En ufortjent skjebne

Seks av ti nordmenn mener konflikter mellom den vestlige og muslimske verden er en stor trussel. (VL, TV2.)

(Oppdatert 11. desember: VL: Ulovlig kjønnsdeling innført på Borgtun barneskole i Tromsø etter krav fra foreldre til én muslimsk elev.)

Ekstremversjonen av Islam er på fremmarsj også i Norge og deres tilhengere dominerer som representanter for «alle muslimer i Norge» ved å ha inntatt talsmannroller og bli foretrukket som dialogpartnere for norske myndigheter. Dessverre får ekstremistene i liberal forkledning, som den flinke dobbelttaleren Mohammad Usman Rana og talsmenn i Islamsk Råd Norge, lett spillerom når enkelte punkterer debatten i stedet for å konfrontere de som målbærer den fremvoksende ekstremtolkingen av Islam.

Anført av Det muslimske brorskap og deres dobbelttalende tilhengere også i Norge legger wahabismen flere muslimer under sitt åk. De snakker om at dette er religionsfrihet, men skjuler at det er et moderne påfunn av folk som vil ha religiøs makt til å undertrykke. (Oppdatert: Norsksomalier frifunnet for terrorfinansiering av wahabi-støttede al Shabaab. VG.)

Mer: Islamkrigerne.

Nordlys: Tar ikke kvinner i hånda.

Faksimile Nettavisen.

Stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug (FrP) skal ifølge media fremme et forslag om å forby hijab i barneskolen. Forbudet skal ifølge media kun gjelde hijab og niqab/nikab.

Når dette skrives (kl 13.00 mandag 6. desember 2010) ligger ikke forslagets ordlyd ute på Stortingets nettsider. Noen tittel på forslaget står heller ikke nevnt på den dagsorden Stortinget behandler i sitt pågående møte som startet kl 12.00 i dag og fortsetter til etter kl 16.00 om nødvendig. (Lange dager i Stortinget før jul, vet du.)

Da må man basere seg på mediadistribuert informasjon om at forslaget faktisk begrenser seg til disse to plaggene, og at det i mange andre land ellers omstridte plagget burka, og mange andre varianter/navn på lignende plagg ikke skal være forbudt. Selv om navnene brukes litt upresist og om hverandre i debatten kan det ikke være slik i lover. Lover MÅ være klare, konsise og praktisk nyttbare, ellers blir de bare en vits.

Illustrasjonen under viser det foreslått forbudte niqab/nikab øverst til venstre og hijab i midten øverst. Pakker man derimot jentene inn i en burka, med gitter for øynene (nederst til høyre), eller bruker en av de mange andre variantene vil man enkelt omgå et slikt lovforbud.

Faksimile Islamic Myths/Reuters.

Det kan tenkes at forslaget raskt vil bli sablet ned av både ekstremislams misjonærer og andre som påstår eller tror denne tildekking har noe med Islam å gjøre, og  at å akseptere denne kvinneundertrykkelsen har med respekt for religionsfrihet å gjøre.

(Oppdatert 7. desember.VG: Det liberale muslimske nettverket LIM (Likestilling, integrering, mangfold) støtter Frps forslag.)

Jeg klarer ikke å fri meg fra mistanken om at dette, som kan fremstå som venstrehåndsarbeid fra FrP, er bevisst og tilsiktet partitaktisk spill for å få alle andre enn FrP til å ta avstand fra forslaget som latterlig. Det vil nok forslagstillerens parti vinne på når detaljene er glemt og kun et subjektivt inntrykk av hva dette handlet om blir brukt. Dagens overfladiske medier appellerer til slikt. (Oppdatert: VL: FrP alene om hijabforbud.)

Faksimile Dagbladet. Dansere som den øverste blir mindre vanlig, og de tildekkede mer vanlig der wabismen/Det muslimske brorskap får makt.

Dessverre kan saken dermed få en ufortjent skjebne ved å bli lagt steindød for alle andre partier, samt fåtallet av reelt liberale muslimer i norsk offentlig debatt.

FrP vinner med dette kanskje enkelte frustrerte velgere, men står i fare for å ofre en saklig debatt om ekstremislamistene i Norge.

Det vil være synd om slik forsettlig eller ubetenksom demonstrasjons-politikk dermed blir et nyttig middel for de bakstreverske kreftene innen Islam i Norge som jobber for å dekke til islams kvinner.

Myter fra islamister

«-Det er ikke noe krav i Islam om at kvinner må dekke seg slik. Denne tildekkingspraksisen er et uttrykk for mannlig kontroll over kvinner. Det stammer fra Saudi-Arabia som prøver å vinne frem med tildekkingen og andre elementer av sin ekstremistversjon av Islam (Wahabismen).» Dette forteller Tarek Fatah, tidligere leder i Muslim Canadian Congress i innlegget «Burn the burka«.

De nevner som eksempel den høyeste muslimske autoritet i Egypt, Sheikh Mohamed Tantawi, ved al-Azhar university, som har uttalt at plaggene kun er en kulturell tradisjon og ikke har noen forbindelse med religion eller Koranen.

Mer om dette: Hijab er ikke noe krav i Islam. («Hijab is NOT a compulsion of Islam«, i bloggen Islamic Myths.)

En annen myte er bildeforbudet. Mer om det: Muhammedbilder vanlig i muslimske land.

En passende markering av at ekstremislam ikke er dialogpartneren til norske myndigheter hadde kanskje vært om Islamsk Råd Norge hadde arrangert eller støttet en «brenn hijab/nikab/burka-dag», for å signalisere overfor innbyggere i Norge at de nå velger å gå bort fra den slags?

(Oppdatert 7. desember: Nettverket LIM er noen svært få, men modige muslimer som tør snakke. Selv om selverklærte muslimtalsmenn som Mohammad Usman Rana og Abid Q. Raja i flere år har kapret merkelappen liberal og seilt som dypt konservative muslimer under falskt og liksom-liberalt flagg, og stadig latterliggjør alle som er mer liberale enn dem selv, tør muslimene i LIM ytre seg. Det er verdt å høre på dem. Mer i VL.

Mette Hanekamhaug blogger selv om dette 7. desember.)

[polldaddy poll=4203934]


Bloggurat


Blogglisten


Twingly BlogRank

Mer:

VL: Imam fordømmer terroraksjon.

TV2: FrP alene om hijabforbud i barneskolen.

VG, VL: Norsksomalier frifunnet for terrorfinansiering av al Shabab (wahabister). Tilbakeslag for PST.

VG: Seks av ti frykter muslimkonflikt.

Opplev tidenes a-ha-utstilling

Popgruppen a-ha har holdt sin siste konsertavskjedsturneen. Popeventyret har etterlatt mange minner. Alle interesserte kan fremdeles se og høre en hel mengde av dem gratis på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Plakater på veggene, magasiner og vinylplater i utstillingsmontrene.

Utstillingen «Hunting high and low  – 25 years with a-ha» startet 20. oktober 2010 og varer til 29. januar 2011.

Her kan du blant annet høre både utgitte og ikke utgitte versjoner av flere sanger, se musikkvideoer, lese historier og opplevelser samt se mange minner Pål, Morten og Magne har samlet gjennom popkarrieren.

Noen av de første utgavene av singelen "Take on me".

Kanskje får man oppfrisket fortrengte minner, eller for å bruke uttrykket «en aha-opplevelse»?

De fleste har kanskje fått med seg at første utgivelse av «Take on me» i 1984 ble en fiasko.

På utstillingen kan du både lese om, se platene og høre forskjellen på førsteutgivelsen og den suksessfulle nyproduksjonen med annen produsent.

Jeg var vel en av de få i Norge som kjøpte førsteutgivelsen av singelen. En DJ kjøpte hele vinylsamlingen min billig-billig noen år senere, inkludert den glemte godbiten. Kan ikke tenke meg at den ble slitt ut på platespilleren siden alle kjente versjonen med de fengende synth-trommene. Tro om den finnes hos en heldig samler i dag?

Og kanskje får man noe å spekulere på: For eksempel at Pål Waaktaar reiste under navnet Pål Gamst på turne i Sør-Amerika. Muligens helt unyttig å vite, men hvem vet. Kanskje blir det spørsmål i en quiz en gang?

Konsertplakat med The Bridges før det glamorøse poplivet med a-ha startet.

Får du kjeft av din kjære for å ta vare på mye gammelt rask? Ta din kjære med på utstillingen. Der kan du påpeke at Morten Harket for eksempel har tatt vare på godt brukte lærreimer fra 25 år tilbake. De andre har også tatt vare på mye … forskjellig.

Utstillingen anbefales på det varmeste. Og for ordens skyld, siden det har vært enkelte episoder med bloggere som tar seg betalt for omtale: Nasjonalbiblioteket eller andre har ikke betalt meg noe for dette. Og inngang er altså gratis! 🙂

Musikkvideo: Take on me.


Bloggurat


Blogglisten


Twingly BlogRank

Mer:

Siste hilsen på Twitpic. Faksimile.

a-has offisielle side: a-ha.com

VG: Tomine Harket snakker ut om livet med en popstjerne som far.

VG: Ari Behn tok med damene på a-ha-konsert. VG: Se VG-fotografens utvalgte a-ha-bilder.

GP: Nostalgitripp med a-ha. VG: Kjendisblogger Perez Hilton spøker om a-ha-avslutning.

VG: Italienske Evi har sett a-ha 146 ganger. VG: Norske kjendisers farvel med a-ha.

Kunsten å dele

Flyselskapet Norwegian får god hjelp av media til å prøve å hisse opp bergensere over at Ludvig Holberg gjøres til danske.

I motsetning til annen norsk kunst som ikke tåler å flyttes, eller deles, så tåler Ludvig Holberg det.

Ludvig Holbergstatue i København.

Bildet av Holbergstatuen med bursdagskrans utenfor Det

kongelige teater i København er gjengitt med denne lisensen.

At han er født i Bergen og døde i København kan ingen komme bort fra. Fra han var 34 år til han døde 69 år gammel, omtrent halve livet, bodde han permanent i Danmark.

Siden Norge og Danmark var under samme konge på den tiden blir det ikke feil å kalle ham dansk-norsk, slik både Gyldendals Store norske leksikon og samme forlags Den store danske leksikon gjør. Han tilhører jo både dansk og norsk litteratur. Han skrev både om bergensk, norsk og dansk historie så man kan kanskje si at han følte tilhørighet flere steder.

Marxist-leninistenes Oktober forlag har plassert ham under utenlandske forfattere, men de har jo ofte et helt annet forhold til historie enn mange andre. På den annen side har det jo hendt at bergensere sier «eg e ikkje frrå Norrge eg e frå Berrrgen«, så utenlandsk kan jo også tolkes dithen.

Det internasjonalt anerkjent Encyclopædia Britannica kaller ham for sikkerhets skyld skandinavisk og opplyser at både Norge og Danmark har gjort krav på ham.

Så får de krangle de som ikke har bedre fore. Som Holbergs karakter «Den stundesløse» vil de se at de viktige ting i livet kan drukne i pjatt og bagateller om man stadig fokuserer på uvesentlighetene.

Det passer kanskje med et Holberg-sitat:

«Hva som i et land er sannhet, er i et annet løgn».

PS: Bergenserne bør vel ikke bråke for mye om hvem som hører til hvor. Det kan gå ut over «Nystemten«. (Av med lua og reis opp, bergensere.)

Tidligere innlegg om bergensere: De mest forhatte bergenserne.

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 10. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Norsk selvgodhet.
  3. Ikke avskrekkende nok.
  4. Dyrevern uten grenser.
  5. Slettmeg.no, et bomskudd.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Hysj, vi kan ikke snakke høyt om det

Oppdatert. Flere saker om barnevern: VG: Mann av romfolket dømt for å ha bortført egne barn fra fosterforeldre.

VG: Dømt for å ha kidnappet eget barn fra barnevernsinstitusjon.

TV 2, VG: Mener barnevernet sviktet.

– – –

15. februar. Tvangsgifte av mindreårige er etter norsk definisjon en uakseptabel form for omsorg for sine barn. Andre mener det er «hets mot muslimer» eller rasisme om norsk barnevern griper inn mot blant annet slike tradisjoner. Uansett skal man helst ikke snakke om det problemet heller.

– – –

Mishandling av barn er mer vanlig i innvandrermiljøer, ifølge en rapport fra «Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress».

Barnevernet omtales ofte i media med mengder av saker de ikke klarer å behandle innen de lovbestemte fristene grunnet ressursmangel. Noen saker med fremmedkulturelle blir liggende fordi barnevernet vegrer seg for å gå inn i dem. At det er forholdsvis mye av problemene som er tilknyttet manglende tolker, språk- og kulturforståelse er det ikke så lett å snakke om i offentligheten.

Slikt kan jo bli stemplet som rasistisk. Derfor kommuniserer kommunale ledere i barnevernet ofte for diffust og uklart overfor bevilgende myndighet (kommunestyrene) hva som egentlig er problemet.

Bønner om en sum penger til ekstra ressurser, uten å fortelle i klartekst at de faktisk rett og slett mangler kompetanse til å kommunisere med ikke-norsk-beherskende  innvandrere, kan lett bli behandlet som alle andre kommunale etaters forutsigbare behovsprognoser om mer penger i budsjettbehandlingen hvert år. Alle ber om mer penger, men de som roper høyest og har de sterkeste pressgruppene vinner prioriteringskampen. Særlig hvis politikerne ikke får vite hva problemet i barnevernet i sin kommune egentlig er.

– – –

– Vi må alle ta en runde med oss selv, sier Barne- og familieminister Anniken Huitfeldt.

Mange frykter at de diskriminerer dersom de varsler om minoritetsbarn som kanskje er ofre for omsorgssvikt. Men det er jo motsatt: Vi diskriminerer dersom minoritetsbarn ikke får samme årvåkenhet og vern som det norske barn får, påpeker barneministeren.

Unni Wikan, sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, mener fysisk avstraffelse er vanlig i de fleste store innvandrergruppene i Norge.

– Mens man generelt i vår kultur har som ideal at barn skal være venn med foreldrene sine, baserer andre kulturer seg mer på respekt. Barna skal frykte og adlyde. Det handler om et helt annet forhold til autoriteter, sier Unni Wikan til Dagsavisen.

Anniken Huitfeldt innrømmer at myndighetene ikke har hatt nok fokus på forebygging av vold i minoritetshjem.

Det hjelper lite dersom kun nasjonale myndigheter tør snakke om problemene knyttet til at innvandrere i større grad enn nordmenn mishandler barn. Det er i hver enkelt kommune barnevernets ressursprioriteringer opp mot innvandrere eventuelt løses eller skyves under teppet.

Og når de skyves under teppet får påstander om at barnevernet systematisk forfølger mørkhudede og fremmedkulturelle bli stående forholdsvis uimotsagt. Det fører kanskje igjen til at noen fremmedkulturelle som er «på vei inn i barnevernets klør» reagerer på «rasismen»?

Tidligere innlegg om barnevern: Barnevernet skal kontrolleres bedre.

[polldaddy poll=2698331]

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 14. februar.

1. Støtter norske muslimer denne mannen?

2. Skadd i kulturkollisjon.

3. Nyhet: Jobber med saken.

4. …dog fred er ei det beste.

5. OL-taktikk: Gled din kjære.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Artikler om barnevern:

22. februar. VG: Etterlyste i kidnappingssak i Sarpsborg meldte seg.

TV 2, VG: Bortførte barn snart hjem til Norge. VG: Krever kidnappere utlevert til Norge. TV 2, VG: Faren: -Jeg kommer aldri tilbake til Norge.

VG: Irakisk foreldrepar pågrepet i Hellas. VG: Tror kidnappingen var planlagt i to uker. VG: Stakk av med barna – sporløst forsvunnet. VG: Barnevernansatte lå flere timer før de ble funnet. TV 2: Etterlyser denne familien i hele Europa. TV 2: Etterlyst i hele Europa etter vold mot barnevernansatte. VG: Irakisk familie etterlyst i hele Europa. VG: Jakter overfallsmenn etter vold mot barnevernsansatte. VG: Barnevernsansatte bakbundet og utsatt for vold i irakisk hjem i Sarpsborg. TV 2: Irakisk familie etterlyst etter angrep på barnevernsansatte. VG: Barnevernsgutter truet å drepe med en sprøyte Klorin.

 

Notater fra glemmeboken

Ferdigheter og kunnskap som ikke blir brukt eller vedlikeholdt, kan bli glemt. Man sier det går i glemmeboken.

Man kan spørre hvorfor ting går i glemmeboken. Ofte vil det nok være fordi man ikke har hatt særlig behov for å bruke det som havner der. Det betyr allikevel ikke at ingen vil ha kunnskap og ferdigheter som virker unyttig. Alle kan vel mye unyttig. Samtidig er det mye man ikke vet, men som helt sikkert kunne vært nyttig.

Og noen bruker mye ressurser på å ta vare på kunnskap som hos andre er havnet i glemmeboken.

Hva er forresten unyttig og nyttig? Det er vel individuelt og situasjonsbestemt. Vi kan kanskje si at vi har flere «glemmebøker», både personlige og kollektive.

Kristoffer Klausen har satt seg fore å leve et år i villmarken uten annen mat enn han finner i naturen. Man kan følge ham på bloggen hans «En Vill Mann«. For PC, mobil og strøm har han tilgang til. Prosjektet vil kanskje vise at det går an å overleve i naturen om man har PC? Da kan man finne informasjon om de utroligste ting, og kanskje komme i kontakt med noen som kan ting som ellers er havnet i glemmeboken.

Da spørs det bare hvor god man er til å vurdere det man finner.

Fra romersk lov har man uttrykket: «Quod non est in actis, non est in mundo.» Oversatt: Det som ikke er i aktene (arkivene, dokumentene) finnes ikke i verden. Eller: Det som ikke er dokumentert, eksisterer ikke.

I en digital verden blir dokumentasjon av enkelte oppfattet som det samme som en link. Vi har snart flere generasjoner som i stor grad agerer som om hvis man ikke finner det på nettet, så finnes det ikke. Er det ikke en link, så er det ikke sant. Og motsatt: Finner man det på nettet, så er det sant. I alle fall dokumentert. I motsetning til ting som bare finnes i arkivene, dokumentene som ikke er på nett. Quod non est in Internet, non est in mundo?

Vurderingsevne og kildekritikk kan også ha havnet i glemmeboken hos enkelte, om de noen gang i det hele tatt har hatt den kompetansen.

Noen ganger kan man prioritere underholdning foran informasjon. Skjønt hva er egentlig mest underholdning og hva er mest unyttig for den enkelte?

[polldaddy poll=2501389]

 

– – – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 12. januar.

1. Notater fra glemmeboken.

2. Strafferabatt.

3. Hva når strømmen forsvinner?

4. Barnevernet skal kontrolleres bedre.

5. En håpløs kamp.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Tro om noe har gått i glemmeboken her? Eller er det journalisten som har glemt noe?

VG: Disse bygde pyramidene i Egypt.

TV 2: Historien vi alle bør ta lærdom av.

VG: Mira Craig: Kroppen kan helbrede seg selv. Mye sykdom kan skyldes negative tanker.