«Vi fryser ihjel»

«Det er så kaldt at vi fryser ihjel.»

Utsagnet er ingen myte. Man kan av nedkjøling (hypotermi). Med litt vind og/eller fuktige klær eller fuktig hud øker kuldevirkningen dramatisk. Og enda lettere er det å få dype forfrysninger som gir dødt vev og i verste fall må amputeres. Allikevel vet man jo at idrettsutøvere stadig overlever, men de tar jo også sine forholdsregler, enten det er fotballkamp i 16 minusgrader eller skiløping.

Mer: DN: Slik tackler du trening i sprengkulden.

Barn og personer som er svekket av sykdom er ekstra utsatte i kulden, men det finnes råd.

Faksimile Foreldre og barn.

Foreldre og barn: Slik behandler du frostskader.

Britiske forskere har meldt at for hver grad temperaturen faller under minus 18 celsius, øker dødstallene i Storbritannia med nesten 1,5 prosent. (BBC). Dette kommer av hvordan kroppen reagerer på sterk nedkjøling.

Kroppens naturlige reaksjon på nedkjøling er å trekke blodet bort fra huden og inn til de vitale indre organer. De minst viktige delene av kroppen sender fra seg blodet til de viktigere. I militæret eller speideren kan man ha lært at «hvis du fryser på føttene – ta på deg en lue». Dette fordi mye av kroppsvarmen tapes gjennom hodet. Og det vil kroppen kompensere for ved å hente blod og kroppsvarme fra for eksempel føttene.

Ved nedkjøling må hjertet jobbe hardere. Blodet blir mer tyktflytende og risikoen for at det klumper seg øker. Derfor øker også forekomsten av hjerteinfarkt og slag, viser de britiske tallene.

Har du hjerteproblemer eller er svekket av annen sykdom så gjelder det altså å kle seg godt og ikke anstrenge seg mye i kulden.

Anestesilege Cato Christian Spook. Foto: Norsk luftambulanse

-Personer som har skader eller sykdommer som gir nedsatt følsomhet (for eksempel langtkommen diabetes) er i en særskilt risikosone for frostskader, forteller anestesilege Cato Spook i Norsk Luftambulanse.

Les mer om hvilke tegn du skal observere og hvilke tiltak du kan sette i verk mot forfrysninger og nedkjøling: Cato Spook, Norsk Luftambulanse:  Ta kulda på alvor.

Barn er også ekstra utsatte. En fuktig bleie, eller fuktige klær suger ut kroppsvarme. I tillegg er det jo kaldere lenger ned mot bakken. Prøv å krype der selv noen minutter.

«-Det er de mest utsatte områdene som ører, nese, kinn, fingre og tær som oftest får frostskader, men gutter og menn har en ekstremitet ekstra som er i faresonen.

– Pung og penis er utsatte, og vi ser det kommer inn barn og voksne med frostskader her, forteller anestesilege Jan Erik Nilsen ved Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han oppfordrer derfor spesielt menn og gutter om å ha ullstilongs på, og guttebarn som ennå går med bleie må sjekkes ofte.

– De bør ikke gå med våt bleie ute hvis det er for kaldt, sier Nilsen.» (Mer i Foreldre og barn.)

Enda mer fra Turistforeningen: Slik behandler du frostskader og nedkjøling.

Burde man ikke vite slikt? Tidligere var kanskje flere folk mer vant til å kle seg og barna etter årstidene og temperaturen. Så har det visst skjedd noe … eller?

[polldaddy poll=4180034]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om kulden:

TV2: Du risikerer skøytebane i stua og foss i trappa. TV2: Mann funnet omkommet i vannet i Halden. VG: Mann funnet omkommet i vannet i Halden. Kan være isfisker som ble meldt savnet sent onsdag kveld. VG: Kan gå mot kaldeste desember på 110 år. Dine Penger: Sjekk leieavtalen på forhånd. Ulovlig å øke husleien i kulden. VG: Røde Kors frykter sprengkulden kan koste liv. VG: 4-åring frøs fast tunge. Lege advarer mot panikk – risikerer å rive den av. TV2: Halden-kvinne funnet sterkt nedkjølt etter sju timer i snøfonn. TV2: Slik kler du deg i sprengkulden. TV2: Foreldrene til gutt (18 måneder) var ikke uaktsomme. TV2: Tolv personer frøs ihjel i Polen i natt. TV2: Politietterforsking etter funnet av nedkjølt 18 måneder gammel gutt i Stordal. VG: Frosten (og vannskader) ødela huset for en million. VG: Vinterkulden tar liv i Europa.

T for Trøbbel

Telenor ønsker å kjøpe seg opp som eier i TV2. A-pressen vil selge sine aksjer og Telenor står bak og  trekker i trådene, melder Kampanje.

Er det problematisk? Både sjefen for TV2-nyhetskanalen, Thomas Henschien, og A-pressens konsernsjef Even Nordstrøm varsler at de går samme dag som saken blir omtalt i media. Kun tilfeldig? Kan det ha vært noe politisk press bak avgangen til sistnevnte, eller er det vanntette skott mellom politikk og butikk i LO-eide A-pressen?

Telenor var inntil år 2000 et helstatlig selskap. Så ble de privatisert. Noen bruker det begrepet. Andre påpeker at de kun ble delprivatisert. Den norske stat er majoritetseier i Telenor ASA. Gjennom Nærings- og handelsdepartementet eier staten ca 54 % og gjennom Folketrygdfondet eier staten ytterligere ca 4,5 % av Telenor. (Kilde: SNL tall pr 2009).

Telenor driver nå virksomhet i 14 land i Europa og Asia. Det aller meste av virksomheten skjer utenfor Norge, forteller Telenor. Er det en oppgave for den norske stat å involvere seg så sterkt på eiersiden innen (private) selskaper som driver med kommunikasjon og media, … også i andre land?

Telenor med vertikal kontroll i media

I Norge er Telenor på eiersiden i hele kjeden med distribusjon av TV-signaler. De er inne på eiersiden av satelittene, bakkenettet, de som leier ut distribusjonsrettighet, de som velger ut innholdet, de som leverer innhold, nyhetsproduksjon og gjennom TV2 også i Norges eneste riksdekkende kommersielle TV-kanal. TV2 er forøvrig Norges nest største mediehus. Det som gjør statens rolle problematisk er at staten også eier «den andre» riksdekkende TV-kanalen, NRK. Og derigjennom styrkes statens egen posisjon der NRK og Telenor er felles medeiere i media/distribusjon.

Norge, Nord-Korea og Putin-Russland

Statens eierskap i Telenor oppfattes som lite kontroversielt i Norge. Eller rettere sagt: Spørsmålet er ikke oppe til debatt i media. Heller ikke i statseide NRK eller Telenor-eide ABC-Nyheter, deleide A-pressen og TV2.

Styreleder i Telenor Harald Norvik.

I andre land blir og kan dette bli oppfattet annerledes. Når Telenor blir involvert i Nord-Korea, en gedigen korrupsjonssak og svindel i India og omstridte VimpelCom i Russland, ser aktører i andre land at den norske stat som majoritetseier er med på lasset.

Tidligere gruppesekretær på Stortinget for AP, personlig sekretær for statsminister Oddvar Nordli, statsekretær under to AP-statsministre, og en mektig aktør i lite åpne  AP-nettverk, Harald Norvik, er styreleder i Telenor.

Om det er som medlem i hemmelige AP-nettverk, som statens oppnevnte eller som 100 prosent upolitisk influert næringslivsaktør Harald Norvik fører an, kan være vanskelig for utenforstående å bedømme likt med de som ikke ser problemer med det. I land med en kultur for samrøre mellom parti, stat og næringsliv vil nok dette lett bli tolket som samrøre.

Faksimile Affärsvärlden.

Til og med i Sverige, som ligger norske sosialdemokrater nært, kan slikt samrøre, der også Telenors opptreden oppfattes som politikk, føre til at Norge blir betegnet  som «den siste sovjet-stat». (Sveriges daværende næringsminister Bjørn Rosengren: «Norge er den siste sovjet-stat.»)

Statlig eierskap i det Telenor er blitt i 2010 kan bety trøbbel for imaget ditt, Jens. Hvis du da ikke ønsker å fremstå som en norsk Putin eller Kim-il Stoltenberg. Da er Telenor nøkkelen til å gi dine meningsmotstandere trøbbel. Putin og Kim-ene kunne sikkert ikke gjort det mer elegant.

[polldaddy poll=4178757]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: NRK må kutte – beholder dramaavdelingen.

VL: BI-forskere: NRK tok parti med de rødgrønne. TV2: Telenorsjefen avviser ikke TV2-oppkjøp.

VG: Thomas Henschiens siste råd til Alf Hildrum. Ønsker tydeligere sjef. TV2: Thomas Henschien slutter i TV2.

De glemte brannofrene

En brannmåned

Desember er tradisjonelt en måned med mange boligbranner. Årets verste brannmåned kan man lese i media. Den skiller seg allikevel ikke dramatisk ut i forhold til andre vintermåneder. I perioden desember til mars er det jevnt over flere boligbranner enn årets øvrige måneder. (DSB, Brann- og uhellsstatistikk 2008.) Dette kan gjenspeile noe helt elementært: Om vinteren tilbringer man mer tid innendørs.

Faksimile NRK.

Matlaging som resulterer i en «ufarlig» grillulykke utendørs om sommeren, kan bli noe helt annet på en komfyr innendørs.
Når det er kaldt bruker man også flere varmekilder. Noen av disse er mulige årsaker til brann.
Brann som følge av tining av frosne vannrør er heller ikke et ukjent fenomen.

Kan kuldeperioden før jul snart leses av i form av flere boligbranner, og kanskje flere dødsbranner enn et «normalår»? Det spørs hvor flinke folk er til å passe på hos seg selv og kanskje særlig hos eldre hjemmeboende.

Eldre (over 70 år) er kraftig overrepresentert i dødsbranner. (Mer om det lenger ned.)

De aller fleste branner skyldes menneskelig svikt, gjerne som følge av glemsel, uoppmerksomhet, uforsiktighet, slurv eller mangel på kunnskap. De vanligste brannårsakene i boliger er:

  1. Bar ild: 25 prosent
    Her finner vi alle brannårsaker som knyttes til bruk av åpen flamme og håndtering av aske. Typiske brannårsaker er røyking, levende lys, aske fra ildsted eller askebeger, lek med fyrstikker/lighter eller fyrverkeri.
  2. Feil bruk av elektrisk utstyr: 20 prosent
    Her er brannårsaker som tørrkoking/overoppheting på komfyren, tildekking av elektriske ovner og feilaktig bruk av elektriske apparater.
  3. Elektrisk årsak: 20 prosent
    I denne årsaksgruppen er brannårsakene av mer teknisk art; jordfeil, serielysbue, krypstrøm og termostatsvikt er typiske brannårsaker.
  4. Påsatte branner: 10 prosent
    Dette er branner som av ulike hensikter er påsatt.

Kilde: Norsk brannvernforening.

Ser man på branner som har krevd liv (i perioden 2001-2006) blir det noe høyere andel på kategorien «bar ild», omtrent en av tre dødsbranner, og noe ned på teknisk elektrisk årsak.

Brannårsaker ved dødsbranner 2001-2006. Kilde: Brannvernforeningen/DSB

Dette kan igjen gjenspeile blant annet hvor langt brannen har rukket å utvikle seg før den ble oppdaget. Åpen flamme eller røyking på senga/sofaen, kanskje kombinert med at man av praktiske årsaker ikke bruker røykvarsler fordi man røyker, gir brannen tid til å utvikle seg mer enn for eksempel en støvete panelovn som kan utvikle røyk og ulme en tid. Dermed kan en fungerende røykvarsler utgjøre en viktig forskjell.

Flere eldre dør i brann

De siste årene har personer over 70 år årlig utgjort 30 til 40 prosent av ofrene i dødsbranner i Norge.

Kilde: Brannvernforeningen/DSB.

Figuren viser at 34,7 prosent av de som omkom i brann i femårsperioden 2003-2007 var over 70 år. Samtidig utgjør denne aldersgruppen kun ti prosent av befolkningen. Hva skjer når stadig flere blir eldre, og stadig mer av kommunal omsorg flyttes fra institusjon til hjemmet?

Hittil i år er seks av ti branndøde over 70 år (Kilde: DSB, tall pr 1. november 2010). Tilfeldigheter kan selvfølgelig spille inn, men er det kun tilfeldigheter? Er dette også en side av en utvikling der hverken pårørende eller kommunal hjemmehjelp/ -pleie prioriterer forebygging av brann hos eldre?

Jeg vet ikke. Jeg vet heller ikke om noen andre har kunnskap om dette, men jeg vet at noe så enkelt som å sjekke at røykvarslere er riktig montert og fungerer, og å ha tilgjengelig slukkemidler man klarer å bruke, kan redde både verdier og liv.

Brannteppe på kjøkken/stue og en lett liten boks slukkeskum som bestemor klarer å bruke, kan være en fin «kalendergave» til noen som har alt, unntatt det, de nærmeste dagene.

Demonstrasjon av slukkeskum.

[polldaddy poll=4177583]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer brann:

TV2: Se brannvesenets egne skrekkbilder.

VG: Funnet død etter brann i Åsnes. TV2: En person omkom i boligbrann utenfor Nesna på Helgeland. VG: Savnet etter brann i nord-Troms. VG: Utlover dusør etter brann i Ålesund. TV2: Brann i boligblokk på Sagene i Oslo. VG: Eldre kvinne døde etter brann i vaskeri i Oslo. Dine Penger: En av tre bor i potensielle brannfeller. Nordmenn slurver med el-sikkerheten. TV2: Slik unngår du brann.