et strømførende tog, eller i en annen livsfarlig situasjon, burde ikke gi respekt i gjengen, eller blant nettmedievenner/-følgere. Det kan kanskje bidra til at noen ikke gjør like dødelige stunt og berger livet … Bare kanskje. I tillegg må ansvarlige voksne slutte å behandle uansvarlige gutter som om de er ansvarlige.

Mange (NB: slett ikke de fleste ) gutter i den alderen kan ha en tendens til å ta uforholdsmessig store sjanser. Nyere hjerneforskning forklarer det med at unge gutter har umodne hjerner.

Selv om vi kan ta førerkort når vi er atten år, er hjernen vår langt fra ferdig utviklet på dette stadiet.

– En tenåringshjerne ser faktisk ganske annerledes ut enn en voksenhjerne, sier Asta Håberg hjerneforsker og overlege ved St. Olavs hospital.

De ulike delene av hjernen utvikler seg til forskjellig tid og evnen til å planlegge, resonnere, tenke logisk og hemme impulser er faktisk ikke modnet ferdig før ved 25 års alder.

Selv om de unge faktisk har bestått førerprøven, så er de langt i fra fullbefarne sjåfører. Den biologiske og psykologiske modningsprosessen hos de unge er ikke er fullført før de er rundt 25 år. Dette gjelder i familiesituasjonen, i trafikken, på arbeidsplassen, innen idrett, musikk, på skolen og i forhold til straffereaksjoner.

– Underveis trenger de tydelige ledere, trenere og ansvarlige voksne med «menneskekompetanse» som forbilder, sier adferdsforsker Dagfinn Moe ved SINTEF.

Han mener at alle som har ansvar for ungdom må ha forståelse for denne sårbare utviklingsprosessen og de unges møte med voksenverdenen  (NRK Schrødingers katt).

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV2.

SvD, GP, BLT, D, PS, YH.