Kunsten å dele

Flyselskapet Norwegian får god hjelp av media til å prøve å hisse opp bergensere over at Ludvig Holberg gjøres til danske.

I motsetning til annen norsk kunst som ikke tåler å flyttes, eller deles, så tåler Ludvig Holberg det.

Ludvig Holbergstatue i København.

Bildet av Holbergstatuen med bursdagskrans utenfor Det

kongelige teater i København er gjengitt med denne lisensen.

At han er født i Bergen og døde i København kan ingen komme bort fra. Fra han var 34 år til han døde 69 år gammel, omtrent halve livet, bodde han permanent i Danmark.

Siden Norge og Danmark var under samme konge på den tiden blir det ikke feil å kalle ham dansk-norsk, slik både Gyldendals Store norske leksikon og samme forlags Den store danske leksikon gjør. Han tilhører jo både dansk og norsk litteratur. Han skrev både om bergensk, norsk og dansk historie så man kan kanskje si at han følte tilhørighet flere steder.

Marxist-leninistenes Oktober forlag har plassert ham under utenlandske forfattere, men de har jo ofte et helt annet forhold til historie enn mange andre. På den annen side har det jo hendt at bergensere sier «eg e ikkje frrå Norrge eg e frå Berrrgen«, så utenlandsk kan jo også tolkes dithen.

Det internasjonalt anerkjent Encyclopædia Britannica kaller ham for sikkerhets skyld skandinavisk og opplyser at både Norge og Danmark har gjort krav på ham.

Så får de krangle de som ikke har bedre fore. Som Holbergs karakter «Den stundesløse» vil de se at de viktige ting i livet kan drukne i pjatt og bagateller om man stadig fokuserer på uvesentlighetene.

Det passer kanskje med et Holberg-sitat:

«Hva som i et land er sannhet, er i et annet løgn».

PS: Bergenserne bør vel ikke bråke for mye om hvem som hører til hvor. Det kan gå ut over «Nystemten«. (Av med lua og reis opp, bergensere.)

Tidligere innlegg om bergensere: De mest forhatte bergenserne.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Norsk selvgodhet.
  3. Ikke avskrekkende nok.
  4. Dyrevern uten grenser.
  5. Slettmeg.no, et bomskudd.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Annonser

Like mystisk hver gang

En mystisk fisk er filmet.

Det var i havet, så da er det ingen tørrfisk.

Siden den virket fast i fisken, er det heller ingen slappfisk.

Man kan kanskje si at den er litt råtten hvis den holder identiteten sin skjult. Da begynner vi å nærme oss rakfisk.

Siden den har en (rygg)søyle er det kanskje noe grafisk?

Faksimile fra NRK.

 

Fiskeleksikonet Fiskipedia forteller at den geografiske utbredelsen av sølvkveita er fra østkysten av USA over Atlanteren til Madeira, Norge og Island.

Dette er ikke første gang avisene har oppslag om den mystiske fisken. Hvis det ikke er sildekongen som er den mystiske fisken avisene har oppslag om, så pleier det ofte å være nettopp sølvkveite. Selv om de er ulike hender det at media tar feil.

Bemerkelsesverdig mange av oppslagene er i januar/mars og om eksemplarer som har rent på land eller er fanget halvdøde på svært mye grunnere vann enn deres naturlige habitat.

27. februar 2006. Utsira.

25. april 2006. Vesterålen.

23. mars 2007. Meløy.

12. september 2007. Smøla.

21. januar 2008. Funnet i fjæra på Vega.

31. mars 2008. Lurøy. (Et eksemplar fanget i 1980 er på Helgeland museum.)

25. juli 2008. Tafjorden.

11. november 2008. Funnet i fjæra i Åfjord.

22. januar 2009. Funnet i fjæra i Trondheim.

13. februar 2009. Vanylvsfjorden.

11. mars 2009. Vesterålen.

29. mars 2009. Narvik.

3. august 2009. Funnet i fjæra på Hitra.

25. januar 2010. Ursfjorden.

—–

Oppdatert:

2. oktober 2010. Tatt på stang i Mistfjorden, Sør-Trøndelag.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Norsk selvgodhet.
  3. Ikke avskrekkende nok.
  4. Dyrevern uten grenser.
  5. Slettmeg.no, et bomskudd.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer fisk:

VG: Her har vinteren ført til fiskedød.

 

Annonser