Kampen om uniformen

I Norge har det vært forbudt å bruke politiuniformen i politisk kamp eller i demonstrasjoner.

Politiets massive ulovligheter våren 2009 har ikke fått etterspill, så noen tidligere tydelige grensestener kan være flyttet eller forkastet. Det åpner for at sinte uniformerte politifolk (og politistudenter) senere kan demonstrere også mot annen politikk de ikke liker. Snart kanskje også i hijab og politiuniform mot religiøse krenkelser eller mot ytringsfrihet?

Faksimile VG.

4000 politifolk gjorde seg til lovbrytere da de blant annet bevisst brøt forbudet mot å bruke politiuniform i politiske demonstrasjoner.

Lars Sponheim hadde prinsipielle advarsler om hva som skjedde. Det samme hadde Stein Ørnhøi og for eksempel Aftenpostenkommentator Håvard Narum. Ingen av betydning når det gjelder politisk makt altså. Innvendingene falt for døve ører. Det betyr ikke at de ikke var viktige.

Regjeringspartiene og det største opposisjonspartiet, FrP, hadde ingen prinsipielle innvendinger til at politiuniformen kunne misbrukes slik i en politisk kamp. En kamp som forøvrig inneholdt mange elementer av lovbrudd, brudd på aksepterte spilleregler, samt trakassering av, og trusler mot, lovlydige meningsmotstandere som ønsket å bruke sin frihet til å jobbe, selv om politimobben prøvde å hindre dem.

Politimester i Telemark, Anne Rygh Pedersen, viste at hun har ryggrad og lojalitet til Norges lover. (I motsetning til politimestre som ved passivitet demonstrerte det motsatte og lot ulovlig uniformsbruk med mer passere fordi det var politifolk som begikk ulovlighetene.) Hun meldte seg ut av Politiets fellesforbund i protest mot ulovlige aksjoner som svekket tilliten til politiet. Hun varslet også at hun ville slå ned på aksjoner i fremtiden.

Politifolk brukte uniformer ulovlig i protest mot norsk politikk. Denne gang uten hijab. (Faksimile Nettavisen.)

At hverken regjeringen eller det største opposisjonspartiet hadde prinsipielle innvendinger mot uniformsbruken, er skremmende for de som ikke ønsker at politiuniformen og politimakt  skal kunne misbrukes politisk.

Noen vil igjen prøve å presse den svake og prinsippløse, eller bare naive justisministeren Knut Storberget, til å innvilge omkamp om hijab i politiet. Slike omkamper blir det igjen og igjen så lenge noen ser at Storberget ikke har prinsipiell forstand til å sette ned foten kraftig og utvetydig en gang for alle.

Hijaben er en politisk uniform som ble oppfunnet av de islamistiske Muslimbrødrene for drøyt 60 år siden, skriver Walid al-Kubaisi. Han er sekulær muslim og advarer mot at Norge i misforstått eller kunnskapsløs integreringsvilje gir islamistene makt via hijab til politiuniformen.

Det flerkulturelle samfunn blir ikke mer flerkulturelt om politiet tillater hijab til uniformen. Snarere er det et bevis på at det flerkulturelle samfunn har mislykkes.

Walid al-Kubaisi

Slike prinsipielle innvendinger faller vel også for døve ører. Eller er det noen som har «prinsipper» kun i forhold til hva slags politisk innhold (islamisme/hijab) uniformen brukes i forbindelse med?

[polldaddy poll=2803226]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mars.

  1. Ikke avskrekkende nok.
  2. Falsk trygghet.
  3. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  4. Politi og GPS-sporing.
  5. Dårlig grasrotfølelse.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land: Ville demonstrere for burka i 8. marstoget.

Klikk.no: (Anika (20) drømmer om å bli politi. Her uten uniform.)

VG: Dansk Folkeparti med avventende hijab-ros til SV.

 

Annonser

Farlig forslag

Stortingsrepresentant og leder i Oslo AP, Jan Bøhler, sier at Det norske Arbeiderparti har skapt mer forvirring enn entusiasme hos mange ved de siste valgene, melder VG.

Jan Bøhler har jo ikke funnet løsningen på hvorfor mange velgere er mer forvirret enn entusiastiske over partiet, men vil delvis forklare manglende velgertilslutning i egen valgkrets, Oslo, på denne måten.

Det er visst navnet som er problemet, ikke politikken, merkevaren og kandidatene.

Skjermbilde fra APs nettsider.

«Jeg håper folk er så fornuftige at de stemmer det norske Arbeiderparti», sa APs 91-årige listebærer Signe Bakken til APs nettjournalist på valgdagen.

Om vi skal tro forkjemperne for et navneskifte, så er det visst et stort problem at velgerne de gjerne vil ha faktisk ikke er så fornuftige at de skjønner at det norske Arbeiderparti og Arbeiderpartiet er det samme.

Navnet Det norske Arbeiderparti (DNA) er tradisjonsrikt, «men det er opp til landsmøtet å avgjøre«, sier Jens Stoltenberg. Han avviser altså ikke navneskifte som uaktuelt for ham å støtte, noe han kunne ha gjort, men åpner forsiktig for det.

Utad vil APs eventuelle navneskifte kunne fortone seg eller bli fremstilt slik:

De dropper «Det norske» for å få flere stemmer blant innvandrere som angivelig blir forvirret av navnet «Det norske Arbeiderparti».

Har AP tenkt hardt nok over hvilken tung symbolikk som kan ligge i dette og hvordan dette kan bli oppfattet blant velgere som ikke har like dårlig grasrotfølelse som enkelte i AP-toppen?

Når alt kommer til alt er det jo hva velgerne tror og oppfatter som teller, ikke realiteter.

 

[polldaddy poll=2801509]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mars.

  1. Ikke avskrekkende nok.
  2. Falsk trygghet.
  3. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  4. Politi og GPS-sporing.
  5. Dårlig grasrotfølelse.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Annonser

Taxfree-tricks

Regjeringskilder har sluppet ut en prøveballong. Slikt er ikke uvanlig, for eksempel  for å teste reaksjonene, før de eventuelt tør å foreslå noe de er usikre på. Denne gang var det  fjerning av tax-free-salget av tobakk og alkohol til reisende inn i Norge.

Siden navnløse regjeringskilder slapp ut denne nyheten gjennom Arbeiderpartiets tidligere partipressetjeneste, nå kalt Avisenes Nyhetsbyrå (ANB), kan det være noen som ville sende ut dette uten å risikere å ødelegge viktigere pressekanaler. Hvem de slipper saken gjennom, og hvordan, kan også si noe om hva de vil oppnå.

Hvis slike prøveballong-forslag blir slaktet, så vil andre regjeringskilder selvfølgelig lett kunne avvise at dette har vært aktuell politikk.

Hvis reaksjonene blir til å leve med, kan regjeringskilder med navn senere stå frem med forslaget.

Faksimile Dagbladet

Denne gangen rakk partiene Høyre og FrP knapt å reagere mot forslaget før en talsmann for finansministeren, kommunikasjonsjef i finansdepartementet, Runar Malkenes, skjøt ned ballongen.

«Finansministeren har ikke noe ønske om å gjøre dette», sa han ikke. Derimot sa han: «Det foreligger ikke noe forslag om det.»

Det er meget mulig at finansministeren kan ha et ønske om det, selv om det ikke foreligger noe forslag om det.

Tilbake sitter en journalist som bare i verste fall kan være litt småirritert, men trolig ikke. Og uansett ikke verre enn at det kan kompenseres med en liten sak senere.

Signalet til KrF er allikevel at det kan være noe å hente på samarbeid med AP, heller enn å satse mot taxfree-tilhengerne i Høyre og FrP.

For et KrF som leter etter noe å samle partiet om, en ny eksistensberettigelse, er kampen mot taxfree-rusmidler som manna fra himmelen.

En liten tryllekunst, kanskje uten at finansministeren har tapt en eneste velger, men man skal aldri si aldri.

I den store sammenheng er dette et lite uviktig filleforslag. Politikken er full av slike små, tilsynelatende uviktige saker.

Siden stemmeretten er allmenn, og ikke forbeholdt kun de svært få som eventuelt vet hva som er «viktige og riktige saker», så teller imidlertid alle slike småsaker samlet veldig mye.

Finansministeren trenger ikke å ha noe forslag om det. De som vil tolke utspillet til støtte for sitt syn kommer til å gjøre det.

Regjeringskildene så det kanskje slik at det var mer å vinne på å sende signalet til KrF enn de hadde å tape på å mobilisere noen som allerede stemte H og FrP?

Et annet alternativ kan jo være at alt bare er misforståelser, usant og tilfeldigheter, for de som vil tro på det.

 

[polldaddy poll=2801283]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mars.

  1. Ikke avskrekkende nok.
  2. Falsk trygghet.
  3. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  4. Politi og GPS-sporing.
  5. Dårlig grasrotfølelse.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Klikk.no: De beste taxfree-kjøpene.

Din Side: Dette kjøper vi med oss fra bilferien.

 

Annonser