Det positive med Muren …

Aldri så galt at det ikke er godt for noe? De som bodde innenfor Muren visste ikke hva kebab var, og drakk ikke Cola.

Faksimile fra NRK.no

Faksimile fra NRK.no

Allikevel synes jeg prisen var drøy for å slippe.

Det beste med Muren var at den ble revet for 20 år siden. Selv om det visst nok skyldtes en misforståelse å åpne Muren den kvelden, så kunne DDR-regimet neppe holde ut stort lenger med Sovjetunionens «glasnost», åpne grenser via Ungarn og Tsjekkoslovakia og demonstrerende masser av særlig unge som ikke var blitt apatiske trygghetsnarkomane.

Ronald Reagans tale 12. juni 1987 med kravet «Mr Gorbatchov, tear down this wall» skapte historie.

«>Reagan: Tear down this wall.

Husker en ung, idealistisk nordmann som hoppet av til Øst-Tyskland så sent som i august/september 1987. Han stakk av fra militærtjenesten i Norge til et land som skulle være hans sosialistiske paradis.

Selv om han hadde deltatt på flere ungkommunisttreff der, og hadde partiboka i orden, ble han utsatt for harde avhør og dyp mistro. I ettertid forsvarte han avhørene og metodene, men var skuffet over å bli mistenkt for å være vestlig infiltratør. Da bakgrunnen hans var blitt ettergått, ble fasilitetene oppgradert og partigoder kunne etterhvert nytes.

Berlinmuren faller, 9. november 1989

Etter Murens fall var han ikke blant de første som jublet. Partifolkene var gjerne ikke det.

En kjenning besøkte ham rett etter Murens fall, men det fristet ikke til fortsatt kontakt, så hva som skjedde videre med avhopperen vet jeg intet om.

Derimot førte glasnost og Murens fall til at jeg fikk stifte bekjentskap med en russisk professor, som hadde lært seg flytende norsk ved å blant annet høre på NRKs utenlandssendinger. Etter eget utsagn var motivasjonen å kunne lese Ibsen på originalspråket.

Som foreleser ved Universitetet i Oslo tjente han mange ganger mer enn han gjorde i St. Petersburg, men friheten innebar også ansvar for å ordne ting selv, og at priser gjenspeilte en markedsverdi uten enkelte behagelige subsidier som kamuflerte den reelle prisen.

Som professor tjente han i «Russland» 900,- i måneden, omregnet i norske kroner. Staten ordnet leilighet til rimelig leie. Det fantes køer og kontorer for å ta seg av mye av det man må ordne selv, hvis man vil, i frihet. Han kunne kjøpe flybillett tur/retur St. Petersburg-Oslo med Aeroflot for 300,- kroner. Staten dekket tidsskriftabonnementer (på lovlige tidsskrifter) i gamle dager.

Med den nye tid tok professorene seg råd til å ha kun ett abonnement hver, og måtte bytte flittig med hverandre for å holde seg oppdatert. Når noen hadde gjesteforelest i en vestlig by, var «venteromstidsskriftene» bortbestilt lenge før flyet landet.

Frihetens pris var mer personlig ansvar og valgfrihet på bekostning av en passiviserende trygghet, eller forutsigbarhet, som allikevel kunne være forlokkende for noen av de som ønsket å vie seg til innadrettet virksomhet.

Han ville ikke ha hverken kaffe eller vafler til norsk kantinepris, før noen forsto at det gjaldt å spare penger. «Jeg spanderer» resulterte i «tusen takk» og mange lærerike samtaler om språk og mentalitet.

Visste du forresten at i russisk språk var det ikke noe vanlig ord som beskrev eiendomsrett. Man kunne ikke si for eksempel: «Jeg eier et kjøleskap». Det måtte bli «Hos meg er et kjøleskap.»

Da er det ikke bare å åpne for salg av kebab og Cola for å fjerne kulturforskjeller mellom øst og vest.

Det var mye man ikke hadde i øst, men noen opplevde en slags forutsigbarhet, en trygghet som enkelte «ossier» faktisk lengter tilbake til. Frihet var greit nok, men tryggheten i et nostalgisk lys er visst bedre. Eller ble overgangen for brå?

God reise tilbake til et nytt paradis. Jeg blir her, og innbiller meg at Benjamin Franklins ord har mening:

«Folk som er villige til å bytte bort sin frihet mot litt midlertidig trygghet fortjener hverken frihet eller trygghet, og vil miste begge.»

– – – – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 8. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: En forrykende avslutning på festen.

VG: Walesa veltet «Berlinmuren» og en kameramann.

TV 2: Se Berlinmuren falle igjen. (Og Berlusconi glippe med øynene.)

Vårt Land: Feirer murens fall.

TV 2: Plystret inn freden med «Wind of Change»

TV 2: Thatcher var skeptisk til samlet Tyskland.

VG: Nesodden-klasse med eget bidrag til mur-markering.

TV 2: Berlinmuren faller for andre gang.

VG: «Kona til Berlinmuren» sørger på 20-årsdagen.

VG: Merkel startet feiringen i kirken.

VG: Jeg ville formidle glede.

Annonser

Avslørt

VG avslører:

Faksimile fra VG.

Faksimile fra VG.

Og de som leser kun overskriftene skjelver kanskje i frykt for neste arbeidsplass som blir kontrollert av VGs årvåkne journalister.

Enkelte av leserne vet vel av noen som strengt tatt kunne passet til beskrivelsen «få  lønn uten å jobbe«. (Og da snakker vi ikke om etterlønn eller ventelønn.)

Kjenner forresten selv en person som gikk flere år på ventelønn fra Posten, etter å ha vært fagforeningstillitsvalgt i mange år. Han var svært fornøyd med de gode ordningene staten hadde for overtallige, og hevet stolt sin ventelønn mens han ventet på å bli førtidspensjonert. Og det er jo greit nok for ham, uten at jeg skal forsvare slike ordninger.

De som benytter ordningen gjør ikke noe galt. Skal man reagere mot noen, så bør skytset heller rettes mot politikerne som har vedtatt en slik ressursbruk.

Her kunne man sikkert ha satt frem noen lettvinte utsagn om «offentlig ansatte som aldri jobber», men det ville ikke være en riktig påstand. De aller fleste gjør jobben sin på ærlig og samvittighetsfullt vis. (Og min erfaring er at det finnes mange viktige jobber og kompetente mennesker til og med i offentlig byråkrati, for de som måtte lure.)

Det betyr selvfølgelig ikke at absolutt alle er slik. Det finnes unntak. Ikke dermed sagt at det er de som havner på «ventelønn».

Noen har avtaler om å være «evig sjef«.

[polldaddy poll=2229988]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 8. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Avtalen i Forsvaret burde aldri vært inngått.

VG: Ansatte i Forsvaret kunne ikke sies opp.

VG, TV 2: Forsvaret: Får 225 000 i året uten å jobbe.

Vårt Land: 723 millioner i statlig ventelønn.

(Edit: Flyttet.) Mens noen prøver å lure staten for mange avgiftskroner ved å smugle, så kan andre sitte i godstolen og tappe pengesekken lovlig.

TU: (Det kuttes i andre og tildels bagatellmessige frynsegoder).

Annonser