Media tuller om Susanne-saken

Dersom media ikke gjør en innsats for å rydde i sine publiserte feil, vil feilene de har publisert på Internett bli høstet av søkemaskiner og arkivert «for evigheten» av aktører som ikke nødvendigvis vil etterkomme fremtidige henvendelser om korrigering eller sletting av feilaktig informasjon.

Lærer ikke media av sine tidligere feil, eller er dette et symptom på at media forholdsvis risikofritt kan spre feil og usannheter om folk som er anklaget for et eller annet?

Trafikkrettssaken i Drammen tingrett er bare en sak, og heller ikke det verste eksempelet, men det prinsipielle i medias potensielt svært belastende spredning av feil bør kunne leses ut av den.

Faksimile VG.

Rettssaken mot den 29 år gamle kvinnen etter trafikkulykken der Susanne Auke ble påkjørt 18. juni 2009 er en tung belastning i seg selv. Offeret skal vitne tirsdag. -Jeg tror hun gruer seg litt, har hennes bistandsadvokat Håvard Bjørnstad uttalt til NRK.

Jeg håper media skjerper seg flere hakk slik at de ikke sprer flere direkte usannheter og skaper misforståelser om hva som forklares, benektes og innrømmes.

Mange norske medier har dessverre spredd videre feil fra Norsk Telegrambyrå (NTB) om saken og hva tiltalte skal ha forklart.

Den tiltalte skal i følge en NTB-artikkel gjengitt i mange medier, blant dem mange lokalaviser, men også TV2 og Aftenposten, ha erkjent å ha kjørt uaktsomt. Det har hun derimot i følge NRK ikke gjort.

NRK melder: Hun innrømmet ikke skyld etter Veitrafikklovens paragraf 31, om at enhver skal ferdes hensynsfullt så det ikke kan oppstå skade, … (Er NRKs artikler brukt som NTBs kilde eller har de bare tilfeldigvis samme feil paragrafreferanse som NTB?)

Faksimile av NTB-artikkel.

Når NTB i tillegg tuller med paragrafer (det er paragraf 3 i veitrafikkloven de refererer til, ikke 31) burde både lesere og norske redaktører som abonnerer på nyheter derfra, og selv gjengir dem, stille spørsmål om kvalitetssikringen hos NTB er tilfredsstillende i rettsreferat.

En helt annen side er at medier hopper over noe informasjon og velger å viderebringe annen informasjon som kan gi et helt annet bilde av hva som er forklart.

VG forteller at tiltalte forklarte at hun så «noe lite» i veibanen rett før hun kjørte over det, men sier hun ikke skjønte hva det var, og at det var noe som kunne ha falt av traileren. VG valgte av en eller annen grunn å IKKE fortelle at den tiltalte også fortalte å ha sett noe mye større.

Drammens Tidende forteller derimot:

«I et brøkdelen av et sekund senere dukket en større gjenstand opp fra under traileren.

– Det virket som om traileren forsøkte å kjøre unna det, det gjorde jeg også, men jeg klarte ikke det og kjørte over. Jeg tenkte at traileren hadde jo nettopp kjørt over det, så det var sikkert bare en gjenstand som lå på veien. Jeg har ofte opplevd at det ligger gjenstander som dekk og lignende i veien så jeg stoppet ikke opp for å sjekke hva det var denne gangen. Det kan ha vært en sekk som falt av traileren eller en presenning, sier 29-åringen.» (Mine uthevinger.)

Det kan være av vesentlig betydning for en leser å få vite at tiltalte faktisk forklarer å ha kjørt på en større gjenstand, på størrelse med en sekk eller en presenning. VGs utsnitt av sannheten blir jo også oppfattet som en riktig gjengivelse av de faktiske forhold, og igjen gjengitt av andre medier, for eksempel i Asker og Bærums budstikke (budstikka.no).

Tro det eller ei, men det finnes faktisk folk som forholdsvis ukritisk tror på det de leser i aviser (papir og nett).

Mer om:

[polldaddy poll=4487823]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: Susanne Auke: Jeg husker at jeg ble slept.

VG: Her kommer mirakeljenta Susanne til retten.

VL: Susanne Auke ikke klar til å forklare seg i retten.

Annonser

Rovdyr i tettbygd strøk

Den skulle kanskje se «Firestjerners middag» på TV bjørnen som lusket rundt i tettstedet Rena onsdag kveld?

De som så den fikk i alle fall en sjelden opplevelse. Og debatten om rovdyr fikk nytt påfyll med ammunisjon.

[polldaddy poll=5026070]

Selv har jeg ikke sett bjørn, men ulv har jeg sett, faktisk ikke så langt fra Rena for noen år siden. Barna som satt i bilen ble visst litt skuffet over at ulven ikke var større enn den var. Eventyr som Rødhette og ulven, Tre små griser og Petter og ulven har kanskje skapt forestillinger om at dette «monsterdyret» må være myyye større?

Rovdyreksperter blir stadig overrasket over hvor tilpasningsdyktige våre største rovdyr viser seg å være. Bjørn skal være redd for å bevege seg i tettbygd strøk. De skal sky folk og tettbygde strøk. Det skal ulv også.

Forrige måned ble imidlertid ulv observert flere ganger i tettbygd strøk i Sverige. Her fra Helsingborg der den ble observert fra Dyresykehuset, iferd med å grave seg inn til deres innhegninger før dette ble filmet på naboeiendommen. (Fra svensk TV4. Klikk bildet for å se video.)

Intensiv%20vargjakt%20i%20Helsingborg

To ulver angrep også forrige måned en kvinne med barnevogn og drepte familiehunden nord for Stockholm.

Tidligere skal ulv ha vært på gårdsplassen til gårdbruker Vidar Haugen i Gudbrandsdalen og drept to sau og skambitt flere andre i fjøsdøra.

Konflikter mellom mennesker og rovdyr er en del av prisen for å opprettholde rovdyrstammer.

Spørsmålet er når velgerne synes frykten for å bevege seg i tettbygd strøk overstiger gleden av å ha disse «eksotiske innslagene».

Ja, rovdyrene altså. Ikke traumatiserte mennesker som er tikkende bomber fra verdens konfliktområder og mennesker med et menneskesyn der enhver kvinne som kler seg annerledes enn de har bestemt er anstendig er å betrakte som et lovlig bytte for mannen. Mer: Voldtektsofre tok ikke nok hensyn til gjerningsmannen.

Her kan du følge ulvens vandringer i Norge og  Sverige: VargWebb.

Flere arter ville dyr kan du se bevegelsene til på dyreposisjoner.no.


Mer om dyr:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Annonser

Idrettens edderkopp – bruktbilselgeren

Arvid Sulland har vært en tilbaketrukket maktperson i norsk idrett. Han har benyttet sine maktroller på sitt vis. Ikke alle liker det. Nå benytter de sine maktroller på sitt vis og tar til motmæle i media.

Arvid Sulland. Faksimile/foto: Sulland-gruppen.

«Tidligere leder av langrennskomiteen Jan Erik Granamo, som i mange år har sittet i styre sammen med Sulland, er klar i talen.

– Jeg har alltid sagt at jeg misliker arbeidsmetodene hans. Han dekker til seg selv og står ikke frem med det han mener. Det han driver med nå er uheldig for idretten, sier Granamo.» (Adresseavisen.)

Stortingsrepresentant og styremedlem i idrettsforbundet, Jorodd Asphjell, uttaler at Sulland har dolket idrettspresident Tove Paule i ryggen og at det er gjort kardinalfeil på kardinalfeil.

Arvid Sulland heter egentlig Odd Arvid Sulland, men bruker ikke Odd til vanlig.

Han er konsernsjef i Sulland-gruppen som opplyser å omfatte 22 selskaper med virksomhet i hovedsak innen bilsalg der 15 bilforretninger selger 14 ulike merker. De solgte 6500 nye og brukte biler i 2010.

Idrettens edderkopp er kanskje Norges største bruktbilselger?

Mer om hans roller i næringslivet fra proff.no

Rolleoversikt fra proff.no

Mer: Det går sport i det.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Krisemøter førte ikke fram – full splittelse i Idrettsforbundet. VG: Fullt maktkampkaos på Idrettstinget. VG: Nederlag for særforbundene. VG: Her nekter Tove Paule å kommentere korrupsjonspåstandene. VG: Det utvikler seg til en skittentøyvask. VG: Hardt presset Paule gråt fra talerstolen.

Annonser

Ny episode: Hvem er dette?

Det er et betinget forbud mot å identifisere siktede i kriminalsaker i Norge. Det betingede forbudet har altså noen unntak. Pressen kan identifisere når det foreligger noen berettiget interesse, men det blir egentlig irrelevant i mange saker der pressen later som om de ikke identifiserer, mens de samtidig gir ut så mange opplysninger at det å ikke trykke selve navnet bare blir et presse-etisk skalkeskjul.

En annen side ved dette er at politifolk selv kan lekke opplysninger til presse og andre, tilsynelatende uten risiko for straff. Det kan virke som om det er en etablert kultur/ukultur innen politiet for å bryte enkelte lovkrav som gir folk utenfor etaten rettigheter, når det måtte passe agendaen til den enkelte tjenestemann.

Mer:

Før politiet bekrefter identiteten til siktede i kriminalsaker, kan media bare spekulere. Media kan gjerne også vite hvem det er, uten å røpe det. Noen ganger gir media så mange opplysninger, for eksempel i et sladdet bilde, at det er lett for enhver å finne ut hvem den avbildede er.

Faksimile Nettavisen.

Jeg siterer litt fra redaktør Ole Petter Pedersens noe over to år gamle blogginnlegg «Identifisering av siktede personer«:

«Problemet er at vi journalister kan gjemme oss bak et presseetisk visnet løvblad når vi hevder at vi ivaretar personens anonymitet, bare fordi vi ikke trykker navnet. I flere artikler står det nemlig så mange detaljer om denne personen, at det er lett for de aller fleste å finne navn og adresse på vedkommende i løpet av få sekunder.

Med dagens teknologi trenger vi en ny presseetisk debatt om offentliggjøring av navn. Skal vi journalister holde en identitet hemmelig, er det en rekke opplysninger som må holdes tilbake fra allmennheten.»

Det han fremholdt er ikke mindre gyldig i dag. Også tekniske opplysninger, metadata og bilder er opplysninger.

Det er selvfølgelig helt greit å ha standpunktet at man vil identifisere i størst mulig grad, eller for den saks skyld i minst mulig grad. Tøffe redaktører bør uansett klare å stå for sitt syn.

Å bare late som om man ikke identifiserer (skriver jo ikke navnet), mens man gjør nesten alt som står i sin makt for å identifisere allikevel, er imidlertid ikke like tøft.

Omtrent enhver kan finne identiteten til den siktede fotballproffen ved hjelp av opplysninger som pressen har offentliggjort. Navnet florerer allerede i ulike fora som styres av norske redaktører, samt i uredigerte fora og sosiale medier. Jeg har allikevel her valgt å sladde bildet nedenfor.

Faksimile der samme bilde er brukt i en tidligere sak i Aftenposten.

Hvis media absolutt ikke vil identifisere, så er det lov til å holde tilbake også andre identifiserende opplysninger enn kun navnet.


[polldaddy poll=4947139]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

En annen sak der media med letthet kunne ha unnlatt å trykke bilde av den i Norge totalt ukjente rumeneren, dersom hensyn til å unngå identifisering var utslagsgivende:

Mer:

Dittoslo lokalavisen.no: Tippeligaspiller fra Groruddalen tatt  på hasjfarm.

Pressemelding fra Sarpsborg 08.

Toget går

NSB og rekrutteringsselskapet Delphi Consulting sliter med å skaffe en villig og dugende ny sjef.

Det begynner å haste. Toget går snart.

Oppdatert 13. mai: VG: Arne Fosen midlertidig konsernsjef mens jakten på ny sjef fortsetter.

Faksimile VG.

Mer om:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: Forsinkede tog kostet 1 milliard kroner.

VG: Sliter med å skaffe ny NSB-sjef.

Det går sport i det

Oppdatert 8. mai: VG: Arvid Sulland trekker påstander om økonomisk kriminalitet.

Mer om: Idrettens edderkopp – bruktbilselgeren.

– – – – –

I organisasjonslivet gjelder en del andre regler enn i næringslivet.

På en generalforsamling i et selskap gjelder «the Golden Rule». «He who has the gold, makes the rules.» Makten ligger i eierandeler.

I organisasjoner styrt mer etter politisk organisasjonsteori er det litt mer uforutsigbart.

Hvem allierer seg med hvem? Byttehandler mot støtte? Hvem kan styrke sine muligheter og hvem kan svekkes ved alt fra ryktespredning i krokene til åpen offentlig svertekampanje og skittentøyvask?

Faksimile VG.

Det viktigste er ikke alltid om det er substans i påstander. Det viktigste er i noen tilfeller støyen rundt.

Dersom påstandene er de samme en måned etter idrettstinget, kan det muligens være noe å se på, men å dra dette til påstander om korrupsjon med statens penger er uansett å dra det litt langt.

Rundhåndede avtaler om godtgjørelser til toppene som idretten helst burde holdt seg unna å gi er en ting. Det kan være kritikkverdig, men det er langt derfra til korrupsjon.

Å rope på korrupsjon i utide kan dessverre svekke arbeidet mot den uavdekkede korrupsjonen som stadig foregår med offentlige midler her til lands.

Særlig foregår norsk korrupsjon i kommuner, ifølge Transparency International. Og særlig i mindre kommuner der det kan være både tette bånd mellom offentlig kontraktstildeler og lokal tilbyder, samt en fra kommunene selv innrømmet manglende kompetanse om lovverket som var innført nettopp for å motvirke korrupsjon og misbruk av offentlige midler.

[polldaddy poll=5011006]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

5. mai: Politisk støtte til den hardt pressede ledelsen:

Styremedlem og stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (AP) støtter Paule og Thorsen:

– Det har vært full åpenhet og ikke noe hemmelighetskremmeri i denne saken, påstår han overfor VG. Samtidig nekter de han forsvarer å vise dokumentasjon.

VG: Idrettsminister Anniken Huitfeldt: -De må rydde opp selv. VG: Idrettsstyret stiller seg bak president Tove Paule. VG: Ekspresident Karl Arne Johannesen kaller omstridt honorar unaturlig: -En avtale som aldri var bra. VG: Børre Rognlien: -Har aldri hørt om en slik avtale før. VG: Tove Paule beskyldes for hemmelig presidentavtale.

Aksept for selvtekt

Advokat Jon Anders Hasle synes det er skremmende at det kan finnes en utro tjener i politiet som står bak spredningen av bilder fra politiets interne register til et nasjonalistisk miljø i Russland.

Uansett om etterforskningen ender i tiltale mot en politiansatt, eller henlegges fordi det er umulig å bevise hvem som eventuelt kan ha begått lovbruddet å utlevere sensitiv informasjon fra politiet til utenforstående, så er det et viktig poeng advokaten nevner:

Faksimile VG.

Selv om det ikke er en bevisst handling, men kun rutinesvikt, så skal slikt ikke skje. Politiet har laget seg selv problemer med å ta noen spesifikke og eventuelt i neste omgang kjøre sak for å få noen dømt i en slik sak med politiinformasjon på avveie.

En praksis der politifolk lekker intern og sensitiv informasjon til utenforstående har fått pågå upåtalt og ustraffet i mange år. (Oppdatert 6. mai: Et eksempel fra Dagbladet: Ga politiinfo til kjent kriminell – ble forfremmet.)

Det er også på andre områder skapt en så stor aksept for selvtekt blant politifolk, og så lav aksept for å sladre om lovbrytende kolleger, at politidirektoratet fant det nødvendig å kjøre spesifikk etikkopplæring for politiansatte. (Mer om det i: Lovens brukne arm.) Ikke minst ulovlige aksjoner, lovbrudd begått av politimenn i uniform, i regi av politiets Fellesforbund og leder Arne Johannesen, har bidratt til at selvtekt er mer akseptert blant politifolk.

Oppdatert 6. mai: Sak fra Dagbladet etter at blogginnlegget ble publisert.

Med stadige utflytinger som utfordrer hvor hardt både ansvarlige tjenestemenn, deres overordnede, etterforskingsorganet Spesialenheten for politisaker og lovgiver klarer å knipe igjen øynene for å ikke se, og ikke reagere på lovbruddene.

I prinsippet skal det bli vanskelig å slå ned annerledes på om den politiet lekker til er journalist i en norsk mediebedrift eller «medarbeider for en utenlandsk nettside». Et unntak må være om de sistnevnte kan karakteriseres som en trussel mot rikets sikkerhet.

Mitt tips er at ingen enkeltperson i politiet straffes for at denne informasjonen er lekket, da straff for slike lekkasjer vil skape en presedens politiet og spesialenheten ikke har kapasitet og kanskje heller ikke vilje til å slå ned på.

Det enkleste blir vel å si at det må være en rutinesvikt og deretter ikke reagere særlig hardt mot de som er ansvarlige for å ha rutiner, opplæring og kontroll som skal forhindre slike lovbrudd i etaten.

Dersom politiet ikke har god nok tilgangskontroll og logging av hvem som er inne i hvilke spesifikke deler av ulike systemer, når og på hvilket gyldig grunnlag, kan det være tiden å etterlyse slikt nå.

I kjølvannet av politiets iver etter å ta kriminelle ved hjelp av datalagring skulle det vel bare mangle at ikke politifolk selv gikk foran med et godt eksempel og lot hvert sekund av sin databruk i politiets registre registrere, i tilfelle de skulle finne på å gjøre noe ulovlig.

De i politiet som ikke gjør noe galt har vel ikke noe å skjule? Da er det bare å sette i gang Storberget!

[polldaddy poll=4040707]

Flere saker der politiet (eller eks-kolleger) bryter personvernlovgiving med mer uten straff:

Mer om politi:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer: