Mot normalt

Oppdatert 8. februar. VG: alvorlig skadd i kollisjon med vogntog.

– – –

Yrkessjåfører er ikke mye innblandet i ulykker. Hvis noen har inntrykk av at yrkessjåfører oftere er innblandet enn andre, så må man se på hvor mye de kjører.

I forhold til antall kjørte kilometer er norske yrkessjåfører svært trygge bak rattet i forhold til den vanlige Ola og Kari Bilist.

En TØI-undersøkelse fra 1996 viser at yrkessjåfører hadde 9,5 døde pr 100 millioner persontimer bak rattet. Bilister unntatt yrkesjåfører hadde 20,1. Altså godt over det dobbelte.

Nå kan kanskje noen komme til å innvende at «yrkessjåførene overlever sammenstøtet, mens den vanlige bilisten dør«? Tallene fra slike sammenstøt vil uansett være for små til å endre drastisk på totalen.

Ser man på antall døde pr 100 millioner kilometer, og deler yrkessjåfører inn etter kjøretøytype, så skiller alle andre yrkessjåfører enn tungtransport/lastebil seg markant ut i positiv retning i forhold til personbil. (Døde omfatter både sjåfører og passasjerer.)

Personbil 0,46

Lastebil 0,41

Varebil 0,28

Kombibil 0,19

Taxi 0,15

Buss 0,11

Undersøkelsen er noen år gammel. Kanskje  er forskjellene blitt mindre mellom tungtransportsjåfører og gjennomsnittsbilisten?

Det er press mot tungtransportsjåfører for å kjøre lenger enn lovlig. Tildels underbetalte østeuropeiske sjåfører med en ganske annerledes sjåfør- og trafikkultur er også på veiene.

Kanskje også tvilsomt skodd for norsk vinterføre?

Ofte står de ved grenseovergangene og overleverer «noe kjetting» til hverandre. Ikke alle vet engang hvordan de skal legge det på. Eller om det faktisk er rett dimensjon og at de er i orden. Kravet er at de skal ha kjetting, så ingen kontrollerer om de faktisk utgjør en potensiell fare på norske veier.

Mot normalt …

 

Flere innlegg om trafikksikkerhet:

Fortjener de førerkort?

Er Norge best?

Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken.

Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

Plagsomme fotgjengere?

Muligheter mot møteulykker.

Når ulykken er ute.

Dyrere og dårligere veivedlikehold.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Folkehelseinstituttet mener å ha funnet en bemerkelsesverdig sammenheng mellom trafikkdød og inntekt. «Fattige dør oftere i ulykker», er budskapet TV 2, formidler.

Lurer på om noen kunne tipse dem om sammenhengen mellom alder og det å ta risiko. Unge menn i trafikken dør oftere enn voksne. Og i tillegg tjener en 18-åring mye mindre enn en 40-åring, men det er ikke inntekten som gjør at han mister livet, det er gjerne for høy fart etter forholdene.

– – –

Mer om trafikkulykker:

5. februar. TV 2: Trailer kolliderte med personbil i Bergen.

4. februar. TV 2: Kvinne overkjørt av lastebil.

2. februar. Kjedekollisjon og kjettingløse vogntog skapte kaos på E6. (VG, TV 2.) Snøkaos på Sørlandet. Flere utenlandske vogntogsjåfører uten kjetting. (VG). VG: Politiet: -Sjåførene er rene amatører. TV 2: Kraftig snøvær sendte trailere av veien.

VG: En lettere skadd i busskrasj. VG: Kvinne alvorlig skadd i kollisjon med vogntog. E 18, Telemark. TV 2: Ambulanse med pasient ombord kræsjet. To skadd. TV 2: Seks til sykehus etter frontkollisjon i Rælingen. VG: Skadd i frontkollisjon. Riksvei 360, Telemark. VG: Spesialenheten etterforsker bilulykke. TV 2: Alvorlig skadd i kollisjon med trailer. E 14, Meråker, Nord-Trøndelag. VG: Lastebilfører omkom i arbeidsulykke. VG: Fastklemt mellom buss og lastebil etter kollisjon.

Alt for Norge

Oppdatert 4. februar. TV 2: Claes Joachim begraves fredag.

TV 2, VG: Båren med Claes Joachim Olsson til Norge.

– – –

En ny nordmann fraktes hjem i kiste fra Afghanistan etter å ha mistet livet i «kongens klær».

Jeg har ikke funnet noen samlet oversikt med nordmenn som er døde under militærtjeneste i inn- og utland. Derfor har jeg samlet dette ut fra kilder tilgjengelig på nett.

Hver for seg har flere av kildene (også Forsvaret) feil og mangler. Det er tildels betydelig avvik i antall opplyste døde i samme tidsrom når man sammenligner Forsvarets informasjon i media med private militærtjenesterelaterte nettsider. Samlet blir imidlertid denne oversikten mye bedre.

– – –

Dagbladet har gjengitt følgende NTB-oversikt over nordmenn omkommet under militærtjeneste i Afghanistan.

• 25. januar 2010 ble en norsk soldat i Afghanistan (Claes Joachim Olsson, 22) drept da kjøretøyet han satt i kjørte på en veibombe.

• 17. april 2009 ble den 30 år gamle norske etterretningsoffiseren kaptein Trond Petter Kolset fra Steinkjer drept av en selvmordsbomber vest for Mazar-i-Sharif i Badghis-provinsen.

• 8. november 2007 ble den 22 år gamle soldaten Kristoffer Sørli Jørgensen drept av en veibombe nord for Maimana i Faryab-provinsen.

• 23. juli 2007 ble den 33 år gamle spesialsoldaten Tor Arne Lau-Henriksen skutt og drept i et angrep i Lowgar-provinsen sør for Kabul.

• 23. mai 2004 ble den 29 år gamle soldaten Tommy Rødningsby drept under et rakettangrep mot en bilkolonne i Kabul.

– – –

31. mai 2007 opplyste generalinspektør i Hæren, Robert Mood, at 14 militære hadde mistet livet under tjeneste i Norge i perioden 1997-2007. I samme periode hadde én mistet livet i utenlandsoperasjoner, opplyste Mood i følge (Aftenposten).

milforum hevdes det at flere dødsfall under utenlandsoperasjoner mangler i oversikten Mood ga.

Norsk veterannett navngir hele 8 nordmenn som døde i utenlandstjeneste i tiden 5. mai 1997 – 23. mai 2004. Betydelig flere enn hva generalinspektøren for Hæren opplyste, dersom media har gjengitt ham riktig.

– – –

I mars 2006 skrev NA 24 at 42 personer har omkommet i forbindelse med militær virksomhet i Norge fra 1990 til 2006. En gjennomgang av deres oversikt viser at 7 av disse var utenlandske soldater på øvelse i Norge.

Da gjenstår 35 døde norske soldater under militærtjeneste i Norge i løpet av den perioden. Her er dødsfall i fritiden under militærtjenesten ikke medregnet.

Følgende ulykke i 1997 er ikke med i oversikten Mood ga i 2007, men er med i oversikten NA 24 har utarbeidet, basert på kildene; bladet Soldatnytt og pressetjenesten Retriever:

FEBRUAR 1997: En soldat ved Setermoen i Bardu omkom under fysisk trening i en hoppbakke. Soldatene akte puljevis ned unnarennet i gummibåter, og soldaten omkom da flåten veltet.

– – –

Forsvaret opplyser at 21 nordmenn mistet livet under UNIFIL-tjeneste i Libanon fra 1978 til oppdraget ble avsluttet i 1998. Her er også dødsfall i fritiden og utenfor Libanon medregnet.

– – –

I en debatt på milforum listes følgende opp som omkomne under militærtjeneste i utenlandsoppdrag i perioden 1978-2007.

1978 – Libanon Helge Trevland
1979 – Libanon Jostein Berg
1979 – Libanon Frode Eriksen
1979 – Libanon Egil Kjeldaas
1979 – Libanon Kjell E. Ruud
1979 – Libanon Jarle Warberg
1981 – Libanon Harald Holven
1982 – Libanon Robert Ekrheim
1983 – Libanon Agnar Jon Blålid
1986 – Libanon Kjell Nordbø
1986 – Libanon Odd G. Toften
1986 – Libanon Svein Fagerness
1987 – Libanon (Israel) Leif Tore Bø
1988 – Libanon Frank Løvik
1989 – Libanon Tor M. Bruheim
1989 – Libanon Arild Grotle
1989 – Libanon Rune Opland
1990 – Libanon Gunnar Bærheim
1991 – Libanon (Kypros) Kjell F. Eidseter
1993 – Bosnia Vidar Grønlien
1993 – Libanon Gorm B. Hagen
1993 – Somalia Per E. Igesund
1994 – Bosnia Bjørn A. Hansen
1994 – Bosnia John E. Bentstuen
1995 – Libanon (Kypros) Ellen Ferdinandsen
1995 – Bosnia Atle Thonstad
1997 – Bosnia Ole Ivar Svanheld
1999 – Bosnia Tore Kjøsnes
2000 – Kosovo Leon K. Martinsen
2004 – Afghanistan Tommy Rødningsby
2007 – Afghanistan Tor Arne Lau-Henriksen
2007 – Tadsjikistan Arne Steen
2007 – Tadsjikistan Morten Lødøen
2007 – Afghanistan Kristoffer Sørli Jørgensen

– – –

Norvetnett har den mest komplette oversikten med nordmenn som har mistet livet under militære utenlandsoppdrag. 51 kvinner og menn fra 1952 til 2010:

Hærens blad, Hærfra, publiserte følgende oversikt i 2004:

Kilder i Forsvaret har opplyst at det også er dødsfall under utenlandstjeneste som ikke er inkludert på denne listen. Det er dødsfall av en type som normalt heller ikke omtales i media, men likefullt har de mistet livet mens de var i Forsvarets tjeneste.

– – –

Dødsulykker under militærtjeneste i Norge som er arbeidsulykker skal innrapporteres til Arbeidstilsynet.

En gjennomgang av Arbeidstilsynets rapporter siden 2001 viser kun ett omtalt dødsfall i Forsvaret (påkjørsel, Rena 2009). I perioden 2001-2008 var bransjeinndelingen annerledes enn fra 2009. Det kan virke som om arbeidsdødsfall i Forsvaret ikke er omfattet av rapportene i den perioden.

 

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 28. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Hvem er bakspillerne?

3. De er så glad i rompa mi

4. Systemet oppmuntrer til juks.

5. Manglende respekt for deg som databruker. Delt med: Advarer mot nødhjelpsvindel.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Forbereder stor offensiv i sør-Afghanistan.

TV 2: Norske soldater oftere i kamp i Afghanistan.

TV 2: Frykter han skal miste flere medsoldater.

VG: Norske soldater krever høyere lønn for å risikere livet i utenlandsoppdrag.

VG: Taliban benekter at de har hatt hemmelige samtaler med FN og Kai Eide.

TV 2: Angrepet på de norske soldatene var planlagt.

VG, Vårt Land, TV 2: Taliban har hatt hemmelige møter med Eide.

VG: Norge vil ikke bidra til «Talibanfond» i Afghanistan.

 

To indre og vekk me’n

Oppdatert 9. februar. TV 2: Koss bryr seg ikke om Heibergs uttalelser.

– – –

Skøytepresident Vibecke Sørensen vil nedsette det hun kaller «en uavhengig gruppe» til å granske jobben hun har gjort (VG).

Det kunne kanskje være en idé å la en uavhengig gruppe få lov til å også granske hva hun og resten av skøyteforbundet gjorde FØR Peter Mueller fikk sparken, men granskingen skal visst kun begrenses til hva som skjedde ETTERPÅ.

Er det prosessen «to indre og vekk me’n» som ikke tåler åpen uavhengig gransking? Opptreden i maktkamp er ofte ikke så pent å se på.

Søketreff på bloggen Norske forhold viser at mange er interessert i å lese om skøytepresidenten. Navnet «Vibecke Sørensen» har vært blant de mest søkte på bloggen siden Mueller-saken kom opp for to måneder siden. De siste dagene har navnet vært klart på toppen.

Nordmenn har kanskje et for lidenskapelig forhold til skøytesport til at de ikke bryr seg?

Mer om skøytebråket:

Hvem er bakspillerne?

Sutring vant over vinnerinstinkt.

 

[polldaddy poll=2554830]

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 28. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Hvem er bakspillerne?

3. De er så glad i rompa mi

4. Systemet oppmuntrer til juks.

5. Manglende respekt for deg som databruker. Delt med: Advarer mot nødhjelpsvindel.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

9. februar. TV 2: Derfor brøt IOC med Johann Olav Koss. VG: Bøkko: -Har ikke trengt psykolog.

4. februar. TV 2: Bøkko i gang med spissing av OL-formen.

31. januar. TV 2: Mueller vil ha Bøkko på privat lag.

30. januar. TV 2: Bøkko vil ha oppvask i skøyteforbundet etter sesongen.

VG: Koss: -Håvard og jeg har skværet opp.

 

Skandalen vokser, men følges det opp?

Oppdatert 6. februar. VG: Nytt krisemøte i Vestre Viken HF.

3. februar. VG: Mener regjeringen kan ha oversett alvorlige helsealarmer.

VG: Interngransking viser at skandalen vokser i omfang. 486 av de kontrollerte  journalene er endret.

29. januar. Sykehusledelsen brøt Lov om offentlige anskaffelser da de leide inn konsulenten til 100 000,- pr mnd. Nå må den innleide gå, mens de som begikk lovbruddet, og har ansvaret for at det er foretatt ulovlige anskaffelser, i tillegg til juks med lister, blir sittende?

– – –

Omfanget av mulig juks i sykehusskandalen vokser for hver dag.

Hvis det ikke er bevisst juks er det meget omfattende tilfeldige endringer av datoer til sykehusledelsens gunst. At ledelsen ikke skal ha visst om jukset, og heller ikke oppdaget de omfattende avvikene, kan ikke under noen omstendig oppfattes som tillitvekkende. Uansett om det er bevisst eller tilfeldig, er det avdekket noe som må karakteriseres som en systemsvikt.

Den systemsvikten gjelder ikke kun ett sykehus, men omfatter alle sykehus i hele helse-Norge som driver etter de samme rammebetingelsene.

Sykehuset Asker og Bærum ble til alt overmål kvalitetsgodkjent etter at de var varslet om jukset som nå opprulles. Det kan si noe om hvor lite tillitvekkende kvalitetsgodkjenningen er, at den er sårbar for manipulasjon eller at kvalitetsgodkjenningen ikke er i stand til å fange opp det som kreves.

ISO 9001 er et spesielt godt verktøy for å redusere feil. Systemet hindrer at feil gjentar seg og identifiserer mulige feil før de oppstår. (DNV)

Dersom sertifiseringen viser den reelle tilstanden, at sykehuset faktisk har et godt og betryggende kvalitetsstyringssystem som identifiserer mulige feil før de oppstår og hindrer at de gjentar seg, så er det vanskelig å se annet enn at sykehusledelsen ikke har gjort jobben sin ved å bruke verktøyet riktig.

 

At systemet er svakt for manipulasjon betyr ikke nødvendigvis at alle sykehus har gjort det. Tidligere undersøkelser av for eksempel sykehusenes praksis med koding av diagnoser for å få refusjon for behandling fra staten har vist at det er betydelig forskjell mellom sykehusene i viljen til å jukse og omfanget av juks.

Det kan si noe om i hvilken grad det er akseptert med en juksekultur. Noen holder sin sti ren, og får kanskje ikke like «gode tall å skryte av» i forhold til kolleger som jukser. Muligens vil enkeltes karrierer påvirkes av dette?

Det er kanskje ikke nødvendigvis slik at det bare er alle de dyktigste sykehuslederne som er blitt og blir forfremmet, men noen av de som er flinkest til å manipulere omgivelsene og jukse med informasjon? Skremmende å tenke på?

Er det ikke verdt å ettergå noen av de gode resultatene rundt omkring, enten for at andre kan lære av det de har gjort bra, eller for å se hvor reelle og troverdige resultatene egentlig er?

Ballen ligger hos politikerne, men det mest behagelige er kanskje å ikke la grasrota og pasientene få vite hvor svak kontrollen og pasientenes rettssikkerhet egentlig er?

(Oppdatert: VG: Helse Sør-Øst skiller seg markant ut fra resten av landet med langt færre klager mens ventelistene er like lange.) Kun tilfeldig, usedvanlig mye dyktigere ledere eller noe annet som enkelte kanskje ikke vil du skal vite?

PS: Benchmarking bør ikke være en ideologi, men et verktøy som må brukes med forstand for å ha god nytte av det.

PPS: Politikerne ville ikke tro at noen kunne finne på å jukse i helse-Norge. Når det gjelder elektronisk stemmegiving til neste valg er de også sikre. De tar da sine forholdsregler, … og tar sjansen. For ingen vil vel finne på å jukse … i selveste Norge?

Mer om sykehussaken: Systemet oppmuntrer til juks.

[polldaddy poll=2580717]

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 28. januar.

1. Fortjener de førerkort?

2. Hvem er bakspillerne?

3. De er så glad i rompa mi

4. Systemet oppmuntrer til juks.

5. Manglende respekt for deg som databruker. Delt med: Advarer mot nødhjelpsvindel.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

2. februar. VG: Avsatt sjef ble engasjert for å redusere ventelistene.

31. januar. VG: Erna Solberg: Helseministeren var varslet flere ganger, og kunne ha stanset lovbruddene.

30. januar. VG: Innleid ulovlig også i Østfold.

VG: (De ansvarlige for ulovlighetene nekter å svare.)

VG: Kritikk av sykehuset i Kongsvinger.

Sykehusene i Helse Vest har svart at de ikke systematisk bryter pasientrettighetene (VG).

VG: Lege fjernet, fødeavdeling stengt. (Så får man spekulere på om det egentlig var medieoppslag som påvirket de ansvarlige til å ta denne avgjørelsen nå, selv om tre tidligere har dødd uten at det ble reagert.)

VG, TV 2: (Spedbarn døde mens lege var under gransking. Saken illustrerer ansvarsfraskrivelse, svak kontroll og svake straffesanksjonsmuligheter mot sykehus som ikke følger opp pasienters sikkerhet.)

VG: (Ansattrepresentant har hørt det skal ha pågått siden 2004. Ansvaret er høyere oppe i sykehusledelsen.)

Vårt Land, VG: Politiet etterforsker fødeavdeling.

VG: Ingen avhørt. VG: Sjef for skandaleavdelingen må gå av.

VG: Avdelingssjefen er innleid. (Sykehuset har betalt avdelingssjefen 100 000,- pr mnd siden september 2008.)

VG: Bent Høie (H) om fall i klagetall: -Dette er mistenkelig.

VG: Mener motivet er økonomisk.

TV 2: Professor Jens-Ivar Nergård ga ut bok om uverdig sykehusbehandling. «Leger er en privilegert yrkesgruppe når det gjelder mulighetene til å skjule sine egne spor i feildiagnoser, feilslått behandling og grove krenkelser av pasientene», skriver Nergård i boken

VG: Syke forskjeller. Bosted kan avgjøre om du får dine lovbestemte pasientrettigheter.