Jukser for å ikke bli avslørt

Oppdatert 27. oktober: VG: Helseministeren ber fylkesmennene kartlegge kommunenes sykehjemskøer. Enkelte kommuner har ikke oversikt over egne eventuelle lovbrudd innen området.

Er det kun tilfeldig at «ulovlig pengegave-partiet» og ordførerpartiet SP vil ha mange små kommuner med svak kontrollkompetanse og svak eller manglende kontroll rettet mot ulovligheter i disse kommunene? TV 2: AP avviser SP-ultimatum i kommunesaker. VG: AP vil ha minst 20 000 i hver kommune.

– – – – –

Noen er veldig opptatt av å kontrollere og sette krav til aktører i privat sektor, men mindre opptatt av å kontrollere offentlig sektor.

Er det ikke viktig å sørge for at offentlig ansatte, som forvalter makt og skal ivareta både viktige samfunnsinteresser og enkeltmenneskers rettssikkerhet, blir utsatt for uavhengig og kompetent kontroll?

(Faksimile Aftenposten: Regjeringen tappet for store mengder data.)


I statlig sektor kan de bli utsatt for det. Der kan Riksrevisjonen komme til å foreta kontroller og stikkprøver. I kommunene derimot er det kommunene selv som velger hva de vil kontrollere av om de har jukset og forbrutt seg mot lover og krav. (Kommunal egenkontroll, herunder forvaltningsrevisjon.) Og de som eventuelt kontrollerer har på langt nær samme store fagmiljø, kompetanse og avstand/uavhengighet til den kontrollerte virksomheten som Riksrevisjonen har.

Mer om ting Riksrevisjonen har sett på:

Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Slurv gir milliardtap og rettighetsbrudd.

Bukken og havresekken.

Dyrere og dårligere veivedlikehold.

På bakgrunn av både større fagmiljø og at kompetansen innen lovverk, datasikkerhet og ofte fag er på et høyere nivå i statlig sektor enn i mange kommuner, kan man undres over hvordan tilstanden er i kommunene som forvalter mye mer informasjon som er sensitiv for enkeltpersoner, når det er så ille i staten.

Dårlig datasikkerhet i staten er ingen nyhet. Allerede i 2004 ble det slått alarm. (DN: Slår alarm om dårlig datasikkerhet.) Den nylige tilfeldige og forhåndsvarslede kontrollen, som Riksrevisjonen har gjort, kan tyde på at noen i mange år ikke har respondert adekvat på notatet.

Faksimile Aftenposten.

 

Enkelte gjør mye for å redde eget og/eller kollegers omdømme og karriere i offentlig sektor. De går heller ikke av veien for å jukse når de vet at det kommer kontrollører for å sjekke om de overholder gjeldende krav til virksomheten.

«Dessuten reageres det skarpt på at datalogger ble endret i forkant av en varslet revisjon høsten 2009, der fire medarbeidere kun midlertidig mistet sine administratorrettigheter.

«Riksrevisjonen ble ikke informert av Departementenes servicesenter om disse endringene, noe som kunne ha medført at Riksrevisjonen fikk et bedre inntrykk av sikkerheten» heter det i rapporten fra riksrevisor Jørgen Kosmo.»

Riksrevisjonen lar seg imidlertid ikke så lett lure. (Mer: digi.no: Slakter regjeringens it-sikkerhet.)

At direktør Ivar Gammelmo i Departementenes servicesenter sier i en e-post til Aftenposten at han anser sikkerheten i Depnet/U for å være god og at han også avviser at loggendringen i forkant av Riksrevisjonens besøk var forsøk på lureri, får man forstå etter egen evne. (Kontrolløren omtaler sikkerheten som kritikkverdig og en vesentlig mangel. Det er faktisk sterke ord når de kommer fra revisjonen.)

Jeg kaller slike bevisste forsøk på bagatellisering og bortforklaring av egne feil for juks. Andre får kalle det hva deres egen dømmekraft og posisjon tillater dem.

At berørte departementer som forvalter samfunnskritisk informasjon heller ikke ble informert om dataskandalen, til tross for at de gang på gang søkte om innsyn, er ikke tillitvekkende.

Som ansvarlig for ikt-politikken har departementet et spesielt ansvar for gjennomføring av nasjonale retningslinjer. Når ikke en gang de selv følger opp dette, hvordan ser det ut lenger ned i hierarkiet og så langt bort som utenfor deres synsvidde, der Riksrevisjonen ikke kontrollerer?

Mer om kommuner:

Svartelistet kommune la skifer på parkeringsplass.

Bukken og havresekken – igjen og igjen.

Ting du ikke skal få vite om kommunesnusk.

Hva er viktig å beskytte?

«Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet synes ikke å ha gjennomført en systematisk vurdering av iktinfrastruktur for hele sektorområdet, men har vurdert pensjonsprosessen i SPK som samfunnskritisk og det ugraderte nettverket Depnett/U3 i DSS som kritisk for den operative evnen i Regjeringskvartalet.»

Det skriver Riksrevisjonen i siste utgave av sin årlige rapport med navnet Dokument 1. Kanskje Norges viktigste og mest lesverdige revisjonsberetning?

Dette betyr at departmentet har vurdert det viktigere å beskytte pensjonsberegninger i Statens Pensjonskasse mot ulovlig inntrenging og datatyveri enn å beskytte alt mulig annet av elektroniske dokumenter og kommunikasjon på dette ugraderte nettet i regjeringskvartalet.

Riksrevisjonen konstaterer også kjølig at «prosessen ikke er dokumentert». (Prosessen med vurdering av hvorfor pensjonsprosessen i SPK er samfunnskritisk, mens alt annet i regjeringskvartalet er på et lavere sikkerhetsnivå.) Det må vi kunne lese som at det ikke er laget, og i alle fall ikke arkivert, noen skriftlig analyse som leder frem til disse konklusjonene. Kanskje de har kastet terning?

Hadde analysen/dokumentet vært laget noen gang, så ville den ha vært arkivverdig, fordi den dokumenterer noe det offentlige organet har gjort i saken, og skulle vært tatt vare på. I beste fall har noen brutt blant annet arkivloven ved å ikke arkivere (og dokumentere) den analysen.
Da har de nok kastet terning, for ingen i offentlig sektor bryter vel lover, uansett om det gjelder overfor enkeltpersoners rettigheter og rettssikkerhet eller myndighetskrav om samfunnskritiske forhold?

Det viktigste for noen med betrodde maktposisjoner i offentlig sektor er kanskje å beskytte seg selv? Så får samfunnskritisk viktige forhold og enkeltmenneskers rettssikkerhet ofres. Som regel vil det jo ikke bli oppdaget.
Og blir det oppdaget så er det bare å overse de ubehagelige fakta og heller si noe som gavner eget omdømme, ikke sant?

Mer:

Mangler mot til å kontrollere.

For få straffes for rettighetsjuks.

Kom med svartelistene.

Du får regninga for offentlig ansattes feil.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Helsetilsynet tror kommunene bryter loven. TV 2: Høybråten mener regjeringen gjør ordførere til eldresyndebukker. TV 2: Eldre som ikke får sykehjemsplass av sin kommune dør tidligere. VG: Ingen vet om regjeringens datahull er tettet.

Ny statsrådskandale?

Oppdatert 14. oktober. Et apropos om kompetansen til offentlige innkjøpere. «Offentlige innkjøpere er inkompetente, TU. (Blogginnlegget handler for øvrig om innkjøpskompetanse, men kompatanse er et vidt begrep.)

Oppdatert 8. oktober. Staten dekker halvparten og kommer under terskelverdien for å utlyse innkjøpet av kommunikasjonstjenester på anbud. VG, TV 2: Kjøll er overrasket (Kjenner ikke statens representant til reglene for slike innkjøp? Er det i tilfelle forsvarlig å la en uten kjennskap til elementære krav ha lov til å bestille tjenester på vegne av staten?) VG: FrPs talsmann: -Feil at staten betaler halvparten. TV 2: Staten sponser Kjøll.

26. september avslørte Dagens Næringsliv at «et hemmelig dokument viser hvordan statsråd Sylvia Brustad og Næringsdepartementet var dypt involvert i arbeidet som endte med Berit Kjølls pr-regning.

Dokumentet som spesifiserer arbeidet Geelmuyden Kiese (GK) utførte for statens representant i Aker Holding-styret, Berit Kjøll, holdes skjult i departementet, og er heller ikke oppført i departementets postjournal.»

29. september følger Dagbladet opp med å avsløre at det var Næringsdepartementet som ba Kjøll sende regninga til Aker.

Det gjør saken vanskeligere for departementet som har lover og regler å forholde seg til ved slike innkjøp. Representanter for offentlige organer kan ikke bare “ringe en venn” og belaste regningen på offentlig konto. (I alle fall ikke når det overstiger 500 000,-).

Dersom statens representanter hadde hatt det minste kompetanse om offentlige innkjøpsregler, så er det for det første merkelig at regningen i det hele tatt er presentert for departementet, og for det andre merkelig at departementet ikke straks returnerer den til avsender med beskjed om hvorfor de åpenbart ikke kan betale regningen.

Det skyldes ikke at de ikke har penger. Staten har ikke lov til å bryte lovverk som regulerer offentlige innkjøp, selv om det stadig gjøres.

Hvis staten skal kjøpe konsulenttjenester i denne størrelsesorden, så skal oppdraget utlyses, og alle vilkår opplyses på forhånd, før leverandøren med det beste tilbudet som oppfyller alle krav får oppdraget.

Dersom statens representant, Berit Kjøll, hadde fått klarert bestillingen av slike tjenester med departementet på forhånd, og deretter foretatt innkjøp i strid med gjeldende regelverk, så hadde departementet hatt et problem. Tar departementet regningen nå så kan de få samme problem.

Dersom Kjøll har foretatt innkjøp av tjenester som ikke er i henhold til gjeldende regelverk, og ikke er klarert med hennes oppdragsgivere, så har Berit Kjøll et problem. Problemet kan imidlertid løses ved at hun selv betaler regningen.

(Siden Kjøll først la regningen frem for Aker Holding, som nektet å betale den, så taler det i mot at hun har inngått en avtale som i ettertid kan hevdes å inngå i en eventuell allerede eksisterende statlig rammeavtale med GeelmuydenKiese.

Det er bare noen måneder siden det ble lagt frem en stortingsmelding om bedre offentlige innkjøp, der statsråd Heidi Grande Røys (SV) uttalte:Vi ser til stadighet at reglene brytes, og at kommuner og statlige virksomheter håndterer sine innkjøp på en uprofesjonell måte. Dette er ikke god samfunnsøkonomi og svekker tiliten til offentlig forvaltning.

Hvis uttalelsen og lovverket skal være verdt noe, så kan ikke Næringsdepartementet bryte regelverket ved å betale regningen Kjøll har pådratt seg, hvis innkjøpet ikke er i henhold til innkjøpsreglene.

Det offentlige Norge gir blaffen i anbudsreglene. Kommunene er verst. Noen anbudsinvitasjoner blir avgjort ved loddtrekning. Slik taper det offentlige opp mot 10 milliarder av våre skattepenger (årlig),” skrev Dagsavisen for snart fem år siden. Politikerne har tydeligvis for mye penger siden de ikke er interessert i å bruke disse 10 milliarder (+) årlig på lovlig vis til nødvendige oppgaver. (TV2 artikkel 6. august 2009 om lovbrudd ved offentlige innkjøp her.)

Om regelverket nå ikke skal gjelde for departmentet, og Berit Kjølls innkjøp på vegne av departementet, så blir regningen på alle andre ulovlige offentlige innkjøp en del av prisen. Saken har bare et fornuftig utfall.

Oppdatert 29. september: Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som har hatt særlig fokus på bedre etterlevelse av innkjøpsreglementet i offentlig sektor, skal nå nedlegges (Dagbladet).

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Andersen og Pedersen ut av regjeringen. Hvor lenge blir Brustad sittende? Hvis Kjøll-regninga blir betalt av departementet, burde vel VG normalt klare å presse gjennom statsrådskifte?

(Statsministeren har mer å stri med enn egne statsråder. Natur og ungdom mener han opptrer arrogant. I tillegg må han redde engelske kolleger og verden.)

Tidligere artikler om saken:

1. september. VG: (Avklaring drøyer. Skal vi gjette at de “er i en prosess” til valget er overstått, og deretter betaler departementet så mye de har lov til uten å bryte innkjøpslovverket, mens Kjøll må betale resten?)

VG og TV2: (Fortsatt uavklart.)

7. august: Her (TV2) forteller Hans Geelmuyden at de har hatt et mangeårig samarbeid med statens representant, Berit Kjøll,» som nå er avsluttet. Dersom tidligere regninger for Geelmuydens bistand til Kjøll er dekket av departementet, så burde kanskje Riksrevisjonen se om regelverket er fulgt. FØR Brustad aksepterer denne regningen begrunnet med at de også har gjort det tidligere.)