Grasrota mot ledelsen i FrP

Media har fokusert på kampen om plass i sentralstyret i FrP mellom Terje Søviknes og Bård Hoksrud.

(Oppdatert 25. april: VG: Søviknes ble ikke innvalgt i sentralstyret.
Vårt Land: Søviknes rammes av gammel synd -Stemte for bompenger.

Et annet utslag av kollisjonen mellom maktens ansvarlighet og opposisjonens populistiske handlingsrom: Siv ber FrP bli mer maktkåte, Carl I. ber FrP bli mer opprørske.)

På flere måter kan dette sees på som en kamp mellom «grasrota» og «ledelsen» i FrP. Selvfølgelig med noen forbehold, da hverken grasrota eller ledelsen er entydig for eller mot den ene eller andre kandidaten og det tilhørende resolusjonsforslaget som skal samle støtte til opponenten, stortingsrepresentant Bård Hoksrud.

Fra frp.no

Utad signaliseres dette fra opprørernes side som en kamp om prinsipper: Bompenger og eiendomsskatt er ikke under noen omstendigheter aktuelt.

Det ligger nok mer bak. En side er strategi. Liberaleren skriver interessant om det, relatert til Arbeiderpartiets veivalg i 1920-årene, så det lar jeg ligge.

En annen side er mer tabloidmedievennlig. Terje Søviknes gjorde for ni år siden noe som så mange andre politikere i både FrP og andre partier gjør; gikk til sengs med en «underordnet» på et partiarrangement.

I motsetning til hva de fleste andre opplever, så havnet saken i riksmedia. Det har nok sammenheng med at han var nestleder og hva media kalte «FrPs kronprins».

Episoden i 2001 skjedde på et FPU-arrangement i Langesund, i Bamble i Telemark. Bård Hoksrud, som nå er lansert som motkandidat, kommer fra Bamble, og var FPU-formann da episoden skjedde. Neppe tilfeldig. Noen vil spille på alle strenger de kan finne for å ramme Terje Søviknes og ledelsen.

Avdøde Jon I. Alvheim var kanskje den største garantisten mot å rehabilitere Terje Søviknes ved å ta ham inn i sentralstyret igjen. Alvheim var tilfeldigvis også stortingsrepresentant fra Telemark, som Bård Hoksrud er nå.

Resolusjonen er det overfladiske angrepet på partiledelsen og deres kandidat. Selv om ingen av arkitektene bak opponentenes forslag sikkert vil risikere å stå frem med den andre delen av kritikken mot Siv Jensen/ledelsen og deres kandidat, så får de ikke uventet den sikkert tilsiktede hjelp til å rippe opp i Jensens opptreden etter Søviknes-episoden. (Mer om håndteringen den gang i denne interessante bloggen.)

Et ballespark til Siv Jensen og hennes krets, fra de som står bak de som er blitt satt til å fronte opposisjonen, regner jeg med. Ikke stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Kari Kjønaas Kjos, men kanskje noen av de andre i fylkene som står bak resolusjonen.

  • Vi får kanskje aldri vite hvem, men jeg blir ikke overrasket over om noen som selv føler seg underakseptert av ledelsen, er en av arkitektene bak noe av formen på «grasrot-opprøret» som er kamuflert som en prinsipiell motstand mot bompenger og eiendomsskatt. (Da antagelig noen som ikke selv er i maktposisjon og synes ledelsen kanskje gir for mye ros til de som er i posisjon og for lite til seg selv, som er utenfor flertallsmakt, men standhaftig?)

At representanter for lokallaget til Bård Hoksrud stemte for eiendomsskatt få dager før landsmøtet, viser at «grasrotopprøret» ikke nødvendigvis er fundert på så god kontakt med grasrota.

Leter man så finner man kanskje også flere eksempler i forslagsstillernes egne fylker der noen har stemt for eiendomsskatt, eller kanskje til og med bompenger, uten at deres eget fylkeslag har gjort noe for å få dem ekskludert.

Ønsker egentlig forslagsstillerne at sentralstyret (ledelsen/Siv Jensen) skal sørge for å  ekskludere for eksempel Bård Hoksruds støttespillere i eget lokallag, uten å høre på lokallag og fylkeslag? Det tviler jeg på.

Det kunne vært interessant å spørre lederne i de ulike fylkeslagene om det for å se hva som egentlig er substansen i det såkalte «grasrotopprøret».

Faksimile VG.

Det kan bli jevnt.

Følgende ti fylkeslag står bak resolusjonsforslag nummer 4: «Fremskrittspartiets program ligger fast, » som pålegger sentralstyret å «sørge for at alvorlige brudd på partiprogrammet får konsekvenser for de det måtte gjelde». (Tallet viser antall delegater):

Aust-Agder 5, Buskerud 10, Telemark 7, Østfold 10, Akershus 17, Oppland 8, Hedmark 9, Sør-Trøndelag 11, Finnmark 6, Nordland 11. Tilsammen 94 delegater.

Følgende ni fylkeslag står ikke oppført som forslagsstillere bak forslaget:

Oslo 18, Vestfold 8, Vest-Agder 6, Rogaland 14, Hordaland 16, Sogn og Fjordane 6, Møre og Romsdal 10, Nord-Trøndelag 7, Troms 8. Tilsammen har de 93 delegater.

Man kan anta at ledelsen har et flertall blant de øvrige 47 delegatene, fra sentralstyret, stortingsgruppen og FPU. Tilsammen er det 234 delegater med stemmerett.

Nå er dette selvfølgelig ikke så enkelt som at man bare kan regne sammen delegatene på denne måten.

Hvis man forutsetter at delegatene ikke har bundet mandat (altså at de ikke er tvunget til å følge flertallets vedtak i eget fylkeslag), så kan det være både tilhengere og motstandere av resolusjonen blant forslagsstiller-fylkenes delegater, men tilhengerne er i flertall i det enkelte fylke. Det kan også være ulikt i de andre fylkene.

I tillegg kan det være en blanding av

  • prinsipper
  • motstand mot personen Terje Søviknes
  • og ønsket om å gi ledelsen et ballespark.

Møre og Romsdal har for eksempel ikke stilt seg bak resolusjonsforslaget , men i følge Sunnmørsposten vil Møre-delegasjonen støtte dem som vil hindre at Os-ordføreren blir valgt inn i Frps sentralstyre. «De vil stoppe Søviknes sitt rikspolitiske comeback tross at han har bred støtte i partiledelsen.»

Et utfall kan også bli at resolusjonen ikke blir realitetsbehandlet. Valg til sentralstyret foregår nemlig før lunsj på søndag, mens resolusjonsbehandlingen ikke skjer før etter lunsj.

Og da kan hensikten være oppnådd, uten at forslagsstillerne er nødt til å stå for et forslag som gir sentralstyret en plikt som forslagstillerne egentlig ikke vil gi dem: Plikt til å overstyre lokallag og fylkeslag ved å ta initiativ i eksklusjonsprosesser?

I dag er det lokallagene/fylkeslagene som har makt/plikt til å starte eksklusjonsprosesser mot FrP-ere som stemmer for bompenger og eiendomsskatt i kommunestyrer, og ikke sentralstyret.

Per Sandberg leder komiteen som skal anbefale hvilken skjebne resolusjonsforslagene får. Da må man ikke bli overrasket når han sier det samme til landsmøtet som han sa til slutt i artikkelen i Dagsavisen.

Er dette virkelig et «grasrotopprør» for å få ledelsen til å overstyre grasrota i partiet i eksklusjonssaker, og kaste ut alle som sentralstyret etter eget skjønn ikke ønsker å ha på laget lenger, eller har opprørerne bare vært taktikere?

Uten at media har gjennomskuet dem, og stilt kritiske spørsmål selvfølgelig.

God timing: Et oppslag om at et lokallag i Hoksruds fylke gikk mot bompenger og sto på prinsipplinjen, ble presentert på frp.no under landsmøtet.

En ordfører i Søviknes’ fylke støtter pragmatikerlinjen (NRK).

[polldaddy poll=3102505]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 21. april.

  1. Førerkort – ingen lek for barn.
  2. De som gir alt.
  3. Ulikhet for loven.
  4. DU får regninga for askeproblemene.
  5. Flere synder.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Hoksrud valgt. Søviknes vraket.

TV 2: FrP-kompromiss om bompenger.

Vårt Land: Bom-nederlag for Søviknes.

TV 2: Søviknes: Jeg er ydmyk og takknemlig.

TV 2: Amerikansk frihetskjemper på FrP-landsmøtet.

Folkelige og populære Bjarne Brøndbo (AP-medlem) er innleid som toastmaster av FrP.

Vårt Land: Hagen skyter på eget parti.

TV 2: Folk forventer regjeringsskifte.

VG: Siv Jensen hever kniven: Hvor er du Arne Strand.

En tillitserklæring

Inspirert av den politiske journalistikken i Norges største avis, bringer Norske forhold  historien om da rasshølet ble sjef.

Slik gikk det til da kroppens organer diskuterte hvem som var sjefen:

Hjernen sa: – Jeg kontrollerer hele opplegget – og tenker for dere alle. Dessuten er jeg øverst, og har den naturlige kontrollen over dere alle. Sjefsjobben er det naturlig at jeg har.

Da var det at føttene sa: -Drittprat! Det er da vi og ingen andre som sørger for at det hele flytter på seg – på svette bein. Vi vil ha sjefsjobben!

Da var det at hjertet sa: – Skulle jeg ta meg fri noen minutter, så ville alle dere andre snart få store problemer, og til slutt dø med meg. I kraft av å være så viktig, er det naturlig at jeg er sjefen, mente hjertet!


Etter dette gikk krangelen lenge og vel om hvem som skal bestemme, – gjerne slik det er i noen organisasjoner der sjefsrollen ikke er avklart?

Alle hadde etterhvert mer eller mindre gode argumenter for at sjefsjobben naturligvis var deres.
Øynene så sitt snitt til å fortelle hvor viktige de var. Hendene tok til orde for å bli sjef fordi de var nødvendige for å få i seg maten, og slik sett i det hele tatt å overleve. Lungene, nyrene og leveren hadde alle gode argumenter i diskusjonen.


Det var da rasshølet var frempå om hvor fortreffelig det ville bli med ham som sjef. Det var ikke fritt for at alle de andre organene i kroppen hånlo av dette utspillet og synspunktet.
Ideen om at rasshølet skulle bli sjefen var jo helt absurd! Rasshølet ble dødsfornærmet, – snørte seg sammen og nektet absolutt å slippe ut noe som helst.

Som en følge av dette fikk etterhvert hjernen feber, øynene ble utstående og blodskutte, beina begynte etterhvert å skjelve og hjertet begynte å slå uregelmessig. Ja, til og med lungene fikk vanskelig for å fungere, og en uholdbar situasjon oppstod.


Til slutt begynte flere og flere i den oppståtte og fortvilte situasjon å be hjernen tynt om at rasshølet likevel ble utnevnt til sjefen. Og slik ble det!

Moralen er enkel: Man behøver ikke være et geni for å være sjefen. Det holder lenge med å være et rasshøl.

– – –

Når Arbeiderpartiets fylkessekretær i Troms blir beæret med selveste sjefstittelen er det liten grunn til å være misfornøyd i media.

Forøvrig er det ikke første gang, og sikkert heller ikke siste gang, politikere av stort eller smått format bruker analvokabular til å karakterisere folk de ikke liker.

Faksimile VG.

At dette skal være politisk journalistikk eller nyhetsjournalistikk i Norges største avis,  er verre enn at noen kan slike ord.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Taxfree-tricks

Regjeringskilder har sluppet ut en prøveballong. Slikt er ikke uvanlig, for eksempel  for å teste reaksjonene, før de eventuelt tør å foreslå noe de er usikre på. Denne gang var det  fjerning av tax-free-salget av tobakk og alkohol til reisende inn i Norge.

Siden navnløse regjeringskilder slapp ut denne nyheten gjennom Arbeiderpartiets tidligere partipressetjeneste, nå kalt Avisenes Nyhetsbyrå (ANB), kan det være noen som ville sende ut dette uten å risikere å ødelegge viktigere pressekanaler. Hvem de slipper saken gjennom, og hvordan, kan også si noe om hva de vil oppnå.

Hvis slike prøveballong-forslag blir slaktet, så vil andre regjeringskilder selvfølgelig lett kunne avvise at dette har vært aktuell politikk.

Hvis reaksjonene blir til å leve med, kan regjeringskilder med navn senere stå frem med forslaget.

Faksimile Dagbladet

Denne gangen rakk partiene Høyre og FrP knapt å reagere mot forslaget før en talsmann for finansministeren, kommunikasjonsjef i finansdepartementet, Runar Malkenes, skjøt ned ballongen.

«Finansministeren har ikke noe ønske om å gjøre dette», sa han ikke. Derimot sa han: «Det foreligger ikke noe forslag om det.»

Det er meget mulig at finansministeren kan ha et ønske om det, selv om det ikke foreligger noe forslag om det.

Tilbake sitter en journalist som bare i verste fall kan være litt småirritert, men trolig ikke. Og uansett ikke verre enn at det kan kompenseres med en liten sak senere.

Signalet til KrF er allikevel at det kan være noe å hente på samarbeid med AP, heller enn å satse mot taxfree-tilhengerne i Høyre og FrP.

For et KrF som leter etter noe å samle partiet om, en ny eksistensberettigelse, er kampen mot taxfree-rusmidler som manna fra himmelen.

En liten tryllekunst, kanskje uten at finansministeren har tapt en eneste velger, men man skal aldri si aldri.

I den store sammenheng er dette et lite uviktig filleforslag. Politikken er full av slike små, tilsynelatende uviktige saker.

Siden stemmeretten er allmenn, og ikke forbeholdt kun de svært få som eventuelt vet hva som er «viktige og riktige saker», så teller imidlertid alle slike småsaker samlet veldig mye.

Finansministeren trenger ikke å ha noe forslag om det. De som vil tolke utspillet til støtte for sitt syn kommer til å gjøre det.

Regjeringskildene så det kanskje slik at det var mer å vinne på å sende signalet til KrF enn de hadde å tape på å mobilisere noen som allerede stemte H og FrP?

Et annet alternativ kan jo være at alt bare er misforståelser, usant og tilfeldigheter, for de som vil tro på det.

 

[polldaddy poll=2801283]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 6. mars.

  1. Ikke avskrekkende nok.
  2. Falsk trygghet.
  3. Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet.
  4. Politi og GPS-sporing.
  5. Dårlig grasrotfølelse.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Klikk.no: De beste taxfree-kjøpene.

Din Side: Dette kjøper vi med oss fra bilferien.

 

Dårlig grasrotfølelse

Populariteten til statsminister Jens Stoltenberg har falt betydelig på en måned. Kommentarer til en undersøkelse for Dagbladet peker på for lite synlighet i islamdebatten som årsak.

I januar mente 39 prosent at han gjorde en god jobb, mens i februar er dette sunket til 31 prosent. I januar mente 11 prosent at han gjorde en dårlig jobb, mens dette nå er steget til 14 prosent.

(Synovate for Dagbladet.)

Jeg tror professor, valgforsker og AP-medlem Frank Aarebrot er inne på en del av kjernen av Stoltenbergs problem, men at saken ikke er så enkel som at Stoltenberg bare ikke er interessert i slike problemstillinger. (Trolig mener Aarebrot mer enn Dagbladet har plass til å gjengi.)

For Stoltenbergs og Arbeiderpartiets del er det også et problem at han ikke ønsker å stå frem i offentligheten med skarpe og tydelige standpunkter i høyt profilerte saker der noen kan mislike klarheten.

Forkortet og brutalt sagt så gir svært mange av de med stemmerett blaffen i hva andre enn statsministeren uttaler. Hva andre i regjeringen måtte uttale om en sak, blir ikke tatt som uttrykk for hva statsministeren står for. Det hjelper ikke hva Jonas og Knut sier på vegne av Jens.

dette området viser Jens Stoltenberg dårlig grasrotfølelse. Det kan også være sterkt influert av rådgiveriets makt. (Mer: Glattere politikere.)

Det hjelper heller ikke sjefen at en av hans statsråder (Trond Giske) vet å spille på andres popularitet for å innkassere gevinst, når resultatet utad fremstår som dårlig intern kommunikasjon i regjeringen.

Faksimile Dagbladet

Meningsmålingsbyråene gjennomfører stadig egne målinger for ulike partier. Det er ikke greit å vite hva man skal tro om ikke-offentliggjorte resultater og trender, men i noen sammenhenger kan man støte på ivrige tilhengere av den ene eller andre som bruker slike resultater i sin argumentasjon. Noe kan man også tolke ut av enkelte partiers retorikk.

Regjeringens mest konfliktskye trio: Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Knut Storberget, kommer nok til å møte hardere skyts fra enkelte politiske motstandere når det gjelder islam/innvandring.

SP og SV vil kun ha biroller, men deres velgere står normalt på hver sin side. Et utydelig SP kan gi velgerflukt til FrP, mens et utydelig SV kan gi en regnbueflukt.

Opposisjonen er imidlertid også splittet. Det er ikke bare regjeringen som, for å bruke Høyre-nestleder Erling Laes ord i Dagbladet: «har så sprikende meninger i integreringsdebatten at de kan framstå som et «offentlig seminar uten ordstyrer»

  • KrF er vaksinert mot religionskritisk debatt og karakteriserer heller all kritisk debatt om enhver religion som hets. Deres løsning er å forby religionskritikk (blasfemi) og lukke øynene for religioners og religionstolkeres mange feil og overgrep. (Mer om KrF: …dog fred er ei det beste.)
  • Venstre har nok med seg selv. Og, i den grad de fortsatt deltar i offentlig debatt, velger de å bruke det meste av sine minutter i media på prinsipielle debatter om helt andre saker enn det store velgermasser er opptatt av.

Det trenger ikke være uviktig og galt det Venstre gjør, men en naturlig konsekvens må bli at partiet innser at deres viktigste rolle da ikke lenger er som parti, men som liberal prateklubb for de alltid få rettroende. Venstre kunne lære noe av å se på hvordan Arbeiderpartiet fra 1920-tallet endret seg fra en innadskuende prinsipiell klan til å bli et parti mange med stemmerett fant en sak å stemme på.

(En typisk Venstredebatt: Respekten for deg.)

  • FrP har tidligere klart å etablere stor troverdighet blant velgerne innen innvandring/islam og har levd godt på at en god del velgere tror partiet mener både det ene og andre. (Fiffig bruk av utspill fra enkeltpersoner i media, mens program og forslag i Stortinget kan si noe annet.) Mange av en-saks-velgerne har nok langt i overkant forhåpninger til hva slags konkrete endringer FrP egentlig er i stand til å stå for. Allikevel vil de fremstå som det klareste alternativet til Jens Stoltenbergs linje, så lenge «strengere» er akseptert som måleenhet. Partiets største fordel fremfor andre partier innen innvandringsdebatt er at de tilsynelatende har større lojalitet til en linje, og ikke flere talsmenn som sender ut «prøveballonger» i helt ulike retninger. En mulig svakhet er at de i jakten på makten bærer på noe deres eneste tenkelige samarbeidspartner muligens kan se på som «en råtten portefølje». En avveiing mellom å kommunisere noe helt annet til deler av velgerne enn til en mulig samarbeidspartner er nok ikke enkelt, men en utydelig Jens Stoltenberg gjør det enklere.
  • Høyre har opplevd stor vekst på meningsmålingene etter valget, og har i flere målinger passert storebror/lillebror FrP. Dette kan tolkes som at Høyre har vunnet på å ikke fokusere på mulige regjeringspartnere og fiktive samarbeidskonstellasjoner, men heller konsentrere seg om å formidle egen politikk. Når det gjelder islamdebatten oppfattes imidlertid dannede Høyrefolk å være i en skvis mellom «ansvarlighet» og «uansvarlighet». Og det er ikke gitt at de som definerer ansvarlig og uansvarlig har bedre grasrotfølelse enn Jens Stoltenberg.

Uansett kan trolig Jens Stoltenberg slappe av når debatten stilner og avløses av mediafokus på noe helt annet.

Hans regjering går videre på walk-over fordi motstanderne ikke klarte å stille lag.

 

[polldaddy poll=2780863]


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

(Dette ville tatt fjerdeplassen.)

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Kanskje ikke så dumt.

5. Lapskausdemonstrasjon.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Haakon: – Min avgjørelse å delta i Giskes utvalg.

VG: Tine fikk kronprinsens plass. VG: Stoltenberg: Klokt at kronprinsen er ute. TV 2: (AUF og SU uenige med sitt tidligere medlem Trond Giske. For mange rike arvinger og for få gründere i rådgivergruppen.) Vårt Land: Stoltenberg godkjente ikke kronprinsverv. Kronprinsen ut av Giske-utvalg.

 

Rett fokus

Oppdatert 6. februar. TV 2: (Forskjellsbehandling fra UD? Flere saker er løst med «privatmilitære».)

5. februar. VG: NUPI: Norge er involvert i 3-400 slike saker årlig.

4. februar. TV 2: (Barna ble kjørt 10 minutter, sa Støre. TV 2 mener det er over 30 minutter. Har noen feilinformert Støre eller løy han bevisst på pressekonferansen?)

– – –

Norske topp-politikere har de siste dagene vist svært ulik forståelse av hva Marokko-saken egentlig dreier seg om. (Oppdatert: VG: Ikke første gang spesialsoldater deltar i private oppdrag.)

FrP har for en gangs skyld vist uvanlig dårlig vurderingsevne til dem å være. De pleier å lukte hvilke vinder som blåser sterkest, men i denne saken har FrPs leder Siv Jensen gått ut og hyllet Støre og norsk UDs opptreden. Offiserene som tilsynelatende  ikke har vært lojale til krav fra forsvarsledelsen om å unngå samrøre i private operasjoner er helter og ikke skurker, ifølge Siv Jensen!

Aktørene i niende etasje i gamle dager kunne ikke ha sagt det bedre selv, om samrøret mellom «det hemmelige Norge» og et privat nettverk med egne interesser.

UD, Støre og flere av hans regjeringskolleger grilles imidlertid av media og er ukomfortable med situasjonen der det ser ut til at et privat nettverk av personer kan ha fått uakseptabel bistand av tjenestemenn.

Tenk at det ble FrP som skulle forsvare regjeringen i en slik sak som statsrådene og departementene ikke forsvarer selv en gang!

Det nest største opposisjonspartiet, Høyre, har derimot fokusert på det uakseptable i at ansatte i Forsvaret og andre offentlige tjenestemenn lar seg bruke i private nettverk og aksjoner som ikke tåler dagens lys.

NTB har fått tilgang til et nå avgradert brev fra tidligere forsvarssjef Sverre Diesen der han advarte mot at Forsvarets personell stiller opp for det som kalles «den private sikkerhetsbransje». Betegnelsen er ikke så uskyldig som den kan virke. Dette dreier seg ikke om vektere som tar butikktyver.

Ulovlighetene som «den private sikkerhetsbransje» settes i forbindelse med i denne sammenhengen er væpnede aksjoner, avlytting, datainnbrudd, industrispionasje med mer. Hadde forsvarsansatte og embedsmenn i andre land deltatt i eller bidratt til slikt, ville kanskje flere ha valgt å kalle det  mafiavirksomhet.

Forsvarets personell kan ikke på egen hånd under noen omstendighet verken personlig delta, stille sin kompetanse til rådighet, låne ut Forsvarets materiell eller på annen måte bidra til at private firmaer løser oppdrag for sine kunder, skriver den tidligere forsvarssjefen. (VG).

Hvis regjeringen lykkes i å «skyve ansvaret nedover» til offiserenes militære ledelse, sitter vi med et forsvar der ansatte har fått lov til å stille opp i aksjoner i inn- og utland for venner og private nettverk, uten at statsråden kan stilles til ansvar. (Oppdatert: Offiser fortalte ikke sannheten til militær ledelse, Aftenposten.)

FrP har på en måte fredet regjeringen i denne saken, nesten før den er kommet skikkelig i gang. Det er synd for de som ønsker å få fakta på bordet og avklaring av hva som er uakseptabel opptreden av forsvarsansatte og embedsmenn som skal være lojale til Norges lover, herunder konvensjoner vi har sluttet oss til, og lojale overfor den til enhver tid sittende ledelse, uavhengig av hva de selv måtte mene.

Høyre, eventuelt med Venstre og KrF, kan (meningsmåling til tross) bli for svake til å rulle opp saken i parlamentariske fora.

Siden opposisjonspartiet FrP har hoppet over til «den andre siden» så hopper kanskje representanter for regjeringspartiet SV den andre veien og blir med på krav om høring og opprydding i hva forsvarsansatte (og politifolk) bruker sin spesialkompetanse, -utstyr og nettverk til «på fritiden» i lyssky aktivitet?

Eller har ikke de heller lært av fortiden?

[polldaddy poll=2619610]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 1. februar.

1. Merkelig folkeparti.

2. Forsvar til salgs.

3. En ny Hamrén.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. Alt for Norge.
Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Skah: -Ble truet med pistol av norsk soldat. TV 2: Vil bevise at norske myndigheter lyver.

TV 2: Offiserer var i tvil. Og: Utdrag fra nedgradert Forsvarsrapport.

TV 2: Skah-barna vil vitne mot faren.

TV 2: -Norge har krenket Marokkos suverenitet. VG: Kan reagere ved å utvise diplomater.

TV 2: Leder for politijuristene frykter nettverk.

VG: (Organisatoren «Petter» uttaler seg. Den tidligere politimannen og etteretningsoffiseren vil ha fokus bort fra at det finnes noe nettverk.) TV 2: Hevder UD var informert.

TV 2: Kokkvold: -Skah-barna har rett til å bli hørt.

TV 2, VG: Marokko krever at diplomater straffes.

Barna til TV 2: Soldatene er vår nye familie. Til VG: Vårt eget valg å rømme.

 

TV 2: (Forsvaret har ennå ikke avhørt marinejegerne, men sier de skal gjøre det.)

Skah til TV 2: Støre står bak bortføringen.

VG: Marokkansk ambassadør: -Komplett ulovlig.

TV 2: Marokkos ambassadør beskylder offiserene for menneskesmugling.

TV 2: Meling oppgitt over UD. De er veldig selvmotsigende.

 

Merkelig folkeparti

Oppdatert 10. februar. VG: Sponheim spår politisk død for sentrum.

9. februar. (SP ønsker styrket sentrum. Regjeringens hestehandlere trenger spillerom, og fisker mot et «sentrum» der KrF og V kjemper mot sperregrensen.)

– – –

Kristelig Folkeparti er i krise og leter etter veien videre. Veien videre til hva, kan man spørre. Hva vil de oppnå? Hvilken retning vil de gå?

Partiets lokalpolitikerkonferanse ga ingen klare svar i så måte. Tvert i mot kan de ha skapt usikkerhet i den lille rest av kjernevelgere som er igjen.

Og det sier mye om hva KrFs største problemer er:

  • De har ingen andre visjoner enn drømmen om mangedoblet oppslutning.
  • De fabler om et sterkt sentrum som ikke eksisterer.
  • Ledelsen ser ut til å virre i blinde og sende samarbeidssignaler i ulike retninger samtidig.
  • I tillegg har de ingen saker som fenger i et omfang at det kan omtales som et folkeparti og ikke en splittet sekt.

Den ene nestlederen forteller i en partipressekonferanse at de drøfter venstresving. Samtidig åpner de for FrP-samarbeid. Enten den ene retningen eller den stikk motsatte. Hva konklusjonen kan bli, virker å være helt åpent.

Den andre nestlederen skaper sjokk blant partikolleger og velgere ved å lansere skrinlegging av en rekke av partiets forutsigbare kjernesaker. Partiets motstand mot homofile ekteskap:

Faksimile fra VG.

Partiets Israel-forsvar:

Faksimile fra TV2.no

Og flere andre saker.

Det er tvilsomt at det kan være soloutspill. Mer sannsynlig står flere med henne bak ønsket om å leve opp til navnet og bli et «Folkeparti» med 10-15 prosent oppslutning. De vet bare ikke helt hvordan, annet enn at de tror de må vrake mye av det som skaffer dagens velgere, som kan identifiseres med første del av navnet «Kristelig»?

Det virker som om en samlet partiledelse åpner for å vrake bekjennelseskravet. Man trenger ikke være «kristelig» for å få verv i partiet. Dette må forstås som å primært være rettet mot muslimer.

Samtidig sender andre i partiet stikk motsatte signaler ved å gå offensivt ut i den betente Muhammed-karikaturdebatten.

KrF drømmer om et sterkt sentrum, men hva er sentrum egentlig? Er visjonen å være midt i mellom blokkene som har egne klare meninger?

Hva mener du, sentrumspolitiker? Jeg mener midt i mellom AP og H/FrP, uansett hva de måtte mene. Jeg står i midten. Vått eller tørt, varmt eller kaldt, sosialist eller liberalist, stat eller individ, monopol eller valgfrihet, offentlig eller privat ansvar … Sentrum er hverken det ene eller det andre, men i midten … Der omtrent ingen velgere er.

Kristelig Folkeparti gjorde sitt dårligste stortingsvalg i 2009, med 5,5 prosent oppslutning. Dagfinn Høybråten ser ut til å sitte trygt. I motsetning til forgjengeren Valgerd Svarstad Haugland, som måtte gå i 2004 etter et katastrofalt dårlig lokalvalg i 2003 med 6,4 prosent. Ble Valgerd kastet i en uvant bakrus etter at kontantstøtten og regjeringsmakt ga 13,7 % – 9,3 % og 12,4 % i valgene fra 1997 til 2001?

KrF trodde(!) kanskje de hadde vinneroppskriften, og var et folkeparti, men at det var lederen det var noe galt med?

Det KrF først og fremst mangler er ikke en god leder. (Oppdatert: Dette må ikke tolkes som et forsvar av Høybråten som beste lederemne i KrF. Vårt Land, VG: KrFU-leder spår debatt om Høybråtens framtid. TV 2: Vil skifte ut Høybråten.)

Partier har fått oppslutning til tross for sine ledere tidligere. Frem til nå kunne noen kanskje tro at partiet kun trengte en fengende sak å profilere.

Etter de siste utspillene bør det være åpenbart at partiet mangler mer enn det.

De mangler en begrunnelse for sin egen eksistens, en visjon og en tro på hva de vil og hvorfor.

Bortsett fra det er de tydelige på at de gjerne vil ha makt. Sammen med hvem som helst. Og de er villige til å ofre hva som helst, også Kristelig, for å bli et Folkeparti.

Det har de egentlig aldri vært. KrF var et lokalt fenomen fra starten i 1933. Først i 1945 ble de landsdekkende. Allikevel har partiet stått sterkest blant velgerne i et belte fra Agderfylkene til Møre og Romsdal. Å forkaste dem, deres kjernesaker og samarbeidspreferanser for å prøve å tiltrekke seg «ikke-KrF-ere» andre steder, virker som et risikabelt prosjekt, men overrasket er jeg ikke.

Det kunne vært lettere å lede KrF etter kontantstøtte-Bondevik dersom det var mer åpenbart for ledelsen hva som gjorde at KrF kunne fremstå i enkeltes øyne som et «folkeparti». Statsminister Bondevik klarte å gjøre SP og Venstre til taperne i samarbeidet, samtidig som KrF tok hele styringsgevinsten.

Kjell Magne Bondevik var aldri leder i et folkeparti. De hadde en sak som fenget utover menigheten, svake samarbeidspartnere og en heldig fordeling av stemmer som umuliggjorde flertallsstøtte til en annen regjering.

36,9 Jagland ga også en uventet drahjelp fra et AP som kanskje må tilbake til 1920-tallet for å finne samme vilje til å ikke ta makt.

Kristelig Folkeparti fremstår mer som et Merkelig Folkeparti, men mer Merkelig enn Folkeparti.

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 2. februar.

1. Rett fokus.

2. Mot normalt.

3. Merkelig folkeparti.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. En ny Hamrén.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Høybråten: -Hadde vært best om jeg ble informert først. TV 2: Høybråten snakker om KrF-bråket. Vårt Land: Professor Ottestad tror KrF går i oppløsning. Vårt Land: Ber Austnes bli. Vårt Land: «Bordbønn-Austnes» gir seg i KrF. TV 2: Hansen: -Aldri god timing. VG: KrF-politikere mener Hansens utspill var en tabbe. TV 2: Ut av KrF og inn i FrP på grunn av Israelsyn. TV 2: Slår ring rundt Inger Lise Hansen. Vårt Land: Kristin Aase med sterk støtte til Inger Lise Hansen. TV 2: KrF-ordførere vil kaste Hansen. TV 2: KrF-Hansen angrer ikke kontroversielle utspill. Vårt Land, VG: Partihistoriker tror nestleder Hansen bevisst kan ha satt partikarrieren på spill.

 

Bedre enn folk flest

Vårt Land, VG: Tilgir ikke norsk Hamsun-hyllest.

– – – – –

Israel refser Norge for å markere 150-årsdagen til Knut Hamsun.

– Jeg ble forbløffet over at Norge har avgjort å markere 150-årsdagen til Knut Hamsun, som var en nazi-beundrer. Han ga litteraturprisen han vant i 1943 til Josef Goebbels og hyllet i en nekreolog Hitler som en «kriger for menneskeheten», sa utenriksminister Avigdor Lieberman, gjengitt i VG.

Da jeg leste dette, kom et interessant flashback om en eller annen politiker som i forbindelse med partilandsmøtene sist vår ville rehabilitere Hamsun, fordi landssvikoppgjøret var temmelig ensidig. Hvem var nå det?

Du verden. Søk åpenbarte en kandidat i FrP. Partiet som ellers har profilert seg som en mye sterkere Israel-tilhenger enn KrF. I følge TV2s da ferske måling manglet kandidaten som er kritisk til landssvikoppgjøret og koblet til nasjonalistiske miljøer, kun 404 stemmer på å bli stortingsrepresentant. Hvordan passer nå det med FrPs Israel-vennskap?

Avisoverskrift «FrP-er i søkelyset for sin Hitler-hyllest.»

(I den originale artikkelen på wordpress sto det en faksimile fra papirutgaven, som dessverre ikke kan gjengis her.)

Artikkelen i Adresseavisen fremstiller vedkommende stortingskandidat for FrP, Siv Aida Rui Skattem, som et offer for nasjonalistiske beskyldninger. Dette er på følelsesplanet. Enkelte er dyktigere enn andre til å ikle seg offerrollen, det må innrømmes.

Når politikere appellerer til medlidenhet, og snakker seg elegant rundt alle kritiske spørsmål, har de ofte ikke gode argumenter, og da kan det være interessant å finne ut hva de egentlig skjuler.

“Du har ikke fryktet at ditt eget navnevalg for egne barn kan misoppfattes?

– Nei. Vi har valgt kreative og symbolske navn, som overhodet ikke er valgt på grunn av bindinger til nasjonalismen. De må heller rette de spørsmålene til min svigerfar, sier den ferske tredjekandidaten.”

“Svigerfar har ansvaret for mine egne navnevalg på mine barn, nemlig. Selv er jeg et offer for beskyldninger!”

Hva er så galt med disse symbolske navnene hun har gitt sine barn, og hvem er det som legger ut slike symbolske, (og antatt belastende?) navn på barna på nettet?

Heisann, er det ikke FrP-kandidaten selv som har gjort det? Dyktig gjort å fremstille seg som offer i media og få sympati for det man selv har ansvaret for.

selv

Hva med de andre navnene? Dette var visst debattert flere steder i følge artikkelen.

(Navn fra debatter om temaet: Vidkun, Gønner, Sol, Håp, Adolf.)

Vel… De fleste foreldre ville nok ikke belastet sine barn med navn som Vidkun, Gønner, Sol, Håp, Adolf, om det er aldri så symbolsk ment … men noen ser annerledes på det, og det er jo lov.

Voksne mennesker forventer sikkert at de som gjør slikt selv er ansvarlig og redelig nok til å stå for det man gjør, uten å skylde på andre og erklære seg som offer, selv når det kommer spørsmål. Hvis de mener navnene ikke er en belastning når de selv bruker dem på sine barn, så må vel andre få bruke dem også? Det er vel meningen med navn?

Familiemedlemmers navn og telefonnummer var også offentliggjort på nett, fortalte offeret i Adresseavisen. Det er jammen dyktig gjort å få politisk sympati for hva telefonkatalogen og en selv har gjort.

Kan summen av mange slike valg allikevel peke i en bestemt retning?

Vigrid hyller i alle fall FrP-politikeren Siv Skattem, mens andre i FrP skjelles ut for å være unasjonale Quislingmotstandere. (Mer her.)

Vigrid hyller FrP-politiker Siv Skattems nasjonalistiske holdninger.

For all del, prøv gjerne å være offer hvis det er taktikken man pleier velge, men folk må vel selv få lov til å vurdere om politikeren er troverdig når alt lastefullt klandres alle andre enn en selv.

Tilbake til det andre offeret, Lieberman. I følge Aftenposten er visst heller ikke han verdens største tilhenger av ytringsfrihet.

Slik er det vel gjerne med de som kanskje ikke har bare rent mel i posen, men gjerne vil ha monopol på å være offer? Enten de representerer Israel eller er FrP-politiker (1.vararepresentant til Stortinget.)

Oppdatert 18. januar. Noen politikere utnytter informasjon de har skaffet seg gjennom politiske verv til å berike seg selv, til tross for at det slett ikke var hensikten bak politikernes vedtak (VG). Og noen evner ikke å se andre offer enn seg selv.

Hvorfor er det slik? Noen mener kanskje at de fortjener bedre behandling enn folk flest. Fordi de på en måte oppfatter seg selv som litt «Übermensch», bedre enn folk flest? Forkastelig spør du meg.

– – – – –

 

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 17. januar.

1. Hva når strømmen forsvinner?

2. Trafikksikkerhet: Er Norge best?

3. En håpløs kamp.

4. Strafferabatt.

5. Hva er endret etter nyttår?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om Israel:

TV 2: Netanyahu sier Israel krever deler av Vestbredden til evig tid. Vårt Land: Advarer mot Israel-boikott. Vårt Land: Universitetet i Bergen åpner for Israel-boikott. TV 2: Universitetsrektor åpen for Israel-boikott.

En militær, en militær, det er en mann med … nye sokker! (Israelske soldater får to-ukerssokker, TV 2VG.)

FrP- og KrF-ledete «Israels Venner» på Stortinget ber Støre lytte mer til Israel.

VL: Støre bekymret for Øst-Jerusalem. VL: Biskopene drar til Israel.

 

Bløff uten konsekvenser

Oppdatert: Kritikk av sine egne partifeller straffes av partiet (VG), men er bløff overfor velgerne uten konsekvenser?

– – – – – – – – – –

Alle partier, unntatt FrP, har programfestet at de vil jobbe for å utvide studiestøtten for studenter fra 10 til 11 måneder.

Det er en ærlig sak å være motstander av dette, og derfor la være å love det fordi man ikke støtter det. Derimot er det IKKE en ærlig sak hvis man lover det i valgkampen, for å få stemmer, og stemmer mot forslaget ved første anledning.

Før valget lovte alle partier, også FrP, å jobbe for 11 måneders studiestøtte til studentene. Da de hadde mulighet til å følge opp løftene, var det bare KrF og Venstre som støttet dette i Stortinget.

(Forslag 23)

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og med høsten 2010.

KrF og Venstre gjør som de har lovet, mens partiene som «stakk av med velgergevinsten» bryter sine løfter. Vil det få konsekvenser tro?

Igjen: Det er en ærlig sak å være motstander av dette, og derfor la være å love det fordi man ikke støtter det. Derimot er det uredelig hvis man lover det i valgkampen, for å få stemmer, og stemmer mot forslaget ved første anledning.

Regjeringspartiene havner i den kategorien.

Det samme gjør FrP. Deres kandidat var en av de som faktisk skriftlig garanterte å jobbe for blant annet 11 måneder studiestøtte og 1000 nye studentboliger årlig (her).

Hvis man er imot så er det jo bare  å la være å skrive under, men det gjorde de ikke. Tvert imot roste deres kandidat at det var tverrpolitisk enighet om denne garantien. Da er det vel ikke lenger en uskyldig forsnakkelse, men nærmere en slags  overlagt uredelighet for å få stemmer?

Men samme kandidat kikket også i manus (se under) og sa at derfor må Jensen ut og Jens inn (‘i regjeringskontorene’) da hun holdt valgappell i valgkampen. (Filmet og lagt ut på nett av FrP selv, som kanskje vet at et pent ansikt trekker velgere som driter i hva vedkommende sier?)

Youtube-klipp (20 sekunder): Hjelper ikke med manus og enkle slagord.

Når det blir for vanskelig å fremføre innøvde slagord med manus, kan man kanskje ikke forvente at FrP-representanten klarer å kjenne et helt partiprogram når man skal inn på Stortinget?

Til gjengjeld har visst det nasjonalistiske håpet i FrP, Siv Skattem, blant annet Vigrids støtte i ryggen, mens resten av FrP skjelles ut som unasjonale forrædere og Quisling-motstandere.

FrPs Siv Skattem hylles av nazistene i Vigrid.

FrPs Siv Skattem hylles av nazistene i Vigrid.

Siv Skattems partikolleger (i FrP) kaller Vigrid derimot svikere.

Siv Skattems partikolleger (i FrP) blir derimot kalt svikere av Vigrid.

Hvilke overraskelser kan komme når en slik første vararepresentant møter på Stortinget, selv med ferdigskrevet manus?

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Forskere sår tvil om influensamedisin.

3. Eksempelets makt.

4. Trengsel i skammekroken.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Flere blogger om studiestøtte: PEBondestad og Ina i verden.

Vårt Land: Erna slår både Jens og Jensen.

Vårt Land: Bekymret Jens tar juleferie.

Føyer seg inn i en lang rekke

Oppdatert 20. januar. TV 2, VG: Huitfeldts mann får dekket OL-tur pluss kosttillegg. Totalt 51 000,- på skattebetalernes regning. Forsvares med at det er vanlig praksis for statsråder.

– – – – –

Likhet for loven snakkes det om i enkelte sammenhenger. Med det menes at loven skal være lik for Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Det høres fint ut, og politikere av alle slags partitilhørigheter liker å snakke om at det er slik. På samme måte liker IKKE de samme politikerne å snakke like høyt og ofte om særordninger de har laget for en politikerelite som på mange måter lever sitt eget liv, uavhengig  av lover og ordninger de vedtar som obligatoriske og universelle.

Det siste betyr visst at ordninger og lover skal gjelde bare for alle andre, mens de som tilhører en politikerelite vedtar egne ordninger for seg selv. Her er partiene forbausende samstemte. I noen sammenhenger har SV vært litt imot, men ellers har alle partier vært enige om særordninger for en politikerelite.

Helt til en sak blir slått opp i VG. Da later noen som om de er imot ordninger som de og deres parti har vært med på å vedta eller sanksjonere. Å si at «vi må se på ordningene (eller gå gjennom ordningene)» kan være nok til å lure mange til å tro at man er imot det.

(Oppdatert: VG: Støre betalte også null i skatt i lignende situasjon uten at politikere eller VG reagerte. VGs kampanje mot Jagland er altså situasjonsbestemt, og ikke prinsipiell.

Noen husker vel politikernes særordninger for pensjon, der de skulle få beholde sine ordninger med lavere opptjeningstid enn alle andre. FrP var kanskje de som sterkest kjempet mot at politikerne måtte få samme krav til opptjeningsår som de hadde vedtatt for «folk flest».

Noen husker kanskje også politikernes særordninger for sykehusbehandling, der noen mener politikere må få rettigheter som de ikke har vedtatt for alle andre pasienter.

Og kanskje noen husker at elitepolitikere som fikk store summer for mye i pensjon, fordi de ikke hadde gitt riktige opplysninger, slapp straff og tilbakebetaling,  fordi pengene sikkert var brukt opp! Mens en vanlig borger, som fikk en langt lavere sum for mye fra NAV og selv sa fra om feilen, ble straffet med fengsel. Selv om hun hadde betalt tilbake pengene hun fikk for mye.

Noen husker kanskje også at politikerne har vedtatt å gi store summer til sine egne partigrupper, samtidig som alle partier (unntatt Venstre) nekter offentligheten innsyn i hvordan stortingsgruppene bruker disse pengene. (Mer om VGs avsløringer av skatteunndragelsene i en stortingsgruppe.)

Samtidig krever de samme politikerne at alle andre som mottar offentlige midler skal redegjøre detaljert for hvordan de bruker «skattebetalernes penger».

Hvorfor skal ikke også partigruppene redegjøre for sin bruk av offentlige midler? Hemmelighold kan føre til spekulasjoner om hva enkelte har å skjule, og kan føre til økt politikerforakt.

Mer åpenhet vil være å vise respekt for at skattebetalerne skal få vite hvordan pengene partiene har gitt til seg selv er blitt brukt.

Et annet moment som kan bidra til mer politikerforakt er at politikere i forvaltningen tolker loven på sin måte, og fratar rettigheter som andre i forvaltningen ikke finner samme hjemmel for å gjøre. (Eksempel: TV 2: Røkke får allikevel stå i fiskermanntallet.)

Når folket lider av politikerforakt, så er det ikke folket som er problemet, men politikerne.

[polldaddy poll=2382100]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 21. desember.

1. Kunnskapsløst av VG.

2. Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

3. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

5. Forskere sår tvil om influensamedisin.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: APs partisekretær sykmeldt.

VG: Selskap tiltalt for miljøkriminalitet. Fiskeriministeren er medeier.

VG: Helt greit med Økokrim-etterforskning.

TV 2: Økokrim etterforsker fiskeriministerens oppdrettsselskap. TV 2: Forskjellsbehandler inhabile statsråder.

VG: Lae vil ha ny jobb – som fylkesmann.

TV 2: Fylkespolitiker sender katten sin på pensjonat. Sender regning til fylkeskommunen. VG: Velstående gubbevelde styrer kommune-Norge.

VG: -Stoltenberg er en hykler. (Et sett regler for de andre og andre regler for elitepolitikere.)

VG: Hagen mener Jagland bløffer om privat helseforsikringspremie.

TV 2: Finansministeren forsvarer Jaglands nullskatt.

VG: AP-topp hevder at slike avtaler aldri ville fått politikernes godkjennelse i dag.

VG: Nå vil også finansministeren ha full sjekk av skattehullene (som Stortinget har godkjent).

Dine Penger: Her er skattefrie frynsegoder som gjelder generelt.

TV 2: Jagland tilbakeviser kritikken om egen nullskatt.

Trengsel i skammekroken

Oppdatert 23. desember. VG: Forsvaret endrer «Futurebook etter skarp kritikk fra Datatilsynet.

– – – – – – – – – –

En politiker legger ut Facebookmeldinger mens han er på et folkevalgt møte og, i likhet med fylkespolitikerkolleger, hever rimelig grei godtgjørelse for å forsake alle andre ting, deriblant sitt «Facebook-nettverk» i noen timer.

(Han er der frivillig i den forstand at han nok kunne ha fått melde forfall til fylkestingsmøtet slik at vararepresentant kunne møte. Om man skal tro hans egen blogg så bor han også utelukkende utenfor Nord-Trøndelag fylke, og det kan være tvilsomt om han dermed oppfyller lovkravene om bosted innen fylket for å representere i fylkestinget.)

Fra Ole Bergets blogg 3. desember 2009.

Fra Ole Bergets blogg 3. desember 2009.

Når han ikke er på Facebook-samling (eller er det fylkesting?) jobber han som rådgiver på Stortinget, lønnet av skattebetalernes penger. I følge VGs beregninger innkasserer unggutten en drøy halv million årlig på politisk virksomhet, finansiert av skattebetalerne. Det er nær dobbelt så mye som gjennomsnittet i sitt årskull hvor mange kanskje er på Facebook uten å belaste skattebetalerne økonomisk samtidig?

Hva bør man kunne kreve av folkevalgte politikere? Bør man minimum kunne kreve at de konsentrerer seg fullt og helt om møtet de er på, og slår av mobil og PC i noen timer? Min definitive mening er ja, det bør velgerne og skattebetalerne kunne kreve. (Oppdatert: En annen blogg om samme.)

Det har med respekt for velgerne og møtet å gjøre. Hva de mener om politiske motstandere har de rikelig anledning til å kommunisere til sine nettvenner før og etter de fire-fem årlige fylkestingsmøtene. I tillegg kan talerstolen benyttes om de ønsker å delta i debatten i møtet de er på og får godtgjørelse for.

Bør man forvente at de ikke harselerer med politiske konkurrenter eller at de har folkeskikk? Det kan bli en lang, kanskje umulig, diskusjon som kan ramme stort sett all form for kommunikasjon politikere bedriver. Da må man først definere folkeskikk, som vel er noe avhengig av kulturelle og sosiale forhold, i tillegg til individuelle tolkninger. Det kan bli, om ikke interessant så i alle fall en omfattende definisjonsjobb.

Jeg synes ikke det er avgjørende hva politikere eventuelt gjør på Facebook o.l. mens de krever godtgjørelse for å ha stilt seg fullstendig til disposisjon for skattebetalerne/velgerne disse timene.

For min del må politikeren gjerne sendes i skammekroken for å ikke ta sitt folkevalgte verv mer alvorlig enn at han ikke klarer å holde seg unna Facebook mens møtet pågår. Han blir imidlertid ikke alene i skammekroken.

Fungerende politimester i Nord-Trøndelag, Sigbjørn Bjerkem, reagerer på Facebook-meldingene ved å sende ut pressemelding og fortelle at dette er brudd på folkeskikk og etter politiets mening uakseptabel oppførsel og ukultur av en folkevalgt.

Dette er faktisk mye mer oppsiktsvekkende enn at en politiker skriver noe dumt.

Politiet i Nord-Trøndelag håndhever altså den rette tolkingen av folkeskikk overfor ytringer fra våre politikere! Og de prioriterer å bruke tid på å aktivt gå ut med pressemelding om det, som er noe helt annet enn å eventuelt bare svare på et spørsmål fra en journalist om det er straffbart for en politiker å være dum eller utvise dårlig folkeskikk.

Hvorfor gjør politimesteren dette? Gjør politimannen Sigbjørn Bjerkem alltid slik når noen leser ting de ikke liker på nettet, men som slett ikke er ulovlig? Eller mener den fungerende politimesteren i Nord-Trøndelag at fylkesrådsleder Alf Daniel Moen (AP) skal ha et bedre politivern enn andre?

Googler man Ole Berget så finner man også at han tidligere i år var i media da han ville kaste fylkesråden for rollen knyttet til det han karakteriserte som «omfattende og grove problemer» knyttet til et mangemillioners underskudd i en offentlig virksomhet. Er det noen som på denne måten sier takk for sist til Berget fordi han våget røre i ting noen ville ha urørt?

For å unngå mistanker om forskjellsbehandling og kameraderi (ukultur) så tar nok politimesteren utgangspunkt i en allerede foreliggende nødvendig grundig skriftlig vurdering av hva som er tillatt og forbudt under det han i pressemeldingen definerer som folkeskikk? Den kunne det vært interessant å se. Pressemelding forventes.

Om slikt ikke foreligger kan det være skjellig grunn til å mistenke politimesteren for å bedrive en ukultur som er minst like ille som det han kritiserer, og dessuten udiskutabelt uetisk eller ulovlig for en politimann.

– – – – –

 

Noen politikere som er på Facebook vil kanskje bevise at de kan de nye sosiale mediene? Denne apen kan også legge ut ting på Facebook, uten at det øker min overbevisning om at apen er et godt valg, men velgere er jo så forskjellige.

Faksimile fra biip.no

Faksimile fra biip.no

AP-kandidaten til Stortinget fra Vest-Agder, Kari Henriksen, var også på Facebook, men forsto ikke helt hva det var, så hun beskyldte en Høyrekandidat for å misbruke hennes Facebook til å legge ut kampanjeinformasjon. (Mer om sørlandspolitikere på Facebook her.)

FrPs Jan Ole Sund var så begeistret over å få tilgang til ordførerkjedet at han la ut bilde på Facebook som om han faktisk var ordfører, vel vitende om at mange kunne misforstå, i følge artikkelen i lokalavisa. Noe som minst må kunne karakteriseres som alvorlig dokumentfalsk om tidligere omtalte politimester tar saken.

Enda en som klarte å legge ut bilde på Facebook. (Faksimile fra Trønderbladet.)

Enda en som klarte å legge ut bilde på Facebook. (Faksimile fra Trønderbladet.)

Om FrPs Jan Ole Sund har bevist noe, så er det i tilfelle at han ikke klarer skille særlig sterkt mellom hva som er hans private interesse og hva som er misbruk av offentlig verv/stilling/autoritet til å skaffe seg en slags privat fordel. Og det er vel utslag av en farlig ukultur som politiet kanskje er interessert i å slå ned på, eller …?

En annen FrP-politiker kalte afrikanere halvaper på Facebook, og forsvarte seg med at han var sånn til vanlig også. (Ikke enestående.)

– – – – –

Vinner politikere som famler på nettet noen som helst slags tillit og troverdighet?

De tror det nok selv. Da spiller det liten rolle hva andre tror.

Ketil Knutsen er forsker på historiefortelling i moderne politisk retorikk ved Universitetet i Stavanger. Hans meninger om politikere på Facebook her.

Noen mener det er en generasjonskløft på nettet (Dagbladet: Generasjon C).

Den erfarne kommunikasjonsmannen Kjell Terje Ringdal har uttalt at han aldri skal på Facebook (Kampanje). Man dør kanskje ikke i kommunikasjonssammenheng av å ikke være der?

Den samme Ringdal kåret SV som vinner på nettet før valget (NRK). Dette sier ingen ting om i hvilken grad nettet hadde innvirkning, eller om det ikke var så viktig for mange velgere hva politikerne gjorde, bare de var der.

Det er alltid en fare for å bli slått i hartkorn med noen man trekker frem. De som ikke ser at Mimir Kristjansson i Rød Ungdom har noen veldig gode poenger her (Dagsavisen), må dessverre derfor kalle meg kommunist, om evnene ikke strekker seg lenger.

Selv håper jeg det er flere folkevalgte politikere som tar steget bort fra hva selv aper klarer å gjøre, og opp til å erkjenne at Facebook løser ingen problemer med hverken lav valgdeltakelse, informasjon eller troverdighet.

Åpenhet om alle dokumenter (se til at den nye Offentleglova etterleves i praksis av egen kommuneforvaltning), åpen debatt i offentlige fora før møtene om viktige saker (ikke i lukkede gruppemøter mens møtet pågår) og ufiltrert overføring av debattene på nettet (nett-TV) kan bidra til saklig debatt og informasjon om det er det politikerne ønsker.

Oppdatert: Over 160 kommuner har så dårlig karakter som kun tre stjerner eller færre på kvalitetsundersøkelsen av offentlige nettsteder 2009, på en skala der seks stjerner er topp. (Mer i TU.) Det hjelper lite at regjeringen.no kåres til vinner (VG) når innbyggerne bor i kommuner som har miserabel kvalitet på blant annet tilgjengelighet og nyttig informasjon. (Mer i VG.)

Ønsker politikerne å drukne viktige saker, ukultur og kritikkverdige forhold i intetsigende pjatt og krangel må de bare fortsette som nå. Da kan politikere på Facebook være løsningen.

– – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Forskere sår tvil om influensamedisin.

3. Eksempelets makt.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land: FrP og KrF fram.

Oppdatert: Sjefen til rådgiveren bytter jobb i dag.

I skammekroken finner man også:

Politiet havnet i skammekroken fordi de ikke gjorde jobben sin på forsvarlig vis da de ikke etterforsket anmeldte overgrep (VG).

Nå er det vel forlengst slutt med skammekroken i skolen, men disse ungdomsskolelærerne som gikk amok etter julebord på skolen burde kanskje sitte der (VG).

Avisa Vårt Land gjorde en blemme i en konkurranse om julesanger, og skammer seg med et smil, i takt med sangen. Ikke alle andre i skammekroken holder stilen like godt.

VG: (En SV-politiker sitter i skammekroken etter å ha sammenlignet selveste Jens Stoltenbergs regjering med nazister. Den slags sammenligninger er vel kun akseptert mot andre?)

VGs tegneserie Fanthomas følges på en dårlig dag av mange ganger flere enn alle landets kommunestyrer og fylkesting til sammen på et år. Skal politikerne fenge like lavt (som det ser ut til at enkelte streber etter) så er altså slike ting veien å gå?

(I skammekroken opptar en nøkkelløs gutt og jente fra Drøbak noe plass. Ikke for å ha gjort noe «galt», men fordi det var pinlig, VG.)

Mer enn kreative tippere?

Toppidrettsutøvere? (Piker, vin og sang til klokka fire på natta, VG.)

Ikke akkurat julenissen som fyller gavesekken med tyvegods.

Ubetenksomme folk med laserpeker. (115 piloter blendes i år, VG.)

Psykolog Kari Vigeland for utspillet som representanter fra H, KrF og FrP betegner som inhumant, fatal feilslutning og aldersdiskriminering

Senterpartiet som nå mener prinsippene og løftene de har fått med i Soria Moria 2 ikke skal gjelde for Oslosykehus, bare resten av landet.

Forsvaret for å ha laget fiktive nettprofiler med virkelige personers navn, uten å spørre om tillatelse.

VG: Tre livvakter permittert etter å ha sluppet inn ubudne gjester på fest i Det hvite hus.

TV 2: Prest fikk sparken etter sin femte skilsmisse. Kirken synes han var et dårlig forbilde.

VG: Tilskuere stormet banen. Norsk dommerteam får skylda.

VG: Overgrepssiktet chattet med tusen barn.

VG: 17 måneder for trusler og vold. La ut tvangstilståelse på Youtube.

Diskutabel moral. (Dydsetisk uakseptabelt, utilitaristisk kanskje akseptabel.)

VL: Overgrepssiktet misjonær.

Kamp på to fronter

De tiltalte i Kongo-saken kjemper en kamp på flere fronter. Den ene er kampen for å berge livet i Kongo. Den andre kampen er mot media, og antagelig primært rettet mot opinionen her hjemme i Norge. (VG: French raser mot norske medier. TV 2: French tilbakeviser beskyldninger i åpent brev.)

Joshua French sin reaksjon på mulig utfall i ankesaken kan kanskje si oss noe.

Faksimile fra VG.

Faksimile fra VG.

«Jeg begynner å bli litt lei av å bli dømt til døden.»

Joshua French (VG).

I mangel av egen erfaring må jeg utelukkende synse om denne uttalelsen. Jeg synes den signaliserer sterkt livsmot og en vilje til å stå på for å komme seg gjennom også sakens neste faser.

At Joshua French også skal ha skrevet et manus, signaliserer at han ønsker å kjempe en kamp overfor opinionen i Norge.

Med VG som kilde, kan man lese flere steder på nettet at Joshua French skal ha  skrevet «over 40 sider i en A5 bok» som skal publiseres på nettet. Angivelig fordi det har oppstått en del misforståelser i samtaler med norske journalister. I følge Aftenposten er notatboken full av mediekritikk.

Muligens har VG korrigert prøvd å korrigere den lille, forholdsvis uskadelige faktafeilen med sidetall. De skriver at det er 26 sider.

Denne bagatellen illustrerer at når medier sprer feil, så sprer feilen seg veldig raskt i den digitale medieverden. Mye raskere enn ringer i vannet. Og i motsetning til ringer i vannet, som gradvis svekkes og forsvinner, så blir digitale kopier like «sterke» som originalen. Og slike feil blir liggende, selv om den opprinnelige kilden korrigerer eller fjerner ting de har lagt ut.

Det er «lett» å få medier til å innrømme og endre konkret påvisbare faktafeil. Derimot er det «umulig», å få medier til å innrømme og korrigere feil som ikke så lett kan henføres til fakta, men som kan være medienes tolkninger. Herunder journalistens oppfatning, meninger og følelser som påvirker alle mennesker, også journalister.

Den objektive journalisten finnes ikke.

Hensynet til en fri presse gjør at det tillates en viss terskel for overgrep og feil begått av media. Denne terskelen er ulik fra land til land og endres over tid.

I Norge har lovgiverne lagt terskelen etter en vesteuropeisk standard vi er vant til for å tillate ytringer. Også ytringer som noen måtte mislike sterkt eller synes er belastende. (Kort og ufullstendig så har enkelte grupper fått styrket sitt rettsvern, mens enkeltpersoner har fått svekket sitt de siste årene. Ytringer om de tiltaltes etnisitet og religion vil ha en lavere terskel for å bli straffet i Norge enn ytringer om de tiltaltes påståtte handlinger og uttalelser.)

Det er lite grunn til å tro at dette lovverket vil bli dramatisk endret i overskuelig fremtid. (Med forbehold om hvem som klarer å påvirke lovgiverne på Stortinget. De siste endringene skjedde etter en debatt hvor noen ville tillate mindre ytringsfrihet.)

De som måtte føle seg krenket av medienes ytringer har derfor i hovedsak tre valg:

  1. Fremsette sin egen versjon.
  2. Holde kjeft og vente til saken har lagt seg. (Normalt er tabloidenes interesse død etter en uke dersom saken ikke er langvarig.)
  3. Engasjere for eksempel advokat Per Danielsen og kjøre en sak som vil medføre i alle fall mediedekning og regning. Noe mer usikkert om saken vinnes.

Joshua French velger alternativ 1. Forsåvidt det eneste fornuftige han kan gjøre i denne saken.

At det er det eneste fornuftige han kan gjøre, er min konklusjon og mening. Selv om, i dette tilfellet, et eksempel på en advokat, kanskje kan komme til å hevde seg krenket av det jeg skriver, så tillater norsk lov det.

Noe annet er det i enkelte andre land. Dette innlegget førte til at en norsk advokat kontaktet wordpress.com (serveren står i California, USA) med påstand om å være veldig (les $$$)  krenket og at de  kunne risikere svært høye erstatningskrav dersom bloggen ikke umiddelbart ble fjernet. Alle ca 150 innlegg, hele bloggen, ble  fjernet av en operatør i wordpress.com uten varsel fire dager før valget hvor den omtalte kjempet om stortingsplass.

Enkelte vil kanskje ha slike tilstander også her til lands? Til orientering så er advokat Siv Aida Rui Skattem (som var omtalt i innlegget) nå første vararepresentant for FrPs Per Sandberg og Tord Lien til Stortinget, Norges lovgivende forsamling.

Per Sandberg er leder i Justiskomiteen og kanskje lett påvirkelig av det han har forsvart som en dyktig partikollega som ikke er ekstrem. Om han eller Lien er syk eller bortreist, kan representanten som er blitt knyttet til nasjonalistiske miljøer, og som omfavnes av Vigrid, ta sete på Stortinget.

FrPs Siv Skattem omfavnes av Vigridtvedt.net

FrPs Siv Skattem omfavnes av Vigridtvedt.net

I motsetning til andre i FrP som får en helt annen omtale av Vigrid, men de har kanskje vist et annet syn på Quisling, landssvikoppgjøret og sterke symbolske verdier for nasjonalistiske miljøer?

Resten av FrP omfavnes slett ikke av Vigrid.

Resten av FrP omfavnes slett ikke av Vigrid.

Etter Californsk lov ville kanskje også mye av norske mediers dekning av Kongosaken kunne blitt stoppet av advokatkrav.

Hva kunne stortingskandidater og andre samfunnstopper ha stanset med trusler om skyhøye erstatningskrav dersom VGs server hadde stått i California?

Hvor står forresten serveren til freemolandandfrench.com, siden der familiene skal legge ut Joshua French’ mediekritikk og historie? IP-adressen forteller at den står i USA. Så da kan de som føler seg krenket av mediekritikken og ytringer bare true med skyhøye erstatningskrav etter amerikansk lov, dersom de ønsker at ytringene skal fjernes.

Det kan også tenkes at impliserte i Kongo kan rette vanvittige pengekrav etter lovgivningen i landet der serveren står. Og med en «bordet-fanger-teori» kan lederen i Justiskomiteen måtte forsvare også det, eller møte seg selv i døra?

Ytringsfrihet er en rettighet som ikke alle liker like godt når andre enn de selv bruker den.

Mer om nettsiden i innlegget «Fra den andre siden«.

PS: Nettsiden freemolandandfrench.com skal, ifølge informasjon på nettsiden, ikke lenger brukes. Samtidig lover de å komme med nytt og ønsker velkommen tilbake.

Fra nettsiden freemolandandfrench.com 21. november.

Fra nettsiden freemolandandfrench.com 21. november.

Oppdatert 22. november. De har fått ny side. Den nye siden til familiene heter freefrenchandmoland.com og er på en server som står i Amsterdam, Nederland.

– – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 21. november.

Om svineinfluensa:

1. Første modige norske journalist i saken.

2. H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

3. Når pengene bestemmer.

Om andre tema:

1. Angrende syndere i media.

2. Avslørt.

3. Ikke tilliten verdig.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: French: -Tror vi har gjort inntrykk på retten.

VG: French utsatt for nok et malaria-angrep.

VG: Dommen er ferdigskrevet. VG: En av de fem dommerne kritiserer etterforskningen. VG: Dom faller tirsdag. TV 2: Nettmøte med Fredrik Græsvik. TV 2: Planla Tjostolvs begravelse. TV 2: Fredrik Græsvik svarer om Moland og French. VG: Frykter liv som økonomisk gisler. Vårt Land: Ikke drept av Molands våpen. TV 2: Kongodommen klar neste lørdag. VG: Forsvarer ber om full frifinnelse.VG: De er spesialagenter. De kan ha en rekke identiteter. VG: Viktig brev skjules i retten. VG: Støre avviser erstatningskrav fra Kongo.

Glattere politikere

Sett over flere valgkamper har politikerne blitt flinkere til å si ting uten å si det. Skape forventninger om ting uten å love. Snakke om eller fokusere på noe i en slik grad at mange tror de mener det så sterkt at de vil gå til konkret handling og prioritere det. De antyder, men det er hver enkelt leser/seer/velger som i sin godhet overfor politikerne eventuelt tolker antydningene som noe mer enn de er.

Vi har fått flere ordflinke politikere … unnskyld, rådgivere. Det er jo rådgiverne som i praksis utformer politikken, velger formuleringene, filer og sliper på noen av de tidligere så åpenhjertige politikerne til det blir bare svada igjen.

Dette er ikke forbeholdt et enkelt parti, men noen har flere rådgivere enn andre, og da får rådgiverne mer innflytelse. (Oppdatert. TV2 : Rådgiverkorpset på Stortinget eser ut.) AP og FrP fremstår for mange som ledende på feltet. FrP har, særlig i løpet av det siste året, gått fra en klartalende populistisk løftemaskin til å bli like glatt som de de kritiserer hardest for å bare fare med ord.

FrPs 100-dagersplan viste mye av det samme som Soria Moria 2. Forventningene skal skapes i folks hoder. Her skal det utredes, ikke gis klare og konkrete løfter. Det politiske moteordet for tiden er «prosess». Vi er i prosess. Hva betyr egentlig det? Ikke still konkrete spørsmål, vi jobber med  … noe.

Høyre druknet tidligere i FrPs tydelighet, men da FrP ble mer utydelige og prøvde å være like ansvarlige som AP i løftene, fikk Høyre fremgang ved siste valg.

SP og SV må prøve å gjøre smulene fra Soria Moria 2 til store seire. Og AP har interesse av å la dem late som.  Selv om AP godt kunne stått inne for for eksempel Kårstø-satsingen, gir de æren til SV. Det er indremedisin.

Alternativet for SP og SV til å sitte i regjering er … å ikke sitte i regjering. De kan kanskje være tydeligere i opposisjon, men hva vil de vinne? Foreløpig er det SV som har tapt mest på å gifte seg med AP og droppe tydeligheten og uenigheten de har basert sin eksistens på.

Hvilke saker vil kunne svekke SP i konstellasjonen? Er rovdyr nok? Vil SPs velgere godta tap (foreløpig bare utredning, prosess) i rovdyrsaken mot en stooor seier innen energi? Bryr bøndene seg i det hele tatt om den seieren? (Oppdatert: TV 2: Skuffet over rovdyrpolitikken.)

Noe annet er det med H, KrF og FrP.

KrF vaker rundt sperregrensen og må prøve å snakke tydelig til sine tidligere og resterende velgere. Et KrF som søker mot AP vil gi lettere spillerom for FrP som kan spise ytterligere av KrFs grunnfjell. (AP fredet KrFs hjertebarn, kontantstøtten.) Et KrF som skjerper tydeligheten i tidligere kjernesaker kan kanskje innad fryktes å gi frafall andre veien? Hva annet kan ligge til grunn for at de leter etter veien? Vil KrF prøve å bli mer miljøvennlige enn nye SV? Mer distriktsvennlige ( = vei) enn SP? Mildere mot ulovlig innvandring enn AP? Hvor ligger i tilfelle den store velgergevinsten, eller er lite nok?

Høyre skal kanskje snart slakte en leder igjen, fordi folket tar feil og det pleier å diagnostiseres som Høyre-lederens skyld? Høyres dilemma er kortsiktighet eller langsiktighet. Skal de fortsette det de tror er en langsiktig ansvarlig strategi, som gir Frp fritt spillerom, eller skal de gå litt inn på FrPs jaktmarker og dermed risikere «sosial utstøting» … men også muligheten til å vinne velgere som er på lån i FrP på grunn av asyl/innvandring.

Når AP går tydeligere inn på det området kan Høyre enten velge å bli strengere enn AP (retning FrP) eller de kan velge den andre siden. (Kall det gjerne Venstres posisjon. Den er jo ledig, hvis Raja ikke har høyere ambisjoner.)

FrP vil kanskje gå tilbake til tydeligheten og droppe ansvarlighetslinjen i tre år, til neste mulighet for å innta regjeringskontorene nærmer seg?

At FrP plasserer sin største folkelige stemmesanker som leder i justiskomiteen, kan tyde på at de vil satse hardere på å profilere seg der. Det kan også tenkes andre og mindre taktiske årsaker til at Sandberg fikk justiskomiteen. Han er nestleder i partiet og var komiteleder i transport. Det ledervervet fikk KrFs Hareide. Når komitélederverv skulle fordeles innad i FrP, var det nok rangmessig bestemt hvem som skulle få tilbudet. Det følger både penger og prestisje med et slikt verv.

Mens mye er usikkert om strategier, veivalg og profilering, så er en ting sikkert. Rådgivernes makt består uavhengig av hvem som blir folkevalgt. Hvem stemte forresten på dem?

Og glatte politikere får skylda når de snakker som om de skulle vært partiansatte rådgivere, og ikke folkets valgte representanter. Og det er deres egen skyld.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Soria Moria 2 inneholder ikke like mange konkrete løfter som forrige versjon. Ingen overraskelse det. At opposisjonen vil slakte det fordi det er for vagt eller for lite, vil heller ikke være noen overraskelse. (Oppdatert: Opposisjonen: -Retningsløst og uten klare prioriteringer, VG.)

Etter at media viste stor interesse for løgn om avgang (VL, VG, VG, TV 2), og Stoltenbergs rolle, så valgte Hanssen å snakke om Valla. -Liker ikke Valla, var hans budskap i VG. Da fikk  blodtørstige og lettlurte(?)  journalister andre overskrifter.

En «lynavleder» kaller medierådgiverne slikt.


– – – – –

TV 2: Skatteekspert Ole Gjems-Onstad: Boligskatten blir en pengemaskin (Politikerne har ikke fortalt hva dette egentlig er eller kan være).

VG: Studentene er årets store tapere. TV 2: Storberget glemte å legge frem forslag. VG: (Statsbudsjettet fylkesvis.) TV 2: Her vil regjeringen bruke penger på vei og jernbane. VG: Bruker rekordmye oljepenger. Mer til veiene. Dette skal staten bruke pengene på i 2010. VG: Freder utenlandsstyrker. TV 2: Halvorsen skrur igjen krana. VG: Her er regjeringens skolesatsinger. Elever får ikke tilbakemeldinger. Krisepreget statsbudsjett også neste år. Studenter må bo og spise billigere. TV 2: Tror regjeringen sprekker. TU: Splittet om Datalagringsdirektivet. VG: Jens refses av AUF. TV 2: Skuffet over Lofoten-nei. Vårt Land: Forkynnere med langvarig opphold må lære norsk. VG: Amnesty skuffet: Svik mot tusenvis av kvinner. VG: Høybråten: SV har glemt de fattige. TV 2: Siv Jensen: -Dette er ingen innstramming i asylpolitikken.

Offentlig informasjon krenker enkelte mer enn andre

Nettsiden Iam har laget en tjeneste som samler offentlig tilgjengelig informasjon om personer. Også fra for eksempel Facebookprofiler. Det skaper reaksjoner. (VG: Kan gjøre ID-tyveri lettere. Dagbladet: Naboen ser deg på nett.)

Enkelte FrP-politikere har tidligere reagert kraftig på lovlig debatt om seg selv hvor offentlig tilgjengelig informasjon og medieomtale er videreformidlet.

Hvorfor er politikere, som selv sto aktivt frem som offer, så forbausende tause når verre ting rammer alle andre, og særlig personer som ikke har bedt om eller søkt offentlighet eller betydningsfulle verv, som kan nødvendiggjøre nærmere gransking av deres holdninger og livsførsel?

– – – – –

Israel refser Norge for å markere 150-årsdagen til Knut Hamsun.

– Jeg ble forbløffet over at Norge har avgjort å markere 150-årsdagen til Knut Hamsun, som var en nazi-beundrer. Han ga litteraturprisen han vant i 1943 til Josef Goebbels og hyllet i en nekreolog Hitler som en «kriger for menneskeheten», sa utenriksminister Avigdor Lieberman, gjengitt i VG.

Da jeg leste dette, kom et interessant flashback om en eller annen politiker som i forbindelse med partilandsmøtene i vår ville rehabilitere Hamsun, fordi landssvikoppgjøret var temmelig ensidig. Hvem var nå det?

Du verden. Søk åpenbarte en kandidat i FrP. Partiet som ellers har profilert seg som en mye sterkere Israel-tilhenger enn KrF. I følge TV2s da ferske måling manglet kandidaten som er kritisk til landssvikoppgjøret og koblet til nasjonalistiske miljøer, kun 404 stemmer på å bli stortingsrepresentant. Hvordan passer nå det med FrPs Israel-vennskap?

FrP-er i søkelyset for sin Hitler-hyllest.

Avisa Tromsø 24. august 2009Faksimile fra papirutgaven. (Forsvant under overføring).

Artikkelen i Adresseavisen fremstiller vedkommende stortingskandidat for FrP, Siv Aida Rui Skattem, som et offer for nasjonalistiske beskyldninger. Dette er på følelsesplanet. Enkelte er dyktigere enn andre til å ikle seg offerrollen, det må innrømmes.

Når politikere appellerer til medlidenhet, og snakker seg elegant rundt alle kritiske spørsmål, har de ofte ikke gode argumenter, og da kan det være interessant å finne ut hva de egentlig skjuler.

“Du har ikke fryktet at ditt eget navnevalg for egne barn kan misoppfattes?

– Nei. Vi har valgt kreative og symbolske navn, som overhodet ikke er valgt på grunn av bindinger til nasjonalismen. De må heller rette de spørsmålene til min svigerfar, sier den ferske tredjekandidaten.”

“Svigerfar har ansvaret for mine egne navnevalg på mine barn, nemlig. Selv er jeg et offer for beskyldninger!”

Hva er så galt med disse symbolske navnene hun har gitt sine barn, og hvem er det som legger ut slike symbolske, (og antatt belastende?) navn på barna på nettet?

Heisann, er det ikke FrP-kandidaten selv som har gjort det? Dyktig gjort å fremstille seg som offer i media og få sympati for det man selv har ansvaret for.

selv

Hva med de andre navnene? Dette var visst debattert flere steder i følge artikkelen.

(Navn fra debatter om temaet: Vidkun, Gønner, Sol, Håp, Adolf.)

Vel… De fleste foreldre ville nok ikke belastet sine barn med navn som Vidkun, Gønner, Sol, Håp, Adolf, om det er aldri så symbolsk ment … men noen ser annerledes på det, og det er jo lov.

Voksne mennesker forventer sikkert at de som gjør slikt selv er  ansvarlig og redelig nok til å stå for det man gjør, uten å skylde på andre og erklære seg som offer, selv når det kommer spørsmål. Hvis de mener navnene ikke er en belastning når de selv bruker dem på sine barn, så må vel andre få bruke dem også? Det er vel meningen med navn?

Kan summen av mange slike valg allikevel peke i en bestemt retning?

Familiemedlemmers navn og telefonnummer var også offentliggjort på nett, fortalte offeret i Adresseavisen. Det er jammen dyktig gjort å fremstille seg selv som offer for å få politisk sympati for hva telefonkatalogen og en selv har gjort.

Tilbake til den tidligere nevnte Lieberman. I følge Aftenposten er visst heller ikke han verdens største tilhenger av ytringsfrihet.

Slik er det vel gjerne med de som kanskje ikke har bare rent mel i posen, men gjerne vil ha monopol på å være offer?

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Relatert:

VG: Fant 13-årig datter på Iam (som hevder de ikke samler informasjon om personer under 16).

Paul Caffeys blogg om offentlig informasjon på nett.

VG: IAM kan være ulovlig.