Offentlig informasjon krenker enkelte mer enn andre

Nettsiden Iam har laget en tjeneste som samler offentlig tilgjengelig informasjon om personer. Også fra for eksempel Facebookprofiler. Det skaper reaksjoner. (VG: Kan gjøre ID-tyveri lettere. Dagbladet: Naboen ser deg på nett.)

Enkelte FrP-politikere har tidligere reagert kraftig på lovlig debatt om seg selv hvor offentlig tilgjengelig informasjon og medieomtale er videreformidlet.

Hvorfor er politikere, som selv sto aktivt frem som offer, så forbausende tause når verre ting rammer alle andre, og særlig personer som ikke har bedt om eller søkt offentlighet eller betydningsfulle verv, som kan nødvendiggjøre nærmere gransking av deres holdninger og livsførsel?

– – – – –

Israel refser Norge for å markere 150-årsdagen til Knut Hamsun.

– Jeg ble forbløffet over at Norge har avgjort å markere 150-årsdagen til Knut Hamsun, som var en nazi-beundrer. Han ga litteraturprisen han vant i 1943 til Josef Goebbels og hyllet i en nekreolog Hitler som en «kriger for menneskeheten», sa utenriksminister Avigdor Lieberman, gjengitt i VG.

Da jeg leste dette, kom et interessant flashback om en eller annen politiker som i forbindelse med partilandsmøtene i vår ville rehabilitere Hamsun, fordi landssvikoppgjøret var temmelig ensidig. Hvem var nå det?

Du verden. Søk åpenbarte en kandidat i FrP. Partiet som ellers har profilert seg som en mye sterkere Israel-tilhenger enn KrF. I følge TV2s da ferske måling manglet kandidaten som er kritisk til landssvikoppgjøret og koblet til nasjonalistiske miljøer, kun 404 stemmer på å bli stortingsrepresentant. Hvordan passer nå det med FrPs Israel-vennskap?

FrP-er i søkelyset for sin Hitler-hyllest.

Avisa Tromsø 24. august 2009Faksimile fra papirutgaven. (Forsvant under overføring).

Artikkelen i Adresseavisen fremstiller vedkommende stortingskandidat for FrP, Siv Aida Rui Skattem, som et offer for nasjonalistiske beskyldninger. Dette er på følelsesplanet. Enkelte er dyktigere enn andre til å ikle seg offerrollen, det må innrømmes.

Når politikere appellerer til medlidenhet, og snakker seg elegant rundt alle kritiske spørsmål, har de ofte ikke gode argumenter, og da kan det være interessant å finne ut hva de egentlig skjuler.

“Du har ikke fryktet at ditt eget navnevalg for egne barn kan misoppfattes?

– Nei. Vi har valgt kreative og symbolske navn, som overhodet ikke er valgt på grunn av bindinger til nasjonalismen. De må heller rette de spørsmålene til min svigerfar, sier den ferske tredjekandidaten.”

“Svigerfar har ansvaret for mine egne navnevalg på mine barn, nemlig. Selv er jeg et offer for beskyldninger!”

Hva er så galt med disse symbolske navnene hun har gitt sine barn, og hvem er det som legger ut slike symbolske, (og antatt belastende?) navn på barna på nettet?

Heisann, er det ikke FrP-kandidaten selv som har gjort det? Dyktig gjort å fremstille seg som offer i media og få sympati for det man selv har ansvaret for.

selv

Hva med de andre navnene? Dette var visst debattert flere steder i følge artikkelen.

(Navn fra debatter om temaet: Vidkun, Gønner, Sol, Håp, Adolf.)

Vel… De fleste foreldre ville nok ikke belastet sine barn med navn som Vidkun, Gønner, Sol, Håp, Adolf, om det er aldri så symbolsk ment … men noen ser annerledes på det, og det er jo lov.

Voksne mennesker forventer sikkert at de som gjør slikt selv er  ansvarlig og redelig nok til å stå for det man gjør, uten å skylde på andre og erklære seg som offer, selv når det kommer spørsmål. Hvis de mener navnene ikke er en belastning når de selv bruker dem på sine barn, så må vel andre få bruke dem også? Det er vel meningen med navn?

Kan summen av mange slike valg allikevel peke i en bestemt retning?

Familiemedlemmers navn og telefonnummer var også offentliggjort på nett, fortalte offeret i Adresseavisen. Det er jammen dyktig gjort å fremstille seg selv som offer for å få politisk sympati for hva telefonkatalogen og en selv har gjort.

Tilbake til den tidligere nevnte Lieberman. I følge Aftenposten er visst heller ikke han verdens største tilhenger av ytringsfrihet.

Slik er det vel gjerne med de som kanskje ikke har bare rent mel i posen, men gjerne vil ha monopol på å være offer?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

VG: Fant 13-årig datter på Iam (som hevder de ikke samler informasjon om personer under 16).

Paul Caffeys blogg om offentlig informasjon på nett.

VG: IAM kan være ulovlig.

Annonser

Politi ustraffet for alvorlige lovbrudd

Politi sendte sensitiv informasjon til uvedkommende (Dagbladet). I ettertid vil ingen i politiet offentlig vedkjenne seg ansvaret for den alvorlige hendelsen.

Oppdatert 29. september: Også sykehus gjør stadig lignende tabber (lovbrudd, VG.)

Når slikt bare karakteriseres som en tabbe eller en glipp, og ikke gir kraftigere reaksjoner, så er det heller ikke så farlig neste gang en i politiet bryter diverse lovpålagte krav for å respektere hvordan man behandler slik sensitiv informasjon man er tiltrodd.

Hvordan ville politiet og påtalemyndigheten eventuelt ha straffeforfulgt en «ikke-politi» som gjorde sensitiv informasjon om flere andre personer tilgjengelig for uvedkommende som ikke skulle hatt denne informasjonen? Her en sak fra tidligere i år hvor politiet sier den som har spredd påstandene har gjort noe ulovlig.

Politiets distribusjon av sensitiv informasjon er verre fordi «påstandene» politiet ulovlig har spredd også rammer en navngitt mindreårig og må forventes å tillegges større troverdighet enn en plakat på et busskur.

Å bli utsatt for overgrep er ille nok om man ikke skal risikere at uvedkommende kan få ulovlig tilgang til informasjonen via politiet uten at de ansvarlige straffes.

Ved å søke etter de nevnte eksemplene, kom jeg også over denne nettsiden om maktmisbruk ved offentlige kontorer. I denne sammenheng relevant i forhold til at ansatte ved offentlige kontorer ser ut til å være vernet mot straff for maktmisbruk og påviste lovbrudd i tjenesten.

Det har vært debatt om navn på overgripere skal offentliggjøres. (Essay i Ny Tid.) Uansett hva man synes om det så er politiets distribusjon av sensitive opplysninger ulovlig.

Det foreligger ingen grunner for å frita de/den ansvarlige fra reaksjon. Derimot kan reaksjon gi positive ringvirkninger i form av en signaleffekt til andre som kommer i befatning med slik informasjon.

Oppdatert: Båteier tok bilder da tyver stakk av med båten. Han overleverte informasjon til politiet som hverken loggførte det eller på noen måte fulgte opp (VG). Å unnlate å loggføre slik dokumentasjon er også lovbrudd av politiet.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Sender beklagelse til alle rammede pasienter. Det er en lang historie og en utbredt ukultur med journaler med sensitiv personinformasjon på avveie i Norge. Sjelden er det blitt reagert og derfor har ukulturen fått spre seg videre.

En historie om hvordan nymotens påfunn EDB (Elektronisk Databehandling) er tatt i bruk i politiet. De må skrive alle elektronisk mottatte anmeldelser og tips inn på nytt (VG, TV2).

En historie om en kriminell gjenganger og straff i Dagbladet.

Annonser

Kan dø

Sjåføren døde etter å ha blitt skutt av noen. To nordmenn er dømt til døden. Dommen er ennå ikke rettskraftig, men straks den er det, ville norsk  UD at Kongo skulle akseptere utlevering for soning i Norge.

For Kongolesiske politikere kan det visst være risikabelt å utlevere nordmennene om de slipper for billig. De frykter opprør. Vi kan vel tenke oss at i et opprør i Kongo kan noen av makthaverne komme til å dø.

På den bakgrunnen synes det logisk for Kongolesiske myndigheter å ønske å holde nordmennene i «noen år» dersom en dom blir rettskraftig.

Enten gir de etter for Norges ønsker, og risikerer indre opprør, eller så lar de de (eventuelt) dømte sitte lenge nok til å tilfredsstille rettsoppfatningen til sitt folk … eller forventede pengekrav. Det meste kan kjøpes, og mye kan tolkes som forhandlingskort.

Hvis det er slik at det å holde nordmennene fengslet i Kongo noen år er en sikkerhet for å medvirke til å unngå opprør, kan prisen for raskere utlevering bli høy. Hvem kan klandre Kongolesiske myndigheter for å ta slike hensyn? (Ja, hensyn til å unngå blodbad, ikke hensyn til egne lommebøker.)

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Prøver fortsatt å registrere bloggen på Bloggurat.)

Bloggurat

RSS-Feed.

Annonser

Pinlig, og ferdig med det.

Media har skapt inntrykk av rot ved Stortingsvalget, i følge de ansvarlige politikerne og byråkratene. Bagatelliseringen er pinligere enn rotet.

Samtidig med Stortingsvalget ble det gjennomført et annet valg som også viser at Norge kanskje ikke er så flinke med disse valggreiene som man gjerne vil at andre skal tro? Vårt Land: Krever omvalg i kirkevalget.

En uke etter Stortingsvalget var kandidater inne og ute flere ganger samme dag, før informasjon om stemmetallene, og grunnlag for ytterligere kontroller fra ivrige borgere, ble fjernet fra nettet.

En 20-åring med svært stor interesse for valgoppgjør avslørte regnefeil som ga feil mandatfordeling i tallene Kommunaldepartementet brukte på sine nettsider som offisielle resultater. Og en tallinteressert postmann avslørte også at Statistisk sentralbyrå (SSB) tok feil, selv om SSB hardnakket hevdet det ikke kom på tale å endre noe, for de hadde ikke gjort feil!

–Vi har et valgrapporteringssystem på nivå med Uganda. Det hevder TV2s valgekspert Terje Sørensen, til daglig postoverbetjent i Bergen.

Innvendinger om svakheter i det norske opptellingssystemet, og tilfeller av juks og slurv, er ikke særlig omtalt i media. Det skyldes nok at riksmedia heller vil skrive om egenproduserte kjendiser og sport, enn om valgsystemet. Og kanskje er det for vanskelig for lokalmedia som til daglig er tett på mange av de ansvarlige i kommunene for å få nyhetstips og lekkasjer.

Det er lokalpolitikere og kommunale byråkrater som teller og godkjenner stemmer i kommunene. Stadig er det avvik i antall avkryssede stemmegivere og antall opptalte stemmer, men når alternativet enten er å finne feilen og få lov til å gå hjem, eller å telle en gang til, og en gang til og bruke hele kvelden/natta, så er det enkelte politikere som snakker sammen og forteller at de har løst problemet.

– Da de oppdaget misforholdet, virket det ikke som de tok det seriøst. Etter en stund lot de som de hadde funnet 30 av dem og rapporterte om et misforhold på de tre som var igjen, sier valgobservatør Jurij Gurman til NTB (gjengitt i VG).

Det lille man ser av innvendinger er gjerne i avisinnlegg (papir) fra perifere lokalpolitikere, som sikkert er blant de svært få som har satt seg grundig inn i dette. Dessuten er det så få som vet om eller hvordan juks forekommer, at flertallet allikevel vil tro noe annet.

Troen på at det ikke jukses i Norge, gjør at utenlandske valgobservatører gir Norge en bedre karakter enn de ville ha gitt andre for samme avvik. Det løser ikke problemet.

Den øverste politiske ansvarlige i fylket som har begått den feilen som fikk oppmerksomhet, blåser det bort som storm i et vannglass. Det løser ikke problemet for andre enn henne.

FrPs generalsekretær, som også sitter i Riksvalgstyret, mener private teller riktigere. Det er i beste fall en misforståelse av hva som er problemet.

En rapport til Kommunaldepartementet omtaler de klager og feil som gjennom årene har kommet inn fra innbyggere. I det store bildet så blir ikke en velgers eller ti velgeres stemmer avgjørende for mandatfordelingen. På det grunnlaget avvises mange klager, selv om klager egentlig har rett.

Manglende stemmesedler, og at det ikke er hemmelig valg, regnes også som småfeil som de ansvarlige og deres kontrollører godtar. De fleste problemer og feil kan løses når man stemmer med “data og over internett”, ifølge samme rapport.

For da er det i alle fall umulig å jukse eller gjøre feil? Er det et sted det er mindre juks enn i Norge så må det vel være på “data og internett“?

Jeg har mine tvil om det, men enkeltes problem med at ivrige og kunnskapsrike innbyggere etterprøver makthaverne og de som har ansvaret for eventuelle feil som skjer i valgavvikling og opptelling, blir kanskje løst.

Det egentlige problemet er at for få innbyggere er interessert i, og har mulighet til å gjøre kontrolljobben som politikere gjesper seg gjennom, og journalister synes er mindre viktig enn kjendiseri.

 

Bloggurat

Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om kirkevalget: VG: Aarebrot: Kirkevalget gjennomført som et amatørmessig DDR-valg. TV2: Alfabetet avgjorde kirkevalget. Vårt Land: Aarebrot: Kirkevalget må erklæres ugyldig.

Mer om stortingsrepresentanten: Den nyvalgte FrP-representanten skal ha sagt til en journalist at hun ikke ser på bøker som noe kulturelt. Nå hevder hun seg feilsitert. Ikke fordi hun er feilsitert, men fordi hun mente noe annet enn hun sa. Nyvalgte politikere lærer raskt å skylde på andre.

VG: Hanekamhaug lurt av radiospøk.

Dyrere og dårligere veivedlikehold

Veivedlikeholdet er for dårlig. Det er for svak konkurranse om oppdragene, og i rundt halvparten av kontraktene er arbeidet som leveres dårligere enn fastsatte krav til standard. Det viser en rapport fra Riksrevisjonen, omtalt i VG og TV2.

Ikke bare er vedlikeholdet for dårlig, men det har også vært en dramatisk økning i kostnadene til drift og vedlikehold av riksvegnettet. (Vegen og vi nr 5/2009.) Prisene på vedlikehold har økt med 45 prosent mer enn vanlig prisstigning.

Konkurranse skulle gi lavere pris

Da Statens Vegvesen ble omorganisert og innførte konkurranse på drift og vedlikehold i 2002, så var dette begrunnet med at konkurranse ville gi lavere pris på vedlikeholdet. Det viste seg å stemme. Kontraktene som ble konkurranseutsatt ga 32 prosent lavere priser enn hva vedlikeholdsavdelingen som var utskilt fra Statens Vegvesen,  Mesta, krevde og fikk. “Mestas pris for årlig vedlikehold av én kilometer veg er 41.600 kroner. I konkurranseutsatte kontrakter er prisen 28.200 kroner”, skrev Dagens Næringsliv.

Mesta fikk en overgangspakke fra staten som inneholdt to tredeler av vedlikeholdskontraktene. Resten ble konkurranseutsatt. Etter som kontraktene utløper så blir det utlyst nye anbud. I år er det 27 kontrakter som skal fornyes. Gjennomsnittlig ligger de 66 prosent høyere i pris enn de forrige kontraktene fra 2004/2005, selv om man har justert for prisøkning. Noe av økningen kan skyldes endring i oppgaver. Vegdirektoratet er i ferd med å beregne dette og har altså gitt et foreløpig anslag på 45 prosent høyere kostnader korrigert for prisstigning.

I fjor ble 25 kontrakter fornyet. De hadde en kostnadsvekst på 54 prosent korrigert for prisstigning. Justert for noen endrede oppgaver ble den reelle prisstigningen på fjorårets kontrakter gjennomsnittlig 41 prosent.

Vi ser altså at kostnadene til vedlikeholdskontrakter har økt kraftig OG at de fortsatt er økende.

Hvor er konkurransen?

Det ble lyst ut 27 kontrakter i like mange geografisk avgrensede områder. I de aller fleste områdene var laveste tilbud på oppdragene mellom 100 og 200 millioner kroner. I over halvparten av områdene kom det inn bare et eller to tilbud.

Mesta leverte tilbud i alle 27 områder og vant 9 av dem. I et av områdene de vant var de alene om å levere tilbud (Nordre Gudbrandsdal). 7 av områdene de vant hadde Mesta kun en konkurrent.

Det er naturlig nok ikke så mange vedlikeholdsentreprenører i hvert område som er i stand til å, på forholdsvis kort tid, levere tilbud på vedlikehold i flere-hundre-millioner-klassen, men noen få har prøvd. I tillegg til Mesta var det i alt 20 firmaer som hadde levert tilsammen 50 tilbud fordelt på de 27 områdene. Hele 11 av tilbudene ble avvist fordi Statens Vegvesen ikke fant det tilstrekkelig dokumentert at de var i stand til å gjennomføre kontrakten. I 6 av disse 11 tilfellene var dette eneste tilbud denne entreprenøren hadde lagt inn. Mange av de regionale entreprenørene falt altså bort fra konkurransen på denne måten.

Etter Mesta så er det ingen store entreprenører på veivedlikehold i Norge. Deretter kommer ingen. Og deretter kommer Kolo veidekke og NCC Roads. Et stykke bak dem igjen er Lemminkainen. Alle de tre “nest største” fikk avvist tilbud fordi de ikke klarte oppfylle dokumentasjonskravene til gjennomføringsevne.

Det er nærliggende å konkludere med at oppdragene hver for seg er for store, og derav kravene for strenge til å kunne oppnå reell konkurranse. Vil det være bedre å dele opp oppdragene litt mer for å oppnå reell konkurranse og innsparinger som man opplevde i starten før Mesta hadde fått grep om markedet?

Konkurranse fra andre land?

Hvordan er det med konkurranse fra andre land i EØS-området? I praksis må den som leverer tilbudet dokumentere både utstyr, ansatte, kompetanse og finansiering som tilfredsstiller kravene i utlysingsteksten. Ikke en gang de nest største her til lands passerte det nåløyet på alle sine tilbud.

Finlands svar på Mesta heter Destia. Deres datterselskap Destia Norge har levert tilbud som er under halvparten av Mestas tilbud i Sør-Varanger. (Destias tilbud 46,4 mill. Mestas tilbud 101 mill.) I Lyngen har Destia levert tilbud på 69,2 millioner, mens Mesta har levert tilbud på 123,6 millioner. “-Vi var overrasket over det lave tilbudet“, uttalte Tor Inge Hellander, seksjonssjef for Plan- og byggherreavdelingen i Statens Vegvesen Øst-Finnmark distrikt i Vegen og vi.

Det mest overraskende var kanskje at det faktisk var noen som var i stand til å konkurrere ut Mesta på de premisser Statens Vegvesen har satt?

– – –

Oppdatert. Mesta må betale tilbake ulovlig offentlig støtte, TU.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Oppdatert

5. november. TU: Fylkesordførere krever gransking av Statens Vegvesen.

22. oktober. VG: Riksrevisjonen med hard kritikk av veivesenet.