Angrende syndere i media?

Oppdatert 20. november. (Ny dag, og ny sjanse for VG til å foreta gode og svake presseetiske vurderinger.)

Artikkelen må forstås som et øyeblikksbilde slik situasjonen var da den ble skrevet. VG har hatt andre vinklinger etter at dette ble publisert.

(En smule kritisk syn på VGs presseetiske vurderinger var alt som skulle til for at VG fjernet denne bloggen fra twinglylenkene i saken.)

Tjostolv Moland beskrives som at han virker syk under den pågående rettssaken. Både egne rådgivere, UDs representant og journalister hevder det samme.

Vi har ingen grunn til å ikke stole på at han ikke burde vært i en rettssal nå. Allikevel er han der og forklarer seg. Tildels motstridende, mangelfullt og kryptisk. I følge TV 2 ba han om legehjelp da retten startet sine forhandlinger i dag. Retten har ikke etterkommet anmodningen.

Uansett hva han sier og gjør, er det ikke noe vi i Norge bør legge avgjørende vekt på, hvis vi mener noe med våre grunnleggende begreper om rettssikkerhet.

Medias referater fra rettssaken må sees i denne konteksten. Dekningen varierer fra det saklige og nøkterne i noen redaksjoner til det absurde teater man kan følge «live» i to redaksjoner, VG og Dagbladet. Tar forbehold om at jeg selvfølgelig ikke har sjekket alle redaksjoner, men VG og Dagbladet aspirerer mer til å havne i skammekroken enn enkelte andre. Hvis de da eier skamvett. Det er et stort forbehold.

Ville media ha gjort akkurat det samme om rettssaken hadde foregått i et annet land, for eksempel i USA? Eller ville de da heller ha fokusert på overgrepet mot den tiltalte ved å tvinge gjennom rettsforhandlinger med en tilsynelatende syk mann som hevdes å være torturert og dopet av politiet?

Eller ville medias referater og vinkling ha vært akkurat det samme om saken foregikk i Sverige, eller i Norge? Spiller det absolutt ingen rolle at media har journalister på stedet som må produsere stoff, og at dette skaper mange «klikk», (lesere) på nettet som igjen er viktig for å hente inn annonsekroner?

Hvis medias svar på noen av disse spørsmålene ikke er ja, så er det ufattelig at det ikke har ringt kraftig i en bjelle i en eller annen journalists etiske bevissthet. Og om den ikke var merkbar, så er det merkelig om ikke en VG-redaktør reagerer på hva de selv gjør.

Tjostolv Moland må for meg si hva han vil i den tilstand han er nå, uten at jeg kommer til å legge vekt på noe av det. For meg fremstår han ikke som en angrende synder. Derimot fremstår enkelte medier som syndere, om enn ikke angrende.

Honnør til TV2.no sin dekning. Etter at de publiserte saken om at han ba om legehjelp, så har de ikke lagt ut noe. De taper kanskje noen leserklikk i dag, men vinner respekt og troverdighet for lang tid. Og forhåpentligvis vil annonsører heller legge vekt på det enn å bruke de mest lurvete i bransjen. Som ser ut til å være VG og Dagbladet.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 11. november.

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

Se også:

Fra den andre siden. (Om nettsiden freemolandandfrench.com)

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Mamma sa adjø til Tjostolv Moland. TV 2: Norsk lege: Moland ikke frisk. TV 2: Molands mor ble kastet ut av fengselet. VG: Nå får de hver sin forsvarer. VG: Aktor mener Norge må ta ansvar for spionasje. VG: Mathilde Moland fikk møte sønnen igjen.

(Mor møtte Tjostolv, VG, TV 2, Vårt Land.)

TV 2: Furuholmen mener Moland har tatt på seg en martyrrolle. Vårt Land: Edvardsen og mor Moland på vei til Kongo. TV 2: Moland hyllet «Slakteren fra Kisangani». VG: Molands advokat: Livsfarlig for nordmennene. VG: Som å hive en rød klut inn i rettssalen. Vårt Land: Moland innrømmer tilståelsesbrev. VG: Bekrefter tilståelsesbrev.

TV 2, NRK: Knut Moland jr: Tilståelsesbrevet er forfalsket.

Vårt Land: Ble torturert og dopet av politi. Dagsavisen: Moland: Jeg var leiesoldat. VG: Retten misbruker psykotisk og neddopet Moland. VG: Forsvarer: Et regissert overgrep.  VG: Bekymret for at French kan knekke.

Annonser

En oppskrift på bedre skole

Det finnes mange teorier og ideologier for skolen. Noen vil ha det slik, andre sånn. Og stadig kommer noen nye påfunn og tanker som noen skolepolitikere, skoleledere etc kanskje vil innføre, som sitt «bumerke». Se hva JEG har klart mens jeg var leder! Kanskje er noen for fokuserte på egen ideologi og vrangvilje mot ord de personlig forbinder med ting de selv ikke liker? Eller er de for fokuserte på å videreutvikle skolen til at de klarer å ta tak i grunnleggende forutsetninger?

Uansett er det noe som er grunnleggende viktig og som har vist seg å ha effekt. Det å ha ro og disiplin i skolen er noen forutsetninger for å kunne lære. Særlig de svakeste elevene i en urolig klasse har mest å vinne på at det etableres et bedre læremiljø med ro og disiplin, men ikke bare de. Både elever,  lærere og foreldre er mer fornøyd etter enn før det programmet jeg forteller om her.

Mye henger sammen. Og mye kan kombineres i et program. Respekt-programmet er gjennomført på enkelte norske skoler siden 2002 og innføres på stadig flere skoler.

Det har effekt på både mobbing, konsentrasjon, disiplin og læring. (Programmet het tidligere Connect. Senter for adferdsforskning, SAF: Connect har hatt effekt. SAF/Cambridge-studie:  Program som reduserer mobbing i skolen. SAF: Programmet har langtidseffekt.)

Tallene kan variere noe, men jeg har i alle fall hørt rektorer fortelle om 15-20 prosent mer undervisningstid som en bieffekt av at de fikk redusert uroen med dette programmet.

Selv lærertillitsvalgte, som i utgangspunktet var skeptiske til et program med «ro og disiplin», var fornøyd etter at fagforeningsmedlemmene rapporterte om bedre arbeidsforhold som lærer etter innføringen av Respekt-programmet. (For eksempel er det lettere for lærerne å si nei til bruk av mobiltelefon i timene når elevene vet at det ikke nytter å mase, fordi alle lærerne følger samme regel på skolen.)

Det er ingen saklig grunn til å være ideologisk motstander av Respekt-programmet, selv om man er SV-er. (Det er lærer- og rektorpartiet, ifølge en NHO-undersøkelse.)

Kjære rektorer! La det ikke være din egen politiske ideologi som avgjør hvilke elever som får en god skole med ro, disiplin, mindre mobbing og mer læring. I tillegg til at både lærere og elever lærer seg strategier for å benytte erfaringene fra dette programmet langsiktig.

Få gjerne FAU på dine barns skole til å be rektor skaffe informasjon om Respekt-programmet. Det vil tvinge rektor til å oppsøke informasjonen som er underbygd med positive forskningsresultater, uansett hvilken motvilje som måtte vekkes ved å nevne ordet «disiplin».

PS: En side ved dette som heller ikke må glemmes er at Respekt-programmet går begge veier. Lærerne skal også lære seg å respektere elevene ved sin oppførsel og eksempelets makt. Elevundersøkelsen 2009 viste at 13 000 elever mobbes av lærerne sine (Dagsavisen).

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 11. november.

1. Ikke tilliten verdig.

2. Når pengene bestemmer.

3. Ledelse uten gangsyn.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

En gammel oppdatering til artikkelen er flyttet hit og kan gjerne bevares i denne konteksten:  OppdatertVG: 101 skoler lagt ned under den rødgrønne regjeringen.

Denne vinklingen fordekker det faktum at det er kommuner som velger å legge ned skoler. Om man ser bort fra den obligatoriske unnskyldningen «pengemangel», så kan man kanskje finne kommuner som heller prioriterte andre aktiviter høyere enn å drive mange små og dyrere skoler?

Har nylig fått tips og lest om en kommune som skal bygge motorsportsenter, og da må de trolig legge ned et par skoler de nærmeste årene for å få råd til å heller bruke kommunale midler til motorsportsenter. Siden kommunen står på ROBEK-lista («svartelista» over kommuner som har stelt sin økonomi for dårlig) så må de kutte noen utgifter for å kunne pådra seg nye økonomiske forpliktelser. Ordføreren er fylkesleder i Senterpartiet og varaordføreren fra FrP driver salg av motorsportkjøretøy og er kontaktperson i motorklubben. Flere kommunestyrepolitikere der har, ifølge informasjon jeg har fått tilsendt, motorsport som hobby og næring. Tilsynelatende prioriterer de heller politikernes egne hobby- og næringsinteresser enn å opprettholde mange barneskoler.

– – – – –

Mer skole:

VG: Kan spare fem milliarder årlig hvis en tredjedel av de som dropper ut heller fullfører videregående skole.

TV 2: Lærere kaster bort mye tid på bråk i timene.

VG: Penger avgjør ikke karakterer i grunnskolen. (Det kunne vært interessant å se en sammenligning mellom skoler/kommuner som har gjennomført Respekt/Connect-programmet og andre for å se om det påvirker karakterer og ikke bare den opplevde ro og bedre undervisningsmiljø.)

TV 2: Legger ned skole. Kommune innrømmer avtalebrudd. TV 2: SP sentraliserer skoler. TV 2: Opplæringsloven beskytter ikke barna mot lærere som begår lovbrudd. TV 2: Lærere som mobber er et stort problem. VG: Elevene møter for lave krav. TV 2: Fysisk forfall starter i barneskolen. TV 2: Hvordan forbedre skolen. Aftenposten: Undersøkelse: Mindre uro og knuffing på ti år. (Kortversjon av artikkelen i Vårt Land.)    VG: Danmark: Mer penger gir ikke bedre karakterer.

 

Annonser

En angrende synder?

(Oppdatert 11. november kl 18.28: Og en smule kritisk syn på VGs presseetiske vurderinger var alt som skulle til for at VG fjernet denne bloggen fra twinglylenkene i saken.)

Tjostolv Moland beskrives som at han virker syk under den pågående rettssaken. Både egne rådgivere, UDs representant og journalister hevder det samme.

Vi har ingen grunn til å ikke stole på at han ikke burde vært i en rettssal nå. Allikevel er han der og forklarer seg. Tildels motstridende, mangelfullt og kryptisk. I følge TV 2 ba han om legehjelp da retten startet sine forhandlinger i dag. Retten har ikke etterkommet anmodningen.

Uansett hva han sier og gjør, er det ikke noe vi i Norge bør legge avgjørende vekt på, hvis vi mener noe med våre grunnleggende begreper om rettssikkerhet.

Medias referater fra rettssaken må sees i denne konteksten. Dekningen varierer fra det saklige og nøkterne i noen redaksjoner til det absurde teater man kan følge «live» i to redaksjoner, VG og Dagbladet. Tar forbehold om at jeg selvfølgelig ikke har sjekket alle redaksjoner, men VG og Dagbladet aspirerer mer til å havne i skammekroken enn enkelte andre. Hvis de da eier skamvett. Det er et stort forbehold.

Ville media ha gjort akkurat det samme om rettssaken hadde foregått i et annet land, for eksempel i USA? Eller ville de da heller ha fokusert på overgrepet mot den tiltalte ved å tvinge gjennom rettsforhandlinger med en tilsynelatende syk mann som hevdes å være torturert og dopet av politiet?

Eller ville medias referater og vinkling ha vært akkurat det samme om saken foregikk i Sverige, eller i Norge? Spiller det absolutt ingen rolle at media har journalister på stedet som må produsere stoff, og at dette skaper mange «klikk», (lesere) på nettet som igjen er viktig for å hente inn annonsekroner?

Hvis medias svar på noen av disse spørsmålene ikke er ja, så er det ufattelig at det ikke har ringt kraftig i en bjelle i en eller annen journalists etiske bevissthet. Og om den ikke var merkbar, så er det merkelig om ikke en redaktør reagerer på hva de selv gjør.

Tjostolv Moland må for meg si hva han vil i den tilstand han er nå, uten at jeg kommer til å legge vekt på noe av det. For meg fremstår han ikke som en angrende synder. Derimot fremstår enkelte medier som syndere, om enn ikke angrende.

Honnør til TV2.no sin dekning. Etter at de publiserte saken om at han ba om legehjelp, så har de ikke lagt ut noe. De taper kanskje noen leserklikk i dag, men vinner respekt og troverdighet for lang tid. Og forhåpentligvis vil annonsører heller legge vekt på det enn å bruke de mest lurvete i bransjen.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 11. november.

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

Se også:

Fra den andre siden. (Om nettsiden freemolandandfrench.com)

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2, Vårt Land: Mathilde Moland møtte sjåførenken.

Vårt Land: Mathilde Moland kan få møte presidentfruen.

VG: Som å hive en rød klut inn i retssalen.

Vårt Land: Moland innrømmer tilståelsesbrev. VG: Bekrefter tilståelsesbrev.

NRK: Knut Moland jr: Tilståelsesbrevet er forfalsket. Vårt Land: Ble torturert og dopet av politi.

Dagsavisen: Moland: Jeg var leiesoldat.

VG: Forsvarer: Et regissert overgrep. VG: Retten misbruker psykotisk og neddopet Moland.

VG: Bekymret for at French kan knekke.

Annonser