Stikkordarkiv: Kristin Halvorsen

Bedre læring når læreren bestemmer

Publisert av
Svar

En forskningsrapport forteller at det politiske målet om å utjevne forskjeller i karakterer mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre ikke oppnås gjennom politikernes «Kunnskapsløftet». (Rapporten «Gode skoler – gode for alle?» finner du på Utdanningsdirektoratets sider.

Faksimile VL.

Så spørs det om kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), hennes parti og andre partier har lagt så mye prestisje i å tilstrebe å oppnå likhet i resultat at de glemmer å satse på likhet i muligheter.

Det er å håpe at i alle fall velgere, og engasjerte foreldre til skolebarn, legger merke til noen av funnene i rapporten:

• Mange undervisningsøkter var i tråd med det skoleforskere mener kjennetegner gode skoler: Lærere som er tett på elevene, med tydelig oppmerksomhet om den faglige undervisningen og effektiv bruk av undervisningstiden.

• Forskerne observerte også mye dårlig undervisning med lavt utbytte for eleven. Disse timene var kjennetegnet av svak klasseromsledelse, uro og lavt engasjement for læring, der mye av tiden gikk med til utenomfaglige aktiviteter.

• Størst elevengasjement og best læring fant forskerne i timer hvor læreren var godt forberedt, med et strukturert og variert opplegg rundt undervisningen, med avgrensete og klare arbeidsoppgaver, og hvor læreren holdt et høyt tempo, gav rask respons og utnyttet tiden godt.

• Lavest elevengasjement så forskerne i klasser med utydelige regler for atferd og oppførsel, der lærerne åpnet for at elevene kunne forhandle om hvilke regler som skulle gjelde til enhver tid.

Forskerne har også sett på de ulike skolenes evne til å gjennomføre Kunnskapsløftet. Deres funn er at for at slike reformer skal lykkes, er det særlig viktig med en tydelig og stabil skoleledelse som har kraft til å gjennomføre de endringene som kreves. (Kilde VL).

Her underbygger rapporten tidligere funn, som viser at en lærer som er sjef i klasserommet og ikke en  «kompis» på samme nivå som elevene, er avgjørende for kvaliteten på læringsmiljøet.

En lærer som er godt forberedt og praktiserer forutsigbare regler – ikke en ettergivende lærer som gir blaffen og lar elever tøye grenser, skaper best læringsutbytte for både «svake» og «sterke» elever.

Foreldre som er engasjert i sine barns skolegang og læringsmiljø anbefales å sjekke opp skoleutviklingsprosjektet «respekt».

Mer om det: En oppskrift på bedre skole.


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer om skole:

VL: Satser på eliteelevene.

VL: Lærerstudenter dropper RLE-faget.

Flere innlegg om skole:

 

By og bygd – på stønad og trygd

Publisert av
4

Norsk innvandringspolitikk og trygdeytelser lokker til seg ufaglærte, men bidrar ikke til å lokke særlig høyt kvalifisert arbeidskraft til landet.

Brochmann-utvalget leverte nylig en 526 siders godt underbygget rapport som de har jobbet med i to år: NOU 2011: 07 Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid.

Selv de mest tungnemme ville kunne få med seg at Norge ikke lenger kan gjemme sine i verdensmålestokk særdeles rause trygdeordninger og sosiale ytelser bak å være en ukjent og perifer utkant i verden … hvis de hadde lest rapporten. Det spørs hvor mange politikere som gidder sette seg grundig inn i saker de i utgangspunktet kanskje føler vil bli en ubehagelig sak å støtte. Man kan jo risikere et uheldig medieoppslag som skremmer bort velgere eller forarger sponsorer?

Da er det kanskje lettere å overse fakta og håpe at norske trygdeytelser, gratis helsehjelp og sosiale ytelser blir en godt bevart hemmelighet i Norge.

Faksimile Dagsavisen.

Mer i Gunnar Stavrums blogg: Trygd en magnet for ufaglærte.

Spørsmålet er hvor lenge Norge klarer å være verdens sosialkontor før velferdsordningene faller sammen, fordi politikerne ikke ser seg i stand til å finansiere ordninger som de via andre sider av sin politikk skaper for høy belastning på.

500 millioner mennesker i Europa kan via EØS-avtalen lett skaffe seg tilgang til norske trygdeytelser. Alt som kreves er en dags arbeid og dermed medlemskap i Folketrygden, med de rettigheter det innebærer.

Det er ikke bare begrenset til arbeidsinnvandring fra Europa, men den delen er vel lettest å debattere uten å bli stemplet. Innvandrere har selvfølgelig krav på ytelser på samme måte som andre, og økonomiske ytelser kan lovlig flyttes med til andre land med andre kostnadsnivå.

Til og med ulovlige innvandrere (oppdatert 1. juni; som for eksempel den etterlyste Raess Dawlatzai) har visse rettigheter til sosiale ytelser og viktig helsehjelp, enten finansiert av den kommunen de befinner seg i eller av Folketrygden. I praksis kan også helsehjelp som ikke er akutt, til ulovlige innvandrere og andre (som altså ikke er medlemmer i Folketrygden), bli «gratis» hvis man går ut i fra at legen sender giro og ikke krever forskuddsbetaling.

Foto: Statsministerens kontor.

Hvis norsk politikk er  «By og bygd – på stønad og trygd» så er det ikke bare en trygdemottaker i Oslo med et søskenbarn på Gjøvik som nyter godt av den.

Graver man litt i det så finner man kanskje også ut at norske trygdeytelser indirekte finansierer slavedrift på landsbygda i Pakistan, men det er vel mindre viktig enn import av en ny arbeiderklasse, nye LO-medlemmer som i teorien er tenkt å være ens velgere og sponsorer?

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Nav-ansatte kritiserer egne arbeidsmetoder.

VL: Nav fikset samboer til ungkar.

VG: Høyre savner grep for unge uføre.

VG: Sykefraværet øker i norsk industri.

Ingen festbrus

Publisert av
3

Regjeringens ja til monstermastene i Hardanger har skapt en lokal storm som går rett i fleisen på Jens Stoltenberg. Det vekker ikke begeistring å velge luftkabel i stedet for land- og sjøkabel.

16 000 har meldt seg inn i folkeaksjonen Bevar Hardanger, og i den grad man skal bry seg om Facebook-engasjement har aksjonen 30 000 tilhengere der. (BA).

Noen må allikevel betale en pris for mastene, men det blir visst ikke oljeindustrien, som trenger strømmen og har råd til å gjøre opp for seg. Heller ikke regjeringen, i alle fall ikke direkte.

Et lokallag i Arbeiderpartiet har valgt å la alle tillitsvalgte og folkevalgte legge ned sine AP-verv for å markere sin misnøye. Protesten fra Granvin AP er direkte rettet mot egen partileder og statsminister Jens Stoltenberg.

Faksimile Avisa Hordaland

Nå er dette hverken noen utmeldinger fra AP eller noen fratredelser fra folkevalgte verv. Alle folkevalgte fortsetter inntil videre som uavhengige … inntil Jens Stoltenberg har kommet til Granvin og oppfylt deres krav: Svare for kraftlinjevedtaket.

Ordfører Jan Ivar Rødland (AP for tiden uavhengig) opplyser til NRK at Stoltenberg har blitt invitert til Granvin mange ganger, men har aldri kommet. Vi får tro ham på hans løfte om at de skal purre og mase.

På nettsiden til aksjonen Bevar Hardanger stiller ordfører Jan Ivar Rødland spørsmålet:

Hvem er det som eier landskapet der kraftmastene skal gå? Er det folket som har opparbeidet det, ivaretar det og bor der, eller er det noen byråkrater i enkelte institusjoner i Oslo?

Det spørsmålet må statsminister Jens Stoltenberg ha et godt svar på når han kommer til Granvin. Og det holder nok ikke med en slags JFK-tale: «Ikke spør hva landet ditt kan gjøre for deg, men spør hva du kan gjøre for landet ditt!»

De som protesterer er ikke motstandere av strøm, de vil bare få kabelen under jord og vann. (VG: Venstre krever sjøkabel under Hardangerfjorden.)

Faksimile Bevar Hardanger.

Foreløpig er protestene fra aksjonen Bevar Hardanger kun et lite skvulp i den hjemlige andedammen. Og det gjør nok ikke særlig inntrykk på AP og SP som kjempet gjennom ja til monstermaster i regjeringen.

Selv om både næringslivsleder Johan Fredrik Odfjell, lokale ordførere, muligens en stortingsrepresentant og mange andre lenker seg fast så kan prisen bli akseptabel for Jens Stoltenberg og hans følgere.

Det spørs om pipen hadde fått en annen lyd dersom noens image og omdømme internasjonalt, «som veldig demokratisk innstilt friluftsmenneske som lar folket bli hørt og tar vare på naturen«, hadde vært en innsatsfaktor? Eller om regjeringsmakten blir satt på spill?

Thor Bjarne Bore skriver i blogginnlegget «Røverfølget i Hardanger«:

”Røverferden i Hardanger” kan i ettertiden bli stående som det viktigste fra den antinasjonalromantiske perioden i begynnelsen av 2000-talet. Fremstillingen viser oss et røverfølge utkledd som brudefølge som er på vei i båt frå Soria Moria livssynsnøytrale kirke etter den første trekantvielsen i Norge. … en person som står oppreist i båten er en kvinnelig kjøkemeister … Kan det være Gro? Fortid møter fortid?
… De fleste i det store følget har flotte bunader på seg, slik at inntrykket er at dette er velstående politikere med store reserver i stadig økende bevilgninger til partigruppene.

Bak denne båten kommer flere andre båter, fylte av folk med røde roser og grønn skyggelue. I en uvennlig piratutgave, (en Grov en?), kan vi i bakgrunnen se mange på vei ned mot en blåmalt båt som ligger på land, inne i et naust, med registringsnummer 2013, klar for å sjøsettes.

Aller bakerst kommer en mindre båt der Kristin i midten prøver å holde en avvikende kurs, men likevel slik at den ikke helt mister kontakten med brudefølget. …De heiser protestflagget, men er med på brudeferden.»

Mens AP tyner de pragmatiske og maktsøkende i SV ved å spise av deres velgeroppslutning sitter SV igjen med en vektskål fylt av tapte slag, som allikevel veier mindre enn det å få være med i maktposisjon?

Gir lokalvalget i 2011 et skudd for baugen for «Røverfølget» eller blir mastene snart glemt inntil de er reist?

Fjordlandskapet i Hardanger er et av de høyest verdsatte landskapene i Norge, ifølge Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren. (Oppdatert: Riksantikvaren mener Hardanger må glemme å komme på UNESCOs verdensarvliste med kraftlinje. VG.)

National Geographic har flere ganger, senest i 2009, kåret norske fjorder til toppen av verdens bærekraftige ikoniske reisemål.

Selv om det alltid vil finnes en fjord uten master kan signaleffekten ved å ikke velge land- og sjøkabel i Hardanger nå bli dyr. Blant annet NHO reiseliv har påpekt at dette skjer i selveste indrefileten i Hardanger. Som i dag fungerer som en turistmagnet med  sine landskaper.

På et eller annet vis er det allikevel Norge som får regningen.

Om man tar regningen i form av statlig finansiert land- og sjøkabel nå, dersom regjeringen ikke vil presentere regningen for oljeindustrien, eller om man tar regningen i form av konsekvenser av kraft i luftstrekk, blir uviktig.

Utbyggingen har en pris. Spørsmålet er bare hvem som skal betale prisen. Og det er igjen en del av spørsmålet til Jens.

Det gjærer og bobler i Hardanger, men det betyr ikke at Jens Stoltenberg blir møtt med festbrus … når han en gang kommer dit.

[polldaddy poll=3449448]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Frykter kamuflering av monstermaster kan ta liv.VG: Statnett mener sjøkabel ikke er bra nok og forsvarer master. TV 2, VG: Professor Iver B. Neumann anklager distriktene for klaging om kraftlinjer. (Og professoren gir uttrykk for at pengene skapes i Oslo før verdien sendes til distriktene som gnåler.) VG: Leserne om kraftlinjen i Hardanger: -Som å male Nidarosdomen blå. TV 2: FrP: -Urimelig at småkraftverk får nei. VG: Hardanger-ordfører Jan Ivar Rødland: -Sterkt å få så mye støtte. TV 2: Folket sier nei til Hardanger-mastene. VG: AP raser i oppslutning på Vestlandet.  VG: AP-fylkesledere tror ikke kraftlinjedebatten skader partiet. Vårt Land: Arbeiderpartiet stuper på meningsmåling. Vestlendinger rømmer fra partiet. VG: AP-veteraner ber regjeringen finne ny trasé. TV 2: AP og SV straffes etter kraftlinjevedtak. VG: Varsler ny Alta-aksjon.

Mer krøll for energiministeren:

VG: Riis-Johansen slår tilbake mot LO-topp. VG: LO-topp krever at Riis-Johansen går.

Glattere politikere

Publisert av
10

Sett over flere valgkamper har politikerne blitt flinkere til å si ting uten å si det. Skape forventninger om ting uten å love. Snakke om eller fokusere på noe i en slik grad at mange tror de mener det så sterkt at de vil gå til konkret handling og prioritere det. De antyder, men det er hver enkelt leser/seer/velger som i sin godhet overfor politikerne eventuelt tolker antydningene som noe mer enn de er.

Vi har fått flere ordflinke politikere … unnskyld, rådgivere. Det er jo rådgiverne som i praksis utformer politikken, velger formuleringene, filer og sliper på noen av de tidligere så åpenhjertige politikerne til det blir bare svada igjen.

Dette er ikke forbeholdt et enkelt parti, men noen har flere rådgivere enn andre, og da får rådgiverne mer innflytelse. (Oppdatert. TV2 : Rådgiverkorpset på Stortinget eser ut.) AP og FrP fremstår for mange som ledende på feltet. FrP har, særlig i løpet av det siste året, gått fra en klartalende populistisk løftemaskin til å bli like glatt som de de kritiserer hardest for å bare fare med ord.

FrPs 100-dagersplan viste mye av det samme som Soria Moria 2. Forventningene skal skapes i folks hoder. Her skal det utredes, ikke gis klare og konkrete løfter. Det politiske moteordet for tiden er «prosess». Vi er i prosess. Hva betyr egentlig det? Ikke still konkrete spørsmål, vi jobber med  … noe.

Høyre druknet tidligere i FrPs tydelighet, men da FrP ble mer utydelige og prøvde å være like ansvarlige som AP i løftene, fikk Høyre fremgang ved siste valg.

SP og SV må prøve å gjøre smulene fra Soria Moria 2 til store seire. Og AP har interesse av å la dem late som.  Selv om AP godt kunne stått inne for for eksempel Kårstø-satsingen, gir de æren til SV. Det er indremedisin.

Alternativet for SP og SV til å sitte i regjering er … å ikke sitte i regjering. De kan kanskje være tydeligere i opposisjon, men hva vil de vinne? Foreløpig er det SV som har tapt mest på å gifte seg med AP og droppe tydeligheten og uenigheten de har basert sin eksistens på.

Hvilke saker vil kunne svekke SP i konstellasjonen? Er rovdyr nok? Vil SPs velgere godta tap (foreløpig bare utredning, prosess) i rovdyrsaken mot en stooor seier innen energi? Bryr bøndene seg i det hele tatt om den seieren? (Oppdatert: TV 2: Skuffet over rovdyrpolitikken.)

Noe annet er det med H, KrF og FrP.

KrF vaker rundt sperregrensen og må prøve å snakke tydelig til sine tidligere og resterende velgere. Et KrF som søker mot AP vil gi lettere spillerom for FrP som kan spise ytterligere av KrFs grunnfjell. (AP fredet KrFs hjertebarn, kontantstøtten.) Et KrF som skjerper tydeligheten i tidligere kjernesaker kan kanskje innad fryktes å gi frafall andre veien? Hva annet kan ligge til grunn for at de leter etter veien? Vil KrF prøve å bli mer miljøvennlige enn nye SV? Mer distriktsvennlige ( = vei) enn SP? Mildere mot ulovlig innvandring enn AP? Hvor ligger i tilfelle den store velgergevinsten, eller er lite nok?

Høyre skal kanskje snart slakte en leder igjen, fordi folket tar feil og det pleier å diagnostiseres som Høyre-lederens skyld? Høyres dilemma er kortsiktighet eller langsiktighet. Skal de fortsette det de tror er en langsiktig ansvarlig strategi, som gir Frp fritt spillerom, eller skal de gå litt inn på FrPs jaktmarker og dermed risikere «sosial utstøting» … men også muligheten til å vinne velgere som er på lån i FrP på grunn av asyl/innvandring.

Når AP går tydeligere inn på det området kan Høyre enten velge å bli strengere enn AP (retning FrP) eller de kan velge den andre siden. (Kall det gjerne Venstres posisjon. Den er jo ledig, hvis Raja ikke har høyere ambisjoner.)

FrP vil kanskje gå tilbake til tydeligheten og droppe ansvarlighetslinjen i tre år, til neste mulighet for å innta regjeringskontorene nærmer seg?

At FrP plasserer sin største folkelige stemmesanker som leder i justiskomiteen, kan tyde på at de vil satse hardere på å profilere seg der. Det kan også tenkes andre og mindre taktiske årsaker til at Sandberg fikk justiskomiteen. Han er nestleder i partiet og var komiteleder i transport. Det ledervervet fikk KrFs Hareide. Når komitélederverv skulle fordeles innad i FrP, var det nok rangmessig bestemt hvem som skulle få tilbudet. Det følger både penger og prestisje med et slikt verv.

Mens mye er usikkert om strategier, veivalg og profilering, så er en ting sikkert. Rådgivernes makt består uavhengig av hvem som blir folkevalgt. Hvem stemte forresten på dem?

Og glatte politikere får skylda når de snakker som om de skulle vært partiansatte rådgivere, og ikke folkets valgte representanter. Og det er deres egen skyld.

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Soria Moria 2 inneholder ikke like mange konkrete løfter som forrige versjon. Ingen overraskelse det. At opposisjonen vil slakte det fordi det er for vagt eller for lite, vil heller ikke være noen overraskelse. (Oppdatert: Opposisjonen: -Retningsløst og uten klare prioriteringer, VG.)

Etter at media viste stor interesse for løgn om avgang (VL, VG, VG, TV 2), og Stoltenbergs rolle, så valgte Hanssen å snakke om Valla. -Liker ikke Valla, var hans budskap i VG. Da fikk  blodtørstige og lettlurte(?)  journalister andre overskrifter.

En «lynavleder» kaller medierådgiverne slikt.


– – – – –

TV 2: Skatteekspert Ole Gjems-Onstad: Boligskatten blir en pengemaskin (Politikerne har ikke fortalt hva dette egentlig er eller kan være).

VG: Studentene er årets store tapere. TV 2: Storberget glemte å legge frem forslag. VG: (Statsbudsjettet fylkesvis.) TV 2: Her vil regjeringen bruke penger på vei og jernbane. VG: Bruker rekordmye oljepenger. Mer til veiene. Dette skal staten bruke pengene på i 2010. VG: Freder utenlandsstyrker. TV 2: Halvorsen skrur igjen krana. VG: Her er regjeringens skolesatsinger. Elever får ikke tilbakemeldinger. Krisepreget statsbudsjett også neste år. Studenter må bo og spise billigere. TV 2: Tror regjeringen sprekker. TU: Splittet om Datalagringsdirektivet. VG: Jens refses av AUF. TV 2: Skuffet over Lofoten-nei. Vårt Land: Forkynnere med langvarig opphold må lære norsk. VG: Amnesty skuffet: Svik mot tusenvis av kvinner. VG: Høybråten: SV har glemt de fattige. TV 2: Siv Jensen: -Dette er ingen innstramming i asylpolitikken.