Muhammedbilder vanlig i muslimske land

Oppdatert 19. august. Muslimer ødelegger historiske monumenter og bilder for å få virkeligheten til å stemme med kartet, deres versjon av Islam. Selv om de både ødelegger historiske verker og kunstverk og fornekter Muhammedbilder, har ikke-muslimer både lov og plikt til å prøve å informere de som lider under vranglære.

– – –

De siste årene er det blitt spredd en påstand fra talsmenn for muslimer om at det er et bildeforbud i Koranen, og at det er krenkende overfor muslimer å avbilde profeten Muhammed.

Denne påstanden stemmer ikke med virkeligheten og den praksis som har eksistert i flere muslimske land i mange hundre år.

Profeten Muhammed, til høyre, rir på buraq. Bilde fra 1436. Kilde: Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.

(Link til bildet i full størrrelse.)

– Det er klart at man i samtale med en imam eller en annen type religiøs leder kan få opplyst at i islam er det totalt avbildningsforbud når det gjelder mennesker og andre levende vesener, sier Richard Johan Natvig, førsteamanuensis ved UiB, og leder for forskningsprosjektet «Muslimsk populærikonografi».

Sannheten er at det innenfor islam er lange tradisjoner med avbildninger av Mohammed, mens mange geistlige muslimer vil hevde at det er et bildeforbud. Dette forbudet er langt ifra en universell praksis. Et av religionsvitenskapens største problemer har vært at forskningsobjektene stort sett har vært lærde, strengt religiøse menn fremfor dagligpraktiserende religiøse mennesker, som jo utgjør det største flertallet. I tillegg har vestlig forskning på islam hatt en tendens til å anse sunni-islam for normativ, og sjia-islam som et avvik. (Studvest).

Her er et bilde av Muhammed på en plakat i Iran, fra 1990-tallet.

Plakat av Muhammed, fra Iran, 1990-tallet. Gjengitt fra Universitetet i Bergen.

Og her et postkort fra muslimske Algerie fra ca 1920-tallet. Kortet viser Muhammeds (i rødt) flukt fra Mekka.

En spansk Koran fra 1932 gjengir Muhammed slik:

Muhammed i spansk Koran, 1932.

Dette bildet av den unge Muhammed har vært til salgs online. Den kvinnelige kunstneren bor i Teheran og har fått godkjennelse fra en islamsk lærd og myndighetene til å selge bildene fordi de skal vise Muhammed før han møtte engelen Gabriel og fikk de første visjonene sine.

Den unge Muhammed. Av Oranous, kvinnelig iransk kunstner.

De eldste bildene av Muhammed man kan vise frem i dag, stammer fra 1200-tallet, men det finnes opptegnelser om eldre bilder. De eldste kan være allerede fra de første årene etter Muhammeds død i år 632 etter vestlig tidsregning.

«I den islamske litteraturen finnes henvisninger til tidlige representasjoner av Profeten Muhammed som ikke eksisterer i dag. For eksempel beskriver Dinawari, en lærd som levde på 800-tallet, en gruppe portretter som en utsending fra den første kalifen, Abu Bakr, skal ha sett i Konstantinopel. Samlingen inneholdt portretter som representerte Adam, Abraham og Muhammed. Abu Bakr var kalif fra år 632, da Muhammed døde, og fram til 634.»

I følge religionsforsker Ingvill Flaskerud har ikonografien med avbildninger av Muhammed tradisjonelt foregått i områder fra Iran i Midt-Østen til Senegal i Vest-Afrika.

«Ikonografien har endret seg gjennom tidene. Muhammed har blitt framstilt uten slør for ansiktet og med slør for ansiktet, mens noen motiv omgår det figurative fullstendig og benytter seg av et symbolsk språk hvor Muhammed er representert med en rød rose. Figurative framstillinger er helst vanlig blant sjiamuslimer, selv om ikke alle sjiamuslimer er kjent med denne siden av deres religiøse tradisjon. Sunnimuslimene vil i hovedsak avvise at man kan lage avbildninger av Profeten, selv om man kan finne eksempler på slike bilder i sunndominerte områder. Variasjonene skyldes ulike religiøse holdninger til bruk av figurative representasjonsformer, men detaljene omkring dette er ikke klart og det gjenstår mye arbeid i studiet av islamsk bildekunst. De ulike framstillingsmåtene viser imidlertid at man ikke kan snakke om et generelt bildeforbud i islam, verken i teologisk eller praktisk forstand. I stedet har det i løpet av islams historie utviklet seg ulike tolkningstradisjoner i spørsmålet om bildebruk.»

Masseproduserte fargetrykk med religiøse motiv er i dag i sirkulasjon i mange land, for eksempel Senegal, Syria, Egypt, Tyrkia, Pakistan og Iran. Motiv som sirkulerer i sunnidominerte miljø presenterer hovedsakelig symbolske framstillinger av Muhammed, mens man i sjiadominerte områder også finner figurative framstillinger.
Figurative framstillinger av profeten Muhammed er imidlertid svært populære og utbredt i Iran og andre sjiadominerte områder. Ett motiv som gjentas i ulike variasjoner er Muhammed representert med mørkt skjegg og mørkt hår ned til skuldrene. På hodet har han en grønn turban. Han ser ikke direkte på betrakteren, men ut til siden. I den ene hånden holder han en bok, Koranen, og den andre er rettet oppover, med en løftet pekefinger.
Kilde: Profeten Muhammed i islamsk bildekunst, Ingvill Flaskerud, Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø, 2006.

Når talsmenn for islam i Norge avviser denne siden av historien, kan det være et uttrykk for at de tilhører en retning av Islam som ikke aksepterer dette.

Det er klinkende klart at avbildning av profeter og Gud er helt forbudt i islam.

Mahmood Ahmad fra Muslimsk studentsamfunn, ( MSS) til Universitas.

Dagbladet har tidligere gjengitt blant annet dette bildet av en ung Muhammed som henger på gata i Teheran.

Faksimile Dagbladet.

Virkeligheten gjør imidlertid ikke inntrykk på en av de ledende talsmenn for Islam i Norge som har sin egen virkelighetsoppfatning han vil prakke på oss alle som den eneste Sannheten med stor s.

– Jeg har aldri vært i Iran, men jeg har spurt flere som har vært der. De sier at de ikke har opplevd å se bilder av profeten i Iran. Etter min mening finnes det ikke et eneste bilde av Muhammed.

Basim Gozlan, Forstander i det Muslimske forbundet til Dagbladet.

Etter å ha fortalt at dette er hans egen mening, fortsetter den tidligere lederen i Islamsk Råd Norge som om hans egen mening er den eneste korrekte oppfatningen som alle muslimer er enige om:

Det er ikke et direkte bildeforbud i Koranen, men muslimer er enige om at dette er forbudt.

Når norske myndigheter og debattanter i offentligheten legger til grunn at de som selv aldri har vært i Iran, og selv aldri har snakket med noen som har sett bilder, skal legge sin egen snevre oppfatning til grunn som den ufravikelige sannheten alle må rette seg etter, så blir dette for dumt.

Når norske myndigheter, universitet og forlag sensurerer faktaopplysninger om at det faktisk har vært en bildetradisjon i deler av Islam, så er dette å sammenligne med historieforfalsking.

Hva blir det neste? Spør du Basim Ghozlan (og hans likesinnede) om han tror på Holocaust eller om den historien vi får presentert i norske lærebøker er feilaktig, så har han sikkert sin mening om det også. Eller han har en mening om homofiles rettigheter og plass i samfunnet.

Når ekstremistenes versjon av Islam skal være den eneste lovlige å forholde seg til, har dialogpartnerne i og rundt Islamsk Råd Norge vunnet, og religionsfrihet, akademisk frihet, ytringsfrihet, kunst og historie med mye mer har tapt.

Det kreves mot for å stå opp mot ekstremister, men det er nødvendig om man vil unngå at ekstremistene endrer historien.

Islamistenes revisjonisme står ikke noe tilbake for den revisjonisme enkelte andre vil bedrive av vår nære historie.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om Muhammedbilder:

Expressen: Muhammed-bilder vanliga inom Islam.

Muhammedbilde fra 1300-tallet.

Muslimske populærbilder.

Mohammed ImageArchive (og flere). Diverse nye og gamle bilder laget av muslimer og ikke-muslimer.

Faces of Mohammed. Historiske bilder, nyere karikaturer som skapte strid i 2006 og informasjon om ulike syn innen Islam på Muhammedbilder.

Wikipedia (engelsk) om tradisjonen med Muhammedbilder innen Islam.

Følgende er hentet fra «Fromhet i bilder«:

«I enkelte oppslagsverk og bøker om islam kan man komme over den påstanden at selv om profeten Muhammad tidligere er blitt framstilt i bildeform, så er ingen form for bildeframstilling av ham tillatt i vår tid. Det gjenspeiler situasjonen i sunnimuslimske områder, der det i det minste er svært uvanlig med avbildninger av Muhammad. I sjia-islam derimot, er bilder av Profeten vanlig.

Det første bildet her kommer fra Iran. Profeten er framstilt med skjegg og grønn turban på hodet, og han holder Koranen i hånden. Under portrettet av Profeten står trosbekjennelsen: «Det finnes ingen gud foruten Gud, Muhammad er hans sendebud».

Fra utstillingen "Fromhet i bilder", Universitetet i Bergen m.fl.

Det neste bildet har sin bakgrunn blant alevier i Tyrkia. Selv om alevier understreker sterkt at de ikke er sjiamuslimer, er det både historiske og andre forbindelser mellom disse to retningene innenfor islam. Bruken av bilder av imamene, særlig Ali, men også profeten Muhammad, er ett av flere fellestrekk. Som på det forrige bildet er Profeten framstilt med mørkt skjegg og grønn turban, og med Koranen i sin ene hånd. Den andre hånden er rettet oppover med løftet pekefinger. Dette viser til dogmet om Guds enhet, og kan leses som en variant av trosbekjennelsen som er gjengitt i skrift i det første bildet.»

Muhammedbilde fra Tyrkia. Kilde: UiB.

Relatert:

DN: 16-årig gutt tiltalt for å ha slått to politimenn i forbindelse med angrepet på Lars Vilks forelesning ved Uppsala universitet. Også i Sydsvenskan og

Aftonbladet: 16-åringen nekter og har selv anmeldt politiet for umotivert vold. vl.no: Avskjedsgave fra Kurt Westergaard. VG: Mohammed-tegner Westergaard gir seg.

Annonser

Ut av hulen

Jonas Gahr Støre sier han skal bryte tabuer og våge å tillate debatt om uskikker blant enkelte grupper av innvandrere. (Oppdatert. 13-årig jente tvangsgiftet med 19-årig fetter, VG, TV 2.)

Det varer nok ikke lenger enn til noen islamister igjen overbeviser ham om at «dialog» med imamene i Islamsk Råd er bedre enn å mene noe offentlig selv.

– – –

En ekstremist er røyket ut av hulen sin, skrev en kommentator i Aftenposten tidligere i år da Mohyeldeen Mohammad hadde avslørt seg selv som ekstremist. (Mer i  innlegget: Oppgjør.)

Nå har en ny ekstremist kommet ut av ekstremisthulen sin.

Shariatilhenger Mohammad Usman Rana. Faksimile Dagbladet.

(Mer: «Steining og amputering som straff», Dagbladet.)

Media kaller ham stadig «samfunnsdebattant og skribent». Mohammad Usman Rana er imidlertid mer enn det. Han er til enhver tid innehaver av fasiten om hva som er fornuftig og riktig om integrering og hva som er korrekt tolkning av Islam.

De som sier noe om integrering eller Islam, som ikke stemmer med hans syn, tar nemlig feil, i følge den tilsynelatende ufeilbarlige, eller er det bare ekstremt påståelige og retthaverske studenten Mohammad Usman Rana?

Faksimile Nettavisen

«Feilaktig fra et religionsvitenskapelig ståsted»…, «antiintellektuelt»… , «simplisistisk»…, «nynasjonalistisk» … og påstander om at man ikke forstår hverken ytringsfrihet eller religionsfrihet er bare noen av anklagene student Mohammad Usman Rana de siste månedene har fått spre i riksmedia om de som sier noe han ikke er enig i.

Muslimer som faktisk er liberale og forfekter sitt syn, tar feil i følge Rana som sammen med enkelte andre islamister i samfunnsdebatten prøver å «eie» retten til å kalle seg liberal. Imidlertid er han en ulv i fåreklær. En ekspert i dobbelttale, som representerer en streng tolkning av islam, men utad i media får det til å virke som om han er den liberale og de egentlig liberale bare noen som ikke forstår noe som helst om islam.

Oppdatert 8. juni. Tina Shagufta Kornmo, leder i nettverket LIM (liberale muslimer) reagerer på Mohammad Usman Ranas påstander.

Faksimile Aftenposten

  • Det er ikke nytt at islamister i ulike talsmannposisjoner i Norge slipper unna å bli gransket under overflaten av pene ord uten substans. Mens islamister utad overfor offentligheten later som om de er liberale og for integrering, støtter de samtidig ekstremisten Yusuf al-Qaradawi som blant annet driver det Europeiske fatwarådet og avsier shariadommer også for Norge. Norsk representant der er den innflytelsesrike, og håpløst gammeldagse imamen, Mehboob ur-Rehman i Oslo-moskeen Islamic Cultural Centre. Ulv i fåreklær kan passe på slike menn.

Som oftest får også Rana slippe unna uten nærmere dokumentasjon. Ikke så rent sjelden får han også fremme sin islamistiske dobbelttale uten at de med et annet syn på islam, de som han stadig fordummer, får slippe til og svare på anklagene.

Med sin veltalenhet går Mohammad Usman Rana journalistene som intervjuer ham en høy gang. Kanskje er det derfor de ikke klarer å avsløre at han er en dobbelttalende stokk konservativ islamist, forkledd bak et liksomliberalt image. Et falskt image som media hjelper islamisten å holde liv i.

I spredde oppslag ser man flere muslimer som påpeker det motsatte av hva Mohammad Usman Rana så påståelig og retthaversk stadig får hevde i media. Kritikerne hans får imidlertid ikke komme til orde så ofte i media som fasiten selv, «samfunnsdebattant og skribent Mohammad Usman Rana».

Faksimile Nettavisen

En av muslimene i Norge som har reagert på at islamistene har inntatt talsmannsposisjonene i norsk offentlighet, blant annet gjennom Islamsk Råd, er Mohammad Hussein. I motsetning til navnebror Mohammad (Usman Rana, legestudent) er han ferdigstudert og er jurist.

Han uttalte allerede for tre år siden at Norge går for langt i å omfavne og slippe til ekstremister som står i forbindelse med Yusuf al-Qaradawi, Det muslimske brorskap og dr. Tariq Ramadan. Sistnevnte er avslørt som dobbelttaler og islamist fordekt som vestligorientert liberaler. Ikke overraskende er Tariq Ramadan den som Mohammad Usman Rana stadig henviser til som fasiten.

Ramadan er forøvrig barnebarn av Hassan al-Banna. Grunnleggeren av Det muslimske brorskap, en islamistisk organisasjon som sauser sammen sin ekstremversjon av Islam med politisk statsmakt og en ekspanderende misjonærvirksomhet.

Kitman og taqqiya er begreper som Mohammad Usman Rana og en del andre islamister ser ut til å beherske. En kunstferdig måte å forlede vantro ved å bruke det mange andre ville ha kalt «å tale med to tunger», eller regelrett løgn. En annen versjon av virkeligheten er det i alle fall.

Med sine karakteristikker av meningsmotstandere blant norske politikere, anført av Ola Borten Moe (SP) som uvitende nynasjonalister, har Mohammad Usman Rana krøpet ut fra sin ekstremisthule. Han hadde kanskje håpet på å få en verbal skyllebøtte tilbake, slik at han og hans medløpere  kunne spille offerrollen?

Ingen i media våger visst konfrontere ham på islamisme, dobbelttale, Ramadan, Det muslimske brorskap og al-Qaradawis europeiske fatwaråd? Kanskje vil han fremstille de som stiller ham spørsmål som antiintellektuelle, nynasjonalister eller uforstående. Selv er han visst selveste fasiten.

Mer om islamisme:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

PS: Enkelte aviser skriver navnet hans Muhammed, Muhammad, Mohammed e. l. Jeg benytter skrivemåten han selv også benytter: Mohammad Usman Rana.

Mer om integrering:

VG: Vil ikke stanse misjonering ved Høgskolen i Oslo. VG: Islamsk misjonspress ved Høgskolen i Oslo. vl.no: Islam Net driver misjon for ekstremislam. Leder av Islam Net er Fahad Qureshi fra Lørenskog. Han går på Høyskolen i Oslo der foreningen også er aktiv og driver misjon fra skolens lokaler. VG: FrP: – Fullt mulig å stanse innvandringen.  vl.no: (I følge vedkjenningsforskrifter skal det nygifte prinsesseparet i Sverige fordømme kjetteri og islam etter bryllupet. Dette skaper islamdebatt i Sverige.)  VG: Det nye Norge. VG: Hard kastekrig mellom pakistanske samfunnstopper. VG: Nedgang i asylstrømmen. TV 2: Paven bekymret for radikal Islam.

Annonser

Beklager, livet DITT er ikke mer verdt

Syk eller skadet? Hvor mye skal samfunnet gidde betale for å holde liv i deg og andre?

Politikerne vet det kanskje ikke. I alle fall vil de ikke snakke høyt om det. Byråkratene i Finansdepartementet har satt en pris på hvor mye livet ditt er verdt, og satt en grense for hvor mye samfunnet skal gidde å bruke av ressurser for å gi deg flere leveår, avhengig av blant annet hvor gammel du er og hvilken type skade/sykdom du har.

(Oppdatert: Noe mange kanskje ikke tenker over er at det utføres kost/nytte-analyser når det gjelder utbygging av tryggere veier, rassikring etc også. Prisen på sparte liv balanseres mot utbyggingskostnader.)

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen skal ha ros for å løfte problemstillingen frem i offentligheten (Aftenposten 4. juni 2010). Man kan like eller mislike budskapet hans, men ikke skyt budbringeren. Det er ikke han som har bestemt dette.

Faksimile Aftenposten

Nå må vi være ærlige, sier helsedirektøren. La meg tilføye: Særlig gjelder dette politikerne, uansett parti. Alle partier vil sette grensen et sted.

  • Noen vil kanskje overlate mer av behandlingen av skader etter risikoadferd (resultater av egne valg) til privat helseforsikring og kutte ned på hva det offentlige systemet plikter å gjøre.
  • Noen vil kanskje prøve å pumpe mer penger inn i dagens ganske ressurskrevende system, i håp om at de fleste blir fornøyd slik at eget gjenvalg eller pensjonsopptjeningstid (12 år som politiker) sikres.
  • Noen tenker kanskje enda lenger?
  • Og noen ser kanskje andre verdier enn kroner?

Fagfolkene har sine mer eller mindre faglig og etisk begrunnede syn på omtrent hvor grensen bør gå. Dette er imidlertid en type avgjørelser og grensesetting som ikke er egnet for å overlates til fagfolk, byråkrater og det som kalles «Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering».

Dette fordi det dreier seg om avgjørende verdimessige problemstillinger, i en kollisjon mellom pliktetikk, nytteetikk og samfunnets politiske ressursprioriteringer. Det kan også dreie seg om i hvilken grad samfunnets ansvar skal variere i forhold til innbyggeres egne valg av livsstil og risikoadferd. Kanskje vil noen trekke inn verdien av den enkeltes innsats og rolle også?

  • Er for eksempel politikere og ledende byråkrater mer verdt enn hun som vasket golvene deres og fikk KOLS? Skal stortingsrepresentanter og eventuelt enkelte andre som kjenner noen i systemet fortsatt få «gå foran i køen»? Skal det settes noen grenser for dem også?

Man kan forstå at politikere ikke liker å ta slike debatter, men det kan ikke forsvares at de sniker seg unna å offentliggjøre sitt eget standpunkt.

  • Politikere som ikke våger ta slike verdimessige debatter omkring prioriteringer, og heller overlater dette til byråkrater som ikke stiller til valg, er ikke noe å samle på.

Dette er en debatt alle stortingsrepresentanter i alle partier bør være forpliktet til å klargjøre sitt syn på: Hvem skal sette grensene for hvor mye et liv er verdt, og i hvilken grad skal noen eventuelt være mer verdt enn andre?

Hva synes forresten landets lovgivere om at kongeriket Norge i snart fem år har hatt en anbefalt grense på 425 000 kroner pr år for å berge livet til enkelte pasienter? (Mer i Aftenposten.)

Faksimile Aftenposten

Grensen er anbefalt av byråkrater i Finansdepartementet, men selvfølgelig må politikere som stilltiende har godkjent dette ta sitt ansvar.

Anbefalingen, som har rettslig kraft overfor de i forvaltningen som måtte lure på hvor mye de skal gidde å bruke av samfunnets midler på å i gitte situasjoner forlenge et liv, kommer frem i en veileder publisert 23. september 2005 med navnet «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser«. Det kan bety at de ansvarlige formelt sett har ryggen fri hvis de avslår å bruke mer av tilgjengelige ressurser, og dermed avslutter noens liv tidligere enn om de hadde fått mer behandling/pleie.

I vakuumet mellom en avgående regjering, og en ennå ikke avklart påtroppende, kan byråkratenes handlingsrom være mye større enn ellers. Mens Bondevik kanskje hadde tankene rettet mot sitt liv etter politikken, og før Stoltenbergs folk var på plass, fant noen i Finansdepartementet anledningen passende til å sette i verk denne bestemmelsen. De ønsket kanskje ikke særlig offentlig omtale av det, og det fikk de heller ikke.

Man kan lure på om de ansvarlige i regjeringen Bondevik i det hele tatt hadde lest og forstått hva denne anbefalingen innebar. Med tanke på den da avtroppende statsminister Kjell Magne Bondeviks fokus på andre verdier enn de økonomiske, kunne det vært interessant å få vite hva han og hans kabinett eventuelt tenkte om saken. Bondeviks folk var kanskje helt enige med byråkratene, men holdt kjeft fordi velgerne kanskje ikke ville akseptere verdivalget?

Det er selvfølgelig like interessant å få vite hva statsminister Jens Stoltenberg og hans folk mener om grensen byråkratene i Finansdepartementet har satt. Med tanke på hvor fokusert Stoltenberg er på å komme innenfor handlingregelen, et annet tall byråkrater i samme departement har bestemt, kan en avklaring av byråkratenes makt over grenser for pengebruk, liv og død være viktig for innbyggere. Enten det gjelder å bruke (investere) mer penger for å redde liv i trafikken eller pasienter rammet av livsstilssykdommer.

Dessverre kanskje bare for et fåtall spesielt interesserte, så finner man anbefalt norsk politikk på området på side 55 av 88 i denne veilederen. Kunngjort under «Lover, regler, reglement» på Finansdepartementets sider.

Noen vil nok mene dette er vanskelig tilgjengelig informasjon, i en setning på åtte linjer, med tre komma og tre parenteser, ispedd noen faguttrykk. Dette er imidlertid en ikke helt uvanlig måte å kamuflere slike ubehagelige saker på.

Mange som kaller seg journalister (og ikke jobber i Aftenposten) er uansett mer interessert i å skrive om politikeres privatliv og TV-show enn å lese slike kjedelige, viktige dokumenter. Det betyr ikke at politikeres kjolevalg og frisyrer er så mye viktigere enn hva de mener et liv er verdt, men journalister skriver kanskje også helst om det de forstår seg best på. Dessverre blir leserne også preget av hva de leser. Shit in, shit out.

Ditt liv, dine foreldres liv, eller andre du kjenner kan være mindre verdt enn samfunnets behov for å spare penger, hvis Finansdepartementets bestemmelse og anbefaling skal bli stående. Denne «handlingsregelen» står på 425 000 kroner pr år. (NB: Det er som tidligere nevnt flere priser.)

For noen politikere er slike «handlingsregler» viktigere enn verdimessige prinsipper. (Mer: Norsk forfall.)

Hva mener du?

[polldaddy poll=3303821]

Mer om helse:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

Vårt Land: Sunniva Gylver: Jeg har selv hatt sugerøret dypt nede i statskassa. VG: Viljen til å betale skatt kan få seg en knekk. TV 2: Kreftsyke Therese er gitt opp av legene i Norge. Betaler selv for behandling i Kina. VG: Måtte betale kreftundersøkelse selv. (Eller kanskje: Ektemannen til  tidligere minister måtte også betale selv. Eks-ministeren oppdaget realitetene: Vanskelig å finne informasjon om rettigheter og Fritt sykehusvalg.) TV 2: Helse-Norge: -Noen må velges bort. vl.no: Hissige reaksjoner på sykehusprioritering. VG: Frykter kamp om helseressurser kan forårsake lidelser og dødsfall. VG: Siv Jensen: Etisk forkastelig å sette prislapp på menneskeliv.

Hvor mye er livene verdt, i lys av den gjeldende veilederen?

TV 2: To personer knivstukket ved Oslo S. TV 2: Mann falt fra fjerde etasje i Halden.  TV 2: Beate (48) hadde HIV i 15 år uten å vite det. TV 2: Mann kjørt til Ullevål sykehus med alvorlige hodeskader.

Annonser

Streiken snart over

Fagforbundets leder Jan Davidsen hadde nok høye forventninger til årets lønnsoppgjør. Dette skulle være året for det store spranget, med lønnsløft og store klyv i retning likelønn i kommunesektoren. Med massiv støtte, både i form av fagforeningsmillioner og uttalelser, til de rødgrønne før de siste valgene, kunne sikkert noen og enhver se frem til «payback-time». Eller å få avkastning på investeringen.

Regnestykket som, i følge VG 4. juni 2010, tenner Davidsen er imidlertid lønnsutviklingen i kommunene der Kommunenes Sentralforbund (KS) er forhandlingsmotpart, og ikke Jens.

Faksimile VG

At ledere i kommunal sektor har gitt seg selv mye høyere lønnsøkninger enn medlemmene i Fagforbundet har fått, er selvfølgelig et faktum Fagforbundet med rette kan påpeke. Det har de gjort allerede siden streiken startet. (Pressemelding fra Fagforbundet 27. mai 2010.)

Imidlertid spørs det om ikke Fagforbundet selv indirekte har medvirket til noe av det lønnsøkningsgapet de nå reagerer på.

I den grad forskjellen skyldes lokale tillegg, og forhold der lokalpolitikere har innvirkning, så kan mange av de som er innvalgt med Fagforbundets støtte, ha sin del av skylda for å ha gitt sine egne kommuneledere slike lønnsøkninger. Mange kommunepolitikere får jo selv også mer i lommeboka når rådmannen i egen kommune får høyere lønn, fordi de har vedtatt å låse utviklingen i sin egen godtgjørelse til hva rådmannen,   kommunens øverste administrative leder, får. (Dette gjelder forøvrig både politikere som selv er medlemmer i Fagforbundet og alle andre.)

Fra kommune-Norge: Enkelte kommuneledere beholder lederlønn og tillegg, selv om de får annen jobb.

Jeg regner med at informasjonsavdelingen til Fagforbundet har full kontroll og kan briefe forbundsleder Davidsen om dette.

Om de ikke har det, så sett rett mann på saken.

I informasjonsavdelingen til Fagforbundet finner man nemlig Geirmund Jor, som blant annet har en offisiell fanklubb på Facebook. Der kan man blant annet lese:

(Faksimiler fra Facebook.)

Så da må vel streiken snart være over, bare rett mann får slippe til?

PS: Geirmund Jor er forøvrig SV-politiker i Oslo kommune. Og der er forresten kommuneforhandlingene i boks. 🙂

PPS: At det foregår en del snusk og ting som ikke tåler dagens lys blant enkelte ledere i kommunene vet forresten Fagforbundet. I noen sammenhenger forteller de også om det.

Mer om kommune:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om streik:

TV 2: Uklart når jobben starter igjen ved streikeslutt.

TV 2: Bergenserne må tåle søppelstank til torsdag. TV 2: Kommunestreiken er over. vl.no: KS melder at streiken er over.

VG: Lærerdrama i formiddag.

VG: Får 7100 kroner. Partene i kommunestreiken sier trolig ja onsdag. VG: Ingen streikeløsning i kveld. vl.no: Varsler opptrapping med streik i 37 nye kommuner fra mandag. VG: KS skal ha gitt etter. Gjennombrudd i streiken. vl.no: Ingen løsning i kommunestreiken. TV 2: Ingen løsning i kommunestreiken. TV 2: Meklingsmannen er ankommet Oslo for å få slutt på streiken. TV 2: Unio avviser ryktene: – Ingen nye signaler. VG: Forbrukerrådet mener streikerammede foreldre kan ha krav på erstatning. TV 2: Nærmer seg løsning i kommunestreiken. VG: Kan gå mot en løsning i kommunestreiken. vl.no: Streik rammer operaen.    VG: Streik ved operaen.  TV 2: Unio vurderer opptrapping av streiken. VG: Unio vurderer opptrapping av streiken. VG: Kommunestreiken hindrer boligsalg. VG: Godsstreiken avblåses. TV 2: Intense sluttsamtaler i transportstreiken. VG: Fagforbundet snur og gir dispensasjon fra streiken. Nå får Sander (7) gå på skolen igjen. TV 2: Helsedirektøren om kommunestreiken: Ingen fare for liv og helse. VG: Elektrikere kan gå ut i streik i morgen. VG: Mot enighet i godsstreiken. VG: Streiken stanser kommunens regningsbetalinger. VG: UNIO har brukt 83,8 millioner på streikebidrag. VG: Sander (7) er den eneste på skolen som må bli hjemme. VG: Transportstreiken: Vi har tro på en løsning.

Livsfarlig førerkortjuks

«I enkelte miljøer eksisterer det pirattrafikkskoler der elevene må betale mye mer for å få førerkort enn ved godkjente trafikkskoler – uten å få særlig opplæring. Dette går utover trafikksikkerheten.»

Erik Lindgreen, Statens vegvesen Region øst, i etatsavisen Vegen og vi.

Disse piratskolene drives i all hovedsak av fremmedspråklige, men Statens vegvesen kjenner også til etniske nordmenn som driver denne ulovlige virksomheten.

Det er tolv år siden vegmyndighetene oppdaget piratskoler første gang. Nå er problemet blitt så omfattende at det ropes varsko. Trafikkdirektør Kjell Bjørvig i Vegdirektoratet sier virksomheten er et omfattende og alvorlig problem som må gripes fatt i.

Statens vegvesen har informasjon om at enkelte godkjente trafikkskoler har solgt brukernavn og passord til piratskoler som dermed kan melde sine elever til oppkjøring hos trafikkstasjonene uten å ha gjennomført obligatorisk opplæring.

Statens vegvesen er opptatt av den trafikksikkerhetsmessige siden av dette. Flere ganger har sensorer måtte gripe inn for å hindre livstruende kollisjoner eller at fotgjengere ble påkjørt av førerkortkandidater som hverken mestret bilen eller forsto hva sensor sa.

De opplyser at de har eksempler på at folk som har startet på godkjente skoler er blitt truet til å bytte til piratskoler som krever 25 – 50 000 kroner for svært mangelfull og dårlig opplæring. I tillegg må mange betale fem til ti tusen kroner for å bruke piratskolebilen til oppkjøring. Når mange må kjøre opp fem – seks ganger blir det kjempebutikk for innehaverne når elevene stryker.

Faksimile Vegen og vi.

Statens vegvesen har grunn til å tro at rekruttering til piratskolene blant annet skjer på norskkurs for innvandrere, i offentlig regi.

Det er å håpe at slike problemer kan påpekes uten at statsråd Audun Lysbakken igjen vil legge lokk på samfunnsdebatten ved å autoritativt uttale  at man ikke bør diskutere ting som han mener er feil vinkling i integreringsdebatten. Eller problemer han  ikke vet særlig om. (Mer om det: Bytt ut folket.)

Virksomheten foregår gjerne på steder der det oppfattes som lettere å kjøre opp enn i en stor by. Steder som Notodden, Elverum, Otta, Tynset og Kongsvinger er i følge trafikkstasjonenes  erfaringer noen mye brukte steder for slik virksomhet.

For eksempel er mer enn halvparten av de som kjører opp på Elverum trafikkstasjon innvandrere, og de fleste av disse er bosatte i Oslo.

-En del har dårlig opplæring og høy strykprosent. I tillegg er det mye fusk og fanteri. Blant annet med ikke-godkjente «trafikkskoler», i følge Roger Sandvik som leder trafikantenheten på Hamar og Elverum.

En annen type juks som er velkjent er at noen kandidater sender noen andre (stand-in) for å ta teori- eller førerprøven for dem.

-Fra enkelte land er kandidatene veldig like, og det kan være vanskelig å avsløre juks, selv om vi tar bilde før og etter teori- og førerprøvene og sammenligner, opplyser Sandvik.

Når trafikkstasjonene skjerper rutinene ser det ut til at jukset forflytter seg til andre områder og regioner.

Andre måter enkelte innvandrere jukser til seg førerkort på, uten å ha det minimum som kreves av trafikkforståelse og ferdigheter, er ved falske førerkort fra andre land som så byttes inn i norsk førerkort. (Mer om det i innlegget: Slett ikke nok.)

Jurist Bente Nygren i Vegdirektoratet uttaler til Vegen og vi at det er viktig å gjøre det kjent at flere slike saker har gitt fengselsstraff.

-Det er også viktig at vi lager gode anmeldelser til politiet, gjerne med henvisning til tidligere dommer, slik at vi får gjennomslag – og at vi påklager henleggelser dersom det er nødvendig, understreker Nygren overfor Vegen og vi.

(Mer i Vegen og vi, nr 5/2010, side 5-7.)

Det er vår felles trafikksikkerhet dette gjelder.

[polldaddy poll=3294458]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Falske kjøreskoler sender fra seg livsfarlige sjåfører.

TV 2: Vil gi gratis førerkort til innvandrere.

Ikke perfekt, men det beste vi har

«Ship to Gaza» skaper bølger også i Norge.

Hadia Tajik stilte opp på Stortingets talerstol med Palestinaskjerf. AP-representanten fra Oslo var ikke den eneste med Palestinaskjerf i Stortinget denne dagen. 12 stortingsrepresentanter er avbildet i VG i det de sier er en sympatierklæring overfor palestinerne og en protest mot Israels angrep konvoien «Ship to Gaza».

Faksimile VG

Noen synes kanskje de ikke skulle ha brukt dette plagget på Stortingets talerstol, fordi det er et politisk symbol på noe man selv ikke liker, eller at  støtte til «smugling» av rørtang, kjetting og brannøks kan oppfattes som en krenkelse overfor Israel?

Rent formalistisk kunne noen kanskje ha tenkt seg muligheten for å stanse  slikt ved å vise til Stortingets klesreglement. Det reglementet er tidligere blitt ufordret av en annen vestlending (innvalgt fra Oslo) iført Branndrakt med godt synlig sponsorlogo, og selvfølgelig stadig av en prinsipiell Hallgeir Langeland (det skal han ha) som bevisst har motarbeidet kleskoden på Stortinget.

Mer om klesregler: Hvem skal bestemme skoleklær?

Siden kommersielle ytringer allerede har vært akseptert i form av klesplagg benyttet på Stortingets talerstol, vil det være forholdsvis utenkelig å slå ned på klesplagg som er politiske ytringer. I den forbindelse gjorde stortingspresident Dag Terje Andersen helt rett i å ikke slå ned på bruken av skjerf. Ytringsfriheten gjelder jo også i stortingssalen, og ytringer kan være så mangt.

  • I praksis er det allikevel på noen områder mindre ytringsfrihet i stortingssalen enn i samfunnet utenfor. De har fortsatt regler for akseptabel språkbruk, ikke akseptabel påkledning og noen praktiske begrensninger. Å brenne et Palestinaskjerf kan for eksempel være en meningsytring på gata som i praksis ikke lar seg gjennomføre i stortingssalen av brannvernhensyn. På den andre siden kan de derimot ikke straffes for ytringer fremsatt fra Stortingets talerstol.

Så kan vi vende øynene ut fra stortingssalen og se på samfunnet utenfor.

Både ord, bilder, tegninger, demonstrasjoner og bruk av symboler er ulike former for ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten.

  • Begrensninger/ inngrep i ytringsfriheten kan kun foretas dersom de er fastsatt ved lov og  innenfor kravene i den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10 samt FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 19. Begge konvensjonene er inntatt i norsk lov som vedlegg til menneskerettsloven.

Hvis man mener det er greit at stortingsrepresentanter bruker  Palestinaskjerf på Stortinget, selv om noen kan hevde seg krenket av det, vil det være forholdsvis inkonsekvent dersom man samtidig skulle mene at visning av film, som enkelte muslimer ikke liker, er en uakseptabel krenkelse. (Mer: Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.)

Der skal Hadia Tajik, som selv er muslim, ha ros for å ha en konsekvent forståelse. -Muhammed tåler en trøkk, derfor må muslimer tåle Muhammedtegninger, var budskapet hun og IT-gründer Shazad Rana sto frem med for drøyt tre måneder siden.

Faksimile Dagsavisen.

Muslimer som vil stanse ytringsfriheten når det er ting de selv ikke liker, men samtidig brenner israelske flagg og Davidstjerner, eller viser sin støtte til Hamas ved å bære deres symboler og flagg, har ikke forstått at ytringsfrihet nødvendigvis også må kunne omfatte ting man selv ikke liker  for å ha noen mening.

Winston Churchill sa i en tale i det britiske underhuset, etter at han «vant krigen, men tapte valget»:

«Demokrati er den verste form for statsstyre, bortsett fra alle andre former som er blitt prøvd av og til.»

Man kan kanskje si det samme om ytringsfriheten hvis man ikke liker den?  Alle alternativene er verre.

Ytringsfriheten er kanskje ikke alltid 100 prosent feilfri, men det er det beste vi har, og verdt å kjempe for å beholde, enten man ytrer seg med Palestinaskjerf, Muhammedtegning eller på annet vis.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om «Ship to Gaza»:

vl.no: Hamas taper terreng i Gaza. vl.no: Gaza-aktivister hyllet i Tyrkia.  vl.no: Kirken krever delvis Israel-boikott. TV 2: Åtte tyrkere og en amerikaner med tyrkisk bakgrunn ble drept av israelske soldater på Gaza-skip. VG: De tre norske Gaza-aktivistene har landet i Istanbul. vl.no: De ønsker ikke at Israel skal være en jødisk stat. vl.no: Merker ingen forbrukerboikott av israelske varer. VG: Netanyahu: -En båt fylt av hat. Står fast på at det var riktig å borde konvoien. VG: Bare to av nordmennene er ombord i flyene. VG: Aktivister sitter fast på flyplassen. TV 2: Tyrkiske jøder frykter økende antisemittisme. vl.no: Israel tror Iran står bak Gaza-konvoien. TV 2: Slektninger hevder drepte aktivister ville bli martyrer. TV 2: Tyrkia vil normalisere forhold om blokaden heves. TV 2: 450 aktivister er ute av fengsel og på vei hjem. TV 2: Abbas ber Obama fatte modige tiltak for fred. vl.no: Flertall for boikott av Israel. TV 2: Tyrkia flyr hjem 350 aktivister. vl.no: USA nekter å fordømme Isrtael etter militæraksjon. VG: Israelerne hyller soldatene etter angrepet. -Vi elsker hæren. (NB: Ikke marinen?) vl.no, VG: Pågrepne aktivister på vei hjem innen 48 timer. VG: Nytt Gaza-skip på vei. Vi er engstelige, men bestemt på å fullføre. TV 2: De første svenskene hjemme fra Israel. VG: «Om jeg fryktet vi blir møtt slik en gang til hadde jeg ikke latt båten gå.» TV 2: Israel løslater alle utenlandske fanger fra konvoien. TV 2: Duket for nytt  raid i Middelhavet. VG: Mankell: -Angrer ikke på at jeg deltok. VG: Israel: -Vi vil ikke la noen skip nå Gaza. TV 2: Nordmenn i Israel kommer sannsynligvis hjem onsdag. vl.no: I strid med våre retningslinjer.