Politiet eller Storberget i skammekroken?

Nå er det klargjort fra justisminister Knut Storberget selv: Norske myndigheter har siden mai 2000 visst om aktiviteten til den private overvåkingsgruppen bestående i vesentlig grad av tidligere tjenestemenn i norsk politi, overvåkingspoliti og fra operativ virksomhet i det norske forsvaret. Talsmenn for USAs ambassade og deres utenriksdepartement har altså allerede tidlig etter TV2s avsløringer av saken snakket sant om at norske myndigheter var informert. På hvilket nivå har de ikke sagt noe om. At norsk politi har valgt å ikke varsle videre oppover i hierarkiet, får de svare for selv.

(Oppdatert: VG: Tre av overvåkerne jobbet i politiet. VG: Her er advarslene som ikke kom videre.)

I prinsippet er det likheter mellom overvåkingssaken, der politiet visste hva pensjonerte politifolk drev med, men ikke gjorde noe, og saken der politiet selv leide inn politipensjonister til å utføre politioperativt arbeid. Hverdagens pragmatisme står over loven, så lenge noen velger å ikke forstå eller ikke vite.

(Politiet finner ikke brevet). I verste fall kan enkelte velge å ikke arkivere, velge å kassere eller velge å ikke finne dokumentasjon man selv finner ubehagelig. Brudd på arkivloven i offentlig sektor straffes kun om det kan bevises at det var med vilje, og i tilfelle bare med bøter. Riksarkivaren hadde, ifølge Tor Breivik – Riksarkivet  i 2007, ennå ikke politianmeldt noen for brudd på arkivloven. Et mulig smutthull ikke bare for politiansatte, men kanskje i enda større grad for kommuneansatte med svin på skogen. De stadig pengelense kommunene er selv ansvarlige for sine arkiv, til evig tid, mens Riksarkivet tar vare på statlige, med den kompetanse og faglige integritet det innebærer.

Faksimile VG.

Nå gjenstår å se hva justisministeren og øvrige politikere i posisjon og opposisjon eventuelt faktisk gjør med dette. Er medieuttalelser kun skuespill fra enkelte eller står de faktisk for det de har sagt?

(Mitt første innlegg om saken fra 4. november: Tunga rett i munnen.)

Foreløpig er Storbergets tiltak overfor pensjonerte politifolk på ord-stadiet: De skal «se på» og de «skal vurdere».

Det bør ikke være mulig å lenger skjule seg bak at man ikke visste, ikke skjønte, eller som Politidirektoratet, under ledelse av Ingelin Killengreen, og UD kan ha gjort i denne saken: Bedt om å helst ikke få vite mer, men dyttet saken nedover.

Ifølge møtereferatet fra mars 2007 kommenterte Oslo politidistrikt at de «har vært i kontakt med Politidirektoratet og Utenriksdepartementet i sakens anledning, i den grad Oslo politidistrikt avdekker forhold av betydning, søkes dette løst på lavere nivå», sa Storberget i redegjørelsen. (TV2).

Aksepterer justisminister Knut Storberget, og forsåvidt justispolitikere i opposisjonspartiene også, at personell med kompetanse og taushetsplikt fra tjenesteforhold i staten kan benytte slikt til privat overvåkingsvirksomhet?

Knut Storberget er muligens ikke den eneste norske justisministeren som ikke har våget å ta et oppgjør med kulturen eller ukulturen med at politifolk tar med seg taushetsbelagt informasjon/kompetanse og faglige og yrkesmessige nettverk fra statens tjeneste inn i privat sikkerhetsbransje. Noen har endog jobbet i politiet, med tilgang til politiets registre og informasjon samtidig som de har praktisert privat overvåkingsbusiness ved siden av. Er det greit, Knut Storberget … eller for den saks skyld leder i justiskomiteen og opposisjonspolitiker, Per Sandberg?

Mer: Privat overvåking – utenfor kontroll.

Og spesielt til de rødgrønne, som har satset mye politisk prestisje på dette: Er svart arbeid et samfunnsproblem, unntatt hvis tidligere politifolk begår det?

At Riksadvokaten har besluttet å granske mulig ulovlig overvåking, noe som er overlatt til Østfoldpolitiet å etterforske, bør heller ikke frita Storberget fra å kunne handle på generelt grunnlag. Jeg har erfart politifolk «på privaten» i sikkerhetskonferansesammenheng snakke om at vi klarer oss ikke uten kompetansen til ekspolitifolk i den private sikkerhetsbransjen. Ordet «vi» har jeg i beste mening oppfattet som samfunnet, men kan ikke utelukke en videre betydning. Etterretningskilder/informanter også for tradisjonelt politiarbeid kan jo være så mangt.

Politiets fellesforbund er merkelig stille om virksomheten som er kjent som en tildels lukrativ og lite strengt regulert retrettmulighet for politifolk som får sparken, pensjonerer seg eller slutter frivillig og vil «jobbe friere» enn under de krav som settes til autoriserte statsansatte politifolk.

Med hånda på hjertet bør vel ingen politifolk med noe erfaring kunne si at de ikke vet om ekskolleger som driver en form for privat politiarbeid eller kolleger som driver i en slags symbiose med ekskolleger i deler av den private sikkerhetsbransjen. Det er noen i dette landet, flere enn journalister, som kan bekrefte å ha benyttet politikilder til å sjekke ting det i lovens forstand er taushetsplikt på, fordi det har vært en stilltiende aksept og kultur for det.

Mer politi.

Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Mer om vennetjenester:

Kompis-Norge.

I kjølvannet av medias avsløringer rundt USAs ambassade er det nok naivt å tro at de tradisjonelle media vil rette fokus på politiets mer dagligdagse brudd på taushetsplikten og de lekkasjer som foregår både over en øl og uten. Politikerne kan imidlertid fokusere på det og kunngjøre hva de vil gjøre i sakens anledning. Hvis da rettssikkerhet, personvern, taushetsplikt og tillit til forvaltningen skal være verdier, krav og mål de vil innrette virksomheten etter, og ikke bare bruke som uforpliktende honnørord i festtaler.

Det er greit nok om politikere, uansett parti, sier at de er for eller mot slikt. Derimot er det ikke greit om politikere later som om de ikke vet hva som foregår i deler av den private sikkerhetsbransjen her til lands. Ikke bare rundt USAs  ambassade, men i mye større grad rettet mot vanlige folk.

Nå foran julebordsesongen har flere deler av bransjen mye å gjøre. Til og med årvåkne politifolk kan risikere å observere ekskolleger «på jobb». …men så lenge man kan skjule seg bak at man «ikke vet om» virksomheten får den nok fortsette noen år til. Og da er det kanskje en mulighet til å få en lukrativt lønnet jobb i bransjen selv når man går av på 85-årsregelen fra et yrke der man mener å ha tjent alt for dårlig. Og i god kollegial ånd kan man få ekskolleger i politiet til å misbruke tilgang til informasjon. Det er jo greit så lenge ingen vet, liksom. Lurer på hva Arne Johannnesen og hans folk i PF egentlig synes om dette. Altså ikke bare offisielt, men «på privaten»! Når kameraet skal være slått av.

[polldaddy poll=2619610]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Taushetserklæring kan lamme politietterforsking. VG: Overvåkingsgruppen med ekspolitifolk sier de er bundet av taushetserklæring overfor oppdragsgiveren. Nekter å forklare seg for politiet. TV2: Støre ville ikke snakke om overvåking med Obama. VG: Regjeringen tok ikke opp overvåkingssaken med Obama under NATO-møtet i Lisboa. VG: Vil forby politiansatte ambassadejobb. VG: Skytevåpen i overvåkernes lokale. Politimann skal ha varslet etterforskerne nå om noe han observerte for åtte år siden. TV2: Politidirektøren tar det fulle ansvaret. VG: Killengreen tar ansvar for at politiet ikke informerte departementet om overvåkingen. TV2: Seniorforsker ved NUPI Vegard Valther Hansen mener Norge må revurdere sitt forhold til USA. TV2: USAs ambassade ville sensurere TV2. TV2: Ambassade ville skjule agentidentitet etter voldsepisode mellom SDU-ansatt og drosjesjåfør. TV2: USAs ambassade fikk ikke vite om Bhattis terrorplaner fra norsk politi. TV2: Solhjell: -Fikk USA ekstraservice av norske myndigheter? VG: Overvåkerne oppdaget av brannvesenet.

Ran med inspirasjon fra norsk krim

Ranet av en tellesentral i Stockholm høsten 2009 har mange likheter med en krimserie som er sendt på NRK.

Mer i blogginnlegget: Ran inspirert av norsk TV-serie? (Postet 28. september 2009.)

NRK skrev følgende rett etter ranet for et drøyt år siden:

«Manusforfatter og regissør Jarl Emsell Larsen sier det slik:

– Det er veldig likt «Kodenavn Hunter». En kontakt jeg har i politiet sa fleipete med meg at det var bra regi i Stockholm, og han lurte på om jeg hadde fått utbetalt utbyttet mitt.

Dette er likhetene

Ranet i Stockholm har flere likhetstrekk med handlingen i TV-serien.

  • I begge tilfeller ble et helikopter av typen Bell 206 Jet Ranger benyttet.
  • Under Stockholm-ranet ble pengene heist opp i helikopteret. I boka har ransmennene planlagt å gjøre det samme, men politiet avbryter dem før de kommer så langt.
  • I boken får vi vite ranerne har hatt hjelp av en innsidemann som arbeidet i Postens sikkerhetstjeneste. – Det kreves alltid en på innsiden ved denne typen anslag, men det er ikke noe problem. Det er alltid noen som jobber eller har jobbet på slike steder som er villig til å hjelpe kriminelle, sier den svenske eksperten Leif Persson.
  • Kart og plantegninger har vært essensielt for at ranerne skulle ha tilgang til tegninger og annen detaljert informasjon om hvordan de kunne ta seg inn og orientere seg inne i tellesentralen, sier en kilde til nyhetsbyrået TT. Også i «Kodenavn Hunter» studerer gjerningsmennene planer og teninger.
  • I tillegg kan kriminelle fra eks-militære miljøer på Balkan være involvert i begge tilfeller.»

 

Faksimile NRK.

Politidirektør Ingelin Killengreen har i en annen sammenheng sagt til NRK at Kodenavn Hunter gir et godt innblikk i politiets arbeid.

Vi kan vel si at det gir et godt innblikk i hvordan ranere kan operere også.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Politiet kunne ha stoppet helikopterranerne.

VG: TV-produsent må sone sju år etter helikopterran.

Aftonbladet: Fängelse för helikopterrånarna.

SvD: Sju år för helikopterrånare.

Vinnerne av politikonflikten

Hvem står egentlig igjen som vinnere et år etter at den ti måneder lange politikonflikten ble avsluttet?

Mye kan tyde på at svært mange andre enn aksjonistene har en gevinst.

Faksimile Aftenposten

Det er fredag 15. september 2008. I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt skal flere politibetjenter avlegge den obligatoriske skyteprøven. Vanligvis er det lett match. Men denne fredagen er annerledes. Noe er galt, og flere av de vanligvis så treffsikre betjentene bommer på blinken. Dette regnes som starten på det som er blitt kalt «politikonflikten», som først var over i juli i fjor.

Slik innledes en artikkel i Aftenposten/Bergens Tidende om politikonflikten.

– Dette var ikke en aksjon som vi sto bak…, sier lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) Einar Endresen i samme artikkel.

Siden aksjonen som startet politikonflikten ikke hadde noe med PF å gjøre, er det nok bare helt tilfeldig og helt irrelevant at lokallagslederen i det distriktet der «politiaksjonene som ikke var aksjoner» startet, samtidig er en ledende FrP-politiker i kommune og fylke.

Kanskje er dobbeltrollen like tilfeldig og uten betydning som at Tor Mikkel Wara, som var strategirådgiver for Politiets Fellesforbund i lønnskampen, samtidig var strategirådgiver for FrP? Denne dobbeltrollen visste ikke PF noe om, i følge Arne Johannessens uttalelser til VG.

Tilfeldig eller ei: Noen oppdragsgivere må vel i alle fall ha fått gevinst av strategiarbeidet?

Fotfolket i PF er visst ikke blant dem.

I går ble konflikten mellom staten og politiet løst. Men Politiforbundet ofret de som oftest beordres til å jobbe overtid.

Dagsavisen 10. juli 2009.

Etter avtalen ble det «ny giv» i politiet, og mange distrikter kan nå i 2010 legge frem gode halvårstall, i følge Aftenposten/Bergens Tidende.

  • Narkobakmenn slapp unna. Kanskje ikke bare under konflikten, men også senere når en del enklere narkosaker kan ha blitt prioritert oppklart for å kunne levere gode tall.
  • Trafikksyndere slapp unna. Til gjengjeld er også dette blitt et område det senere er lett å levere veldig mye bedre tall på.
  • Tapet som er rubrisert under «publikums trygghetsfølelse» og tilliten til politiet kan bli mye vanskeligere og mer tidkrevende å gjenopprette.

Den omfattende og dyptgripende politikonflikten har gjort at politiaksjonistene har klart å etablere en oppfatning av politimestrene, politidirektør Ingelin Killengreen og  justisminister Knut Storberget, som deres fiender.

Det er disse fiendene som nå lettest kan slå seg på brystet med bedre tall. Aksjonistene kan, dessverre for dem, ha distansert «fotfolket» i politiet fra å kunne motta mye av sin ellers rettmessige andel av æren.

At dette var en del av prisen var forøvrig aksjonistene i Politiets fellesforbund klare over.

«PF … er villig til å akseptere at tilliten vi har i befolkningen svekkes midlertidig», heter det i deres landsmøtevedtak 21. november 2007.

Spørsmålet som gjenstår å få svar på er hvor langt ned aksjonister/strateger i PF er villige til å senke befolkningens tillit til politiet i sin kamp, som ennå ikke er over.

Faksimile Bergens Tidende

«Politikrisen er forsåvidt så langt fra over, selv om man kom fram til en avtale forbundskontoret i PF så seg nødt til å akseptere. Nå jobber vi nesten 50 timer i året ekstra hver til luselønn for oss som har ansiennitet og ansvar.»

Det skriver signaturen «Statsansatt» i en kommentar 5. juli 2010 til Bergens Tidendes artikkel. Vedkommende, som kan være en misfornøyd polititjenestemann, skriver også at:

  • Justisminister Knut Storberget fikk i skyggen av konflikten anledning til å forlenge åremålet til politidirektør Ingelin Killengreen. Og med det anledning til å «fortsette sitt lurespill».
  • Politimestrene kunne omdisponere innsparte lønnsmidler til andre tiltak de ellers hadde måtte utsette, og lempe skylda for dårlig måloppnåelse over på andre (polititjenestemenn som aksjonerte).

Mange har visst vunnet noe på de aksjonsformer som «tilfeldigvis oppsto», uten at PF visste det eller hadde kontroll.

Selv om PF ikke står igjen som vinnere så er det mange som har vunnet noe, mye eller lite. Og enda kan noen vinne mer, fordi PF altså ennå ikke har oppnådd det de egentlig ville?

På tapersiden står noe av innbyggernes tillit til politiet.

[polldaddy poll=3430788]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 3. juli.

  1. Ingen bombe.
  2. Ikke gått opp for alle.
  3. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  4. Bilturen som endret livet.
  5. En del ekspolitifolk driver med lignende.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om politi, aksjoner og tillit:

VG: Tidligere politibetjent i Sør-Trøndelag tiltalt for trusler mot ekskjæresten og flere andre straffbare forhold.

VG: Politiet bøtelagt for ulovlig varetektsfengsling. De lokale rutinene hos politiet i Sør-Trøndelag var ikke akseptable.

TV 2: Politijuks for å øke oppklaringsprosenten. Nå skal Oslo politidistrikt slutte med slik talltriksing.

VG: Politikjendis vil at travkusk Atle Hamre løslates. Kan være uskyldig dømt.

VG: Tok tyven på fersken, politiet kunne/ville ikke komme. VG: Beredskapstroppen får ikke yrkessskadeerstatning når de skader seg. VG: Christer Tromsdal vil saksøke Økokrim etter å ha blitt frifunnet i to rettsrunder for voldtektstiltale som uvanlig nok ble ført i retten av Økokrim.