Sverige knuser Norge

Sett innenfra er Norge verdensmestre i det meste som har noe med økonomi og politisk styring å gjøre. I alle fall er vi fóret med den forståelsen. Ingen skal komme her og komme her og fortelle de norske ekspertene at ting kan gjøres bedre enn hva de som styrer den norske politikken og pengesekken har bestemt seg for er fasiten.

Faksimile Memo

Sett utenfra blir bildet lett annerledes. Politikere av alle slags partitilhørigheter, både røde, grønne, gule og blå i nabolandene Sverige og Danmark kan for eksempel se med stor undring på hvorfor i all verden Norge ikke benytter mulighetene til å investere det som er nødvendig i et veisystem som faktisk er lønnsomt på mange måter. Og ikke bare i de landene. Eksperter i alle vesteuropeiske land har konkludert med at storstilt utbygging av trafikksikre veier som tar unna trafikken lønner seg.

Ekspertene i Norge skiller seg ut. Hvor sitter så ekspertisen i Norge? Tja. De som er fagekspertisen på veiutbygging og trafikksikkerhet tør ikke uttale seg i strid med «sjefen», så de har levert anonyme innspill til Bilaksjonen.

Ekspertene, eller sjefen over alle sjefer, «capo di tutti capi«, sitter i Finansdepartementet. Gjennom Finansdepartementets  oppfinnelse «Handlingsregelen» har de lagt tilside all fornuft i norske investeringer i infrastruktur. Handlingsregelen er som en økonomisk ostehøvel. Man kan få bare en tynn skive om gangen. Hvis man ikke gjør som ekspertisen i Finansdepartementet har bestemt er fasiten, så går det nemlig alvorlig galt.

Sverige har ikke brydd seg om dette. For noen år siden lånte de år etter år penger for å bygge ut stamvegnettet. Heldigvis var det i Sverige. Der regnes investeringer i infrastruktur som … tro det eller ei: Investeringer! I Norge ville nok ekspertveldet i  Finansdepartementet ha fradømt landet all fremtid og varslet evig økonomisk pine om man brukte mer enn en «ostehøvelskive» pr år. Det gikk bra i Sverige. Det gikk bra i andre land også. Det er Norge som skiller seg ut med unormal oppførsel.

  • Om vi ser på Sverige og Norge så hadde Sverige (-3,8%) større nedgang i antall trafikkdøde enn Norge (-2,7%) på 1970-tallet. (Tallene er gjennomsnittlig årlig endring).
  • På 1980-tallet hadde begge land en svak økning, Sverige med 0,7 og Norge med 0,6 prosent.
  • På 1990-tallet hadde Sverige en gjennomsnittlig årlig nedgang på 3,1 mens Norge hadde en nedgang på 1,0 prosent.
  • Det første ti-året på 2000-tallet (2000-2009) fikk Sverige en årlig nedgang på 5,4 prosent, mens Norge gikk ned 5,1 prosent.

Kilde: International Transport Forum.

 

Befinner Handlingsregelens fedre seg også i en egen simulator? Foto: Staffan Gustavsson, Redakta

«Norge er en vesteuropeisk anomali når det gjelder utbygging av motorveier og andre moderne stamveier.»

Det sa dr. oecon og forsker Knut Boge i foredraget «Hva kan vi lære av andre land» på Veikonferansen i 2006. Han holdt frem Danmark som et mulig forbilde for Norge. (Mer: Knut Boge, BI: Norsk veipolitikk i grøfta.)

Senere har han som førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus uttalt:

– Finansdepartementet betrakter fortsatt veier som utgifter i stedet for investeringer, og her er det selve problemet ligger. Den økonomiske avkastningen vil være mye høyere i områder med stor trafikkvekst. Dersom myndighetene ønsker et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv over hele landet, også etter oljealderen, bør de prioritere stamveinettet. (Samferdsel og klima).

I Sverige er det Næringsdepartmentet som samordner utbyggingen av all infrastruktur. I Norge er det en håndfull departementer som legger seg bort i, og øverst av dem alle troner «Handlingsregelens fedre» i Finansdepartementet. Når de sier kutt, er reaksjonen til nikkedukken Jens: «Hvor mye». Men uavhengig av langsiktige planer er det til syvende og sist hestehandler i sene nattetimer mellom norske stortingspolitikere som påvirker hvilke veier som skal prioriteres og bygges ut først. Der ligger kanskje den største forskjellen på Norge i forhold til Sverige og Danmark.

For femti år siden hadde ikke hverken Norge, Sverige eller Danmark en eneste meter motorvei. Så skjedde det noe. Alle landene la planer om å bygge ut stamveinettet, inspirert av erfaringer fra USA og Vest-Tyskland.

Sverige og Danmark fulgte opp sine egne planer. Norske politikere byttet visst bort langsiktige planer mot personlig populistisk gevinst år etter år etter år …

Faksimile Teknisk Ukeblad.

(Faksimilen til venstre: Norge bygger motorvei til Europa … for strøm).

Det største problemet for en ansvarlig veiutbygging i Norge er ikke pengemangel.

Det er heller ikke mangel på fagekspertise.

Kanskje er det mangelen på ansvarlige politikere som setter hensynet til innbyggerne over hensynet til eget gjenvalg ved å bore enda en tunnel innom en grend i eget hjemfylke? (For norske samferdselminstre er eget hjemfylke som oftest Sogn og Fjordane).

Kjære julenisse: Jeg ønsker at svenske og danske politikere kan få styre landet i noen år. Så kan de norske gjerne få statuer i hver sine hjembygder (det blir billigere enn hver sin bru eller tunnel), mens svensker og dansker tar seg av samferdselspolitikken i Norge.

[polldaddy poll=4196523]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert 6. desember. Med en ny veitrafikklov får politiet hjemmel for å praktisere nulltoleranse for kjøring i narkorus. (VLTV2). Er det nok til å ta igjen våre naboland innen trafikksikkerhetsarbeid?

Mer:

VG: -Ufattelig at Renate og Kjersti er borte.

VG: Mannlig fotgjenger (63) døde etter å ha havnet under buss. Sandvika, Bærum, Akershus. VG: Mann i førtiårene omkom i frontkollisjon. Fylkesvei 17, Namsos, Nord-Trøndelag. TV2: Seks til sykehus etter møtekollisjon ved Steinkjer. Fylkesvei 17, Steinkjer, Nord-Trøndelag. VG: Mintes Renate (16) og Kjersti (18) på dødsveien. E39 er Norges farligste veistrekning, mener trafikkforening. VG: Buss med 40-50 ungdommer på vei fra fest veltet ved Eina. Riksvei 4, Vestre Toten, Oppland. VG: Fire til sykehus etter frontkollisjon ved Fetsund. VG: To kollisjoner på E6 ved Nordbytunnelen. Ås kommune i Akershus. TV2: Ras førte til stengt vei. Eidsvågveien, fylkesvei 267, Hordaland. VG: Ulykke ved Vindfjell. Lardal kommune, Vestfold. VG: Kritisk skadd i trafikkulykke da bil ble påkjørt bakfra. E6, Rygge, Østfold. VG: Lensmann: Dette er sorg fra ende til annen. Renate Sleire Holmaas (16) og hennes søster Kjersti Sleire Holmaas (18) fra Masfjorden omkom i bilulykken på Lindås. VG: To skadet etter forbikjøring som resulterte i frontkollisjon og kjedekollisjon. Stjørdal, Nord-Trøndelag. TV2: Fem skadet i kollisjon i Stjørdal. TV2: To unge kvinner omkom da personbil frontkolliderte med vogntog. Lindås, Hordaland. TV2: To alvorlig skadd i frontkollisjon mellom buss og bil. E6, Oppdal, Sør-Trøndelag. TV2: Fire av seks til sykehus da Volkswagen Caravelle kjørte utfor fem meter høy skrent i Haugsvær, Masfjorden, Hordaland. VG: Mann omkom i frontkollisjon. Riksvei 289, Hurum, Buskerud. TV2: En hardt skadd i frontkollisjon mellom vogntog og personbil. E9, Stord, Hordaland. VG: Bilistene er en fare for syklistene. Forstår ikke at de kjører farlig. VG: Mann døde i utforkjøring. Fagernessveien, Narvik, Nordland. VG: To alvorlige trafikkulykker på E6 i Trondheim. Stavsjøtunnelen og Kroppanbrua, Trondheim, Sør-Trøndelag.  VG: Fem skadet i front mot frontulykke i Agder. VG: Slovakene eksperter på fullstøping av tunneler. Slik kan tunneler bygges sikrere.

Beklager, livet DITT er ikke mer verdt

Syk eller skadet? Hvor mye skal samfunnet gidde betale for å holde liv i deg og andre?

Politikerne vet det kanskje ikke. I alle fall vil de ikke snakke høyt om det. Byråkratene i Finansdepartementet har satt en pris på hvor mye livet ditt er verdt, og satt en grense for hvor mye samfunnet skal gidde å bruke av ressurser for å gi deg flere leveår, avhengig av blant annet hvor gammel du er og hvilken type skade/sykdom du har.

(Oppdatert: Noe mange kanskje ikke tenker over er at det utføres kost/nytte-analyser når det gjelder utbygging av tryggere veier, rassikring etc også. Prisen på sparte liv balanseres mot utbyggingskostnader.)

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen skal ha ros for å løfte problemstillingen frem i offentligheten (Aftenposten 4. juni 2010). Man kan like eller mislike budskapet hans, men ikke skyt budbringeren. Det er ikke han som har bestemt dette.

Faksimile Aftenposten

Nå må vi være ærlige, sier helsedirektøren. La meg tilføye: Særlig gjelder dette politikerne, uansett parti. Alle partier vil sette grensen et sted.

  • Noen vil kanskje overlate mer av behandlingen av skader etter risikoadferd (resultater av egne valg) til privat helseforsikring og kutte ned på hva det offentlige systemet plikter å gjøre.
  • Noen vil kanskje prøve å pumpe mer penger inn i dagens ganske ressurskrevende system, i håp om at de fleste blir fornøyd slik at eget gjenvalg eller pensjonsopptjeningstid (12 år som politiker) sikres.
  • Noen tenker kanskje enda lenger?
  • Og noen ser kanskje andre verdier enn kroner?

Fagfolkene har sine mer eller mindre faglig og etisk begrunnede syn på omtrent hvor grensen bør gå. Dette er imidlertid en type avgjørelser og grensesetting som ikke er egnet for å overlates til fagfolk, byråkrater og det som kalles «Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering».

Dette fordi det dreier seg om avgjørende verdimessige problemstillinger, i en kollisjon mellom pliktetikk, nytteetikk og samfunnets politiske ressursprioriteringer. Det kan også dreie seg om i hvilken grad samfunnets ansvar skal variere i forhold til innbyggeres egne valg av livsstil og risikoadferd. Kanskje vil noen trekke inn verdien av den enkeltes innsats og rolle også?

  • Er for eksempel politikere og ledende byråkrater mer verdt enn hun som vasket golvene deres og fikk KOLS? Skal stortingsrepresentanter og eventuelt enkelte andre som kjenner noen i systemet fortsatt få «gå foran i køen»? Skal det settes noen grenser for dem også?

Man kan forstå at politikere ikke liker å ta slike debatter, men det kan ikke forsvares at de sniker seg unna å offentliggjøre sitt eget standpunkt.

  • Politikere som ikke våger ta slike verdimessige debatter omkring prioriteringer, og heller overlater dette til byråkrater som ikke stiller til valg, er ikke noe å samle på.

Dette er en debatt alle stortingsrepresentanter i alle partier bør være forpliktet til å klargjøre sitt syn på: Hvem skal sette grensene for hvor mye et liv er verdt, og i hvilken grad skal noen eventuelt være mer verdt enn andre?

Hva synes forresten landets lovgivere om at kongeriket Norge i snart fem år har hatt en anbefalt grense på 425 000 kroner pr år for å berge livet til enkelte pasienter? (Mer i Aftenposten.)

Faksimile Aftenposten

Grensen er anbefalt av byråkrater i Finansdepartementet, men selvfølgelig må politikere som stilltiende har godkjent dette ta sitt ansvar.

Anbefalingen, som har rettslig kraft overfor de i forvaltningen som måtte lure på hvor mye de skal gidde å bruke av samfunnets midler på å i gitte situasjoner forlenge et liv, kommer frem i en veileder publisert 23. september 2005 med navnet «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser«. Det kan bety at de ansvarlige formelt sett har ryggen fri hvis de avslår å bruke mer av tilgjengelige ressurser, og dermed avslutter noens liv tidligere enn om de hadde fått mer behandling/pleie.

I vakuumet mellom en avgående regjering, og en ennå ikke avklart påtroppende, kan byråkratenes handlingsrom være mye større enn ellers. Mens Bondevik kanskje hadde tankene rettet mot sitt liv etter politikken, og før Stoltenbergs folk var på plass, fant noen i Finansdepartementet anledningen passende til å sette i verk denne bestemmelsen. De ønsket kanskje ikke særlig offentlig omtale av det, og det fikk de heller ikke.

Man kan lure på om de ansvarlige i regjeringen Bondevik i det hele tatt hadde lest og forstått hva denne anbefalingen innebar. Med tanke på den da avtroppende statsminister Kjell Magne Bondeviks fokus på andre verdier enn de økonomiske, kunne det vært interessant å få vite hva han og hans kabinett eventuelt tenkte om saken. Bondeviks folk var kanskje helt enige med byråkratene, men holdt kjeft fordi velgerne kanskje ikke ville akseptere verdivalget?

Det er selvfølgelig like interessant å få vite hva statsminister Jens Stoltenberg og hans folk mener om grensen byråkratene i Finansdepartementet har satt. Med tanke på hvor fokusert Stoltenberg er på å komme innenfor handlingregelen, et annet tall byråkrater i samme departement har bestemt, kan en avklaring av byråkratenes makt over grenser for pengebruk, liv og død være viktig for innbyggere. Enten det gjelder å bruke (investere) mer penger for å redde liv i trafikken eller pasienter rammet av livsstilssykdommer.

Dessverre kanskje bare for et fåtall spesielt interesserte, så finner man anbefalt norsk politikk på området på side 55 av 88 i denne veilederen. Kunngjort under «Lover, regler, reglement» på Finansdepartementets sider.

Noen vil nok mene dette er vanskelig tilgjengelig informasjon, i en setning på åtte linjer, med tre komma og tre parenteser, ispedd noen faguttrykk. Dette er imidlertid en ikke helt uvanlig måte å kamuflere slike ubehagelige saker på.

Mange som kaller seg journalister (og ikke jobber i Aftenposten) er uansett mer interessert i å skrive om politikeres privatliv og TV-show enn å lese slike kjedelige, viktige dokumenter. Det betyr ikke at politikeres kjolevalg og frisyrer er så mye viktigere enn hva de mener et liv er verdt, men journalister skriver kanskje også helst om det de forstår seg best på. Dessverre blir leserne også preget av hva de leser. Shit in, shit out.

Ditt liv, dine foreldres liv, eller andre du kjenner kan være mindre verdt enn samfunnets behov for å spare penger, hvis Finansdepartementets bestemmelse og anbefaling skal bli stående. Denne «handlingsregelen» står på 425 000 kroner pr år. (NB: Det er som tidligere nevnt flere priser.)

For noen politikere er slike «handlingsregler» viktigere enn verdimessige prinsipper. (Mer: Norsk forfall.)

Hva mener du?

[polldaddy poll=3303821]

Mer om helse:

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. juni.

  1. Ikke perfekt, men det beste vi har.
  2. Bytt ut folket.
  3. Kom med svartelistene.
  4. FrP snur.
  5. Propagandaminister uten ryggrad.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

Vårt Land: Sunniva Gylver: Jeg har selv hatt sugerøret dypt nede i statskassa. VG: Viljen til å betale skatt kan få seg en knekk. TV 2: Kreftsyke Therese er gitt opp av legene i Norge. Betaler selv for behandling i Kina. VG: Måtte betale kreftundersøkelse selv. (Eller kanskje: Ektemannen til  tidligere minister måtte også betale selv. Eks-ministeren oppdaget realitetene: Vanskelig å finne informasjon om rettigheter og Fritt sykehusvalg.) TV 2: Helse-Norge: -Noen må velges bort. vl.no: Hissige reaksjoner på sykehusprioritering. VG: Frykter kamp om helseressurser kan forårsake lidelser og dødsfall. VG: Siv Jensen: Etisk forkastelig å sette prislapp på menneskeliv.

Hvor mye er livene verdt, i lys av den gjeldende veilederen?

TV 2: To personer knivstukket ved Oslo S. TV 2: Mann falt fra fjerde etasje i Halden.  TV 2: Beate (48) hadde HIV i 15 år uten å vite det. TV 2: Mann kjørt til Ullevål sykehus med alvorlige hodeskader.