Bedre læring når læreren bestemmer

En forskningsrapport forteller at det politiske målet om å utjevne forskjeller i karakterer mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre ikke oppnås gjennom politikernes «Kunnskapsløftet». (Rapporten «Gode skoler – gode for alle?» finner du på Utdanningsdirektoratets sider.

Faksimile VL.

spørs det om kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), hennes parti og andre partier har lagt så mye prestisje i å tilstrebe å oppnå likhet i resultat at de glemmer å satse på likhet i muligheter.

Det er å håpe at i alle fall velgere, og engasjerte foreldre til skolebarn, legger merke til noen av funnene i rapporten:

• Mange undervisningsøkter var i tråd med det skoleforskere mener kjennetegner gode skoler: Lærere som er tett på elevene, med tydelig oppmerksomhet om den faglige undervisningen og effektiv bruk av undervisningstiden.

• Forskerne observerte også mye dårlig undervisning med lavt utbytte for eleven. Disse timene var kjennetegnet av svak klasseromsledelse, uro og lavt engasjement for læring, der mye av tiden gikk med til utenomfaglige aktiviteter.

• Størst elevengasjement og best læring fant forskerne i timer hvor læreren var godt forberedt, med et strukturert og variert opplegg rundt undervisningen, med avgrensete og klare arbeidsoppgaver, og hvor læreren holdt et høyt tempo, gav rask respons og utnyttet tiden godt.

• Lavest elevengasjement så forskerne i klasser med utydelige regler for atferd og oppførsel, der lærerne åpnet for at elevene kunne forhandle om hvilke regler som skulle gjelde til enhver tid.

Forskerne har også sett på de ulike skolenes evne til å gjennomføre Kunnskapsløftet. Deres funn er at for at slike reformer skal lykkes, er det særlig viktig med en tydelig og stabil skoleledelse som har kraft til å gjennomføre de endringene som kreves. (Kilde VL).

Her underbygger rapporten tidligere funn, som viser at en lærer som er sjef i klasserommet og ikke en  «kompis» på samme nivå som elevene, er avgjørende for kvaliteten på læringsmiljøet.

En lærer som er godt forberedt og praktiserer forutsigbare regler – ikke en ettergivende lærer som gir blaffen og lar elever tøye grenser, skaper best læringsutbytte for både «svake» og «sterke» elever.

Foreldre som er engasjert i sine barns skolegang og læringsmiljø anbefales å sjekke opp skoleutviklingsprosjektet «respekt».

Mer om det: En oppskrift på bedre skole.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om skole:

VL: Satser på eliteelevene.

VL: Lærerstudenter dropper RLE-faget.

Flere innlegg om skole:

 

En oppskrift på bedre skole

Det finnes mange teorier og ideologier for skolen. Noen vil ha det slik, andre sånn. Og stadig kommer noen nye påfunn og tanker som noen skolepolitikere, skoleledere etc kanskje vil innføre, som sitt «bumerke». Se hva JEG har klart mens jeg var leder! Kanskje er noen for fokuserte på egen ideologi og vrangvilje mot ord de personlig forbinder med ting de selv ikke liker? Eller er de for fokuserte på å videreutvikle skolen til at de klarer å ta tak i grunnleggende forutsetninger?

Uansett er det noe som er grunnleggende viktig og som har vist seg å ha effekt. Det å ha ro og disiplin i skolen er noen forutsetninger for å kunne lære. Særlig de svakeste elevene i en urolig klasse har mest å vinne på at det etableres et bedre læremiljø med ro og disiplin, men ikke bare de. Både elever,  lærere og foreldre er mer fornøyd etter enn før det programmet jeg forteller om her.

Mye henger sammen. Og mye kan kombineres i et program. Respekt-programmet er gjennomført på enkelte norske skoler siden 2002 og innføres på stadig flere skoler.

Det har effekt på både mobbing, konsentrasjon, disiplin og læring. (Programmet het tidligere Connect. Senter for adferdsforskning, SAF: Connect har hatt effekt. SAF/Cambridge-studie:  Program som reduserer mobbing i skolen. SAF: Programmet har langtidseffekt.)

Tallene kan variere noe, men jeg har i alle fall hørt rektorer fortelle om 15-20 prosent mer undervisningstid som en bieffekt av at de fikk redusert uroen med dette programmet.

Selv lærertillitsvalgte, som i utgangspunktet var skeptiske til et program med «ro og disiplin», var fornøyd etter at fagforeningsmedlemmene rapporterte om bedre arbeidsforhold som lærer etter innføringen av Respekt-programmet. (For eksempel er det lettere for lærerne å si nei til bruk av mobiltelefon i timene når elevene vet at det ikke nytter å mase, fordi alle lærerne følger samme regel på skolen.)

Det er ingen saklig grunn til å være ideologisk motstander av Respekt-programmet, selv om man er SV-er. (Det er lærer- og rektorpartiet, ifølge en NHO-undersøkelse.)

Kjære rektorer! La det ikke være din egen politiske ideologi som avgjør hvilke elever som får en god skole med ro, disiplin, mindre mobbing og mer læring. I tillegg til at både lærere og elever lærer seg strategier for å benytte erfaringene fra dette programmet langsiktig.

Få gjerne FAU på dine barns skole til å be rektor skaffe informasjon om Respekt-programmet. Det vil tvinge rektor til å oppsøke informasjonen som er underbygd med positive forskningsresultater, uansett hvilken motvilje som måtte vekkes ved å nevne ordet «disiplin».

PS: En side ved dette som heller ikke må glemmes er at Respekt-programmet går begge veier. Lærerne skal også lære seg å respektere elevene ved sin oppførsel og eksempelets makt. Elevundersøkelsen 2009 viste at 13 000 elever mobbes av lærerne sine (Dagsavisen).

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 11. november.

1. Ikke tilliten verdig.

2. Når pengene bestemmer.

3. Ledelse uten gangsyn.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

En gammel oppdatering til artikkelen er flyttet hit og kan gjerne bevares i denne konteksten:  OppdatertVG: 101 skoler lagt ned under den rødgrønne regjeringen.

Denne vinklingen fordekker det faktum at det er kommuner som velger å legge ned skoler. Om man ser bort fra den obligatoriske unnskyldningen «pengemangel», så kan man kanskje finne kommuner som heller prioriterte andre aktiviter høyere enn å drive mange små og dyrere skoler?

Har nylig fått tips og lest om en kommune som skal bygge motorsportsenter, og da må de trolig legge ned et par skoler de nærmeste årene for å få råd til å heller bruke kommunale midler til motorsportsenter. Siden kommunen står på ROBEK-lista («svartelista» over kommuner som har stelt sin økonomi for dårlig) så må de kutte noen utgifter for å kunne pådra seg nye økonomiske forpliktelser. Ordføreren er fylkesleder i Senterpartiet og varaordføreren fra FrP driver salg av motorsportkjøretøy og er kontaktperson i motorklubben. Flere kommunestyrepolitikere der har, ifølge informasjon jeg har fått tilsendt, motorsport som hobby og næring. Tilsynelatende prioriterer de heller politikernes egne hobby- og næringsinteresser enn å opprettholde mange barneskoler.

– – – – –

Mer skole:

VG: Kan spare fem milliarder årlig hvis en tredjedel av de som dropper ut heller fullfører videregående skole.

TV 2: Lærere kaster bort mye tid på bråk i timene.

VG: Penger avgjør ikke karakterer i grunnskolen. (Det kunne vært interessant å se en sammenligning mellom skoler/kommuner som har gjennomført Respekt/Connect-programmet og andre for å se om det påvirker karakterer og ikke bare den opplevde ro og bedre undervisningsmiljø.)

TV 2: Legger ned skole. Kommune innrømmer avtalebrudd. TV 2: SP sentraliserer skoler. TV 2: Opplæringsloven beskytter ikke barna mot lærere som begår lovbrudd. TV 2: Lærere som mobber er et stort problem. VG: Elevene møter for lave krav. TV 2: Fysisk forfall starter i barneskolen. TV 2: Hvordan forbedre skolen. Aftenposten: Undersøkelse: Mindre uro og knuffing på ti år. (Kortversjon av artikkelen i Vårt Land.)    VG: Danmark: Mer penger gir ikke bedre karakterer.