Leksjon i bildebruk

Er det glamour-kjendiser som «Skal-vi-danse-Aylar» med flere som påvirker etterspørselen etter større kunstige pupper?

Sjelden har en nyhetssak fra NTB havnet raskere på nettaviser og nettsteder for å kapre lesere.

Artikkelen fra NTB er gjengitt hos ANB (siste.no) på en måte som kan oppfattes som litt traust og gammelmodig. De melder: «Stadig flere vil ha større bryster». Oppslaget er illustrert med et bilde fra en operasjonsstue. Ikke greit å se hva de gjør, men er det ikke en ultralyddings de holder på med? (Hjelp meg gjerne de som har fagkunnskap her.)

Faksimile siste.no

VG gjør noen endringer. De tar med ordet «kvinner» og bytter det forholdsvis nøytrale ordet «bryster» med det mer tabloidvennlige «pupper». I tillegg finner de frem et puppebilde og ikke et operasjonsbilde. Da ser det slik ut:

Faksimile VG.

TV2 slår til med et oppslag med den noe uvanlige byline «tilrettelagt av …». De legger til ordet «kjøper» i stedet for «ønsker». Her er man handlingsrettet og ikke i julenissemodus. Og de legger til en skikkelig close-up. Jeg merker meg at det var en kvinnelig journalist som tilrettela dette.

Faksimile TV2.

Vi kan i alle fall si at samme oppslag kan vinkles høyst ulikt.

Mer pupper:

Morsomme overskrifter, episode 2.

Verdens dyreste pupp.

[polldaddy poll=4141932]

Mer pupper, bak og lår: -De er så glad i rompa mi.

Mer: TV-sex, fyll og skandaler.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om pupper:

Her bruker VG samme puppebilde i artikkelen: Derfor vil norske kvinner ha større pupper.

VG: Kim Kardashian: -Ba til Gud om at puppene ikke måtte vokse mer. VG: Tysk mann krever pengene eller brystimplantatene tilbake fra ekskjæresten, Anastasia Abasova. VG: Vil skremme innvandrere med bilder av nakne pupper. VG: Hun har verdens største pupper – må fjerne dem for å overleve.

Samtidig, et annet sted: TV2: Amerikanere protesterer i Thanksgiving-helgen mot nakenscanning.

Annonser

Tvilsom praksis

Den vanlige bilist er omtrent like lovlydig overfor fartsgrensene ved fotobokser som en gjennomsnittlig politimann er i forhold til mer alvorlige straffedommer i sin arbeidstid. Burde alle politifolk overvåkes til enhver tid, i tilfelle noen av dem gjør noe ulovlig?

Fotobokser ved streknings-ATK tar bilde av alle bilister som passerer målepunktene, i tilfelle noen av dem kjører for fort. (ATK=Automatisk TrafikkKontroll). Datatilsynet har pålagt Statens Vegvesen å slette bildene innen 30 dager etter passering. Veidirektoratet har klaget på vedtaket. Vi må vente i spenning på om Veidirektoratet bryr seg om å eventuelt følge opp en avgjørelse som går dem imot i Personvernnemnda.

– Vi ønsker å teste lovligheten av dette. Vi har en situasjon der alle biler blir fotografert, ikke bare de som kjører for fort. Prinsipielt bør du ha gjort noe galt før du blir tatt bilde av. Alle andre bør man i praksis la være i fred, sier seniorrådgiver Gunhild Helmers i Datatilsynet til VG Nett.

Datatilsynet mener altså praksisen er tvilsom, men det ser ut til at politi og Veidirektoratet ikke deler det synet.

I følge tall VG har hentet inn er det drøyt 4100 av nesten 1,3 millioner av disse fotograferte bilistene som har kjørt for fort. Det blir 3 av 1000.

Til sammenligning ble 34 politifolk straffedømt i 2007. I forhold til antall årsverk i politiet blir det også omtrent 3 av 1000. (Kilde for årsverk: Politidirektoratet i rapport, juni 2008: Årsverk pr 01.09.2007: 11 805.)

Nå er det flere usikkerhetsfaktorer knyttet til tallet på straffedømte politifolk. Mørketallene er store. Disse sakene gjelder kun forhold begått i tjenestetiden. Til sammenligning skiller ikke fotoboksene mellom arbeidstid og fritid, men fotograferer alle. Og av en eller annen grunn vil myndighetene ta vare på bildene, ut  over de tillatte 30 dager, av også de mer enn 99% av bilistene som ikke har passert fotoboksene i for høy hastighet.

Fotoboksene er skiltet på forhånd, men det kreves kun et øyeblikks uoppmerksomhet eller dårlig sikt for å gå glipp av varselet. Derimot er politifolk usedvanlig godt informert om lovverket som også gjelder i særlig grad for dem, slik at det kreves mer enn et øyeblikks uoppmerksomhet å gå glipp av informasjonen.

Politiet har stått frem som sterke forsvarere av å innføre Datalagringsdirektivet (DLD), som innfører prinsippet om at alle som benytter elektronisk kommunikasjon skal behandles som om de er mistenkte for alvorlige lovbrudd  inntil det motsatte er bevist.

Med samme tyngde kan man fremføre et argument om at alle politifolk burde overvåkes i tjenestetiden og fritiden, i tilfelle de gjør noe galt. Og da burde selvfølgelig offentligheten få innsyn i disse politifolkenes gjøren og laden, for å avdekke mulig forskjellsbehandling, eller hva Knut Storberget?

Tåpelig argumentasjon? Like tåpelig i tilfelle som de som vil ofre personvern mot DLD med argumentasjonen: Har du ikke gjort noe galt, så har du ikke noe å frykte. Eller: Tar vi bare en lovbryter så er det verdt det.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Bloggen Skaperen: Politi og røver.

Annonser