Slikk brudeparet

Nå kan du slikke på brudeparet, forteller Norsk Telegrambyrå (NTB) i en nyhetsmelding. Vi kommer tilbake til den.

Det er ikke en luguber svensk tradisjon som åpenbares, men en slags omtale av en frimerkeutgivelse.

Dette er femte gang «Kronprinsessan» avbildes på frimerke, forteller Posten (Sverige) i en pressemelding.

Frimerkene i forbindelse med bryllupet har ikke bare fått Postens, men også kronprinsessens og hennes tilkommendes godkjennelse.

Kronprinsesse Victoria og herr Daniel Westling besøkte i februar Postens frimerketrykkeri for å være tilstede ved trykkingen og godkjenne de ferdige frimerkene, forteller utgiveren.

Til tross for at tre kronor er Sveriges heraldiske nasjonalsymbol så er prisen på frimerkene seks kronor.

Og «kronor» betyr at de er gangbare kun på brev som er postlagte i Sverige. Da er vi kommet til NTBs «feil». Slikker du på frimerkene så må du jo klistre dem på en konvolutt etterpå. Bruksverdien i Norge er null, og har du slikket på dem er samleverdien borte. Den er kanskje uansett ikke høy, men affeksjonsverdien kan være noe for de som har rojale interesser.

Om du da ikke har et voldsomt behov for å slikke de frimerkeportretterte oppover ryggen. De omgås nok ikke få av den sorten. Hva får du igjen for en slik ryggslikking? En vond smak i munnen!

Frimerkene er i salg fra den 13. mai i Sverige, men også via spesialsiden  www.posten.se/kronprinsessparet forteller Norske forhold velvillig til eventuelle interesserte.

De havner nok ikke i min frimerkesamling. En prinsesse og en kommende prins på loftet, under gjestesenga, er uaktuelt. Der vokter hybelkaninene en frimerkesamling som såvidt er verdt mer enn en slikk og ingenting.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

  1. Pinlig polititabbe.
  2. Rot bort pengene – staten betaler.
  3. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  4. Lokker kriminelle til Norge.
  5. Der kvinner og menn er like ille.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om bryllupet:

vl.no: Presteprotest mot bryllupsplan.

VG: Victorias bryllupsønske skaper debatt. TV 2: Nye sjokkrykter ryster det svenske kongehuset. TV 2: Daniel Westling på skolebenken. VG: Daniel Westling på skolebenken. Expressen: Dykkere vokter kongelig bryllup. vl.no: Carola synger i kronprinsessebryllupet.

Annonser

UD balanserer på line

Ropene fra et fengsel i Kongo om at Norge må gripe inn, gir stadig gjenlyd i norske medier. For hvert oppslag om hvordan UD hjelper Joshua French og Tjostolv Moland, ser imidlertid andre nordmenn i fengsel eller under straffeforfølging i andre land en forskjellsbehandling.

I Brasil sitter blant annet en nordmann som ikke har gjort noe galt. Noe som Økokrim etterhvert også har innrømmet. Derimot hevdes Økokrim å ha gjort en eller flere formelle feil, kall det gjerne tabber, i forbindelse med hvordan en frikjennende rapport fra dem skulle oversettes og oversendes til brasilianske myndigheter for å erstatte Økokrims tidligere feilaktige rapport. Det har de ikke klart. Og norske myndigheter kan ikke gjøre mer, i følge justisminister Knut Storberget i samme regjering som utenriksminister Jonas Gahr Støre som skal hente ut Moland og French fra dødsstraff i Kongo.

Muligens kan ikke norske myndigheter gjøre mer for å ordne opp i konsekvensene av egne feil. Da får du håpe norsk politi ikke tabber seg ut en gang det gjelder en av dine nærmeste, slik at de uskyldig blir sittende i årevis uten lov og dom i et annet land.

Tjostolv Moland og Joshua French har tross alt gjort noe ulovlig. Selv om man skreller bort alle påstander om mord, og kun legger til grunn hva de selv ubestridelig har erkjent, så kan våpensmugling alene gi mange års fengsel i Kongo.

Arvid Birkelands og hans nærmestes største «forbrytelse» ser ut til å ha vært at de har  stolt på at norske myndigheter ordner opp i problemer som deres uberettigede mistanker og feilaktige rapporter kan føre til.

Støres UD balanserer på line i Kongo-saken. Andre som ønsker tilsvarende hjelp venter i spenning, både her og der.

Mer: Merkelig nok kan ny dødsstraff redde dem.

[polldaddy poll=2575088]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

  1. Pinlig polititabbe.
  2. Rot bort pengene – staten betaler.
  3. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  4. Lokker kriminelle til Norge.
  5. Der kvinner og menn er like ille.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Forsvarerne krever full frifinnelse av Moland og French.

vl.no: Gudstjeneste er adspredelse i fengselet i Kongo. VG: Flere nye påstander i Kongo-rettssaken. vl.no: Mange motsetninger i forklaringene. VG: To versjoner av Kongo-drapet lagt frem i retten. VG: NRK oversatte teksmeldinger i rettssalen. VG, TV 2: Moland og French ble grillet om militære ID-kort. VG: Bolivias president vil ikke blande seg inn i kokainrettssaken.

vl.no, VG: Støre tar opp kokainsaken med Bolivias president.

VG: UD: Farouk har flere identiteter enn vi var klar over. vl.no: Ny rettssak i Kongo 25. mai. VG: Kan bli dømt i rettssak på gata grunnet pengemangel. VG: Frykter å havne i Osiyo «dødsfengsel». vl.no: Full forvirring om Kongo-rettssak.

Annonser

…den som ikke har noe å skjule

Politiet syntes det var greit å ha GPS-sporing på egne kjøretøyer som ble stjålet tidligere i år. (Tenk å forlate kjøretøy ulåst og med nøklene i i et land der biltyveri omtrent ikke straffes.)

Litt mindre greit synes Datatilsynet, en av personvernets få voktere i Norge, det er når det nå vurderes å tvangsinnføre GPS-sporing på alle kjøretøyer.

Utredningen skal være ferdig i juni. Bli ikke overrasket dersom argumenter om miljø, intelligent trafikkstyring og trafikksikkerhet blir hyppig nevnt i den eventuelle debatten som måtte komme da.

Mer om personvern:

Om noen år kan kanskje fartsbøter utstedes automatisk, basert på GPS-målinger, så kan politiet prioritere sin operative innsats på andre områder.

Og skulle noen allerede nå ha behov for å spore noen via en GPS-sporingsenhet, men ikke bryr seg så sterkt om lovhjemmel, så finnes det tidligere politi- og etterretningsfolk i den «småsnuskete private sikkerhetsbransjen» som åpent annonserer slik virksomhet.

Disse får også være i fred for sine kolleger/ ekskolleger i politiet. Hvem bryr seg vel om lovhjemmel når det gjelder kolleger/ ekskolleger?

Man kan også risikere at politiet henviser deg til å bruke et slikt firma i tilfelle de ikke betrakter din henvendelse som en prioritert politisak. Så kan man igjen lure på hvorfor politimann A henviser deg med oppdrag til sin venn B, og om man egentlig synes slikt er helt uproblematisk.

Fra nettsiden til et av firmaene i den småsnuskete sikkerhetsbransjen.

Andre innlegg om den småsnuskete sikkerhetsbransjen og politifolk som begår  lovbrudd m.m.:

[polldaddy poll=2777246]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

  1. Pinlig polititabbe.
  2. Rot bort pengene – staten betaler.
  3. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  4. Lokker kriminelle til Norge.
  5. Der kvinner og menn er like ille.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Nyhetsoppslag i tilknytning til temaet «informasjonsinnsamling med og uten lovhjemmel eller samtykke»:

VG: Google avlyttet og samlet informasjon fra norske nettverk. Datatilsynet krever sletting.

VG: Google samlet ulovlig inn sensitiv informasjon. vl.no: Kinesisk spion spolerte seminar i Bergen. TV 2: Riksrevisjonen slakter politiets arbeid mot organisert kriminalitet. Dårlig internt samarbeid og IKT-kompetanse/-utstyr. VG: Derfor klarer ikke politiet å stanse kriminelle bander. VG: (Statsråden advarer mot informasjonstyveri.) VG: Norge piratverstinger i Skandinavia.

Annonser

Stadig dyrere veivedlikehold

Utgiftene til veivedlikehold skyter i været og det er ingen tegn til at den eksplosive kostnadsveksten vil stanse.

I år vil det koste over 23 milliarder for tilsvarende vedlikehold som kostet 10 milliarder for tre år siden.

Mens norske politikere er imponert over EUs handlekraft og evne til å finne enighet i større kriser enn dette, så er de kanskje for opptatt av å skylde på alle andre enn seg selv til at de klarer å løse den voksende krisen omkring norsk veivedlikehold.

Da Statens vegvesen åpnet for konkurranse om veivedlikehold, og funksjonskontraktsystemet ble innført i 2003, gikk kostnadene til å begynne med ned med 35 prosent. Etter hvert som tidligere inngåtte kontrakter utløper, og lyses ut på nytt, viser erfaringene de siste årene at prisene skyter i været hvert eneste år.


Kontraktene som ble fornyet i 2008 hadde en reell kostnadsvekst på 41 prosent over vanlig prisstigning. De 27 kontraktene som ble fornyet i 2009 viste en reell kostnadsvekst på 45 prosent over vanlig prisstigning.

(Mer: Dyrere og dårligere veivedlikehold.)

Analyser av tilbud på kontrakter som skal fornyes i år, viser at den kraftige prisveksten bare  fortsetter.

-Ingen ting tyder på at veksten er lavere i år enn den har vært de to siste årene, uttalte Torgeir Strand i Vegdirektoratets byggherreseksjon til etatsavisen «Vegen og vi» etter analyser av ti av de 17 kontraktene som skal fornyes fra 1. september i år.

(Utsnitt av oversikt. Se hele oversikten her.)

Dette betyr at vi får stadig mindre veivedlikehold, selv om politikerne i egne øyne måtte tro de øker bevilgningene til slikt mer enn behovet øker. Hvis politikerne har noe ønske om å få mest mulig igjen for de stadig flere milliardene som årlig brukes til vedlikehold av veiene, kan det være en idé å prøve å finne årsaker til priseksplosjonen og prøve å sette inn avbøtende tiltak.

Noen spørsmål man bør stille seg er:

  • Kan kontraktenes innhold og omfang bidra til å fordyre arbeidet?
  • Bidrar konkurranse til lavere priser, (og i tilfelle hvorfor/hvorfor ikke)?
  • Er det distriktsvise forskjeller i også Mestas kostnadsberegning på like vedlikeholdsbeskrivelser?

Alt dette selvfølgelig i den hensikt å komme frem til en mer kostnadseffektiv utnyttelse av disse pengene slik at vi får best mulig fremkommelighet og trafikksikkerhet ut av de milliardene som brukes. (Mer om veistandard og trafikksikkerhet i denne bloggen.)

Dette er sikkert gørr kjedelig for mange av de med ansvar for å forvalte våre midler på beste måte, men det er tvingende nødvendig da det dreier seg om stadig flere milliarder kroner på et område der prisene har skutt gjennom taket og fortsetter mot himmelen.

Etter å ha sett nærmere på 16 av de 17 tilbudene som skal fornyes i år, vil jeg trekke frem følgende momenter, og stiller noen spørsmål:

  • Mesta var eneste aktør som la inn anbud i alle områder. I to av områdene (Bodø og Nordkyn) var Mesta eneste deltaker i anbudskonkurransen. Jeg ser bort fra disse to i den videre sammenligningen.
  • I sju av områdene konkurrerte Mesta med kun en annen, og i sju områder var det to eller flere andre som konkurrerte med Mesta om kontraktene.

Man kan spørre seg hvor reell konkurransen egentlig er. Også med tanke på det faktum at det er avdekket, eller mistanke om, ulovlig prissamarbeid blant entreprenører i andre sammenhenger, selv om slikt er svært vanskelig å avsløre.

  • Mesta vant alle seks anbud på Østlandet (Akershus, Oppland, Hedmark, Buskerud) og det ene i Sør-Trøndelag (Trondheim/Malvik).
  • Mesta tapte alle sju anbudene i Agderfylkene, Rogaland, Nordfjord og på Nordmøre.

Ligger det noen bevisst strategi fra Mesta bak dette, slik at de satser mer på å vinne for eksempel Østlandet enn Sørlandet og Vestlandet? Eller er det så store forskjeller mellom regionene i forvaltningsbedriften at noen gjennomgående klarer å gjøre jobben rimeligere enn private, mens andre stort sett er dyrere? I tilfelle har noen noe å lære av «best practise», noe som bør kunne gi rimeligere vedlikehold flere steder.

  • De laveste anbudene på alle 14 kontrakter gir tilsammen i underkant av 2,3 millarder. Nærmere bestemt 2 278,5 millioner.
  • Dersom man summerer alle 14 kontrakter fra Mesta, både de sju de var billigst og de sju der andre var rimeligere, så blir summen 2 367,6 millioner. Differansen mellom et «Mesta-monopol» og «fri konkurranse» er på 89,1 millioner eller kun 3,76 prosent.
  • Dersom man kutter ut alle tilbudene fra Mesta og velger annen leverandør i alle 14 områder, blir summen 2 529,5 millioner. Det er kun 6,84 prosent høyere enn summen av dagens laveste anbud.

I totalsum, alle områder sett under ett, er altså differansen mellom «Mesta-monopol» og «fri konkurranse» forholdsvis liten. Det er allikevel en feilslutning å tro at dette gir et riktig bilde av situasjonen, eller fremstille det som om konkurransen ikke monner.

Om vi ser nærmere på de sju områdene Mesta vant anbudskonkurransen (Østlandet og Trøndelag), så hadde prisen på veivedlikeholdet blitt over 20 prosent høyere om man hadde kuttet ut Mestas anbud.

Og ser man på de sju områdene andre enn Mesta vant, så hadde veivedlikeholdet blitt 8,28 prosent dyrere om man hadde valgt Mestas anbud.

I den grad det er konkurranse om kontraktene, bidrar både Mesta og konkurrentene til å presse ned prisene. Allikevel fortsetter prisveksten på veivedlikehold.

Hvis vi legger til grunn at vedlikeholdskontraktene i år får samme prisøkning som i fjor så vil det koste over 23 milliarder i 2010 for tilsvarende vedlikehold som kostet 10 milliarder i 2007.

Det er uansvarlig av politikerne å ikke iverksette et arbeid for å komme til bunns i årsakene.

[polldaddy poll=3179754]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mai.

  1. Pinlig polititabbe.
  2. Rot bort pengene – staten betaler.
  3. Kan lavere bilavgifter redde flere liv?
  4. Lokker kriminelle til Norge.
  5. Der kvinner og menn er like ille.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Om vei og vedlikehold:

TV 2: Åpner for mer penger til rasrammede veier.

Veiproblemer i nord kan få konsekvenser for veivedlikehold andre steder. TV 2: Kan doble innsatsen på veiene. VG: Dette er E6. VG: Veiene vil bli verre. Årets vedlikehold tar ikke igjen vinterens forfall. VG: Puslete satsing på vei. vl.no: Strammer inn. TV 2: SP-topp mener veistandarden er en stor skam. TV 2: Mer dårlig vei i vente. TV 2: Ubrukte penger på budsjettet. TV 2: Jens stoler på at Europa finner vei ut av krisen.