Er ditt blod andres arkivmateriale?

Det er viktig for alle innbyggere hvordan ansatte i forvaltningen og andre behandler personopplysninger. Jo mer sensitive opplysninger, jo viktigere er det at lovkrav om behandling, sikkerhet, eventuell korrigering og sletting blir etterlevd.

Oppdatert 28. mai. Datatilsynet mener det er svært alvorlig og et grovt tillitsbrudd når Rettsmedisinsk institutt nekter å etterkomme pålegg om å slette tusenvis av DNA-profiler. (VG).

Dette dreier seg om innbyggernes rettigheter. Selv om noen innbyggere ikke bryr seg særlig om eget personvern, og kanskje ikke synes det er så galt om noen i forvaltningen tar seg til rette, så har alle andre krav på at deres rettigheter blir respektert.

Opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en person er personopplysninger. Biologisk materiale som Rettsmedisinsk institutt (RMI) har tatt vare på er dermed også personopplysninger, såfremt det direkte eller indirekte er mulig å knytte det til bestemte personer. (Ved analyse eller identifiserende opplysninger for eksempel.)

DNA-skandalen ved RMI ser ut til å ha elementer av både personlig eller faglig prestisjekamp og et element av å ta seg til rette og unnlate å ta umiddelbar affære når ens egne feilvurderinger kommer frem i lyset. (Oppdatert 6. juni: Feilinformerte Stortinget før lovendring. RMI og justisdepartmentet hevdet i 2009 at det var teknisk umulig å slette. Nå sier daværende direktør at begrunnelsen bare er tull. VG.)

Mer om:

Faksimile VG.

Halmstrået nå er visstnok at arkivlova kan gi grunnlag (hjemmel) for å ta vare på personopplysninger selv om Datatilsynet har pålagt sletting med hjemmel i personopplysningsloven. Det de ikke nevner er at den registrerte også kan kreve sletting på visse vilkår. Da kan Datatilsynet treffe vedtak om sletting som går foran reglene i arkivlova. (Mer: Personvernskolen: §28.) Vedtaket kan klages inn for Personvernnemnda, og i siste instans påklages videre til Kongen. (Arkivverket.no).

Uansett har ledelsen ved RMI i lang tid unnlatt å ta affære. Loven pålegger dem å rådføre seg med fagmyndigheten, i dette tilfellet Riksarkivaren. Man kan ikke bare gå rundt og tro at den ene myndigheten (Riksarkivaren) sikkert kan overstyre et pålegg fra en annen (Datatilsynet).

Har de ikke en gang satt seg inn i enkelt forklarte og tilgjengelige krav til slik behandling?

I tilfelle de mener arkivlova gir hjemmel for å ta vare på opplysninger i stedet for å slette dem, skal de også avleveres til Riksarkivaren. De skal altså i utgangspunktet uansett ikke oppbevares hos RMI.

Justisdepartementet er tilbakeholdne med å kommentere.

Det skal bli interessant å se hvordan de eventuelt vurderer arkivlova i forhold til personopplysningsloven og om de har en annen vurdering nå enn da de uttalte seg om samme problemstilling i forbindelse med politiregisterloven, Ot.prp. 108 (2008-2009).

Arkivlova har som formål (§1) å ta vare på arkiv som har betydelig kulturelt eller forskningsmessig verdi eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon.

Definisjonene i §2 er interessante for å avgrense lovens virkeområde.

  • «Arkiv er dokumenter som blir til som ledd i en virksomhet.» Et arkiv består altså av dokumenter.
  • «Dokument er en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning eller overføring.» Da er et spørsmål om materialet RMI ønsker å ta vare på, tross pålegg om sletting, er dokumenter.

Er biologisk materiale (hår, blod, hudrester, urin, deler av organer …) dokumenter som arkivlova har som formål å ta vare på?

Har i tilfelle Arkivverket magasinkapasitet til å oppbevare avlevert biologisk materiale i et evighetsperspektiv?

 

Mer:

[polldaddy poll=4040707]

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Justisdepartementet åpner for at DNA-lagring av uskyldige er lov. Stortingspolitikere og Datatilsynet mener Stortinget ikke har behandlet en slik lovendring.

Oppdatert 15. mai: Å utvikle datasystemer som ivaretar både funksjonalitet og sikkerheten ved utveksling av sensitive personopplysninger blir for dyrt. VG: Datasamkjøring avblåst på sykehusene i Oslo.

Dårlig datasikkerhet gjør det enkelt å få tilgang til andres personopplysninger. Eksempel: Enkelt å få tilgang til blodgiverdatabase og finne blant annet 125 000 personnumre. (TV2).

Feil på feil i kommuner

Oppdatert 8. april:

  • VG: Kommunene får større ansvar for helsetjenestene.

    Hvordan skal pasienter dokumentere feil eller mangler ved mottatte kommunale helsetjenester. Hvordan skal elever dokumentere eventuelt dårlig opplæringstilbud hvis de går til sak mot sin kommune om 5 eller 20 år? Vil kommunearkivet være en rettssikkerhetsgarantist eller kan kommunale ledere skalte og valte som de vil med arkivdokumenter?

    – – – – –

    Spiller det noen rolle om en kommune ødelegger deler av arkivmaterialet som var bestemt bevart for ettertiden?

    Ja, det er en grunn til at visse typer arkivmateriale skal bevares i henhold til gjeldende lover, mens andre deler av arkivmaterialet faktisk skal (eller kan) kasseres i medhold av samme lov.

    Kommuner synes nok det er stas å kunne vise frem gamle kommunestyreprotokoller i spesielle sammenhenger. Uttalelsene fra kommunene som har oppbevart sitt arkivmateriale slik at det ble utsatt for omfattende vannskader, viser også at de synes det er synd at kommunens «stasprotokoller» fikk litt vann på seg. Heldigvis har de gulvvarme og klesklyper, så da er det jo greit og ingen skade skjedd?

    Faksimile Helgelands blad. Foto: Kari-Ann Dragland Stangen

    La det være sagt. Svært mye papir skal kasseres og blir kassert hos offentlige arkivskapere.  Derimot skal alt som har vært gjenstand for saksbehandling og som kan dokumentere rettslige krav, tas vare på. (Det samme prinsippet gjelder også om informasjonen er født digitalt, for eksempel SMS-er eller e-post til eller fra en saksbehandler i kommunen som kan dokumentere at du for eksempel har bedt om innsyn eller fått informasjon.)

    Står det kanskje noe i protokollene om at kommunestyret en gang på 1950-tallet vedtok å sende barn under kommunens omsorg til et sted de senere ble utsatt for behandling som ikke kom frem i lyset før nå nylig på 2000-tallet? Eller er det dokumentert  i noen gamle utvalgsdokumenter at noen ble oppnevnt som verge, og lenge i ettertid avdekkes det at vedkommende har foretatt eiendomsoverdragelser fra den umyndige til sin senere svigersønn? Gamle kommunedokumenter kan dokumentere slikt.

    Derfor har noen valgt å brenne eller på andre måter destruere, bortsette eller «glemme» å ta vare på gamle kommunedokumenter som kommuneledelsen mener er skadelig for kommunens omdømme, kanskje med en påtatt, men kunstig, unnskyldning om hensynet til de som ble skadelidende?

    Det er flere historier om kommunalt arkivmateriale av svært sensitiv og bevaringsverdig karakter som er funnet i hjemmene til tidligere ledere, i gamle skolelokaler, på låver og andre ikke-kommunale lokaler eller som er havnet på bålet. «Dette har ingen godt av å se«, skal en kommuneleder ha uttalt foran bålet. Tro om bålet er dokumentert for ettertiden?

     

    Faksimile Helgelands blad.

     

    Kommunene på Helgeland som har hatt vannskader i sine arkiver har, i likhet med svært mange små og mellomstore kommuner, manglende kompetanse om arkiv. Her nevner jeg kun to: De vet ikke hvordan de skal oppbevare materialet (fysisk) og de vet ikke hvordan de kan redde det på best mulig måte om skade skjer.

    Forskrift om offentlige arkiv sier i § 4-6 blant annet: «Arkivlokala skal vere sikra slik at vatn og fukt ikkje trengjer inn. Ein må ikkje ta i bruk arkivlokale ein veit kan vere truga av flaum eller overfløyming.»

    Dette har åpenbart ikke vært tilfelle hos kommunene Træna og Dønna.

    I tilfelle vannskader på verdifullt papir av historisk eller rettighetsdokumenterende verdi, er det beste rådet å fryse dem ned og levere dem til frysetørring.

    Kommuner sparer en del på å ikke ha arkivkompetanse. Kanskje flere titusener i året på å sette en overtallig saksbehandler til å arkivere. Og å melde seg inn i interkommunale arkivordninger for å spille på deres kompetanse og tjenester? Det har vært tilfeller der kommuner har sagt nei til å gå inn i kompetente arkivmiljø, fordi de så større fordeler ved å la ting være som de var og spare flere titusener i innmeldingskostnad. I tillegg kan de spare millioner på å ikke kunne levere dokumentasjon på andres rettslige krav mot kommunen, det være seg en urettmessig ekspropriasjon, feilaktige tomtegrenser på et kart eller overgrep mot enkeltmenneskers rettigheter som en gang i ettertiden kommer frem i dagens lys.

    (Oppdatert, tillegg: Digitale arkiv er fremtiden for det som skapes i dagens kommunale sakssystemer. Bevaring av papirarkiv er på samme måte som bevaring av digitale arkiv underlagt rådmannens styring. Bevaring av digitale arkiv krever mye mer kompetanse, krever mye mer tid til periodiske og helt nødvendige overføringer til nye medier og krever også betydelige investeringer for kommunene. Kan man tro at kommuner som velger å ikke ta godt nok vare på papirarkivene sine, vil ta godt nok vare på digital informasjon?)

    Kommunene vil som oftest heller ikke bli straffet for «arkivslurv». Det straffes kun hvis det kan bevises at de gjorde det med vilje. Og i tilfelle blir det kun med lave bøter. Og det kan jo kommunen betale.

    Mer:

    De som sitter med det fremtidige tapet når kommuner velger å ikke ha god nok arkivkompetanse, er kanskje de som er mest avhengige av kommunene i dag: Pleietrengende som ikke får tilstrekkelig helsehjelp. Eller de som har å gjøre med barnevern, skole/PPT, … De som på ulike måter er avhengige av  at kommunen ivaretar deres rettigheter på vegne av dem selv.

    Så lenge kommunene styrer eget arkiv, er det lett å sørge for at egne feil ikke arkiveres, eller at de utsettes for hendelige uhell og må kasseres. En rådmann (kommunens administrasjonssjef) kan nok ikke klandres for en oversvømmelse, men det er rådmannen som er ansvarlig for lovbruddet å plassere arkivmaterialet i ikke godkjent lokale.

    Mer:


    Bloggurat
    Blogglisten
    Twingly BlogRank

     

    Mer:

    «Arkivforskriften«: Forskrift om offentlege arkiv.

    «Arkivlova». Lov om arkiv.

    Flyttet:

    31. mars:

    • VL: Store forskjeller mellom kommunene i skole-Norge.
    • VG: Ikke like godt skoletilbud i hele landet.

     

    Bukken og havresekken

    Oppdatert 1. september. VG: Deloitte har levert sin rapport. Mener det ikke er grunnlag for å politianmelde enkeltpersoner, men påviser flere kritikkverdige forhold.

    25. februar. TV 2: Norsk Tipping har leid Deloitte til å granske seg.

    – – –

    14. januar. TV 2: Leverandør betalte penger til ansatt nært i tid med at de fikk milliardkontrakt.

    VG: Sponheim:- Hadde denne ukulturen vært kjent, kunne Bondevikregjeringen ha stanset spillmonopolet.

    – – –

    Riksrevisjonen avdekket ulovligheter og kritikkverdige forhold i Norsk Tipping i en utvidet revisjon. Dette skulle rapporteres til Stortinget, men noen forhold ble holdt unna rapporten da de var sendt til vurdering hos Økokrim. Da lå det allikevel i kortene at forholdene en gang ville bli kjent for offentligheten.

    Bladet Kapital hadde allerede i 2004 omtalt flere alvorlige forhold i Norsk Tipping. Tre år senere ( i desember 2007) besluttet Riksrevisjonen å granske selskapet etter at mediaomtale hadde tvunget administrerende direktør Reidar Nordby jr til å gå av.

    Etter nye spørsmål fra Kulturdepartementet før jul, besluttet det statlige selskapet Norsk Tipping å foreta sin egen hasteutredning, ved hjelp av firmaet G-Partner, som har spesialisert seg på å avdekke korrupsjon og økonomiske misligheter. I en pressemelding uttaler Norsk Tipping seg nå om en ukultur i toppen av selskapet.

    – Dessverre viser det seg at det kan ha eksistert en ukultur i det øvre sjikt i organisasjonen i perioden som har vært gjenstand for revisjon. Dette går på ting som manglende habilitet og armlengdes avstand i forhold til leverandørsiden, kostnadsfokus og økonomiske disposisjoner, handlinger utover fullmakter gitt av styret og informasjon til styret.

    Videre forteller Norsk Tipping i pressemeldingen at de har bestemt seg for å foreta en egen (de kaller det uavhengig) «gransking av forholdene rundt terminalene under forutsetning av at Kulturdepartementet ikke har innvendinger imot dette. Vi har orientert politiet om saken.»

    Det er svært arbeidskrevende og vanskelig å avdekke korrupsjon i offentlig sektor. Noen har forlengst funnet ut at de kan manipulere mulig kontroll i ettertid ved hva de velger å dokumentere og arkivere. Forvaltningens egen kontroll og tilsyn pleier som oftest å i stor grad basere seg på dokumentkontroll og er rettet mot hva organet gjør, og ikke hva den enkelte ansvarlige gjør. Hvis det ikke står i et dokument at organet har gjort noe galt så går de ansvarlige lett fri, selv om de faktisk har gjort noe galt, men unnlatt å dokumentere og arkivere det.

    I motsetning til private aktører, så er offentlig sektor pålagt å følge blant annet; -Arkivlova som sier hvordan arkivarbeidet skal foregå

    -Offentleglova (ny fra 2009) som sier hva offentligheten skal ha innsyn i og hvordan

    -og Lov om offentlige anskaffelser som setter krav til hvordan offentlige organer og selskaper skal utlyse og tildele kontrakter.

    I tilfellet Norsk Tipping går det frem av Riksrevisjonens rapport fra i fjor at det er foretatt anskaffelser i strid med sistnevnte lov. For slikt kan selskapet/organet straffes økonomisk med bøter.

    Det går også frem av rapporten at arkivet ikke inneholdt tilstrekkelig dokumentasjon om de undersøkte forholdene. Brudd på arkivloven kan straffes med bøter, dersom det er med vilje. Det kan være vanskelig å bevise at diffuse interne rutiner er brutt eller misforstått med vilje.

    Det kan ligge en fare i at de som har maktposisjoner til å både påvirke økonomiske avtaler med leverandører, internkontroll og hva som skal og ikke skal kontrolleres, samt har ansvaret for arkivorganiseringen kan bli bukken som passer havresekken.

    Slikt er ikke uvanlig i offentlig sektor.

    Det uvanlige er at noen avslører det. I dette tilfellet var det media (startet av Kapital i 2004) som avslørte forhold som selskapets internkontroll ikke reagerte på og som revisor ikke hadde avdekket ved sine årlige revisjoner.

    Årlig regnskapsrevisjon vil normalt heller ikke være tilstrekkelig til å avdekke slike lovbrudd og misligheter med offentlige midler. Å tro at ting «må være i orden fordi revisor har godkjent regnskapet» er derfor en misforståelse. Det er omtrent som å tro at en bilist ikke har vært innblandet i lovbrudd fordi bilen har bestått EU-kontroll.

    Uansett hvordan saken om Norsk Tipping ender så er en ting sikkert. Firmaet G-Partner har nok å gjøre med offentlige klienter som er i lignende situasjoner med ulovlig bruk av dine og mine skattepenger.

    Og Økokrim har ikke ressurser til å ta mange slike saker. Det vet bukkene også.

    Et pussig moment i Norsk Tipping-saken er at granskingen som Riksrevisjonen har foretatt, går helt tilbake til den tiden da kulturminister Ellen Horn var Norsk Tippings overordnede. Da var nåværende riksrevisor Jørgen Hårek Kosmo hennes regjeringskollega. Han har imidlertid tidligere vist at han har høy integritet som riksrevisor og ikke viker av veien for å kritisere sine politikerkolleger eller andre når det er nødvendig. Lovbestemt habilitet og personlig integritet er imidlertid to forskjellige ting.

    (En annen som var kulturminister i store deler av den undersøkte perioden har skiftet beite. Trond Giske er nå forsonet med Kjell Inge Røkke. En av de få som faktisk er dømt for korrupsjon i Norge. Brustad var visst litt streng mot ham, i følge Giske.)

    De aller fleste politisk oppnevnte kontrollører i offentlig sektor har nok aldri utvist i nærheten av samme uavhengighet og personlige integritet som riksrevisor Kosmo når de har vært bukker som skal kontrollere kollegers forvaltning av havresekken. Slik kan ukulturer oppstå og overleve.

    Mer: DU får regninga for offentlig ansattes feil.

    [polldaddy poll=2507558]

     

    – – – – – – – – – – –

    Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. januar.

    1. Notater fra glemmeboken.

    2. Strafferabatt.

    3. Hva når strømmen forsvinner?

    4. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

    5. En håpløs kamp.

    Bloggurat

    Blogglisten

    Twingly BlogRank

    (Flyttet: Fenomenet «bukken og havresekken» finnes mange steder. Journalister reagerer når det er presseansattes egne penger som blir tatt.)

    TV 2: Lottomillionær irritert da Norsk Tipping ringte under lørdagspizzaen.

    VG : (Norsk UD og FN-utsending Terje Rød-Larsen hevdes å ha vært involvert i oppstarten av selskap Reidar Nordby jr var styreleder i. Planla «palestinsk fredslotteri».)

    TV 2: Nordby slår tilbake mot beskyldninger om inhabilitet.

    VG, TV 2: Viseadministrerende direktør Tollef Imsdalen går av. Angivelig «for å få ro i selskapet».

    En annen blogg om at Norsk Tipping-saken er gammelt nytt.