Skal alle få ha førerkort?

Vi vil alltid ha noen trafikkulykker. Spørsmålet er hvordan man stadig kan prøve å senke tallet ytterligere.

Eller skal man egentlig det? Er det ikke omtrent en «menneskerett» i Norge for 18-åringer å få lov til å prøve å kjøre seg i hjel uten at formynderstaten skal beskytte og regulere på alle bauger og kanter? Ungdom, fyll og fart hører da sammen … med førerkort?

Tallet på trafikkdrepte i Norge har ikke vært så lavt som i fjor siden 1954. Nivået på antall trafikkdrepte nå ligger på under halvparten av hva det var i 1970, selv om antall kjørte kilometer er omtrent tredoblet.

Noen trekker frem dette og er såre fornøyd med tingenes tilstand.

En lignende nedgang har det vært i de fleste land i Europa.

Mye skyldes utviklingen i bilenes sikkerhetsnivå, men også andre faktorer spiller inn. Økonomisk vekst og ny kunnskap har gjort det mulig å bygge fysisk tryggere veier og utbedre omgivelser/sideterreng. I noen land i stor skala, i andre land i litt mindre grad.

Det ville vært enkelt om svaret hadde vært kun å bygge bedre veier. Med midtdeler og motorveistandard «overalt» forsvinner ikke alle trafikkdødsfallene som dugg for solen. Selv om man kan redusere tallet på møteulykker på det som i dag ikke er det, men blir motorveier. En annen side av regnestykket er at flere eneulykker i høyere hastighet kan gi dødelig utgang. Grensen mellom liv og død kan ofte ligge et sted mellom 60 og 70 kilometer i timen når det gjelder hva kroppens indre organer tåler av krefter i et sammenstøt. Det kan man ikke bygge seg bort fra.

Midt oppe i dagens virkelighet, innenfor dagens ressurstilgang, har noen som mål å stadig unngå enda flere dødsfall i trafikken.

Lensmann Elisabeth Nermoen på Frøya har jobbet med trafikksikkerhet i mange år før hun ble lensmann. Man må regne med at hun har erfaring med ulike typer virkemidler mot ulike målgrupper og adferd.

Faksimile VG.

Nå er det synsinntrykk og følelser som skal benyttes, fordi dialog og informasjon/fornuft etter et trafikkdødsfall i russetiden ikke ser ut til å ha gitt tilstrekkelig effekt på lokale ungdommer. (En 18 år gammel jente, Åse Hermanstad, døde og fem unge gutter i alderen 16-21 år ble skadd. Føreren er siktet for bildrap.)

Skremsler vil kanskje kunne hjelpe overfor noen av de som er mottakelige for slik påvirkning. De som i egne øyne er verdensmestere bak rattet, og hevet over både trafikkregler og fysiske lover vil imidlertid fortsette som før. Gjerne unge gutter som ennå ikke har fått utviklet hjernen med tanke på å forstå risiko og konsekvenser.

Et trafikkoffer foreslår å øke aldersgrensen for førerkort til 20 år for gutter.

Faksimile NRK.

Frank-Jøran Karlstad ble lenket til rullestolen etter en ulykke da han som 18-åring var passasjer i en bil som i høy fart kjørte utfor veien. Han tror eneste måten å ta verstingene ut av trafikken på er strengere straffer for råkjøring og eventuelt økt alder for å få førerkort dersom annet ikke hjelper.

Jo flere unge gutter som kjører tulling på veiene, jo lettere vil denne løsningen få gjennomslag.

Hva tror du?
[polldaddy poll=3205873]

Mer om førerkort:

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 25. juni.

(Etter dette.)

  1. Modig.
  2. For få straffes for rettighetsjuks.
  3. Hvem styrer best.
  4. Muhammedbilder vanlig i muslimske land.
  5. Ut av hulen.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om bilkjøring, førerkort og trafikkulykker:

VG: Bilfører i latvisk registrert bil var sørpe full og vinglet mellom autovern på E16 i Vaksdal, Rogaland. TV 2, VG: Mann alvorlig skadd og tre gutter lettere skadd etter utforkjøring. E13, Vik i Sogn og Fjordane. TV 2: 24-åring fra Jessheim kjørte i fylla uten førerkort og med ubetalt årsavgift. VG, TV 2: 20-årig mann alvorlig skadd i utforkjøring. Riksvei 72, Verdal, Nord-Trøndelag. VG, TV 2: Mann i 60-årene omkom i utforkjøring. Riksvei 115, Våler, Østfold. TV 2, VG: 22-åring omkom i utforkjøring. Riksvei 561, Sotra, Hordaland. TV 2, VG: Fikk lappen etter 31 år med kjøretimer.

VG: Sjåfør kjørte på ettåring og stakk av. TV 2: …Mann i 50-årene pågrepet like etterpå. Mo I Rana, Nordland. TV 2: Øvelseskjørte uten trafikalt grunnkurs, og med beruset pappa som ledsager. Lillestrøm. VG: 13-åring alvorlig skadd i utforkjøring (Hamarøy). VG: Kvinne og fire barn utfor veien. En alvorlig skadd. E6, Hamarøy, Nordland.  TV 2: Kvinne (56) omkom i MC-ulykke i Namskogan. E6, Grong, Nord-Trøndelag. TV 2: Kvinne kjørte i grøfta i Otta. -Den fulleste bilføreren jeg har sett, sier erfaren politimann. VG: Mann i 60-årene skadd i utforkjøring. Fylkesvei 358, Drangedal, Telemark. VG: To alvorlig skadet etter utforkjøring i Dunderlandsdalen. E6, Rana, Nordland. VG: Gravid til sykehus etter kjedekollisjon med tre biler på E 18. Høvik i Bærum, Akershus. TV 2, VG: Tre til sykehus og to til legesjekk etter frontkollisjon i Røste-tunnelen. Riksvei 4, Lunner, Oppland. VG: Kvinne (22) og mann (26) på motorsykkel alvorlig skadd etter kollisjon med bil. To 79-åringer i bilen ble bragt til sykehus med lettere skader. E 16, Voss, Hordaland. VG: Fire ungdommer til sykehus etter rundvelt på E6. Mistanke om høy fart. Verdal, Nord-Trøndelag.  TV 2: Kvinne i tjueårene fastklemt (Orkdal). VG: Fastklemt etter utforkjøring. Riksvei 65 ved Kvåle, Orkdal, Sør-Trøndelag. VG: 87-åring skadet etter u-sving over dobbel sperrelinje. Gamle E18 ved Brevik, Telemark. TV 2, VG: En omkom i alvorlig ulykke i tunnel. Frogntunnelen, Riksveg 23, Frogn, Akershus. TV 2, VG: En omkom og to lettere skadd etter møteulykke på riksvei 31. Røros, Sør-Trøndelag. VG: Bil med tre unge jenter kjørte av veien. Riksvei 192, Krødsherad i Buskerud. VG: Bil på taket på E18 i Oslo. Tre personer til sykehus. TV 2: Ettåring påkjørt på parkeringsplass og alvorlig skadd. Herøy, Møre og Romsdal. VG: Store sprik i hvem som mister lappen. TV 2: Bil havnet i sjøen etter trafikkulykke. E6 nord for Narvik. VG: Bil havnet i sjøen – sjåføren trolig omkommet.

Muhammedbilder vanlig i muslimske land

Oppdatert 19. august. Muslimer ødelegger historiske monumenter og bilder for å få virkeligheten til å stemme med kartet, deres versjon av Islam. Selv om de både ødelegger historiske verker og kunstverk og fornekter Muhammedbilder, har ikke-muslimer både lov og plikt til å prøve å informere de som lider under vranglære.

– – –

De siste årene er det blitt spredd en påstand fra talsmenn for muslimer om at det er et bildeforbud i Koranen, og at det er krenkende overfor muslimer å avbilde profeten Muhammed.

Denne påstanden stemmer ikke med virkeligheten og den praksis som har eksistert i flere muslimske land i mange hundre år.

Profeten Muhammed, til høyre, rir på buraq. Bilde fra 1436. Kilde: Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.

(Link til bildet i full størrrelse.)

– Det er klart at man i samtale med en imam eller en annen type religiøs leder kan få opplyst at i islam er det totalt avbildningsforbud når det gjelder mennesker og andre levende vesener, sier Richard Johan Natvig, førsteamanuensis ved UiB, og leder for forskningsprosjektet «Muslimsk populærikonografi».

Sannheten er at det innenfor islam er lange tradisjoner med avbildninger av Mohammed, mens mange geistlige muslimer vil hevde at det er et bildeforbud. Dette forbudet er langt ifra en universell praksis. Et av religionsvitenskapens største problemer har vært at forskningsobjektene stort sett har vært lærde, strengt religiøse menn fremfor dagligpraktiserende religiøse mennesker, som jo utgjør det største flertallet. I tillegg har vestlig forskning på islam hatt en tendens til å anse sunni-islam for normativ, og sjia-islam som et avvik. (Studvest).

Her er et bilde av Muhammed på en plakat i Iran, fra 1990-tallet.

Plakat av Muhammed, fra Iran, 1990-tallet. Gjengitt fra Universitetet i Bergen.

Og her et postkort fra muslimske Algerie fra ca 1920-tallet. Kortet viser Muhammeds (i rødt) flukt fra Mekka.

En spansk Koran fra 1932 gjengir Muhammed slik:

Muhammed i spansk Koran, 1932.

Dette bildet av den unge Muhammed har vært til salgs online. Den kvinnelige kunstneren bor i Teheran og har fått godkjennelse fra en islamsk lærd og myndighetene til å selge bildene fordi de skal vise Muhammed før han møtte engelen Gabriel og fikk de første visjonene sine.

Den unge Muhammed. Av Oranous, kvinnelig iransk kunstner.

De eldste bildene av Muhammed man kan vise frem i dag, stammer fra 1200-tallet, men det finnes opptegnelser om eldre bilder. De eldste kan være allerede fra de første årene etter Muhammeds død i år 632 etter vestlig tidsregning.

«I den islamske litteraturen finnes henvisninger til tidlige representasjoner av Profeten Muhammed som ikke eksisterer i dag. For eksempel beskriver Dinawari, en lærd som levde på 800-tallet, en gruppe portretter som en utsending fra den første kalifen, Abu Bakr, skal ha sett i Konstantinopel. Samlingen inneholdt portretter som representerte Adam, Abraham og Muhammed. Abu Bakr var kalif fra år 632, da Muhammed døde, og fram til 634.»

I følge religionsforsker Ingvill Flaskerud har ikonografien med avbildninger av Muhammed tradisjonelt foregått i områder fra Iran i Midt-Østen til Senegal i Vest-Afrika.

«Ikonografien har endret seg gjennom tidene. Muhammed har blitt framstilt uten slør for ansiktet og med slør for ansiktet, mens noen motiv omgår det figurative fullstendig og benytter seg av et symbolsk språk hvor Muhammed er representert med en rød rose. Figurative framstillinger er helst vanlig blant sjiamuslimer, selv om ikke alle sjiamuslimer er kjent med denne siden av deres religiøse tradisjon. Sunnimuslimene vil i hovedsak avvise at man kan lage avbildninger av Profeten, selv om man kan finne eksempler på slike bilder i sunndominerte områder. Variasjonene skyldes ulike religiøse holdninger til bruk av figurative representasjonsformer, men detaljene omkring dette er ikke klart og det gjenstår mye arbeid i studiet av islamsk bildekunst. De ulike framstillingsmåtene viser imidlertid at man ikke kan snakke om et generelt bildeforbud i islam, verken i teologisk eller praktisk forstand. I stedet har det i løpet av islams historie utviklet seg ulike tolkningstradisjoner i spørsmålet om bildebruk.»

Masseproduserte fargetrykk med religiøse motiv er i dag i sirkulasjon i mange land, for eksempel Senegal, Syria, Egypt, Tyrkia, Pakistan og Iran. Motiv som sirkulerer i sunnidominerte miljø presenterer hovedsakelig symbolske framstillinger av Muhammed, mens man i sjiadominerte områder også finner figurative framstillinger.
Figurative framstillinger av profeten Muhammed er imidlertid svært populære og utbredt i Iran og andre sjiadominerte områder. Ett motiv som gjentas i ulike variasjoner er Muhammed representert med mørkt skjegg og mørkt hår ned til skuldrene. På hodet har han en grønn turban. Han ser ikke direkte på betrakteren, men ut til siden. I den ene hånden holder han en bok, Koranen, og den andre er rettet oppover, med en løftet pekefinger.
Kilde: Profeten Muhammed i islamsk bildekunst, Ingvill Flaskerud, Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø, 2006.

Når talsmenn for islam i Norge avviser denne siden av historien, kan det være et uttrykk for at de tilhører en retning av Islam som ikke aksepterer dette.

Det er klinkende klart at avbildning av profeter og Gud er helt forbudt i islam.

Mahmood Ahmad fra Muslimsk studentsamfunn, ( MSS) til Universitas.

Dagbladet har tidligere gjengitt blant annet dette bildet av en ung Muhammed som henger på gata i Teheran.

Faksimile Dagbladet.

Virkeligheten gjør imidlertid ikke inntrykk på en av de ledende talsmenn for Islam i Norge som har sin egen virkelighetsoppfatning han vil prakke på oss alle som den eneste Sannheten med stor s.

– Jeg har aldri vært i Iran, men jeg har spurt flere som har vært der. De sier at de ikke har opplevd å se bilder av profeten i Iran. Etter min mening finnes det ikke et eneste bilde av Muhammed.

Basim Gozlan, Forstander i det Muslimske forbundet til Dagbladet.

Etter å ha fortalt at dette er hans egen mening, fortsetter den tidligere lederen i Islamsk Råd Norge som om hans egen mening er den eneste korrekte oppfatningen som alle muslimer er enige om:

Det er ikke et direkte bildeforbud i Koranen, men muslimer er enige om at dette er forbudt.

Når norske myndigheter og debattanter i offentligheten legger til grunn at de som selv aldri har vært i Iran, og selv aldri har snakket med noen som har sett bilder, skal legge sin egen snevre oppfatning til grunn som den ufravikelige sannheten alle må rette seg etter, så blir dette for dumt.

Når norske myndigheter, universitet og forlag sensurerer faktaopplysninger om at det faktisk har vært en bildetradisjon i deler av Islam, så er dette å sammenligne med historieforfalsking.

Hva blir det neste? Spør du Basim Ghozlan (og hans likesinnede) om han tror på Holocaust eller om den historien vi får presentert i norske lærebøker er feilaktig, så har han sikkert sin mening om det også. Eller han har en mening om homofiles rettigheter og plass i samfunnet.

Når ekstremistenes versjon av Islam skal være den eneste lovlige å forholde seg til, har dialogpartnerne i og rundt Islamsk Råd Norge vunnet, og religionsfrihet, akademisk frihet, ytringsfrihet, kunst og historie med mye mer har tapt.

Det kreves mot for å stå opp mot ekstremister, men det er nødvendig om man vil unngå at ekstremistene endrer historien.

Islamistenes revisjonisme står ikke noe tilbake for den revisjonisme enkelte andre vil bedrive av vår nære historie.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om Muhammedbilder:

Expressen: Muhammed-bilder vanliga inom Islam.

Muhammedbilde fra 1300-tallet.

Muslimske populærbilder.

Mohammed ImageArchive (og flere). Diverse nye og gamle bilder laget av muslimer og ikke-muslimer.

Faces of Mohammed. Historiske bilder, nyere karikaturer som skapte strid i 2006 og informasjon om ulike syn innen Islam på Muhammedbilder.

Wikipedia (engelsk) om tradisjonen med Muhammedbilder innen Islam.

Følgende er hentet fra «Fromhet i bilder«:

«I enkelte oppslagsverk og bøker om islam kan man komme over den påstanden at selv om profeten Muhammad tidligere er blitt framstilt i bildeform, så er ingen form for bildeframstilling av ham tillatt i vår tid. Det gjenspeiler situasjonen i sunnimuslimske områder, der det i det minste er svært uvanlig med avbildninger av Muhammad. I sjia-islam derimot, er bilder av Profeten vanlig.

Det første bildet her kommer fra Iran. Profeten er framstilt med skjegg og grønn turban på hodet, og han holder Koranen i hånden. Under portrettet av Profeten står trosbekjennelsen: «Det finnes ingen gud foruten Gud, Muhammad er hans sendebud».

Fra utstillingen "Fromhet i bilder", Universitetet i Bergen m.fl.

Det neste bildet har sin bakgrunn blant alevier i Tyrkia. Selv om alevier understreker sterkt at de ikke er sjiamuslimer, er det både historiske og andre forbindelser mellom disse to retningene innenfor islam. Bruken av bilder av imamene, særlig Ali, men også profeten Muhammad, er ett av flere fellestrekk. Som på det forrige bildet er Profeten framstilt med mørkt skjegg og grønn turban, og med Koranen i sin ene hånd. Den andre hånden er rettet oppover med løftet pekefinger. Dette viser til dogmet om Guds enhet, og kan leses som en variant av trosbekjennelsen som er gjengitt i skrift i det første bildet.»

Muhammedbilde fra Tyrkia. Kilde: UiB.

Relatert:

DN: 16-årig gutt tiltalt for å ha slått to politimenn i forbindelse med angrepet på Lars Vilks forelesning ved Uppsala universitet. Også i Sydsvenskan og

Aftonbladet: 16-åringen nekter og har selv anmeldt politiet for umotivert vold. vl.no: Avskjedsgave fra Kurt Westergaard. VG: Mohammed-tegner Westergaard gir seg.

Ut av hulen

Jonas Gahr Støre sier han skal bryte tabuer og våge å tillate debatt om uskikker blant enkelte grupper av innvandrere. (Oppdatert. 13-årig jente tvangsgiftet med 19-årig fetter, VG, TV 2.)

Det varer nok ikke lenger enn til noen islamister igjen overbeviser ham om at «dialog» med imamene i Islamsk Råd er bedre enn å mene noe offentlig selv.

– – –

En ekstremist er røyket ut av hulen sin, skrev en kommentator i Aftenposten tidligere i år da Mohyeldeen Mohammad hadde avslørt seg selv som ekstremist. (Mer i  innlegget: Oppgjør.)

Nå har en ny ekstremist kommet ut av ekstremisthulen sin.

Shariatilhenger Mohammad Usman Rana. Faksimile Dagbladet.

(Mer: «Steining og amputering som straff», Dagbladet.)

Media kaller ham stadig «samfunnsdebattant og skribent». Mohammad Usman Rana er imidlertid mer enn det. Han er til enhver tid innehaver av fasiten om hva som er fornuftig og riktig om integrering og hva som er korrekt tolkning av Islam.

De som sier noe om integrering eller Islam, som ikke stemmer med hans syn, tar nemlig feil, i følge den tilsynelatende ufeilbarlige, eller er det bare ekstremt påståelige og retthaverske studenten Mohammad Usman Rana?

Faksimile Nettavisen

«Feilaktig fra et religionsvitenskapelig ståsted»…, «antiintellektuelt»… , «simplisistisk»…, «nynasjonalistisk» … og påstander om at man ikke forstår hverken ytringsfrihet eller religionsfrihet er bare noen av anklagene student Mohammad Usman Rana de siste månedene har fått spre i riksmedia om de som sier noe han ikke er enig i.

Muslimer som faktisk er liberale og forfekter sitt syn, tar feil i følge Rana som sammen med enkelte andre islamister i samfunnsdebatten prøver å «eie» retten til å kalle seg liberal. Imidlertid er han en ulv i fåreklær. En ekspert i dobbelttale, som representerer en streng tolkning av islam, men utad i media får det til å virke som om han er den liberale og de egentlig liberale bare noen som ikke forstår noe som helst om islam.

Oppdatert 8. juni. Tina Shagufta Kornmo, leder i nettverket LIM (liberale muslimer) reagerer på Mohammad Usman Ranas påstander.

Faksimile Aftenposten

  • Det er ikke nytt at islamister i ulike talsmannposisjoner i Norge slipper unna å bli gransket under overflaten av pene ord uten substans. Mens islamister utad overfor offentligheten later som om de er liberale og for integrering, støtter de samtidig ekstremisten Yusuf al-Qaradawi som blant annet driver det Europeiske fatwarådet og avsier shariadommer også for Norge. Norsk representant der er den innflytelsesrike, og håpløst gammeldagse imamen, Mehboob ur-Rehman i Oslo-moskeen Islamic Cultural Centre. Ulv i fåreklær kan passe på slike menn.

Som oftest får også Rana slippe unna uten nærmere dokumentasjon. Ikke så rent sjelden får han også fremme sin islamistiske dobbelttale uten at de med et annet syn på islam, de som han stadig fordummer, får slippe til og svare på anklagene.

Med sin veltalenhet går Mohammad Usman Rana journalistene som intervjuer ham en høy gang. Kanskje er det derfor de ikke klarer å avsløre at han er en dobbelttalende stokk konservativ islamist, forkledd bak et liksomliberalt image. Et falskt image som media hjelper islamisten å holde liv i.

I spredde oppslag ser man flere muslimer som påpeker det motsatte av hva Mohammad Usman Rana så påståelig og retthaversk stadig får hevde i media. Kritikerne hans får imidlertid ikke komme til orde så ofte i media som fasiten selv, «samfunnsdebattant og skribent Mohammad Usman Rana».

Faksimile Nettavisen

En av muslimene i Norge som har reagert på at islamistene har inntatt talsmannsposisjonene i norsk offentlighet, blant annet gjennom Islamsk Råd, er Mohammad Hussein. I motsetning til navnebror Mohammad (Usman Rana, legestudent) er han ferdigstudert og er jurist.

Han uttalte allerede for tre år siden at Norge går for langt i å omfavne og slippe til ekstremister som står i forbindelse med Yusuf al-Qaradawi, Det muslimske brorskap og dr. Tariq Ramadan. Sistnevnte er avslørt som dobbelttaler og islamist fordekt som vestligorientert liberaler. Ikke overraskende er Tariq Ramadan den som Mohammad Usman Rana stadig henviser til som fasiten.

Ramadan er forøvrig barnebarn av Hassan al-Banna. Grunnleggeren av Det muslimske brorskap, en islamistisk organisasjon som sauser sammen sin ekstremversjon av Islam med politisk statsmakt og en ekspanderende misjonærvirksomhet.

Kitman og taqqiya er begreper som Mohammad Usman Rana og en del andre islamister ser ut til å beherske. En kunstferdig måte å forlede vantro ved å bruke det mange andre ville ha kalt «å tale med to tunger», eller regelrett løgn. En annen versjon av virkeligheten er det i alle fall.

Med sine karakteristikker av meningsmotstandere blant norske politikere, anført av Ola Borten Moe (SP) som uvitende nynasjonalister, har Mohammad Usman Rana krøpet ut fra sin ekstremisthule. Han hadde kanskje håpet på å få en verbal skyllebøtte tilbake, slik at han og hans medløpere  kunne spille offerrollen?

Ingen i media våger visst konfrontere ham på islamisme, dobbelttale, Ramadan, Det muslimske brorskap og al-Qaradawis europeiske fatwaråd? Kanskje vil han fremstille de som stiller ham spørsmål som antiintellektuelle, nynasjonalister eller uforstående. Selv er han visst selveste fasiten.

Mer om islamisme:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

PS: Enkelte aviser skriver navnet hans Muhammed, Muhammad, Mohammed e. l. Jeg benytter skrivemåten han selv også benytter: Mohammad Usman Rana.

Mer om integrering:

VG: Vil ikke stanse misjonering ved Høgskolen i Oslo. VG: Islamsk misjonspress ved Høgskolen i Oslo. vl.no: Islam Net driver misjon for ekstremislam. Leder av Islam Net er Fahad Qureshi fra Lørenskog. Han går på Høyskolen i Oslo der foreningen også er aktiv og driver misjon fra skolens lokaler. VG: FrP: – Fullt mulig å stanse innvandringen.  vl.no: (I følge vedkjenningsforskrifter skal det nygifte prinsesseparet i Sverige fordømme kjetteri og islam etter bryllupet. Dette skaper islamdebatt i Sverige.)  VG: Det nye Norge. VG: Hard kastekrig mellom pakistanske samfunnstopper. VG: Nedgang i asylstrømmen. TV 2: Paven bekymret for radikal Islam.

Beklager, livet DITT er ikke mer verdt

Syk eller skadet? Hvor mye skal samfunnet gidde betale for å holde liv i deg og andre?

Politikerne vet det kanskje ikke. I alle fall vil de ikke snakke høyt om det. Byråkratene i Finansdepartementet har satt en pris på hvor mye livet ditt er verdt, og satt en grense for hvor mye samfunnet skal gidde å bruke av ressurser for å gi deg flere leveår, avhengig av blant annet hvor gammel du er og hvilken type skade/sykdom du har.

(Oppdatert: Noe mange kanskje ikke tenker over er at det utføres kost/nytte-analyser når det gjelder utbygging av tryggere veier, rassikring etc også. Prisen på sparte liv balanseres mot utbyggingskostnader.)

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen skal ha ros for å løfte problemstillingen frem i offentligheten (Aftenposten 4. juni 2010). Man kan like eller mislike budskapet hans, men ikke skyt budbringeren. Det er ikke han som har bestemt dette.

Faksimile Aftenposten

Nå må vi være ærlige, sier helsedirektøren. La meg tilføye: Særlig gjelder dette politikerne, uansett parti. Alle partier vil sette grensen et sted.

  • Noen vil kanskje overlate mer av behandlingen av skader etter risikoadferd (resultater av egne valg) til privat helseforsikring og kutte ned på hva det offentlige systemet plikter å gjøre.
  • Noen vil kanskje prøve å pumpe mer penger inn i dagens ganske ressurskrevende system, i håp om at de fleste blir fornøyd slik at eget gjenvalg eller pensjonsopptjeningstid (12 år som politiker) sikres.
  • Noen tenker kanskje enda lenger?
  • Og noen ser kanskje andre verdier enn kroner?

Fagfolkene har sine mer eller mindre faglig og etisk begrunnede syn på omtrent hvor grensen bør gå. Dette er imidlertid en type avgjørelser og grensesetting som ikke er egnet for å overlates til fagfolk, byråkrater og det som kalles «Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering».

Dette fordi det dreier seg om avgjørende verdimessige problemstillinger, i en kollisjon mellom pliktetikk, nytteetikk og samfunnets politiske ressursprioriteringer. Det kan også dreie seg om i hvilken grad samfunnets ansvar skal variere i forhold til innbyggeres egne valg av livsstil og risikoadferd. Kanskje vil noen trekke inn verdien av den enkeltes innsats og rolle også?

  • Er for eksempel politikere og ledende byråkrater mer verdt enn hun som vasket golvene deres og fikk KOLS? Skal stortingsrepresentanter og eventuelt enkelte andre som kjenner noen i systemet fortsatt få «gå foran i køen»? Skal det settes noen grenser for dem også?

Man kan forstå at politikere ikke liker å ta slike debatter, men det kan ikke forsvares at de sniker seg unna å offentliggjøre sitt eget standpunkt.

  • Politikere som ikke våger ta slike verdimessige debatter omkring prioriteringer, og heller overlater dette til byråkrater som ikke stiller til valg, er ikke noe å samle på.

Dette er en debatt alle stortingsrepresentanter i alle partier bør være forpliktet til å klargjøre sitt syn på: Hvem skal sette grensene for hvor mye et liv er verdt, og i hvilken grad skal noen eventuelt være mer verdt enn andre?

Hva synes forresten landets lovgivere om at kongeriket Norge i snart fem år har hatt en anbefalt grense på 425 000 kroner pr år for å berge livet til enkelte pasienter? (Mer i Aftenposten.)

Faksimile Aftenposten

Grensen er anbefalt av byråkrater i Finansdepartementet, men selvfølgelig må politikere som stilltiende har godkjent dette ta sitt ansvar.

Anbefalingen, som har rettslig kraft overfor de i forvaltningen som måtte lure på hvor mye de skal gidde å bruke av samfunnets midler på å i gitte situasjoner forlenge et liv, kommer frem i en veileder publisert 23. september 2005 med navnet «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser«. Det kan bety at de ansvarlige formelt sett har ryggen fri hvis de avslår å bruke mer av tilgjengelige ressurser, og dermed avslutter noens liv tidligere enn om de hadde fått mer behandling/pleie.

I vakuumet mellom en avgående regjering, og en ennå ikke avklart påtroppende, kan byråkratenes handlingsrom være mye større enn ellers. Mens Bondevik kanskje hadde tankene rettet mot sitt liv etter politikken, og før Stoltenbergs folk var på plass, fant noen i Finansdepartementet anledningen passende til å sette i verk denne bestemmelsen. De ønsket kanskje ikke særlig offentlig omtale av det, og det fikk de heller ikke.

Man kan lure på om de ansvarlige i regjeringen Bondevik i det hele tatt hadde lest og forstått hva denne anbefalingen innebar. Med tanke på den da avtroppende statsminister Kjell Magne Bondeviks fokus på andre verdier enn de økonomiske, kunne det vært interessant å få vite hva han og hans kabinett eventuelt tenkte om saken. Bondeviks folk var kanskje helt enige med byråkratene, men holdt kjeft fordi velgerne kanskje ikke ville akseptere verdivalget?

Det er selvfølgelig like interessant å få vite hva statsminister Jens Stoltenberg og hans folk mener om grensen byråkratene i Finansdepartementet har satt. Med tanke på hvor fokusert Stoltenberg er på å komme innenfor handlingregelen, et annet tall byråkrater i samme departement har bestemt, kan en avklaring av byråkratenes makt over grenser for pengebruk, liv og død være viktig for innbyggere. Enten det gjelder å bruke (investere) mer penger for å redde liv i trafikken eller pasienter rammet av livsstilssykdommer.

Dessverre kanskje bare for et fåtall spesielt interesserte, så finner man anbefalt norsk politikk på området på side 55 av 88 i denne veilederen. Kunngjort under «Lover, regler, reglement» på Finansdepartementets sider.

Noen vil nok mene dette er vanskelig tilgjengelig informasjon, i en setning på åtte linjer, med tre komma og tre parenteser, ispedd noen faguttrykk. Dette er imidlertid en ikke helt uvanlig måte å kamuflere slike ubehagelige saker på.

Mange som kaller seg journalister (og ikke jobber i Aftenposten) er uansett mer interessert i å skrive om politikeres privatliv og TV-show enn å lese slike kjedelige, viktige dokumenter. Det betyr ikke at politikeres kjolevalg og frisyrer er så mye viktigere enn hva de mener et liv er verdt, men journalister skriver kanskje også helst om det de forstår seg best på. Dessverre blir leserne også preget av hva de leser. Shit in, shit out.

Ditt liv, dine foreldres liv, eller andre du kjenner kan være mindre verdt enn samfunnets behov for å spare penger, hvis Finansdepartementets bestemmelse og anbefaling skal bli stående. Denne «handlingsregelen» står på 425 000 kroner pr år. (NB: Det er som tidligere nevnt flere priser.)

For noen politikere er slike «handlingsregler» viktigere enn verdimessige prinsipper. (Mer: Norsk forfall.)

Hva mener du?

[polldaddy poll=3303821]

Mer om helse:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

Vårt Land: Sunniva Gylver: Jeg har selv hatt sugerøret dypt nede i statskassa. VG: Viljen til å betale skatt kan få seg en knekk. TV 2: Kreftsyke Therese er gitt opp av legene i Norge. Betaler selv for behandling i Kina. VG: Måtte betale kreftundersøkelse selv. (Eller kanskje: Ektemannen til  tidligere minister måtte også betale selv. Eks-ministeren oppdaget realitetene: Vanskelig å finne informasjon om rettigheter og Fritt sykehusvalg.) TV 2: Helse-Norge: -Noen må velges bort. vl.no: Hissige reaksjoner på sykehusprioritering. VG: Frykter kamp om helseressurser kan forårsake lidelser og dødsfall. VG: Siv Jensen: Etisk forkastelig å sette prislapp på menneskeliv.

Hvor mye er livene verdt, i lys av den gjeldende veilederen?

TV 2: To personer knivstukket ved Oslo S. TV 2: Mann falt fra fjerde etasje i Halden.  TV 2: Beate (48) hadde HIV i 15 år uten å vite det. TV 2: Mann kjørt til Ullevål sykehus med alvorlige hodeskader.

Streiken snart over

Fagforbundets leder Jan Davidsen hadde nok høye forventninger til årets lønnsoppgjør. Dette skulle være året for det store spranget, med lønnsløft og store klyv i retning likelønn i kommunesektoren. Med massiv støtte, både i form av fagforeningsmillioner og uttalelser, til de rødgrønne før de siste valgene, kunne sikkert noen og enhver se frem til «payback-time». Eller å få avkastning på investeringen.

Regnestykket som, i følge VG 4. juni 2010, tenner Davidsen er imidlertid lønnsutviklingen i kommunene der Kommunenes Sentralforbund (KS) er forhandlingsmotpart, og ikke Jens.

Faksimile VG

At ledere i kommunal sektor har gitt seg selv mye høyere lønnsøkninger enn medlemmene i Fagforbundet har fått, er selvfølgelig et faktum Fagforbundet med rette kan påpeke. Det har de gjort allerede siden streiken startet. (Pressemelding fra Fagforbundet 27. mai 2010.)

Imidlertid spørs det om ikke Fagforbundet selv indirekte har medvirket til noe av det lønnsøkningsgapet de nå reagerer på.

I den grad forskjellen skyldes lokale tillegg, og forhold der lokalpolitikere har innvirkning, så kan mange av de som er innvalgt med Fagforbundets støtte, ha sin del av skylda for å ha gitt sine egne kommuneledere slike lønnsøkninger. Mange kommunepolitikere får jo selv også mer i lommeboka når rådmannen i egen kommune får høyere lønn, fordi de har vedtatt å låse utviklingen i sin egen godtgjørelse til hva rådmannen,   kommunens øverste administrative leder, får. (Dette gjelder forøvrig både politikere som selv er medlemmer i Fagforbundet og alle andre.)

Fra kommune-Norge: Enkelte kommuneledere beholder lederlønn og tillegg, selv om de får annen jobb.

Jeg regner med at informasjonsavdelingen til Fagforbundet har full kontroll og kan briefe forbundsleder Davidsen om dette.

Om de ikke har det, så sett rett mann på saken.

I informasjonsavdelingen til Fagforbundet finner man nemlig Geirmund Jor, som blant annet har en offisiell fanklubb på Facebook. Der kan man blant annet lese:

(Faksimiler fra Facebook.)

Så da må vel streiken snart være over, bare rett mann får slippe til?

PS: Geirmund Jor er forøvrig SV-politiker i Oslo kommune. Og der er forresten kommuneforhandlingene i boks. 🙂

PPS: At det foregår en del snusk og ting som ikke tåler dagens lys blant enkelte ledere i kommunene vet forresten Fagforbundet. I noen sammenhenger forteller de også om det.

Mer om kommune:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om streik:

TV 2: Uklart når jobben starter igjen ved streikeslutt.

TV 2: Bergenserne må tåle søppelstank til torsdag. TV 2: Kommunestreiken er over. vl.no: KS melder at streiken er over.

VG: Lærerdrama i formiddag.

VG: Får 7100 kroner. Partene i kommunestreiken sier trolig ja onsdag. VG: Ingen streikeløsning i kveld. vl.no: Varsler opptrapping med streik i 37 nye kommuner fra mandag. VG: KS skal ha gitt etter. Gjennombrudd i streiken. vl.no: Ingen løsning i kommunestreiken. TV 2: Ingen løsning i kommunestreiken. TV 2: Meklingsmannen er ankommet Oslo for å få slutt på streiken. TV 2: Unio avviser ryktene: – Ingen nye signaler. VG: Forbrukerrådet mener streikerammede foreldre kan ha krav på erstatning. TV 2: Nærmer seg løsning i kommunestreiken. VG: Kan gå mot en løsning i kommunestreiken. vl.no: Streik rammer operaen.    VG: Streik ved operaen.  TV 2: Unio vurderer opptrapping av streiken. VG: Unio vurderer opptrapping av streiken. VG: Kommunestreiken hindrer boligsalg. VG: Godsstreiken avblåses. TV 2: Intense sluttsamtaler i transportstreiken. VG: Fagforbundet snur og gir dispensasjon fra streiken. Nå får Sander (7) gå på skolen igjen. TV 2: Helsedirektøren om kommunestreiken: Ingen fare for liv og helse. VG: Elektrikere kan gå ut i streik i morgen. VG: Mot enighet i godsstreiken. VG: Streiken stanser kommunens regningsbetalinger. VG: UNIO har brukt 83,8 millioner på streikebidrag. VG: Sander (7) er den eneste på skolen som må bli hjemme. VG: Transportstreiken: Vi har tro på en løsning.

Livsfarlig førerkortjuks

«I enkelte miljøer eksisterer det pirattrafikkskoler der elevene må betale mye mer for å få førerkort enn ved godkjente trafikkskoler – uten å få særlig opplæring. Dette går utover trafikksikkerheten.»

Erik Lindgreen, Statens vegvesen Region øst, i etatsavisen Vegen og vi.

Disse piratskolene drives i all hovedsak av fremmedspråklige, men Statens vegvesen kjenner også til etniske nordmenn som driver denne ulovlige virksomheten.

Det er tolv år siden vegmyndighetene oppdaget piratskoler første gang. Nå er problemet blitt så omfattende at det ropes varsko. Trafikkdirektør Kjell Bjørvig i Vegdirektoratet sier virksomheten er et omfattende og alvorlig problem som må gripes fatt i.

Statens vegvesen har informasjon om at enkelte godkjente trafikkskoler har solgt brukernavn og passord til piratskoler som dermed kan melde sine elever til oppkjøring hos trafikkstasjonene uten å ha gjennomført obligatorisk opplæring.

Statens vegvesen er opptatt av den trafikksikkerhetsmessige siden av dette. Flere ganger har sensorer måtte gripe inn for å hindre livstruende kollisjoner eller at fotgjengere ble påkjørt av førerkortkandidater som hverken mestret bilen eller forsto hva sensor sa.

De opplyser at de har eksempler på at folk som har startet på godkjente skoler er blitt truet til å bytte til piratskoler som krever 25 – 50 000 kroner for svært mangelfull og dårlig opplæring. I tillegg må mange betale fem til ti tusen kroner for å bruke piratskolebilen til oppkjøring. Når mange må kjøre opp fem – seks ganger blir det kjempebutikk for innehaverne når elevene stryker.

Faksimile Vegen og vi.

Statens vegvesen har grunn til å tro at rekruttering til piratskolene blant annet skjer på norskkurs for innvandrere, i offentlig regi.

Det er å håpe at slike problemer kan påpekes uten at statsråd Audun Lysbakken igjen vil legge lokk på samfunnsdebatten ved å autoritativt uttale  at man ikke bør diskutere ting som han mener er feil vinkling i integreringsdebatten. Eller problemer han  ikke vet særlig om. (Mer om det: Bytt ut folket.)

Virksomheten foregår gjerne på steder der det oppfattes som lettere å kjøre opp enn i en stor by. Steder som Notodden, Elverum, Otta, Tynset og Kongsvinger er i følge trafikkstasjonenes  erfaringer noen mye brukte steder for slik virksomhet.

For eksempel er mer enn halvparten av de som kjører opp på Elverum trafikkstasjon innvandrere, og de fleste av disse er bosatte i Oslo.

-En del har dårlig opplæring og høy strykprosent. I tillegg er det mye fusk og fanteri. Blant annet med ikke-godkjente «trafikkskoler», i følge Roger Sandvik som leder trafikantenheten på Hamar og Elverum.

En annen type juks som er velkjent er at noen kandidater sender noen andre (stand-in) for å ta teori- eller førerprøven for dem.

-Fra enkelte land er kandidatene veldig like, og det kan være vanskelig å avsløre juks, selv om vi tar bilde før og etter teori- og førerprøvene og sammenligner, opplyser Sandvik.

Når trafikkstasjonene skjerper rutinene ser det ut til at jukset forflytter seg til andre områder og regioner.

Andre måter enkelte innvandrere jukser til seg førerkort på, uten å ha det minimum som kreves av trafikkforståelse og ferdigheter, er ved falske førerkort fra andre land som så byttes inn i norsk førerkort. (Mer om det i innlegget: Slett ikke nok.)

Jurist Bente Nygren i Vegdirektoratet uttaler til Vegen og vi at det er viktig å gjøre det kjent at flere slike saker har gitt fengselsstraff.

-Det er også viktig at vi lager gode anmeldelser til politiet, gjerne med henvisning til tidligere dommer, slik at vi får gjennomslag – og at vi påklager henleggelser dersom det er nødvendig, understreker Nygren overfor Vegen og vi.

(Mer i Vegen og vi, nr 5/2010, side 5-7.)

Det er vår felles trafikksikkerhet dette gjelder.

[polldaddy poll=3294458]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Falske kjøreskoler sender fra seg livsfarlige sjåfører.

TV 2: Vil gi gratis førerkort til innvandrere.

Ikke perfekt, men det beste vi har

«Ship to Gaza» skaper bølger også i Norge.

Hadia Tajik stilte opp på Stortingets talerstol med Palestinaskjerf. AP-representanten fra Oslo var ikke den eneste med Palestinaskjerf i Stortinget denne dagen. 12 stortingsrepresentanter er avbildet i VG i det de sier er en sympatierklæring overfor palestinerne og en protest mot Israels angrep konvoien «Ship to Gaza».

Faksimile VG

Noen synes kanskje de ikke skulle ha brukt dette plagget på Stortingets talerstol, fordi det er et politisk symbol på noe man selv ikke liker, eller at  støtte til «smugling» av rørtang, kjetting og brannøks kan oppfattes som en krenkelse overfor Israel?

Rent formalistisk kunne noen kanskje ha tenkt seg muligheten for å stanse  slikt ved å vise til Stortingets klesreglement. Det reglementet er tidligere blitt ufordret av en annen vestlending (innvalgt fra Oslo) iført Branndrakt med godt synlig sponsorlogo, og selvfølgelig stadig av en prinsipiell Hallgeir Langeland (det skal han ha) som bevisst har motarbeidet kleskoden på Stortinget.

Mer om klesregler: Hvem skal bestemme skoleklær?

Siden kommersielle ytringer allerede har vært akseptert i form av klesplagg benyttet på Stortingets talerstol, vil det være forholdsvis utenkelig å slå ned på klesplagg som er politiske ytringer. I den forbindelse gjorde stortingspresident Dag Terje Andersen helt rett i å ikke slå ned på bruken av skjerf. Ytringsfriheten gjelder jo også i stortingssalen, og ytringer kan være så mangt.

  • I praksis er det allikevel på noen områder mindre ytringsfrihet i stortingssalen enn i samfunnet utenfor. De har fortsatt regler for akseptabel språkbruk, ikke akseptabel påkledning og noen praktiske begrensninger. Å brenne et Palestinaskjerf kan for eksempel være en meningsytring på gata som i praksis ikke lar seg gjennomføre i stortingssalen av brannvernhensyn. På den andre siden kan de derimot ikke straffes for ytringer fremsatt fra Stortingets talerstol.

Så kan vi vende øynene ut fra stortingssalen og se på samfunnet utenfor.

Både ord, bilder, tegninger, demonstrasjoner og bruk av symboler er ulike former for ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten.

  • Begrensninger/ inngrep i ytringsfriheten kan kun foretas dersom de er fastsatt ved lov og  innenfor kravene i den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10 samt FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 19. Begge konvensjonene er inntatt i norsk lov som vedlegg til menneskerettsloven.

Hvis man mener det er greit at stortingsrepresentanter bruker  Palestinaskjerf på Stortinget, selv om noen kan hevde seg krenket av det, vil det være forholdsvis inkonsekvent dersom man samtidig skulle mene at visning av film, som enkelte muslimer ikke liker, er en uakseptabel krenkelse. (Mer: Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.)

Der skal Hadia Tajik, som selv er muslim, ha ros for å ha en konsekvent forståelse. -Muhammed tåler en trøkk, derfor må muslimer tåle Muhammedtegninger, var budskapet hun og IT-gründer Shazad Rana sto frem med for drøyt tre måneder siden.

Faksimile Dagsavisen.

Muslimer som vil stanse ytringsfriheten når det er ting de selv ikke liker, men samtidig brenner israelske flagg og Davidstjerner, eller viser sin støtte til Hamas ved å bære deres symboler og flagg, har ikke forstått at ytringsfrihet nødvendigvis også må kunne omfatte ting man selv ikke liker  for å ha noen mening.

Winston Churchill sa i en tale i det britiske underhuset, etter at han «vant krigen, men tapte valget»:

«Demokrati er den verste form for statsstyre, bortsett fra alle andre former som er blitt prøvd av og til.»

Man kan kanskje si det samme om ytringsfriheten hvis man ikke liker den?  Alle alternativene er verre.

Ytringsfriheten er kanskje ikke alltid 100 prosent feilfri, men det er det beste vi har, og verdt å kjempe for å beholde, enten man ytrer seg med Palestinaskjerf, Muhammedtegning eller på annet vis.

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om «Ship to Gaza»:

vl.no: Hamas taper terreng i Gaza. vl.no: Gaza-aktivister hyllet i Tyrkia.  vl.no: Kirken krever delvis Israel-boikott. TV 2: Åtte tyrkere og en amerikaner med tyrkisk bakgrunn ble drept av israelske soldater på Gaza-skip. VG: De tre norske Gaza-aktivistene har landet i Istanbul. vl.no: De ønsker ikke at Israel skal være en jødisk stat. vl.no: Merker ingen forbrukerboikott av israelske varer. VG: Netanyahu: -En båt fylt av hat. Står fast på at det var riktig å borde konvoien. VG: Bare to av nordmennene er ombord i flyene. VG: Aktivister sitter fast på flyplassen. TV 2: Tyrkiske jøder frykter økende antisemittisme. vl.no: Israel tror Iran står bak Gaza-konvoien. TV 2: Slektninger hevder drepte aktivister ville bli martyrer. TV 2: Tyrkia vil normalisere forhold om blokaden heves. TV 2: 450 aktivister er ute av fengsel og på vei hjem. TV 2: Abbas ber Obama fatte modige tiltak for fred. vl.no: Flertall for boikott av Israel. TV 2: Tyrkia flyr hjem 350 aktivister. vl.no: USA nekter å fordømme Isrtael etter militæraksjon. VG: Israelerne hyller soldatene etter angrepet. -Vi elsker hæren. (NB: Ikke marinen?) vl.no, VG: Pågrepne aktivister på vei hjem innen 48 timer. VG: Nytt Gaza-skip på vei. Vi er engstelige, men bestemt på å fullføre. TV 2: De første svenskene hjemme fra Israel. VG: «Om jeg fryktet vi blir møtt slik en gang til hadde jeg ikke latt båten gå.» TV 2: Israel løslater alle utenlandske fanger fra konvoien. TV 2: Duket for nytt  raid i Middelhavet. VG: Mankell: -Angrer ikke på at jeg deltok. VG: Israel: -Vi vil ikke la noen skip nå Gaza. TV 2: Nordmenn i Israel kommer sannsynligvis hjem onsdag. vl.no: I strid med våre retningslinjer.

Propagandaminister uten ryggrad

Oppdatert 24. juni. Et flertall av EU-parlamentarikere vil utvide datalagringsdirektivet til å omfatte alt du søker etter på internett. (Vårt Land.)

4. juni. Selv uten datalagringsdirektivet klarer politiet i andre land å ta en norsk politisk rådgiver for besittelse av barneporno. (VG, TV 2).

– – –

Justisminister Knut Storberget hadde innkalt til propagandaseminar i et dårlig skjult desperat forsøk på å ensrette pressen til å gjengi politiets argumenter ukontrollert og uimotsagt.

Dette skulle politiets logrende løpegutt, og i denne saken ikke selvstendig tenkende overordnede, justisministeren «Knut snill-bisk Storberget» oppnå ved hjelp av politiets desinformasjon og utsiling av fakta som ikke passer i det bildet de vil fremstille. Hva Knut Storberget selv mener om viktige prinsipper er han ikke i stand til å si offentlig. Han fikk kanskje ikke lov?

For politikerne dreier Datalagringsdirektivet seg om å ha i det minste en mening for eller mot å droppe grunnleggende rettssikkerhetskrav.

Selv det blir for vanskelig for noen politikere som i mangel av mot til å stå på viktige og grunnleggende prinsipper, lar de som ikke liker lovene og sentrale prinsipper snu opp ned på flere grunnleggende prinsipper en rettsstat er tuftet på.

Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?

Om man ser på de som på denne måten vil omvelte innbyggernes rettsikkerhet, delvis ved løgn, underslag og feil fremstilling av faktainformasjon de ikke liker samt manipulasjon av lovgiverne, som  skurker, politistatfascister eller annet er selvfølgelig ikke det viktigste i denne saken. Poenget er at det er noen som går veldig, veldig langt i å jukse.

Dessverre sitter noen av dem i betrodde maktstillinger innen politi og embedsverk og skal ironisk nok egentlig etterforske og straffeforfølge de som forbryter seg mot lovverket. Ikke minst de som vil omvelte statsstyrelsen.

Forsvarerne i neste sak Økokrim reiser om dokumentfalsk eller manipulasjon av markedsinformasjon vil ha mye ammunisjon å kjøpslå  med.

Bilde fra Glenn Harper, Flickr.

(Bilde gjengitt med denne lisensen.)

Vil ikke høre på fakta, vil ikke se fakta, og vil i alle fall ikke fortelle deg fakta.

Kanskje skyldes det bare for noen at de ikke vet, som for eksempel Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Håkon Haugli som er for Datalagringsdirektivet og er blitt avslørt i å ikke ha peiling på hva han er for. Før han opplyste å være uenig i det han ble konfrontert med, noe som innebærer at stortingsrepresentanten i tilfelle er uenig med de han blindt adlyder og etterplaprer i denne saken?

De som eventuelt skal lese høyt for Knut Storberget neste gang, burde anbefales å lese litt fra dette innlegget av Jon Wessel-Aas. Hvis de som fórer ham lar det slippe gjennom sensuren.

Kanskje kan de som holder Knut kaste en kjeks til FrPs Hans Frode Asmyhr også, men han logrer kanskje gratis når han prinsippløst gulper opp juksernes retorikk?

[polldaddy poll=3116362]

Mest lest på Norske forhold siste to uker pr 29. mai.

  1. Grenseløse foreldre.
  2. Innfør en ny vårtradisjon.
  3. «Drep de som fornærmer Islam.»
  4. Her er svindleren.
  5. Kom med svartelistene.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: AP sier ja til datalagringsdirektivet.

En eventuell innføring av datalagringsdirektivet i Norge gjør ikke behovet for justisministeren til å avklare innsynsreglene mindre.

FrP snur

I norsk politikk er det dessverre blitt slik at velgeres dårlige detaljhukommelse, og medias overfladiskhet har fremelsket en politikertype som kan selge sand i Sahara den ene dagen og frysebokser på Grønland den neste. Dette dreier seg ikke om at de har en mening man kan like eller mislike, men det uredelige i å spille med flere motstridende meninger i samme sak. (Oppdatert 8. juni. FrP er nå også for og mot skoleuniform.)

Hadde det ikke vært for at Dagsavisen stilte et spørsmål ved FrPs ferske  utspill, så hadde ikke media en gang oppdaget dette eksempelet. (TV 2: FrP snur om imamskoler.)

De fleste som følger litt med i norsk politikk har nok fått med seg hva FrPs høyt profilerte «snikislamiseringsutspill» dreide seg om, men med noen unntak.

Et av de oppsiktsvekkende unntakene er altså FrPs stortingsrepresentant Tord  Lien som hevder han ikke var klar over at det han og FrP akkurat nå sier de er for, og at det er fornuftig, er akkurat det samme som FrP kalte snikislamisering og var i mot i fjor, fordi det ikke var fornuftig.

Oppdatert 2. juni: Meldinger stortingsrepresentanten selv la ut på twitter dagen før oppslaget, kan tyde på at planen var at dette oppsiktsvekkende utspillet skulle få mer media og skape debatt. At de måtte helt ned til Dagsavisen for å selge det inn eksklusivt, kan innebære at andre medier da hadde avvist tilbud om å kjøre saken.

Fra stortingsrepresentant Tord Liens Twittermeldinger.

Forøvrig går FrP her i  den ikke særlig liberale Venstre-politikeren og islammisjonæren Abid Q. Rajas fotspor. Han sa akkurat det samme som FrPs i denne saken kunnskapsløse eller upålitelige Tord Lien nå argumenterer med. Men Raja sa det for over en måned siden. Det er lenger enn mange velgeres og journalisters politiske hukommelse.

Faksimile Dagbladet.

Etter at de mer profilerte i FrP har hanket inn det som er å hente på «snikislamiserings-utspillet«, og etter at Venstres Abid Q. Raja har tiet seg gjennom kritiske innvendinger til utspillet sitt om å blant annet sørge for at imamer får den høye respekt de etter hans syn fortjener ved å få en norsk akademisk anseelse, er det altså tidligere hvalsafariguide Tord Lien som skal rede grunnen for å gjøre FrP mer spiselige i et eventuelt samarbeid med Høyre, og muligens Abid Q. Rajas parti i 2013.

Da kan deler av den utad profilerte innvandringsmotstanden for å hanke inn også de stemmene altså byttes bort mot posisjonering og makt.

Til og med Rajas argumentasjon er adoptert av FrPs talsmann:

-Vi trenger imamer som kjenner norske forhold, som er oppvokst her og har blitt skiftet bleie på av norske barnehagetanter, sier Raja. (VG 5. april 2010.)

– En imam som er blitt skiftet bleie på av norske førskolelærere, hatt kroppsøving sammen med jenter og studert islam i et akademisk miljø vil være bedre egnet til å gi råd til unge norske muslimer enn hva dagens imamer er, sier Lien. (Dagsavisen 31. mai 210.)

Islammisjonæren Abid Q. Rajas forherligelse av imamer og ønske om å gi dem mer makt og respekt, ble forøvrig slaktet som farlig, irrelevant og uansvarlig av forfatter og statsstipendiat Walid al-Kubaisi i Morgenbladet i fjor.

Selvfølgelig kan det være at FrPs talsmann ikke visste noe om at han dilter etter Raja, og om man skulle tro VG, seks år etter AP. (Mer: Et skritt tilbake.) På samme måte som han ikke visste at Frp for et år siden sa at krav om imamutdanning var snikislamisering.

Selvfølgelig kan det være sant det slike stemmefiskere sier for å vinne stemmer og makt. Selvfølgelig kan det det. Men det er lov til å tenke selv også, for de som fremdeles kan og ikke er kollektivt meningsstyrt av den ene eller andre aktøren.

Faksimile Vårt Land.

Det er lenge siden et norsk parti klarte å bli stort, og holde seg stort, på å bare appellere til en side i de store stridsspørsmålene.

Arbeiderpartiet var helt uten makt og innflytelse i omtrent femti år før de fikk mulighet til å prege landet, men de kom dit ved å stadig vinne nye tilhengere i Arbeiderklassen og etterhvert «flinkisklassen», meritokratiet, samtidig som de hadde en klar fiende å skremme med.

I kampen for å tiltrekke seg stadig nye, mindre homogene og fraksjonerte «velgergrupper»  og holde på mette velgere som ikke lenger lot seg lokke av sult, har de tidligere store partiene kompromisset med prinsipper og klarhet i talen. Deres tale var ikke lenger ja, ja og nei, nei. Det ble ullen, diffus tale med mange forbehold, for å ikke skremme vekk noen potensielle velgere. Man skulle jo appellere til alle. Det gikk bra bare en stund.

I steden fremsto både Ap og Høyre for stadig flere velgere som litt for uklare og diffuse. De ble ikke partier for både det ene og det andre. De ble hverken det ene eller det andre.

Det skapte etterhvert grobunn for FrPs vekst. Fremskrittspartiet har vokst på å være klar i talen. På å skaffe seg klare fiender, som igjen gir overbeviste tilhengere.

Det kan gå raskt å nå de første 10-15 prosentene om man bare har et par signalsaker man er alene om, men har noe folkelig støtte til. Deretter tar det tid å vokse seg inn i maktposisjon. For AP tok det femti år. Slik tålmodighet hadde ikke FrP før de valgte å prøve å spille på flere hester samtidig i mange debatter.

At de var grunnleggende og prinsipielt mot bompenger og eiendomsskatt har ikke vært til hinder for at de er for når de selv har makt til å avgjøre. FrP la selv opp til å forvente eksklusjoner av de av deres representanter som har stemt for eiendomsskatt eller bompenger, noe som nok var et spill og indremedisin heller enn en realitet.

Det vil føre for langt å spesifisere i detaljer, men kort oppsummert så er det et parti i Norge som har perfeksjonert å kommunisere ulike budskaper om samme sak til ulike målgrupper med ulike syn. Da har de selvfølgelig ikke brukt samme kanal til kolliderende budskap, men benyttet riksmedia til å snakke i overskrifter og lokalaviser til å modifisere. Sånn sett har «halvflinkisene» deres klart overgått «halvflinkisene» i enkelte andre partier som kan ha fremstått som uenige internt ved å gå ut lokalt med knallhard tale og riks med modifiseringer og brannslukking.

En arena har FrP hatt forholdsvis liten konkurranse om stemmene på: Alt som gjelder innvandring og integrering.

For et drøyt år siden gjorde FrP et kjempebyks på meningsmålingene etter at FrPs leder Siv Jensen frontet utspillet om «snikislamisering». Dette var godt backet opp av partiets informasjonsavdeling og stortingsgruppen. (Der er det ikke flere stemmer å hente. Høyre var større enn FrP i mai. Nå må porteføljen diversifiseres for å sikre FrPs investeringer for å oppnå  makt.)

Samtidig var de dyktige på å tone ned saken i velgermarkeder der slikt solgte dårlig, for eksempel i Rogaland/oljå der det kan se ut til at FrP målbevisst har jobbet med å få FrP- politiker Ketil Solvik-Olsen til å fremstå som bare en anelse mer klartalende men like dannet som en  Høyre-mann. (Oppdatert 2. juni: Meningsmålinger forteller at Høyre er større enn FrP der.)

Tord Liens rolle er kanskje å fri til de velgerne som gjerne vil høre ordet «akademisk». Å surfe på Venstres goodwill i de kretser ble kanskje også for fristende.

Maktorganisasjoner som rekrutterer innenfra, slik partiene gjør, vil etterhvert sitte igjen med mange «halvflinkiser» som søkte maktposisjoner. Slike «halvflinkiser» er gjerne ikke gode til å skape endringer når nedgangen kommer, men gode til å videreføre det som var.

De er ikke barrikadestormere som skaper entusiasme hos prinsippfaste tilhengere, men heller gode til å ikke gi klare svar. Heller bare snakke pent, antyde og overlate til lytterens/leserens/velgerens egen overbevisning å tolke uttalelsene i sin retning.

Og hittil har jo slikt pleid å gå bra for FrP også! Det nye AP?

Mest lest på Norske forhold siste to uker pr 29. mai.

  1. Grenseløse foreldre.
  2. Innfør en ny vårtradisjon.
  3. «Drep de som fornærmer Islam.»
  4. Her er svindleren.
  5. Kom med svartelistene.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

Vårt Land: Klart borgerlig flertall på ny måling.

Meningsmåling 11. juni. Vårt Land: Høyre klart større enn FrP på ny måling.

8. juni. VG: Menn flykter fra Jens. FrP større enn Ap blant menn.

2. juni. FrP taper oppslutning totalt og i alle andre aldersgrupper, men øker litt blant de yngste. (VG.)

 

Bytt ut folket

«Hele 85 prosent av befolkningen mener at gode norskkunnskaper er det viktigste kriteriet for at innvandrere skal kunne bli integrert i det norske samfunnet. Dette viser Integreringsbarometeret 2009 utgitt av IMDi.«

Dette sitatet er innledningen på Integrerings- og mangfoldsdirektoratets artikkel om den nylig publiserte undersøkelsen: Integreringsbarometeret 2009.

Dette var det eneste som var uthevet i fet skrift i presentasjonen. I tillegg var det nevnt som hovedfunn i rapporten og det funnet desidert flest svarte var viktigst.

Faksimile fra IMDis nettside.

Det forteller ikke VG sine lesere noe som helst om.

At gode norskkunnskaper er det kriteriet som aller flest nevner er ikke i det hele tatt nevnt i VGs artikkel om undersøkelsen. Til gjengjeld er det nevnt på side 6, side 7, side 20, side 21 og side 23 i rapporten. Den har kanskje ikke VGs journalist lest? Eller gambler noen i VG på at deres lesere ikke søker informasjon på egen hånd?

Faksimile VG

Hva har så VGs intervjuobjekt, Barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Audun Lysbakken (SV), fått ut av rapporten?

  • Han er misfornøyd med folks svar og meninger.

Han mener kanskje at folket burde byttes ut?

  • I tillegg er han misfornøyd med at politikerne snakker om feil ting når de velger å snakke om enkelte problemer rundt integrering.

Han får kanskje skynde seg å bytte ut folket før de finner på å bytte ut noen politikere  da? (Oppdatert 30. mai. Meningsmåling VG, TV 2.)

– – –

Noen av funnene i rapporten er at:

  • Gode norskkunnskaper topper lista over hva befolkningen mener er viktig for god integrering, mens det å kunne forsørge seg selv gjennom arbeid inntar en god andreplass. Å ha et felles verdisett med og å være mest mulig lik den øvrige befolkningen, anses som mindre viktig.
  • Befolkningen er delt i synet på innvandring.
  • Det er bred aksept for at innvandrere både kan beholde sine tradisjoner og passe inn i det norske samfunnet.
  • Rundt seks av ti er helt eller delvis imot at kvinner bærer hijab på arbeidsplassen, på skolen og som ansatte i stat eller kommune, og nesten fire av ti er helt eller delvis imot bruk av hijab på gaten.
  • Flertallet ønsker ikke at egne barn skal gå på skole med høy andel elever med innvandrerbakgrunn, men det er skolens resultater som betyr mest for valg av skole.
  • Det er en økning i andelen som mener at innvandring og integrering er et av de viktigste samfunnsspørsmålene.

[polldaddy poll=3271426]

Mest lest på Norske forhold siste to uker pr 29. mai.

  1. Grenseløse foreldre.
  2. Innfør en ny vårtradisjon.
  3. «Drep de som fornærmer Islam.»
  4. Her er svindleren.
  5. Kom med svartelistene.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om integrering:

VG: Domstoladministrasjonen ombestemmer seg: Vil allikevel ikke forby hijab i domstolene. VG: Boksemester er Lysbakkens forbilde. VG: Fikk sjokk da jeg kom med hijab.  VG: Alle vet hvilken kaste de tilhører. VG: (Maryam giftet seg med en fremmed  fra samme kaste/rase etter krav fra faren og pakistansk skikk. Huma giftet seg etter eget valg, utenom kasten, og opplever å bli baksnakket i det pakistanske miljøet i Norge.) VG: SV vil ikke forby hijab i skolen. VG: Bruk av hijab på skolen kan bli forbudt – men bare hvis bruken øker. TV 2: Slakter UDIs prestisjeprosjekt. Dårlig saksbehandling hindrer effekt  i kamp mot proformaekteskap. VG: Hijab gjør jentene mindreverdige. VG: 5-åringer bruker hijab på skolen. vl.no: Jens: -Marsjordre for bredere religionspolitikk. vl.no: Riksantikvaren vil verne moskeer, synagoger og andre religiøse bygninger.

Mer meningsmåling.

Og mer intolerante muslimer som truer med dødsstraff for medarbeidere i Kirkens Nødhjelp som er beskyldt å forkynne kristendom i Afghanistan. KN avviser beskyldningene. Og statsråd Audun Lysbakken synes kanskje det er feil å snakke om slikt så lenge han ikke har godkjent debattemaet?

Kom med svartelistene

Om lovfestede rettigheter og overgrep begått av offentlig ansatte mot innbyggere de skal betjene.

– – –

Lovfestede rettigheter og plikter hjelper ikke når saksbehandleren i offentlig sektor ikke kan regelverket. Selvfølgelig kan regelverk av og til oppfattes som vanskelig, uoversiktlig og fullt av juridiske tolkninger som en saksbehandler ikke har kompetanse til å forstå. Det skal imidlertid aldri være noe forsvar for at offentlige saksbehandlere ikke prøver å skaffe seg kunnskap om hvilke regler de har å følge og hvordan disse skal forstås.

(Oppdatert: Personvern er også rettigheter. VG: Du blottlegges av det offentlige.)

Det er en grunn til at rettsapparatet har makt til å veie kolliderende hensyn mot hverandre. Det blir feil når ukyndige saksbehandlere skal bli «dommere».

Enkelte opplever også at saksbehandlere presser dem til å droppe rettigheter. Dette er utslag av den makt saksbehandlere har. Kanskje på tide å stramme inn pliktene og noe skjønnsmakt? (Eventuelt gjøre noe av saksbehandlernes skjønnsbruk overprøvbar av andre instanser, noe den ikke er i dag.)

Det er veldig bra at saksbehandlere kontakter andre, for eksempel brukernes interesseorganisasjoner for å få kunnskap. Dessverre kan noen oppleve at saksbehandleres egen stolthet og forvaltningens innebygde «bedrevitenhet» hindrer at de åpenbarer hva de ikke vet. Og dermed hindrer at de søker ekstern hjelp. Derfor bør de som tross alt innser sine egne begrensninger, og aktivt prøver å gjøre noe med det, heller oppmuntres og roses enn å oppleve det som at de henges ut til spott og spe.

Interesseorganisasjonene burde kanskje heller gi en «stjerne i boka» til de kommuner og statlige kontorer som ber dem om hjelp. Så får heller de som avsløres i feil uten å ha prøvd å innhente hjelp fra brukerorganisasjonene oppleve den kanskje ubehagelige delen av medias oppmerksomhet? Selv om interesseorganisasjonene kjemper en kamp rettet mot lovgiverne (rikspolitikerne) så er det mye viktigere å bevisstgjøre og oppdra de som praktiserer regelverket, i kommuner og etater.

Frontlinjebyråkratene, de saksbehandlerne som brukeren vanligvis kommer i kontakt med, har mye juridisk makt i offentlig sektor. De trenger ikke nødvendigvis å ha juridisk kompetanse for å forvalte den juridiske makten. Dessverre resulterer det i problemer for mange brukere.

Dersom saksbehandlingsfeil, feil lovanvendelse og rettighetsbrudd hadde blitt «straffet»  på en eller annen måte, kunne det være en motivasjon for ellers veldig omdømmeorienterte kommuneledere/etatsledere til å gjøre noe med det. Uten konsekvenser for dem selv, er det lettere å nedprioritere slikt.

Man kan se tester av alle slag når det gjelder for eksempel private tjenesteleverandører. Det finnes muligheter for å gjøre lignende for kommuner/etater også, mye basert på allerede foreliggende offentlig informasjon.

  • Noen eksempler: Fylkesmennenes tilsynsrapporter fra kommunene, Helsetilsynets rapporter, domstolsavgjørelser, saker til Sivilombudsmannen, Riksrevisjonens rapporter om statlige virksomheter, klagesaker til ulike nemder, pasientombudene, Statistisk sentralbyrå/KOSTRA med mer.
  • I tillegg kan den nye Offentleglova gi innsyn i anonymisert informasjon i enkeltsaker, nærmere avgrensede utvalg av lignende saker, og man kan be kommuner og etater lage og gi deg egen statistikk mv.

Interesseorganisasjonene har kanskje også gjort seg noen erfaringer?

Hvis interesseorganisasjoner eller media for eksempel lager en offentlig oversikt der kommuner/etater får minuspoenger i forhold til andel brudd/feil, vil man kanskje se at flere får lyst til å gi brukerne det de har krav på? (Brudd i forhold til antall saker/behandlinger.)

Noen kaller det benchmarking. Det er mange ledere og politikere gjerne for. Kaller man det derimot svartelister så vil de ikke vite av det, og i alle fall ikke havne der.

[polldaddy poll=3258128]

Flere innlegg om forvaltning, makt og ansvar:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 25. mai.

  1. Her er svindleren.
  2. Grenseløse foreldre.
  3. «Drep de som fornærmer Islam».
  4. Står opp for barn og barnebarn.
  5. Slipper lettere unna.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2 må få honnør for å løfte frem dette temaet, selv om TV-seere flest gir blaffen i viktige samfunnsspørsmål og heller vil underholdes, underholdes og underholdes … inntil den urettferdigheten de tidligere ikke har brydd seg om kanskje rammer dem selv. Da vil de at media skal ta saken. …men hva om de fleste ikke bryr seg da heller?

«…det som er galt er at man etter hvert har blitt veldig ensidig fokusert på økonomikontroll. Det finnes ingen tilsvarende effektiv kontroll med at de tjenestene som gis oppfyller de kravene som lovgiver forventer«, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt til TV 2 Nyhetene.

Artikler om rettigheter og rettighetsbrudd/lovbrudd i offentlig sektor:

VG: Vil kreve vandelsattester i omsorgsyrker.

TV 2: Kommuneansatt Nav-medarbeider mistenkt for underslag av klientmidler. TV 2: Tilbudet ved lokalsykehus i Helse Midt-Norge reduseres. TV 2: Sa fra om feilutbetaling og har prøvd å tilbakebetale i to år, men fikk ikke svar fra NAV før de i brev beskylder ham for trygdemisbruk.  TV 2: Rødgrønt kutt rammer svake elever.  TV 2: Må vente i årevis på slankeoperasjon. TV 2: Politisk opprør mot lovbrudd. TV 2: Hjerterå behandling av døende multihandikappet barn. TV 2: Autistiske Andreas ødelagt av et sviktende hjelpeapparat. TV 2: Hjertesyke Elliot er en kasteball i hjelpeapparatet. TV 2: Nettmøte om rettigheter. TV 2: Høyesterettsavgjørelse: «Huleboer» kan tvangsvaskes. VG: Funksjonshemmede Sander (7) er den eneste på skolen som må bli hjemme. VG: Eldre får ikke stå opp. (Pleietrengendes rettigheter gjelder under streiken også. Oppfordrer alle berørte til å klage til pasientombudet.) VG: Stortingsvedtak åpner for at flere får se mappa si hos Politiets Sikkerhetstjeneste, PST. VG: Strøm-Erichsen overrasket over forslag om «helsehavarikommisjon». VG: Høyre og KrF ber om «havarikommisjon» for helsetabber. VG: Pleier anklaget for seksuelle overgrep mot eldre i kommunal pleie. VG: 5-åring måtte faste i 28 timer i operasjonskø.

Lokker kriminelle til Norge

Oppdatert:

  • 26. august. TV 2: Fine norske fengsler virker ikke avskrekkende på kriminelle østeuropeere.
  • 13. juni. VG: Høyre vil ha egne avdelinger med enklere standard for utenlandske fanger i norske fengsler, og kjøpe soningsplasser i andre land. TV 2: Erna Solberg vil stoppe kriminelle på grensen.

– – –

Norge har verdens mest humane fengsel, skriver Time Magazine.

De som jobber med å forstå kriminalitet, rehabilitere kriminelle og utforme eller iverksette norsk kriminalpolitikk vil kanskje se dette som god Norges-reklame.

Faksimile fra Time.

Nå har verden fått vite hvordan fanger i Norge møtes: Med respekt, rettigheter, hjelp og en levestandard som er langt høyere enn mange av verdens innbyggere (lovlydige som kriminelle) opplever i sin hverdag.

Det er fristende å bruke Arbeiderpartiets og politiets dårlige argumentasjon for å innføre Datalagringsdirektivet: «Hvis vi ikke innfører direktivet (og behandler alle lovlydige nordmenn som om de var alvorlig kriminelle, min anm.) så vil vi bli et fristed for terrorister og importere alvorlig kriminalitet fra andre land.» (Mer: Hvem er Norges dummeste politiker?)

Det samme argumentet kan vendes mot både politiet og AP (samt mange andre politikere) i tilfellet Halden fengsel/norsk kriminalpolitikk. «Hvis vi ikke straffer de kriminelle hardere, minst like hardt som  andre land, så vil vi importere alvorlig kriminalitet fra andre land.»

Celle i Halden fengsel. Bilde fra Statsbygg.

Bildet: Sist mange nordmenn lå på et rom som dette, het det kanskje Thon hotell, og de måtte betale. Frokosten på Thon er OK, men det virker som om Halden fengsel ligger på et høyere nivå.

I militæret havner de aller fleste som gjør sin plikt på flermannsrom med køyesenger. «Kakebua» har slett ikke Haldenstandard, selv for ellers lovlydige norske gutter og jenter, som bare er militært udisiplinerte.

Selvfølgelig kan man fokusere på at det virker, hvis man vil misjonere for sitt kriminalpolitiske syn. Eller fokusere på at et eller annet virker, hvis man er mer åpen. Eller i det minste fokusere på at tilbakefallsprosenten blant innsatte i Norge er langt lavere enn i for eksempel Storbritannia og USA.

De som misjonerer for sitt syn vil sikkert ikke ta innover seg, eller fortelle, noe som kan tale for at bildet er mer nyansert.

Statistikken forteller vel kanskje også noe om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ikke minst om generelle samfunnsforhold når man leser at 20 prosent av innsatte i Norge er tilbake bak murene to år etter løslatelse? Mens de tilsvarende tallene i USA og Storbritannia ligger mellom 50 og 60 prosent.

Selvfølgelig er det mulig å slå seg på brystet og si: Det virker.

Skoleelever drømmer om det. Fangene i Halden fengsel har det. (Bilde: Statsbygg.)

Slik er det vel på alle områder som får mer penger til å øke standarden og samtidig innvilger klientene en rekke rettigheter.

  • Gir man sykehjemsbeboere og sykehuspasienter lovbestemt rett til flere gratis bekvemmeligheter, og øker deres trivsel med å tilføre mer penger til drift, miljøtiltak, rett til å påvirke sin hverdag innenfor institusjonen, samt tiltalende nybygg, så vil man sikkert også se at noe virker.

Trivselen kan kanskje øke. Kanskje gjør et eller annet at pasienter ikke like ofte er tilbake igjen to år senere, mot normalt.

  • Og bruker man mer penger på bedre trafikksikkerhet og målrettet oppfølging av de som bryter trafikkreglene, så vil kanskje talsmenn for det synet kunne påpeke med triumf at det virker. «To år etter trafikkovertredelsene så har vi langt lavere tilbakefallsprosent enn mange andre land.»

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at et eller annet virker hvis man tilfører mer penger og gir brukerne større innflytelse på sin hverdag. Det skulle bare mangle at de ikke får noe ut av ressursbruken.

Samtidig er det i tilfellet Halden fengsel grunn til å påpeke noe annet: Hvor lite dette,  som for mange kriminelle kan fremstå som luksusrehabiliteringsopphold, er tilpasset en verden hvor kriminalitetsbekjempelse ikke kan leses ut av et enkelt lands ressursbruk eller politikk, fordi det er åpne grenser.

Kriminelle fra Litauen ler av naive nordmenn, skrev Dagbladet (papir) fredag 30. april. Videre fortalte avisen om strenge straffer for disse mafiakriminelle som kom til Norge for å begå kriminalitet i stor skala.

Straff er relativt. For noen kan det som på norsk synes å være en streng straff, virke som en reklame for å begå kriminalitet i Norge. Hvis norsk kriminalitetspolitikk ikke virker avskrekkende, vil den virke tiltrekkende på folk som er vant til en annen standard.

Når sju av ti innsatte i Halden fengsel allikevel er utenlandske statsborgere, som skal ut av Norge etter soning, så kan Visit Norway slå seg på brystet: Dette er gode ambassadører for ny turisme til Norge, … av kriminelle som ikke vil betale for å bo på Thon.

[polldaddy poll=3140702]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 25. mai.

  1. Her er svindleren.
  2. Grenseløse foreldre.
  3. «Drep de som fornærmer Islam».
  4. Står opp for barn og barnebarn.
  5. Slipper lettere unna.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Blogginnlegget er republisert.

Artikler om kriminalitet/fengsel:

VG: Storberget og Solberg i klinsj om kriminalitetspolitikk. Storberget har en helt annen virkelighetsforståelse. TV 2: Utsetter forslag om strengere voldsstraffer.   vl.no: Prostituerte tilbake på gata i Oslo.  VG: Vil tiltale gjengbrødre for bestillingsdrap.  VG: Knivstukket på kafé i Oslo. Politiet har ingen mistanker om gjengopprør.  VG: Brukte tre år på voldssak. I mellomtiden døde offeret.  VG: Oslos paradegate har igjen blitt Norges sex-gate.  VG: André Oktay Dahl (Høyre) og Per Sandberg (FrP): – Et sørgelig signal til voldtektsofre.  VG: Høyesterett reduserte historisk voldtektsstraff.   VG: Tidligere fengselsdømt psykiater tiltalt for smugling av 10 millioner sigaretter.   TV 2: Fire års fengsel for grovt økonomisk utroskap. Fordi forholdene skjedde for ti år siden ble over halvparten av fengselsstraffen gjort betinget.    TV 2, VG: Ber Norge åpne fengslene for krigsforbrytere. (I betydningen ta imot, ikke slippe ut! Min anm.)    VG: Risikerer 21 års fengsel for tre brutale voldtekter og grovt ran.    VG: Vi kan ikke la Oslo bli en frihavn for kriminelle.     VG, TV 2: Rumener fikk sju års fengsel for grov vold og ran i Bergen.     vl.no/Dagen: Knutby-morder under tvangsbehandling får bo alene.   VG: Innsatte kan bli satt fri under streik.  TV 2: 90 fanger kan bli satt på gata i Bergen. VG: Kaster narkotika inn i Oslo fengsel. vl.no: Kaster narko over fengselsmuren. VG: Fangerekord i England og Wales. GP: (Om kriminologistudier: Ser bak lovbruddene.)

Internasjonal gangster skriver bok i Sarpsborg fengsel: – Ikke føl sympati med meg. Jeg har gjort alt med åpne øyne, og har visst hva jeg har vært med på. No regrets! Men tro meg – du blir lei av at politiet sparker inn døra di og setter på deg håndjern. (Klikk.no)

Syke av drikkevannet

I Norge har drikkevannet generelt høy kvalitet men vannrørene er gamle og i dårlig forfatning. Utskiftingen går for tregt. Derfor vil hyppigheten av vannbårne sykdommer sannsynligvis øke i årene fremover, forteller Folkehelseinstituttet i Folkehelserapporten 2010. (Mer hygiene: VG: Asylmottak trues med bøter for hygienebrudd.)

Bilde fra Folkehelseinstituttets rapport.

Drikkevann og mage-tarmsykdom
I 2008 var det 75 vannverk som i perioder leverte drikkevann med utilfredsstillende bakteriologisk kvalitet. Disse forsynte til sammen 32 300 personer.
Det ble ikke rapportert om sykdom i befolkningen i forbindelse med disse episodene.
I tillegg blir det hvert år registrert et varierende antall små utbrudd forårsaket av
drikkevann fra enkelthusanlegg eller fra små fellesforsyninger.

Mer om drikkevannet i norske kommuner: Vårt daglige vann.

Dårlig ledningsnett kan gi mer mage-tarmsykdom
Ledningsnettet er i dag vannverkenes svake punkt.
Store deler av ledningsnettet ble bygd i gjenreisningstiden etter andre verdenskrig, og disse er nå i dårlig forfatning. Mer enn 35 prosent av alt vannet lekker ut før det når forbrukerne, og det er langt mer enn i de fleste land vi ellers sammenlikner oss med. Fordi drikkevannsledningen vanligvis ligger i samme grøft som  avløpsledningen, som også lekker ganske mye, er det stor fare for forurensning av drikkevannet når ”vannet blir borte” ved ledningsbrudd eller reparasjoner.
Arbeidet med å skifte ut og reparere dårlige vannledninger går så langsomt at problemet med forurenset drikkevann høyst sannsynlig vil øke i årene framover.
Av forskjellige årsaker vil utbrudd av sykdom forårsaket av dette som regel ikke bli oppklart, men vi vet at det er en overhyppighet av akutt mage-tarmsykdom etter
forbigående fall i vanntrykket. I Canada er det påvist at opptil 14–40 prosent av alle tilfeller av mage-tarmsykdom skyldtes denne typen problemer med drikkevannet.
Situasjonen er antakelig den samme hos oss.

Kilde: Folkehelserapporten 2010.

Mer om forfall i offentlig infrastruktur: Råtner på rot.

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 19. mai.

  1. Innfør en ny vårtradisjon.
  2. Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.
  3. Grenseløse foreldre.
  4. Pinlig polititabbe.
  5. Slipper lettere unna.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Rørproblemene: -Det kan gå virkelig galt.

VG: Slik får du kloakk og gateslam rett i drikkevannet.

TV 2: Gamle vannrør kan gi mer mage- og tarmsykdom.

VG: Gamle vannrør kan gi mer mage- og tarmsykdom.

Her er svindleren

I 17 år har Andrew Gradon lurt til seg små pengesummer fra snille og godtroende medmennesker i minst 38 forskjellige land. I hovedsak er det rapportert episoder fra ulike flyplasser, men fra Norge er det også rapportert om minst to tilfeller fra Slottsparken og Egertorget i Oslo i vår.

8. februar i år sendte BBC et program om jakten på mannen. Nylig blogget reporteren Chris Jackson om det samme. Her er en tegning de har presentert. (Oppdatert: Gratulerer VG med å ha oppdatert artikkelen kl 10.19 med tegning. 🙂 )

Tegning fra BBC

Et år tidligere, 27. januar 2009, hadde en innsender til the Rivierareporter lagt inn en leserkommentar. Der har senere flere personer som har påtruffet Andrew David Gradon, som er hans fulle navn, fortalt hvor og når. (Følg hans bevegelser her.)

18. februar i år, på sin egen bursdag, ble han pågrepet av en tysker som kaller seg Heinrich T. i Frankfurt og overlatt til politiet som raskt slapp ham ut.

19. februar skriver Andrew Gradon selv på Rivierareporter og gir uttrykk for at han kjenner lovverket i de ulike landene og politiets prioriteringer så godt at han ikke frykter dem. I debatten dukker etterhvert også BBC-reporteren opp, og selvfølgelig noen sinte offer. Noen lover å gjøre opp med ham selv, og ikke blande inn politiet neste gang.

Svindleren opplyser at han ikke tjener så mye som BBC har hevdet, men kan klare 200 Euro (ca 1600 kroner) på 20 minutter. Videre forteller han at han ikke reiser med fly, og det er grunnen til at politiet ikke finner overvåkingskamerabilder av ham.

Noen finner det kanskje provoserende at svindleren beskriver virksomheten sin som bagateller. I alle fall hvis man ser dette som 17 års pågående svindel og ikke kun isolerte småsummer.

Oppdatert: De foreløpig siste meldingene er fra Gardermoen 16. mai.  «Caro» ga ham 74 kroner til å få ut bagasjen og «morty» lånte bort 250 kroner. Det er kanskje mager trøst at det ikke er bare nordmenn som er blitt lurt?

Det er selvfølgelig lov til å være snill og gi bort penger, men å låne bort til en Andrew David Gradon med britisk pass gir ikke særlig høye odds for å få tilbakebetaling.

PS: Han ligner litt på en britisk David Gradon jeg fant på Facebook. Her er han som ligner:

Bilde fra David Gradons Facebookprofil

[polldaddy poll=3251747]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 19. mai.

  1. Innfør en ny vårtradisjon.
  2. Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.
  3. Grenseløse foreldre.
  4. Pinlig polititabbe.
  5. Slipper lettere unna.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Fotball: Viktigere enn liv og død

«Noen mennesker tror at fotball er et spørsmål om liv eller død. Jeg er veldig skuffet over den innstillingen. Jeg kan forsikre deg, det er langt mer alvorlig enn som så.»

Liverpool-legende og fotballfilosof Bill Shankly. (Kilde: Fifa.com.)

Stjernespilleren Michael Essiens skade åpner for at Rosenborgs Anthony Annan kan få større mulighet til å vise seg frem.

Det er ikke så ofte midtbanespillere i Tippeligaen med stort sett defensivt arbeidsområde blir trukket frem som stjerner. Anthony Annan er et unntak.

Faksimile rbk.no

Da Start hentet ham til norsk fotball i januar 2007 visste de at de hadde fått en god spiller, men hvor god de så for seg at han kunne bli, er det ikke godt å vite. At han ble tatt ut på det ghanesiske landslaget i mars 2007 for å erstatte den skadde verdensstjernen Michael Essien, kunne være et hint, men i Start, som rykket ned den sesongen, fikk han ikke blomstret helt.

På utlån i gullvinnende Stabæk i 2008 fikk han derimot vist seg frem bedre. Da han senere ble solgt til Rosenborg ble han årets spiller i første hele sesong.

Det kunne vært interessant å se hvordan Nils Arne Eggen hadde klart å utvikle Annans kreativitet, eller muligens frembragt tilsynelatende kreativitet, i et godt innterpet offensivt spillemønster der bevegelser og pasningsrom gjør pasningsleggeren bedre.

En Anthony Annan som oftere kan snu spillet fremover, med gjennombruddspasninger når man jakter mål, og som (eventuelt) får vist frem det i Champions League, betyr mange ekstra millioner kroner i kassa ved et uunngåelig salg.

I tillegg kunne det vært interessant å se hvordan Jan Jönsson som RBK-trener kunne ha brukt og utviklet Annan videre i (eventuelt) Champions League igjen neste år.

At en god, men uferdig spiller kan utvikle seg til å ta steget opp til virkelig store ligaer på noen år i norsk toppfotball, kan bety noe for hvor attraktivt mange andre gode spillere med ambisjoner ser på å komme til norske lag.

Når Annan selges gjelder det å ha gjort hjemmeleksen sin. Da kan man igjen få tak i en midtbanespiller som på egen hånd hever Tippeligaen. (Slik RBKs Anthony Annan og Moldes Makhtar Thioune er sjeldne eksempler på.)

PS: Ikke hørTor Hogne Aarøy som kunne ha foreslått denne erstatteren:

En «annan» som er i svart og hvitt, men uten samme arbeidskapasitet finner du her.

Utsnitt fra bullterrier.no

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 19. mai.

  1. Innfør en ny vårtradisjon.
  2. Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.
  3. Grenseløse foreldre.
  4. Pinlig polititabbe.
  5. Slipper lettere unna.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer fotball:

VG: Her er Ghana-Annans drømmelag. Vraker seg selv.   VG: Annan tror på VM-suksess etter Eliteseriebråket.   VG: Han følger opp Roberto Carlos-arven.   VG: «Riise har én god kvalitet. Han kan skyte.»   VG: Her er bildet fotball-Danmark hater.     VG: Liverpool-eier lover spillerkjøp i sommer.  VG: Mellberg snakker med Zlatan om landslaget.  VG: Carew tror han kan kjempe om toppscorertittelen.   VG: Brann: -Vi må ha en ny trener klar innen 20. juni.  VG: Krisen i Brann: -Dette handler om mer enn fotball.  TV 2: Menn liker å snakke om fotball.