Det positive med Muren …

Aldri så galt at det ikke er godt for noe? De som bodde innenfor Muren visste ikke hva kebab var, og drakk ikke Cola.

Faksimile fra NRK.no

Faksimile fra NRK.no

Allikevel synes jeg prisen var drøy for å slippe.

Det beste med Muren var at den ble revet for 20 år siden. Selv om det visst nok skyldtes en misforståelse å åpne Muren den kvelden, så kunne DDR-regimet neppe holde ut stort lenger med Sovjetunionens «glasnost», åpne grenser via Ungarn og Tsjekkoslovakia og demonstrerende masser av særlig unge som ikke var blitt apatiske trygghetsnarkomane.

Ronald Reagans tale 12. juni 1987 med kravet «Mr Gorbatchov, tear down this wall» skapte historie.

«>Reagan: Tear down this wall.

Husker en ung, idealistisk nordmann som hoppet av til Øst-Tyskland så sent som i august/september 1987. Han stakk av fra militærtjenesten i Norge til et land som skulle være hans sosialistiske paradis.

Selv om han hadde deltatt på flere ungkommunisttreff der, og hadde partiboka i orden, ble han utsatt for harde avhør og dyp mistro. I ettertid forsvarte han avhørene og metodene, men var skuffet over å bli mistenkt for å være vestlig infiltratør. Da bakgrunnen hans var blitt ettergått, ble fasilitetene oppgradert og partigoder kunne etterhvert nytes.

Berlinmuren faller, 9. november 1989

Etter Murens fall var han ikke blant de første som jublet. Partifolkene var gjerne ikke det.

En kjenning besøkte ham rett etter Murens fall, men det fristet ikke til fortsatt kontakt, så hva som skjedde videre med avhopperen vet jeg intet om.

Derimot førte glasnost og Murens fall til at jeg fikk stifte bekjentskap med en russisk professor, som hadde lært seg flytende norsk ved å blant annet høre på NRKs utenlandssendinger. Etter eget utsagn var motivasjonen å kunne lese Ibsen på originalspråket.

Som foreleser ved Universitetet i Oslo tjente han mange ganger mer enn han gjorde i St. Petersburg, men friheten innebar også ansvar for å ordne ting selv, og at priser gjenspeilte en markedsverdi uten enkelte behagelige subsidier som kamuflerte den reelle prisen.

Som professor tjente han i «Russland» 900,- i måneden, omregnet i norske kroner. Staten ordnet leilighet til rimelig leie. Det fantes køer og kontorer for å ta seg av mye av det man må ordne selv, hvis man vil, i frihet. Han kunne kjøpe flybillett tur/retur St. Petersburg-Oslo med Aeroflot for 300,- kroner. Staten dekket tidsskriftabonnementer (på lovlige tidsskrifter) i gamle dager.

Med den nye tid tok professorene seg råd til å ha kun ett abonnement hver, og måtte bytte flittig med hverandre for å holde seg oppdatert. Når noen hadde gjesteforelest i en vestlig by, var «venteromstidsskriftene» bortbestilt lenge før flyet landet.

Frihetens pris var mer personlig ansvar og valgfrihet på bekostning av en passiviserende trygghet, eller forutsigbarhet, som allikevel kunne være forlokkende for noen av de som ønsket å vie seg til innadrettet virksomhet.

Han ville ikke ha hverken kaffe eller vafler til norsk kantinepris, før noen forsto at det gjaldt å spare penger. «Jeg spanderer» resulterte i «tusen takk» og mange lærerike samtaler om språk og mentalitet.

Visste du forresten at i russisk språk var det ikke noe vanlig ord som beskrev eiendomsrett. Man kunne ikke si for eksempel: «Jeg eier et kjøleskap». Det måtte bli «Hos meg er et kjøleskap.»

Da er det ikke bare å åpne for salg av kebab og Cola for å fjerne kulturforskjeller mellom øst og vest.

Det var mye man ikke hadde i øst, men noen opplevde en slags forutsigbarhet, en trygghet som enkelte «ossier» faktisk lengter tilbake til. Frihet var greit nok, men tryggheten i et nostalgisk lys er visst bedre. Eller ble overgangen for brå?

God reise tilbake til et nytt paradis. Jeg blir her, og innbiller meg at Benjamin Franklins ord har mening:

«Folk som er villige til å bytte bort sin frihet mot litt midlertidig trygghet fortjener hverken frihet eller trygghet, og vil miste begge.»

– – – – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 8. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: En forrykende avslutning på festen.

VG: Walesa veltet «Berlinmuren» og en kameramann.

TV 2: Se Berlinmuren falle igjen. (Og Berlusconi glippe med øynene.)

Vårt Land: Feirer murens fall.

TV 2: Plystret inn freden med «Wind of Change»

TV 2: Thatcher var skeptisk til samlet Tyskland.

VG: Nesodden-klasse med eget bidrag til mur-markering.

TV 2: Berlinmuren faller for andre gang.

VG: «Kona til Berlinmuren» sørger på 20-årsdagen.

VG: Merkel startet feiringen i kirken.

VG: Jeg ville formidle glede.

Annonser

Avslørt

VG avslører:

Faksimile fra VG.

Faksimile fra VG.

Og de som leser kun overskriftene skjelver kanskje i frykt for neste arbeidsplass som blir kontrollert av VGs årvåkne journalister.

Enkelte av leserne vet vel av noen som strengt tatt kunne passet til beskrivelsen «få  lønn uten å jobbe«. (Og da snakker vi ikke om etterlønn eller ventelønn.)

Kjenner forresten selv en person som gikk flere år på ventelønn fra Posten, etter å ha vært fagforeningstillitsvalgt i mange år. Han var svært fornøyd med de gode ordningene staten hadde for overtallige, og hevet stolt sin ventelønn mens han ventet på å bli førtidspensjonert. Og det er jo greit nok for ham, uten at jeg skal forsvare slike ordninger.

De som benytter ordningen gjør ikke noe galt. Skal man reagere mot noen, så bør skytset heller rettes mot politikerne som har vedtatt en slik ressursbruk.

Her kunne man sikkert ha satt frem noen lettvinte utsagn om «offentlig ansatte som aldri jobber», men det ville ikke være en riktig påstand. De aller fleste gjør jobben sin på ærlig og samvittighetsfullt vis. (Og min erfaring er at det finnes mange viktige jobber og kompetente mennesker til og med i offentlig byråkrati, for de som måtte lure.)

Det betyr selvfølgelig ikke at absolutt alle er slik. Det finnes unntak. Ikke dermed sagt at det er de som havner på «ventelønn».

Noen har avtaler om å være «evig sjef«.

[polldaddy poll=2229988]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 8. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Avtalen i Forsvaret burde aldri vært inngått.

VG: Ansatte i Forsvaret kunne ikke sies opp.

VG, TV 2: Forsvaret: Får 225 000 i året uten å jobbe.

Vårt Land: 723 millioner i statlig ventelønn.

(Edit: Flyttet.) Mens noen prøver å lure staten for mange avgiftskroner ved å smugle, så kan andre sitte i godstolen og tappe pengesekken lovlig.

TU: (Det kuttes i andre og tildels bagatellmessige frynsegoder).

Annonser

Når pengene bestemmer

Norge har brukt forholdsvis mye mer penger pr innbygger på svineinfluensavaksiner enn mange andre land. Danmark har for eksempel bestilt vaksiner til kun en tredjedel av befolkningen (som dekker risikogruppene pluss de som er antatt å ville vaksinere seg), mens Norge har bestilt og betalt for to vaksinedoser til absolutt alle.

Danmark har nylig endret sine tidligere anbefalinger om to doser til alle som skal vaksineres. Hvorfor? Fordi de har mulighet til å la fornuften avgjøre, og ikke det samme behovet som norske kolleger for å kvitte seg med et kjempelager av vaksiner og medisin som snart går ut på dato?

Friske personer som ikke er i en risikogruppe trenger kun én dose, sier danske Sundhedsstyrelsen. Bakgrunnen er ny og mer dokumentasjon vedrørende vaksinen, sykdomsutviklingen av influensa A (H1N1) og erfaringer i andre land. I tillegg mener Danmark at det ikke er nødvendig med full vaksinedekning i befolkningen. (Svineinfluensaen er slett ikke så dødelig som man trodde i begynnelsen, NRK).

WHO har sagt det samme, men norske Folkehelseinstituttet nektet inntil nylig å ta dette inn over seg. Jo flere doser som brukes, jo mindre blir vel det synlige overflødige vaksineberget.

Penger er jo ikke noe problem. Ingen spør om ressursbruken er riktig og nødvendig. Vel, nesten ingen. Professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, er en av de som har ytret seg kritisk om ressursbruken og prioriteringen i Norge. Han har uttalt at dette er penger ut av vinduet. Men gjør slikt inntrykk på de som har ansvar for vurderingene/feilvurderingene?

Den norske stat har jo investert så mye penger i legemiddelprodusentenes aksjer at vi allikevel har tjent inn igjen det vi eventuelt har sløst bort på overdrevent vaksinekjøp? Så penger er jo ikke noe problem! Bortsett fra til mange andre formål enn svineinfluensa?

Redaktør i Dine Penger, Tom Staavi,  viste til at det er større sjanse for å dø i trafikken enn av svineinfluensa. (16 døde med svineinfluensa. Til sammenligning har for eksempel 18 fotgjengere dødd i trafikken hittil i år av totalt 177 trafikkdøde.)

Hva om Veidirektøren hadde fått en innskytelse og bygd midtdelere for 650 millioner for å redusere trafikkulykkestallene og berge liv. Også på steder der det ikke er nødvendig eller forsvarlig med midtdeler. Ville media vært like milde mot ham som mot FHI og Helsedirektoratets ansvarlige?

Eller er vi så heldig stilt at vi i Norge har ufeilbarlige helsemyndigheter, mens alle land som har andre vurderinger enn Norge tar feil? Eller er det norske media som er for slappe til å undersøke ressursbruken og etterlyse vitenskapelig underlag for FHIs avvikende anbefalinger?

Brasil har vært hardt rammet av svineinfluensa, men stanset epidemien uten å  vaksinere noen. De skal starte vaksinering i mars, som for dem er neste vinter.

I følge WHOs presseinformasjon 5. november 2009 er det meldt om et nytt influensavirus i mink i Danmark. Et virus som inneholder gensekvenser fra både mennesker og svin. Blir minkeinfluensa neste års vaksine- og medisinselger?

«Most recently, authorities in Denmark reported a novel H3N2 influenza virus in mink on several mink farms. Sequencing of the virus demonstrated a combination of human and swine genes that has not been identified previously in circulating influenza viruses. … However, the incident demonstrates the constantly evolving ecology of influenza viruses, the potential for surprising changes, and the need for constant vigilance, also in animals.» (WHO, 2009.)

Og slik går årene. Hvert år nye influensavirus og nye milliarder til influensavaksine med tildels usikre skadevirkninger, mens veiene forfaller og krever nye liv på grunn av … pengemangel?

Til sammenligning. Årlig dør flere tusen i Norge av vanlig sesonginfluensa, i følge en gjennomgang av SSB (VG).

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 8. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Håver inn milliarder på vaksine etter at WHO endret definisjonen av pandemi i år.

VG: Askimkvinne døde av svineinfluensa.

VG: Stadig flere tilfeller av alvorlige bivirkninger. TV 2: FHI hevder flere hundre tusen er smittet på en uke. VG: FHI hevder over 600 000 nordmenn er syke av svineinfluensa. TV 2: 260 000 vaksinedoser forsinket. TV 2: Kvinne kollapset etter svineinfluensavaksine. TV 2: Her er det flest smittede.

TV 2, VG: Femte dødsfall i Sverige. Mann i 60-årene døde av hjerteinfarkt som antas å være forbundet med en luftveisinfeksjon. (Årlig dør 3000 i  Sverige av vanlig influensa.) TV 2: Nye grupper vaksineres i Bergen. TV 2: Fase en i vaksineringen er snart over. VG: (Noe informasjon er kun tilgjengelig for Microsoft-kunder. Bryter med krav om å bruke åpne standarder.) TV 2: Kvinne døde dagen etter vaksinering. Var ikke smittet av svineinfluensa. VG: Lenge å vente på vaksine. TV 2: 16. dødsfall med svineinfluensa. TV 2: Oljefondet tjener på influensavaksine.

Annonser

Når ulykken er ute

Alle kan risikere å komme først til et ulykkessted. Da gjelder det å vite hva man skal gjøre. (Teori kan være vanskelig).

For noen svært få holder det kanskje å ha gjennomgått dette for mange år siden, men stoler du på at ferdighetene sitter så godt at du kan reagere raskt og riktig i en mulig kaotisk situasjon? Og er du klar over at førstehjelpsrådene er endret de siste årene, for eksempel når det gjelder hjerte- og lungeredning?

Et godt råd kan være å oppfriske og fornye kunnskap ved å delta på et førstehjelpskurs. Organisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, enkelte Natteravngrupper og andre tilbyr slike kurs. Noen billige, andre helt gratis. Forsikringsselskapet ditt eller skole/ helsestasjon kan kanskje også ha et tilbud eller henvise deg til et tilbud.

Det verste man kan gjøre er å bare kjøre forbi en ulykke og «overlate problemet til nestemann». Er man usikker så er det minste man kan gjøre å ringe etter hjelp (113, ambulanse), så tar man tak i det derfra.

En etisk lakmustest kan være om det første du tenker på er å ringe etter hjelp eller tipse VG/Dagbladet.

Det går an å stille seg opp og varsle/ dirigere trafikken, om man er redd for at man ikke klarer å takle synsinntrykkene på skadestedet.

Om skadeområdet er uoversiktlig, kan også kun «nysgjerrige tilskuere» som virrer rundt i området være uheldig.

Lykke til med din plikt. (Ja, plikten til å hjelpe gjelder alle som kommer til stedet, ikke bare bilførere, Vegtrafikkloven § 12.)

(PS: Og slipp forbi ambulansen.)

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

3. Hamrén: Pris eller prinsipper.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Etter alle ulykker jobber Statens havarikommisjon for transport (SHT) med å finne ulykkesårsaker og om mulig komme med forslag til forbedringer. (TU.)

Relatert:

VG: Bil i vannet i Egersund.

Vårt Land, TV 2: Flere skadd i bussvelt på Hardangervidda.

VG, TV 2: Bil fikk motorstopp på planovergang. Påkjørt av tog.

VG: Jeg var sekunder fra å bli knust. TV 2: Tunnel fyltes med vann i Jølster. VG: Mileys turnébuss i dødskrasj. VG: Lastebilsjåfør sekunder unna å bli tatt av ras. VG, TV 2: NRK-programleder kvestet av bil. VG: Steinras langs E6 i Narvik. VG: Tor Milde krasjet med hjort -totalvraket bilen.  VG: 20-åring omkom i frontkollisjon. VG: Minst 32 døde og 42 skadd i lastebilulykke i Kongo. TV 2: 16-årig gutt omkom i mopedulykke i Skjåk, Oppland. TV 2: Livstruende for kvinne etter kollisjon i Molde. TV 2: Fotgjenger døde etter påkjørsel i 80-sone. (Lindås, Hordaland). TV 2: Gutt (3) havnet under bil i Trondheim. TV 2: Alvorlig skadd i trafikkulykke i Oppland. TV 2: Dårlige dekk medvirker til dødsulykker. TV 2: Fotgjenger døde etter påkjørsel i Oslo. TV 2: Fotgjenger livstruende skadd etter påkjørsel i fotgjengerfelt. TV 2: Kvinne satt fastklemt i bilvrak i 12 timer. TV 2: Kan dårlige sjåføregenskaper være genetisk bestemt?

Ikke tilliten verdig

Oppdatert.

TV 2: Hudfletter media for dekning av drapssak. … men hva med de som lekker og bekrefter til media?

– – – – –

Stadig er det politifolk som lekker sensitiv informasjon eller spekulasjoner til media. Noen ganger er det ulovlig, noen ganger er det kanskje bare utslag av dårlig etisk dømmekraft eller PR-kåthet? Til tross for at politiet lekker som en sil, så er det sjelden  noen blir dømt for å ha lekket.

– Ofte ser jeg at opplysninger ikke kan komme fra noe annet sted enn politiet. Det er opplysninger om personer som er mistenkt, saksforhold, spekulasjoner om motiv og årsakssammenheng og prosedyre av egen sak. Dette kan gå på rettsikkerheten løs. Det er helt forkastelig og krenker individet. Det er ekkelt når makta tungekysser, sier han.

– Det er oppsiktsvekkende mye lekkasjer fra politiet. Det er velkjent at etaten lekker som en sil, sier medieforsker Svein Brurås ved Høgskolen i Volda i Politinytt, nr 2, juni 2009.

I Lommemann-saken hevdes media å ha hatt sugerør inn i politiet. Kildene har vært anonyme.

Noen ganger hindrer politiet lovlig offentlighet, men lekker selv anonymt det de finner formålstjenlig. «Politiet bruker en adgang de har til å be retten unnta en kjennelse fra offentlighet. Når de får medhold, driver de til gjengjeld og lekker, sier Staff til NRK.»

Andre ganger står politifolk frem med navn og får ansiktet sitt i VG. Kombinert med en formulering som «VG Nett vet at …» så oppnår lekkasjekilden å lekke fortrolig informasjon som ikke burde vært utlevert på denne måten, samtidig som vedkommende skjuler seg selv bak anonymitet for det man nok vet er uetisk å lekke om. Og som man derfor ikke vil ha navnet sitt forbundet med. Da kan man jo bli straffet for ulovlighetene eller den utviste dårlige dømmekraften.

Den personifiserte kilde for lekkasje av informasjon? (Faksimile VG).

Den personifiserte kilde for lekkasje av informasjon? (Faksimile VG).

Selv om det ikke trenger være direkte ulovlig å drive sosialpornografisk sladder til media fra familier som er i en svært vanskelig situasjon, så er det ikke nødvendigvis aktverdig eller tillitvekkende at politifolk gjør det. Og ubetenksomme uttalelser i media er noe av det som kan svekke tilliten til politiet, mener politimester Kåre Songstad som har vurdert denne risikoen (Norsk Politi, s 14).

Man må også lure på hva motivene er for å lekke. Noen ganger er det for å få penger. Andre tenkelige motiv kan være bytte av vennetjenester eller en slags posisjonering/ PR-kåthet.

Lensmannsbetjent Odd Harald Fossland, som sto frem i VG, har visst mange hatter i lokalmiljøet. Han har vært en lokal bråkmaker som leder i AP-laget hvor han saboterte partiets muligheter til å få ordføreren etter at han selv tapte nominasjonskampen, hevder flere artikler i lokalavisen Trønderbladet. (Skaun AP splittet. Personstrid etter at Fossland ble vraket.)

Han har flere politisk oppnevnte verv i kommunen. Lensmannsbetjenten søkte også på stillingen som rådmann, øverste administrative leder, i samme kommune hvor han tapte ordførerkampen. Han tapte også den kampen. (Og Skaun kommune brøt loven ved å holde tilbake søkerlisten.) Lokalavisen Trønderbladet nevner ham også som søker til stillingen som lensmann i nabokommunen Melhus. En stilling han heller ikke fikk.

Hvem er det lokalavisen Sør-Trøndelag intervjuer og muligens hjelper til å fremstille i et sympatisk lys for sine lesere? Er det den aktive politikeren med ordførerambisjoner, en ivrig søker på lokale lederstillinger eller er det kun den underordnede på lensmannskontoret som har fått tillit til å sitte i kriseteamet?

En tillit vedkommende misbruker ved å umiddelbart gå ut i media og blant annet karakterisere familienes valg som «merkelig» samtidig som mulige identifiserende og belastende opplysninger lekkes.

Oppdatert 1: Media har fått informasjon om hvem gjerningsmannen er. Dagbladet (2. november) bruker her et bilde fra vedkommendes Facebookprofil.

Media har fått vite navnet på gjerningsmannen, (Dagbladet).

Media har fått vite navnet på gjerningsmannen, (Dagbladet).

Oppdatert 2: I papirutgaven 3. november har Dagbladet gjerningsmannens navn og et identifiserende bilde på førstesiden. (VG: Dagbladet kan bli anmeldt for bildebruken.)

Er det PR-kåthet som har gjort politikilden så ubetenksom å ikke bare lekke anonymt, som ellers er mest vanlig?

Hva betyr i tilfelle lokalavisjournalist John Myrhaugs bytteforhold til kilden for muligheten til å eventuelt ha kritiske oppslag om vedkommende i tilfelle nye kamper der hr Fossland har en rolle?

Når noen skylder noen en vennetjeneste, eller har byttet bort sin integritet mot kildetilgang og lekkasjer, så har etikken og journalistikken tapt. Personvern og rettssikkerhet for andre kan også tape i slike bytteforhold.

Og generelt når politifolk sier eller gjør noe de ikke burde ha sagt eller gjort, så taper politiet tillit. Det er prisen. Hvem sitter igjen med gevinsten?

[polldaddy poll=2200638]

Flere innlegg:

Respekten for deg. (Om personvern og respekt.)

Rydd i rollene. (Om politikere og roller.)

Ledelse uten gangsyn. (Kommuneledelsen snek i vaksinekøen og sendte regninga til innbyggerne.)

PS: Virker som om VG beskytter sin kilde, den omstridte lokalpolitikeren/politimannen Odd Harald Fossland, ved å ikke ta inn lenker til dette blogginnlegget. Allikevel viser besøksoversikten at linken er spredd på andre måter.

Jeg har fått inn flere tips og linker til informasjon som jeg ikke legger ut her, men sammenlignet med hva man ser at Odd Harald Fossland selv, presumptivt rettsstridig har karakterisert politiske konkurrenter som i media, så er visst terskelen for å påberope seg selv, og få beskyttelse av VG, adskillig lavere.

Mest lest sist uke på Norske forhold.

Mest lest sist uke på Norske forhold.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Hvorfor holde tilbake sannheten?

VG: Odas familie takker bygda for støtte.

VG: Odas drapsmann har slitt psykisk (uten at førstelinjetjenesten i kommunen har oppfanget det).

TV 2, VG: Skaunsiktet: – Hadde lyst til å drepe.  VG: Et tilfeldig offer.  TV 2: Rettspsykiatrisk undersøkelse.  TV 2: Oda døde av kvelning.  TV 2: Vennene sørger over Oda på Internett.  VG: 18-åring tilsto drap på SMS til kamerat.  TV 2: Vurderer å utvide siktelsen til overlagt drap.  TV 2: Politiet offentliggjør offerets navn, Oda Moe.  Vårt Land: Ung jente funnet død i Skaun i Sør-Trøndelag.  VG: Begge familiene sammen i sorgen.  VG: Forsvaret svært rystet av drapet.

En annen sak om politimann som misbruker tillit:

VG: Politimannen: Ingen spesielt god løgner. TV 2: Pedotiltalt ekspoliti hevder sexbildene var fiktive. VG: (Kan felles av digitale spor.) TV 2: (Politimannens forklaring.) TV 2: Ekspolitimann begikk nye lovbrudd etter løslatelse. TV 2, VG: Politimann tiltalt i Norges groveste pefofilisak.

TV 2: Norsk politimann tiltalt for overgrep mot barn i tre land.

(En annen politiaksjon med invitert media på slep og identifiserende informasjon, TV 2.)

TV 2: Lommemanntiltalt tilsto forhold han ikke husker.

Ledelse uten gangsyn

Oppdatert 7. november. Rådmannen som snek i vaksinekøen ble sykmeldt etter vaksineringen. (Ellers er det få bivirkninger, i følge VG.)

4. november: TV 2: Regjeringen vil ikke snike i køen. TV 2: Ingen i regjeringen er vaksinert. (Bortsett fra Støre, VG.)

Svineinfluensa har skapt hysteri. I Melhus kommune var det NULL (0) rapporterte smittede i hele oktober måned, og kun en i september. Det hindret ikke at rådmannen, som har en viktig rolle i å blant annet takle ulike kriser, mistet gangsynet fullstendig. (TV 2: Også politifolk må vente i vaksinekø.)

Smittede i Melhus. Kilde MSIS.

Smittede i Melhus. Kilde MSIS.

Media har de siste dagene fortalt om rådmann Roy Jevard i Melhus kommune som satte egeninteresse foran hensynet til å sikre anbefalt helsehjelp til de som er definert som de mest utsatte i hans kommune.

I tilfelle en eller annen krise er du ofte avhengig av om rådmannen i din kommune klarer å holde hodet kaldt, eller om han mister evnen til å fatte riktige avgjørelser. De som er i utsatte grupper kan risikere at rådmannen gambler med deres helsesituasjon og heller tenker egoistisk på seg selv og sin rolle.

Denne rådmannen tok ikke bare vaksiner som var særskilt beregnet på de mest utsatte i en tidlig fase. Utsatte som nå vente lenger. Han er i tillegg freidig nok til å bestemme at kommunen skal betale. «Egenandel» betyr visst at innbyggerne også skal betale for det rådmannen og kommunale ledere bestemmer seg for at de vil ha gratis i den kommunen.
Denne rådmannen spiste av lasset. Tok seg til rette med fellesskapets midler. Tilgodeså seg og mange kommunale ledere, med å snike i vaksinekøen, bryte med de nasjonale anbefalingene og sette utsatte personers liv og helse i fare.

(Generalsekretær Frode Jahren i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke sier at det kan være en potensiell risiko at flere i risikogruppene må vente lenger på vaksinen. –Det kan i verste fall være forskjellen på liv og død, sier han, Aftenposten).

Her er det ikke antallet vaksiner og summen som er poenget. Det var jo «bare 20 vaksiner» som rådmannen bagatelliserer det. I verste fall bare 20 hardt rammede eller døde, og det må vel en rådmann være verdt? Er det det rådmannen mener?

Og egenandelene som de kommunale lederne sniker seg unna og belaster kommunebudsjettet med er jo på «bare 3000 kroner«. Dette er jo viktige folk, som rådmann Roy Jevard forklarer og forsvarer snikingen med.

Slik vil det alltid være … (i noen kommuner). Hver gang rådmannen belaster egne og andres private regninger/egenandeler på kommunen så vil det alltid bli «bare en liten sum i den store sammenhengen».

Dette handler ikke om summen og antallet. Det handler om prinsipper. Uansett om rådmannen sniker til seg en vaksine til kroner 150,- og bruker kommunens penger til å betale for seg, eller om en rådmann tar en liten sum penger fra melkekassa til skoleelevene, så er det ikke akseptabelt.

Rådmannens private regninger er rådmannens og ikke innbyggernes ansvar. Og elevenes melkepenger er deres private penger og ikke rådmannens. (Det var rådmann Lars Metlid i Skaun som tok melkepengene til elevene ved en barneskole. Han måtte slutte som rådmann og driver med opplæring av kommuneansatte!)

Det er 430 kommuner her i landet. Innbyggerne kan risikere å møte flere ulike grader av moral og egoisme når deres egen rådmann skal håndtere en liten sak eller en krisesituasjon.

 

Stoler du på at en rådmann som opptrer slik er egnet til å lede sin kommune gjennom større kriser?

[polldaddy poll=2196123]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. november:

1. Ikke tilliten verdig.

2. Lov til å stille spørsmål.

3. Hamrén: Pris eller prinsipper.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Om svineinfluensa og vaksine:

TV 2: Skal du vaksineres en eller to ganger? Klikk.no: Derfor skal du ta tamiflu.

VG: Derfor ringte WHO-sjefen til Norge. TV 2: Frykter soloutspill skal skape frykt og kaos.

Ikke bare sniking, men også «kvakksalvervirksomhet» kan ta liv. Statens legemiddelverk reagerer på nettsteder som tilbyr alternativ medisin (VG).

TV 2: Oslokvinne døde etter svineinfluensavaksine. TV 2: Helseministeren mener det er urimelig at Norge rammes av produsentens tabbe. Vårt Land: Munnbind hjelper ikke friske. TV 2: Kellogs kritiseres for å spille på svineinfluensafrykt. VG: Ukraina trygler om influensahjelp. TV 2: Norske studenter på H1N1-hotell i Romania. VG: Spis deg til sterkere immunforsvar. (Et apropos. Det stilles spørsmål også ved Bjarne Håkon Hanssens gangsyn TV 2, VG).

Skepsisbloggen linker til samme sak om vaksinesnikerne, men betegner rådmannens ledergruppe som «lokalpolitikere». Formelt sett ikke riktig, men i praksis har kanskje rådmannen mer politisk makt enn mange lokalpolitikere?

TV 2: Anbefaler smittede å bruke munnbind.