Død etter politirot?

Oppdatert 28. april. VG: Ambulansepersonell fikk ikke vite om knivfaren.

27. april. TV 2: Rutinesvikt gjorde at politiet ikke fant ut at våpen var inndratt i 1995. VG: (Politiet innrømmer rutinesvikt.)

26. april. Forsvarer kritisk til hvordan politiet valgte å handle basert på den informasjon de hadde om sykdomsbildet og at helsepersonell hadde varslet om kniven (VG).

– – –

62-åringen som drepte politioverbetjent Olav Kildal i Mo i Rana er av politiet beskrevet som en «gammel kjenning».

Vedkommende var psykiatrisk pasient, og skulle tvangsinnlegges. Det visste selvfølgelig politiet.

I media er det kommet frem opplysninger om at den psykiatriske pasienten, den gamle kjenningen, fortsatt hadde våpentillatelse og muligens kunne ha tre skytevåpen.

Politiet visste selvfølgelig at han hadde våpentillatelse. Det er jo politiet som har myndighet til, og ansvar for, å føre oversikt, innvilge og inndra slike tillatelser.

Personer som ikke er skikket til det, skal ikke ha våpentillatelse.

Var det først etter politidrapet at politiet fant ut det som noen kan hevde er vanlig etterretningspraksis og rutine før de rykker ut i slike situasjoner?

– Vi fant ut dette da vi utførte et rutinemessig søk i våpenkortene. Da fikk vi grunn til å tro at mannen hadde våpen, sier politimester Håvard Fjærli til VG Nett.

Når politiet først fant ut at vedkommende hadde våpentillatelse, ser det ut til at politiets arkivrutiner ikke er gode nok, eller at de har manglende oversikt i informasjonen de skal forvalte.

Torsdag ettermiddag var politiet fortsatt usikre på om mannen fortsatt har våpen eller ikke. I 1995 ble det nemlig utført en razzia i boligen til mannen som nå er siktet for forsettlig drap.

– Det er mulig at våpnene ble inndratt da, men på nåværende tidspunkt vet vi ikke det sikkert, sier Fjærli. (VG).

Hvis politiet faktisk har så dårlig oversikt i informasjon de har fått i oppdrag å forvalte, som dette kan tyde på, så er det skremmende.

Utsnitt fra Politidirektoratets sider.

Politimesterens uttalelser gjør det nødvendig å stille spørsmålet: Kunne et dødsfall  vært unngått dersom politiet hadde gjort den «kjedelige papirjobben» bedre?

Ville politioverbetjenten og politistudenten ha sikret seg bedre før de gikk inn, dersom de visste mer?

Eller kunne hjelpen ha gått inn tidligere hvis politiet hadde hatt orden i papirene sine?

(Oppdatert 22. april : TV 2: Hårreisende at ambulansearbeider gikk inn før politiet.

VG: Ambulansesjåfør gikk inn først.)

Uansett må man lure på hva de ansvarlige gjør for å unngå gjentakelser av dårlig oversikt i informasjonen de faktisk har, og skal holde oversikt over.

Ellers gjorde politiet en glimrende jobb ved gjennomføringen av pågripelsen. Allikevel er det slik at ting henger sammen.

Skal de operative i første linje kunne gjøre jobben sin trygt og godt, så må også papirarbeidet og informasjonsforvaltningen gjøres forsvarlig.

Dette gjelder både enkeltmenneskers rettssikkerhet, tilliten til forvaltningen og tjenestemenns trygghet.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

  1. Død etter politirot.
  2. Grasrota mot ledelsen i FrP.
  3. Rådmann fikk mer lønn – og mindre ansvar.
  4. Imamutdanning på islamistenes premisser.
  5. Ulikhet for loven.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Artikler:

VG: Døde momentant i følge foreløpig obduksjonsrapport.

TV 2: Drapssiktede ikke tilregnelig.

Stadig mer informasjon om politiets valg og handlemåte i VG.

VG: Sosialsjef i Rana: -Det var nødvendig å bruke tvang. TV 2: Den drepte hadde ikke på vernevest, (men politistudenten hadde). TV 2: Drapssiktet fikk ikke tilstrekkelig legehjelp. VG: Politiet brøt seg inn i boligen før drapet skjedde. TV 2: Vil varetektsfengsle siktede i åtte uker. TV 2: Ønsker psykiatrisk ambulansetjeneste. VG: Fant ingen våpen. TV 2: Ingen skytevåpen funnet hos drapssiktet. VG: Politistudenter skal ikke fungere som arbeidskraft. VG: Leder i Norsk sykepleierforbund: Politi på døra kan forverre situasjonen. TV 2: Psykiatriske pasienter er jevnt over ikke farlige. TV 2: Lå halvannen time i huset etter å ha blitt knivstukket. TV 2: Frimurerbrødrene sørger over tapet av Olav Kildal. VG: Forsvarer har inntrykk av at siktede ikke har tatt innover seg hva som har skjedd. TV 2: Polititillitsvalgt fikk rose av mann på gata. TV 2: Lyktes ikke med avhør av drapssiktet. VG: Kollega: Han elsket jobben sin. VG: Nabo fulgte dramaet: Var utrygg. TV 2: Småbarnsfamilie flyktet da de skjønte det var dramatikk. VG: Sto med kniven i hånden da politiet raidet huset.

Annonser

Merkelig nok kan ny dødsstraff redde dem

Om nordmenn i utenlandsk fangenskap, og UDs tilsynelatende ulike behandling.

– – –

Når en ny runde med rettsbehandling starter i DR Kongo, kan Tjostolv Moland og Joshua French selvfølgelig håpe på frifinnelse eller kun en økonomisk straff. (Oppdatert 9. mai: Sier Kongo-rettssak blir utsatt, VG.)

Hvor merkelig det enn kan virke så kan en ny dødsstraff, som blir rettskraftig, også være bedre enn å få kun noen få år i kongolesisk fengsel, og stadig nye anker. I alle fall hvis man som Molands far frykter de dør av sykdom mens saken trekker ut.

(Oppdatert 27. april. Kongo-rettssaken starter 10. mai.)

Man kan vel forvente at aktoratet vil anke eventuelle milde dommer. Forsvareren til nordmennene får da dilemmaet: Enten å anke eventuelle dødsdommer, eller å la dommene bli rettskraftige. Prinsipper eller pragmatisme.

Norsk UD er klare til å få en avtale om soningsoverføring straks det foreligger rettskraftig dom. Et argument for UDs engasjement har vært at Kongo praktiserer dødsstraff. I alle fall gjør de det på papiret.

At soningsforholdene i kongolesiske fengsler ligger en god del under de norske, kan ikke bli et tungtveiende argument for UD i denne saken.

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Forskjellsbehandling

I Bolivia og andre land sitter flere norske statsborgere som også er dømt til mange års fengsel. De dømte og deres pårørende synes selvfølgelig situasjonen er fortvilt. Slik vil det vel være, uansett om de blir dømt i Bolivia, Kongo eller Pakistan.

Hvis UD skal fremstå med noen troverdighet i forhold til at de ikke bedriver forskjellsbehandling, så blir det vanskelig å jobbe hardt for utlevering av Moland og French med kanskje en dom på noen år i fengsel, mens de ikke gjør det samme for å få soningsoverføring for en norsk statsborger i et annet land med for eksempel 20 år foran seg i et fengsel langt under den standard for moderne fangebehandling som Knut Storberget forkynner.

Barneskoleelever drømmer om det. Halden fengsel har det. Bilde fra Statsbygg.

Derimot kan en ny dødsdom mot Moland og French i Kongo være et tungt argument for at UD gjør alt i sin makt for å få soningsoverføring til norsk fengsel.

Noen tidligere innlegg:

Bilde fra justisdepartmentet, flickr.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

  1. Førerkort – ingen lek for barn.
  2. De som gir alt.
  3. Ulikhet for loven.
  4. DU får regninga for askeproblemene.
  5. Flere synder.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

TV 2: Kongo-saken utsatt.

VG: Skaffet egen tolk.

VG: Moland og French har det tungt i fengselet i Kongo.

vl.no: (samme)

VG: (Journalist Pål Refsdal fikk UD hjelp. UD klager på at dokumentarfilm avslører detaljer.)

TV 2: Ny sak 10. mai.

vl.no: Ny sak 10. mai

TV 2: Bolivia: Aktor anker dommen på 13 års fengsel for 23-åringen.

TV 2: Frykter dagens avgjørelse fører til lang ventetid.

Vårt Land: Edvardsen tror på frifinnelse.

VG: Kongo: Dødsdommene avvist.

VG: Ingen Bolivia-dom.

Annonser