På ville veier

Oppdatert: Skal politiet begynne å etterforske saker de leser om i media, uten at noen er anmeldt, så får de nok å gjøre.

Eller er det legitimt at politiet driver forskjellsbehandling når de velger ut hvem som skal etterforskes uten anmeldelse og hvem som slipper? Er det greit at en del av politiets prioriteringer skal styres etter hva journalister velger å skrive om?

– – –

Politiet har på eget initiativ valgt å starte etterforskning av den løpske Priusen. Denne saken, som ikke er anmeldt av noen og hvor det ikke foreligger noen fornærmede, er altså prioritert foran mange andre langt alvorligere forhold. Kanskje også alvorlige forhold med kjent gjerningsmann?

– En medvirkende årsak er fokuset denne saken har fått. Vi har ingen mistenkte og holder alle muligheter åpne, sier lensmann Kjetil Nygård til VG.

Politiet påvirkes altså av media og synsere som debatterer, tror og tviler om dette når de velger ut hvilke saker som er så heldige at de får legge beslag på politiets etterforskningskapasitet.

  • Da sier vel hensyn til likebehandling at de også må plukke opp andre utrolige historier i media. Heidi Tenold forteller at hennes Toyota gikk amok. Hun forteller også at hun opplevde å ikke bli trodd.
  • Det er ikke uvanlig at de som har opplevd eller erfart noe som mange andre ikke har gjort, blir møtt med mistro. Det betyr ikke at de som ikke tror dem har rett. Imidlertid så er det slik at politiet har en autoritet og en automatisk troverdighet som kan bidra til å stemple andre som mindre troverdige når politiet tror noe. Det kreves forstand å forvalte sin makt med omhu slik at uskyldige ikke påføres ulempe.

Toyota Prius

Siden politiet ikke har noen mistenkte, så legger de ikke til grunn at sjåføren kan ha  gjort noe ulovlig ved å kjøre for fort eller opptre uforsvarlig. De mistenker ham da heller ikke for å ha forklart seg uriktig i telefonsamtale til politiet eller for andre ting.

Om Toyota kan ha gjort noe ulovlig ved å selge biler som ikke er i henhold til godkjenningskrav, er nok en sak som politiet i Aust-Agder, med all respekt, må antas å ikke ha kapasitet til å føre.

Hva er det politiet kan etterforske? Om det er skjedd noen straffbare handlinger. Vanligvis skjer det først når noen har anmeldt et forhold, men politiet kan selvfølgelig også åpne etterforskning på eget initiativ når saken anses som viktig. Det mener de altså at denne saken er.

Det er ikke straffbart å skrape opp bilen sin på autovernet i en ulykke. Så lenge det ikke er noen personskade, er en trafikkulykke i utgangspunktet ingen politisak. Det er i utgangspunktet heller ikke straffbart å fortelle media at gassen på bilen har hengt seg opp, sant eller ei.

Eventuelle forsøk på forsikringssvindel, som flere har antydet i ulike mediers debatter, er ikke en gang antydet som grunnlag for å etterforske saken fra politiets side. Og hvordan skal i tilfelle politiet eventuelt kunne bevise eller avkrefte det i denne saken, når de starter etterforskning uten at det nødvendigvis er noen fornærmede?

Av og til når det er skjedd noe uforklarlig med elektronikken eller annet i en bil, er det slik at situasjonen ikke lar seg gjenskape i senere tester under kontrollerte forhold. Uansett tar det ofte lang tid, selv for den ypperste ekspertisen å finne svar. Noen ganger finner de ikke svar, men må konstatere at det har skjedd noe merkelig.

Politiet kan være på ville veier i denne saken, og legge igjen kostbar etterforskningskapasitet pluss utsettes for en tidkrevende oppfølging av media, i en sak der statskassen ikke får igjen en eneste liten bot. Hvis de da ikke har bestemt seg for å jobbe opp mot å innkassere bot og inndra førerkortet på grov fartsovertredelse som kan regnes som nærmest erkjent?

I tilfelle er saken startet på det grunnlag at sjåføren må bevise sin uskyld i forhold til rykter og synsing politiet har plukket opp i media (på nettet). Da vil politiet få nok å gjøre dersom de gløtter innom Youtube og skrytevideoer med tullekjøring.

Uansett er de på ville veier når de prioriterer ikke-anmeldte lovbrudd uten offer foran anmeldelser som ligger og venter.

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Politiet i New York mener Prius-ulykke med 56-årig kvinne skyldtes førerfeil.

Klikk: Endelig en god nyhet for Toyota: Best i kollisjonstest EuroNCAP 2010.

 

Syke tilstander

Norge har ikke verdens beste helsevesen, men vi har kanskje verdens dyreste, bortsett fra USA? Og i forhold til våre naboland har vi langt mindre effektive leger.

Når det er systemer, rutiner og dårlig kontroll på ressursbruken som er problemet, er det ingen løsning å bare «kaste mer penger inn i helsesektoren» slik norske politikere av alle partitilhørigheter stadig ser ut til å ha trodd er hele løsningen.

At vi får minst behandling for pengene klarer noen politikere å fremstille positivt som: «Ingen land i verden bruker mer penger enn oss på helse, og vi har økt mye mer enn de som styrte før oss.» (VG: Her er skrekkeksemplene.)

Kunnskap ser ut til å prelle av politikerne. Ingen partier ser ut til å være bedre enn andre. Ingen nevnt ingen glemt. Det viktigste er visst å ikke få skylda for det som avdekkes. Da tjener de som har delansvar for systemet indirekte på at det ikke avdekkes. (Se også: Skandalen vokser, men følges det opp?).

Sykehusene drives med store underskudd, behandlingskøene vokser, vi har dårligere overlevelse for mange kreftsykdommer enn i sammenliknbare land og – kanskje det mest illevarslende – norsk helsevesen sikrer ikke likhet.

Det er lite som tyder på at problemet er mangel på ressurser. Knapt noe europeisk land bruker mer penger på helsevesenet enn Norge, hevder professor Rune J. Sørensen ved Handelshøyskolen BI. Dette ble presentert i en artikkel i 2009. (Forskning.no).

En annen rapport fra 2008 som så på sammenlignbare tall fra Norge, Danmark, Finland, Tyskland og Skottland viste blant annet at:

  • Norge har høyest ressursbruk og dekningsgrad, men lavest antall
    utskrevne pasienter
    per 1.000 innbyggere
  • Norge har nest høyest legedekning, men lavest legeproduktivitet
  • Finland har lavest legedekning, høyest legeproduktivitet og lavest
    andel leger av totale årsverk

Problemene i helsesektoren kan ha mange sider.

  • Dårlig kommunikasjon,
  • hvert sykehus eller helseregion er et kongerike,
  • profesjonskamper og
  • for mye makt til legen til å styre pasienten slik at mest kroner faller i legens lommer er noen.

Andre sider av problemene er at lovfestede pasientrettigheter kan manipuleres av sykehusene selv. (Mer: Spillet er i gang.)

Og overordnet alt dette er for dårlig kontroll ressursbruk, for dårlig kontroll på overholdelse av pasientrettigheter og kanskje for dårlig kunnskap om viktige forhold.

I den grad juks forekommer så er selvfølgelig også lav risiko for å bli avslørt og lite avskrekkende straffesanksjoner medvirkende til å holde liv i jukset. (Mer: Systemet oppmuntrer til juks.)

Allikevel er det ingen løsning å hodeløst innføre fri flyt av pasientinformasjon for alle innen «helsesektoren». Fra helsesøstre, sosionomer, tannleger, hjelpepleiere, fastlege og alskens spesialister til en «tilfeldig vikarlege i Tromsø». For ikke å glemme alle som passerer i korridorene der utskriftene med sensitive personopplysninger stadig er gjenglemt i en printer.

Det kan gjøre problemene enda større. (Personvern: Respekten for deg.)

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 23. februar.

1. Enda en ekstremist.

2. Morsomme overskrifter.

3. Snøproblemer.

4. Ekstreme muslimer styrer debatten.

5. Svenskekrig – igjen.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Frykter flere korridorpasienter på Ahus.

VG: Vurderer diarèvaksine til alle barn.

VG: 350 000 norske dødsfall viser enorme helseforskjeller.

VG: Sykehusskandalen: Henter inn eksterne granskere.

VG: Fortviler over datarot.

VG: Pasienter kan ikke være trygge på sykehusenes datasystemer.

VG: 50 000 behandlingsrutiner skaper kaos. Uforutsigbart hvilken behandling man får.

 

Noen er likere enn andre

Oppdatert 9. mars. Enda et eksempel på at yrkespolitikere i glassboblen mister kontakt med verden utenfor. VG: Ordfører presset til å droppe sin egen bryllupsmottagelse på kommunens regning.

– – –

Det er så forutsigbart. Ofte når et eller annet frynsegode for elitepolitikere omtales i media, så forsvarer elitepolitikere ordningen med at «andre har jo gjort det tidligere» og at ordningen er godkjent av en eller annen instans.

Samtidig angriper de kritikerne med påstander om at de er drevet av misunnelse og at det er smålig å ikke unne politikerne dette.

Argumentet om misunnelse og smålighet kan politikerne bruke på alle slags kritiske innvendinger og spørsmål til hva politikerne bevilger seg selv.

Argumentet om at «det er blitt en slags praksis» og at noen har godkjent det, (eller ikke stanset det tidligere) kan også omtrent alltid brukes av de som ønsker det. Uansett hvor dårlig praksisen harmonerer med regler som gjelder for alle andre.

En av de som tidligere har benyttet praksisen, Valgerd Svarstad Haugland, tillater seg også å forsvare ordningen med at det er så hardt å være politiker at de fortjener slike turer som en slags påskjønnelse. Makan til tullete argumentasjon hører man nesten kun når politikere som ikke kjenner livet utenfor den priviligerte glassbollen ytrer seg.

YS-lederen som frontet saken i NRK kan helt sikkert fremstilles som smålig og misunnelig, på samme måte som politikerne kan fremstilles som egoistiske og grådige. Utskjelling løser ikke problemet, hvis man da er enig i at forskjellsbehandling og at det ikke er likhet for loven er et problem. For meg synes det som om YS-leder Tore Eugen Kvalheim har et poeng, mens politikerne som forsvarer ordningen har et forklaringsproblem.

For min del må politikerne gjerne dra både hit og dit med ektefeller, men så lenge skattebetalerne ikke har valgt ektefellen, så skal ikke skattebetalerne betale regningen for ektefellen. I det minste må slike ytelser til politikerne og deres ektefeller beskattes på samme måte som politikerne har vedtatt for «Jørgen Hattemaker». Ikke fordi skattesystemet nødvendigvis er fornuftig i alle detaljer, men fordi loven skal være lik for alle.

At politikere av og til må representere i offisielle sammenhenger betyr ikke at man kan kalle alle turer man vil reise gratis med ektefellen på for «offisielle representasjonsoppdrag».

Faksimile fra NRK.no

Alle debatter om at politikerne har det så mye hardere enn mange andre og at de derfor fortjener ditt og datt i tillegg til lønn og alle vedtatte frynsegoder kan enkelt unngås.

Da må politikerne være modige nok til å legge alle sine særordninger og «utviklede praksiser» inn i sin egen lønn slik at folk får fakta på bordet. Så får de bruke lønna si som de selv vil, uten å belaste skattebetalerne for merkelige, delvis skjulte eller tvilsomme praksiser.

Mer om politikere særordninger og frynsegoder: Føyer seg inn i en lang rekke.

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 20. januar.

1. Hvem er bakspillerne?

2. Bedre enn folk flest.

3. Ville drap.

4. Syke forventninger.

5. Bukken og havresekken.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG, TV 2.