Oppdatert 20. november. (Ny dag, og ny sjanse for VG til å foreta gode og svake presseetiske vurderinger.)
Artikkelen må forstås som et øyeblikksbilde slik situasjonen var da den ble skrevet. VG har hatt andre vinklinger etter at dette ble publisert.
(En smule kritisk syn på VGs presseetiske vurderinger var alt som skulle til for at VG fjernet denne bloggen fra twinglylenkene i saken.)
Tjostolv Moland beskrives som at han virker syk under den pågående rettssaken. Både egne rådgivere, UDs representant og journalister hevder det samme.
Vi har ingen grunn til å ikke stole på at han ikke burde vært i en rettssal nå. Allikevel er han der og forklarer seg. Tildels motstridende, mangelfullt og kryptisk. I følge TV 2 ba han om legehjelp da retten startet sine forhandlinger i dag. Retten har ikke etterkommet anmodningen.
Uansett hva han sier og gjør, er det ikke noe vi i Norge bør legge avgjørende vekt på, hvis vi mener noe med våre grunnleggende begreper om rettssikkerhet.
Medias referater fra rettssaken må sees i denne konteksten. Dekningen varierer fra det saklige og nøkterne i noen redaksjoner til det absurde teater man kan følge «live» i to redaksjoner, VG og Dagbladet. Tar forbehold om at jeg selvfølgelig ikke har sjekket alle redaksjoner, men VG og Dagbladet aspirerer mer til å havne i skammekroken enn enkelte andre. Hvis de da eier skamvett. Det er et stort forbehold.
Ville media ha gjort akkurat det samme om rettssaken hadde foregått i et annet land, for eksempel i USA? Eller ville de da heller ha fokusert på overgrepet mot den tiltalte ved å tvinge gjennom rettsforhandlinger med en tilsynelatende syk mann som hevdes å være torturert og dopet av politiet?
Eller ville medias referater og vinkling ha vært akkurat det samme om saken foregikk i Sverige, eller i Norge? Spiller det absolutt ingen rolle at media har journalister på stedet som må produsere stoff, og at dette skaper mange «klikk», (lesere) på nettet som igjen er viktig for å hente inn annonsekroner?
Hvis medias svar på noen av disse spørsmålene ikke er ja, så er det ufattelig at det ikke har ringt kraftig i en bjelle i en eller annen journalists etiske bevissthet. Og om den ikke var merkbar, så er det merkelig om ikke en VG-redaktør reagerer på hva de selv gjør.
Tjostolv Moland må for meg si hva han vil i den tilstand han er nå, uten at jeg kommer til å legge vekt på noe av det. For meg fremstår han ikke som en angrende synder. Derimot fremstår enkelte medier som syndere, om enn ikke angrende.
Honnør til TV2.no sin dekning. Etter at de publiserte saken om at han ba om legehjelp, så har de ikke lagt ut noe. De taper kanskje noen leserklikk i dag, men vinner respekt og troverdighet for lang tid. Og forhåpentligvis vil annonsører heller legge vekt på det enn å bruke de mest lurvete i bransjen. Som ser ut til å være VG og Dagbladet.
Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 11. november.
Se også:
Fra den andre siden. (Om nettsiden freemolandandfrench.com)
VG: Mamma sa adjø til Tjostolv Moland. TV 2: Norsk lege: Moland ikke frisk. TV 2: Molands mor ble kastet ut av fengselet. VG: Nå får de hver sin forsvarer. VG: Aktor mener Norge må ta ansvar for spionasje. VG: Mathilde Moland fikk møte sønnen igjen.
(Mor møtte Tjostolv, VG, TV 2, Vårt Land.)
TV 2: Furuholmen mener Moland har tatt på seg en martyrrolle. Vårt Land: Edvardsen og mor Moland på vei til Kongo. TV 2: Moland hyllet «Slakteren fra Kisangani». VG: Molands advokat: Livsfarlig for nordmennene. VG: Som å hive en rød klut inn i rettssalen. Vårt Land: Moland innrømmer tilståelsesbrev. VG: Bekrefter tilståelsesbrev.
TV 2, NRK: Knut Moland jr: Tilståelsesbrevet er forfalsket.
Vårt Land: Ble torturert og dopet av politi. Dagsavisen: Moland: Jeg var leiesoldat. VG: Retten misbruker psykotisk og neddopet Moland. VG: Forsvarer: Et regissert overgrep. VG: Bekymret for at French kan knekke.