Media i skammekroken

Media har en viktig samfunnsrolle i å avdekke forhold som personer med makt eller ansvar kanskje ikke vil like omtalt.

[Oppdatert 1. mars 2011: Noen lykkes. VG: Fritt Ords pressepriser. (Alle til vinnere i Russland og tidligere sovjetrepublikker.)]

Av og til er det imidlertid mer behagelig for folk i media å kjøre frem sin egen agenda, og ikke bry seg like hardt om den delen av det journalistiske håndverket som dreier seg om å sjekke fakta, grave bak glansbildet, … sjekke motivene til de som vil presentere historien på en bestemt måte. Unndrar de noe informasjon som offentligheten burde få vite?

Faksimile Journalisten.no

At onkelen til Madina Salamova («Maria Amelie«) har vært forsvarsminister og viseforsvarsminister er i det minste en opplysning som det kan tenkes at en del lesere hadde funnet interessant og informativ, selv om enkelte i pressen kanskje ikke finner særlig informasjon i den opplysningen. At hennes kjæreste, Eivind Trædal, er redaksjonssekretær i avisen Klassekampen, er kanskje også en opplysning som mange i media har kjent til lenge, uten å skrive det før VG nå gjorde det.

I et fritt samfunn må det forutsettes at journalister informerer fritt og uhindret også om ting de selv og enkelte av deres kolleger kanskje ikke synes passer i forhold til sin egen agenda.

[polldaddy poll=4487823]

I en leserkommentar til innlegget «Feige politikere» skriver innsenderen Roy Vega følgende:

Bernt Olufsen går av som redaktør i VG, og da føler han seg fri til å si det han egentlig mener. Det er mitt bestemte inntrykk at flere journalister mener nøyaktig det samme, men at de synes å være fanget i en usunn form for politisk kampanje-journalistikk og tilhørende medienettverk som gir et betydelig demokratisk underskudd. Media underslo det faktum at onkelen til denne ikoniserte russiske jenta var tidligere sjef for de væpnede styrker i Russland, tidligere forsvarsminister og før det – forsvars-viseminister. Vi fikk aldri vite noe om konteksten rundt hennes foreldre, som jo også befinner seg ulovlig i Norge, ut over den versjon som ble gitt avisene fra denne ene parten. Hele tiden. Hele pakken ble “kjøpt”, og det er naturligvis riktig som avgående VG-redaktør Olufsen bekrefter, saken ble veldig unyansert kjørt etter påtrykk utenfra, hjulpet av alt for mange journalister “innenfra”. Men det blir vel for følsomt til at Olufsen kan si noe om det.

Her har det sviktet i mange ledd, på mange plan og atter en gang stilles et rungende spørsmålstegn ved norske mediers integritet. Hva med de 7900 artiklene som i løpet av 2 1/2 måned ble skrevet ut om sikkerhetsforhold rundt den amerikanske ambassaden? Hadde det ikke holdt med 10 artikler, kritisk sett? Eller hva med Wikileaks som også skal forties, enda så mye mye fenomenet utfordrer media-integriteten. Vi må forutsette at det ikke var Stalin som var julenisse i Aftenposten, da vi må tro han døde allerede i 1953. Omstendighetene rundt den kraftige serveren som er plassert midt i Aftenposten-bygget i en parallell struktur med en annen server knyttet til den russiske KGB-oligarken Alexander Lebedevs avis “Novaja Gazeta” – er nok en bauta over en forkleinet, enøyd politisk journalistikk som i maktperspektiv bare bekrefter inntrykket av tankefengsler som nå må brytes. Og da er det flere enn Bernt Olufsen som må kjenne sin besøkelsestid. Og den tiden den er nå.

Roy Vega

Hadde det ikke vært for at det finnes folk som gjør sin research bedre enn journalistene, hadde de sluppet å havne i skammekroken. Spørsmålet er kanskje om leserne lærer før journalistene.

Mer om media:

Mer fra skammekroken:

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Her er VGs nye sjefer.

VL: Mediene tar selvkritikk etter Maria Amelie-saken.

VG: Kritikk og selvkritikk av mediene i Maria Amelie-saken.

Feige politikere

Hvis man skal tro media, løslot politiet en narkosiktet afghansk mann som ble vedtatt utvist i 2008, men har holdt seg skjult i flere år, for å fengsle Maria Amelie.

Faksimile VG.

Visstnok jobber enkelte etter regelen om å aldri sjekke en god historie. Faktasjekk kan ødelegge mange sensasjonelle oppslag, og oppslag som ikke er sensasjonelle er det visst en del journalister og redaktører som ikke ønsker å publisere?

På den annen side kan slike oppslag, dersom de ikke stemmer med den virkelighetsoppfatning ansvarlige tjenestemenn og politikere måtte ha, lede debatten over på ting som det faktisk er lettere for de ansvarlige å tilbakevise. Journalistisk slurv og lettvinthet blir dermed til gunst for makthaverne, da omtalen og debatten ikke ledes inn på de faktiske prioriteringene og ansvaret til de ansvarlige, men heller blir lettvinte påstander som faller til jorden som tilbakeviste og kanskje strengt tatt faktisk feil slik de er fremstilt.

Selv om man ikke setter de to faktum i direkte årsakssammenheng med hverandre så burde media ha stoff til å skrive om prioriteringer:

  • En narkosiktet mann med utvisningsvedtak, som har holdt seg skjult, ble pågrepet av politiet og sluppet fri fordi det angivelig ikke var plass til ham.
  • Den godt integrerte, norsktalende og utdannede Maria Amelie, (med fersk arbeidskontrakt som journalist i Teknisk Ukeblad) som har stått åpent frem og hadde kjent tilholdssted ble pågrepet og satt i arrest samme sted, mens hun venter i uvisshet på når utsendelse skal skje.

Disse sakene er resultater av politiske prioriteringer og valg. Man kan forsøke å kamuflere det bak så mangt: Skille mellom politikk og forvaltning, delegering, forvaltningspraksis etc, men til sist er handlingene uansett resultater av en villet politikk. Forvaltningen kan jo ikke bare gjøre som de vil, stikk i strid med politiske vedtak!

Politisk feighet

Jovisst kan det være ubehagelig å være yrkespolitiker når man må fronte det man frykter kan oppfattes som negative konsekvenser av den politikk man har ansvaret for, men det hører med til voksenlivet å ta ansvar for sine handlinger, også konsekvenser man ikke liker. (VL: Biskop: Politikerne toer sine hender.

KrF-leder på oppsigelse, Dagfinn Høybråten, har et poeng når han omtaler regjeringen som en tafatt tilskuer til konsekvensene av egen politikk. De tier, mens byråkratene på mange områder driver frem en politikk enkelte politikere helst ikke snakker om, men lar skje. Han kaller det å drive politikk etter «Doris Day-metoden»:  (Que sera – sera: Det som skjer – det skjer.)

Jeg kaller det politiske feighet. Det dreier seg ikke om å være enig eller uenig i politiske standpunkt. Det dreier seg om hvorvidt politikerne våger å stå for sine egne meninger når det blåser, ikke bare på godværsdager. (Tidligere justisminister Anne Holt slakter eget parti: AP får ikke min stemme. VG.)

Og bare for å klarlegge det: Min forakt for slik feighet gjelder politikere av alle slags partitilhørigheter. Når FrPs Per Willy Amundsen sier at mullah Krekar burde vært sendt ut først, men at også Maria Amelie burde vært utsendt, kan man være enig eller uenig i budskapet, men han fortjener i alle fall respekt for å våge å si slikt akkurat nå, og ikke snu kappa etter den sterke sympativinden som blåser. Hadde han sagt at Krekar skal ut og Maria Amelie skal få bli, hadde dette vært uærlig og feigt i forhold til at hans parti faktisk vil ha en strengere praksis.

En helt annen side av saken er at man ( i alle fall jeg) kan ha respekt for folk man er uenige med, så lenge de oppfører seg redelig.

På samme måte kan de som også i andre saker ønsker en helt annen innvandringspolitikk, og står for det samme også i denne saken, som KrFs Høybråten som vil gi henne opphold, få samme respekt.

Innvandringsdebatter har lett for å havne i grøftene, eller skyttergraver, der man beskyldes for å enten ønske seg åpne grenser og fri flyt eller lukkede grenser og inhumanitet. Det går an å debattere forvaltningspraksis og prioritering av utsendelser uten å ta hele innvandringsdebatten om og om igjen.

Hvis media vil, og hvis politikerne vil, kan man gjerne debattere prioriteringer: Hvem skal ut først. Hvor skal ressursene settes inn. Hvem er farligst for landet og hvem kan stå lenger bak i køen og vente til verstingene er ekspedert.

Maria Amelie skriver selv på sin blogg i åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg:

«Jeg føler meg forskjellsbehandlet. Det er mange andre her som har ventet både to, tre, ti og 16 uker før de blir sendt ut. Mens jeg plutselig havner først i køen. Kun to dager etter at jeg ankom her fikk jeg vite at jeg blir sendt ut om noen dager. Hvor er likheten for loven med dette?»

Slikt burde de ansvarlige fått besvare og klarlegge. Dersom dette er en forvaltningspraksis som strider mot hva et politisk flertall ønsker, er det politikerne som har makt til å endre på det.

Du må gjerne mene, at narkosmuglere og andre grove kriminelle fortjener opphold mer enn Maria Amelie, Jens Stoltenberg. Eller du må gjerne mene det motsatte. … men å flykte unna debatten uten å klarlegge ditt syn på prioriteringene som utføres av en forvaltning som styrer etter din regjerings (og eventuelt ulike stortingsflertalls) politiske styringssignaler er bare feigt.

Jeg tar heller i mot 1000 nye «Marie Amelier» enn å måtte fø på en ryggradløs yrkespolitiker som ikke våger stå opp når det blåser.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VL: Retten: Maria Amelie kan løslates.

VG: Borgarting lagmannsrett om pågripelsen: – Uten fingerspitzgefühl eller musikalitet. Løslates mot meldeplikt og betingelse av å fortsatt oppholde seg på kjent sted. VG: Vil ikke gifte seg bare for å få oppholdstillatelse. VG: Justisminister Knut Storberget sendte Marie Amelie julekort, angivelig uten å vite om utvisning.

Manglende evne til redelig informasjon?

Når politikere og forvaltning ikke har betryggende kontroll over mulig negative effekter/sider av egen virksomhet, er det slett ikke uvanlig.

Faksimile VG.

VGs avsløringer av at regjeringen opererer med feilaktige og misvisende tall på skadde norske soldater i Afghanistan er således ikke noe som skiller seg vesentlig fra andre saker der noen i forvaltning og/eller politikk ordner rutiner og rapportering slik at eventuelle kritiske innvendinger mot deres ansvarsområde i det minste krever en del arbeid og analyse. Slik slipper man som regel unna med mye i offentlig forvaltning og politikk, enten det gjelder å ikke føre reelle oversikter over pleietrengende med behov for sykehjemsplass i den enkelte kommune eller å slurve med skadeoversikter blant soldater.

Det er visst både lettere og mer behagelig for politikere med ansvar å holde oversikt over når man kan få positive medieoppslag i forbindelse med overrekkelse av blomster, medaljer og uimotsagte honnørord enn det er å forsyne den offentlige debatt med fakta som ikke nødvendigvis er kun positive for en selv.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen under medaljeseremonien i forbindelse med hjemkomsten til Norwegian Aeromedical Detachment (NAD). Foto: Forsvarets mediesenter, Stian Lysberg Solum.

Mer om døde i Forsvarets tjeneste:

Forsvaret svikter.

Alt for Norge.

Juks eller slurv med informasjon til offentligheten fra offentlige organer får lov til å foregå så lenge det er aksept for at manipulasjon, juks eller forfalskning som rammer eller hemmer offentlig innsyn og debatt stadig kan unnskyldes med at det kun er ubevisst slurv og ikke bevisst manipulasjon. Man vil jo så gjerne tro det beste om folk i stillinger med makt til å beskytte seg selv ved å manipulere, eller å la være. Derfor forklares slikt ofte med at det kun er slurv. Folk med uredelige motiver for å handle slik de gjør skal visst ikke finnes i politikk og forvaltning, om man skal tro de med ansvar. De er visst kun slurvete, aldri uredelige eller inkompetente. Og aldri misbruker de sin makt?

Er det en tendens til å se annerledes på de som ikke er politikere eller ledere i offentlig sektor, slik at anklager om bevisst juks, og tilhørende straff, henger løsere overfor privatpersoner og private virksomheter enn overfor politikere og offentlige ledere? Hva om en privatperson slurver like mye som politikere og ledere i offentlig sektor i noen sammenhenger når for eksempel selvangivelsen eller timetall til NAV skal leveres?

Å forvanske tilgjengeligheten til oversiktlig informasjon man frykter kan bli brukt mot ens eget ansvarsområde er heller ikke enestående kun for regjeringen. Man kan finne slikt overalt der forvaltning og maktpolitikere samrører uten kompetent og uavhengig kontroll og innsyn. Kanskje i større grad i mange mindre kommuner enn i statlig forvaltning som er mer utsatt for riksmedias søkelys.

Mer:

Jukser for å ikke bli avslørt.

… men på overflaten ser det bra ut.

Bukken og havresekken igjen og igjen.

[polldaddy poll=4330395]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

VG: Statsminister Jens Stoltenberg hyllet soldatene i nyttårstalen. Fem dager senere vil han ikke snakke om dem.

VG: Forsvaret ber krigsskadede ta ansvar selv. Forsvaret har ikke evne til å følge opp sine folk. VG: Forsvaret: – Vi har klønet det til. VG: Når soldatene kommer hjem til Norge, må mange kjempe i årevis for å få den erstatningen og hjelpen de har krav på. NAV og Statens Pensjonskasse forstår frustrasjonen. VG: Helge Lurås: – Håndteringen er typisk for norske utenlandsoppdrag. VG: Tre år etter at han ble skutt under utenlandsoppdrag for det norske forsvaret, kjemper han mot den norske staten for å få erstatning. VG: Pårørende vil ikke stå frem av frykt for represalier. VG: Krigsskadede måtte hyre advokat for å få erstatning. VG: Skremmende og alvorlige avsløringer. VL: Forsvaret oppgir ikke riktig tall på sårede soldater.

WikiLeaks: Mest ubehagelig, ulovlig eller uvanlig?

Oppdatert 8. desember: VG: WikiLeaks.se: Vi er under et massivt angrep. SvD: Inte Sveriges beslut om utlämning av Assange.

– – – – –

Lekkasjer av informasjon er ikke noe nytt. Politikere, etterretningstjenester, andre myndigheter og bedrifter har i lange tider spredd informasjon via sine kanaler for å oppnå ulike hensikter.

Media har tradisjonelt vært arena for å bringe frem informasjon som noen ser sitt behag i å få formidlet. Alt fra avsløringer i den gode hensikt å sette søkelys på klanderverdig myndighetsbruk via mindre aktverdige mål ved å spre ufordelaktig informasjon eller «drittpakker» som kan være for å ramme noe eller noen i en slags kamp. Anonyme lekkasjer har uansett pleid å ha et ansikt og et navn for de de som vurderer, bearbeider og viderebringer informasjonen.

Faksimile VG.

(VG: USA-ambassadør. -Barth Eide manipulerte UD.)

Ubehagelig for Barth Eide og ambassadøren, og behagelig for …?

WikiLeaks har snudd opp-ned på dette. Nå er det de helt anonyme som setter dagsorden, og media følger forholdsvis ukritisk med på ferden. (Med få unntak.) Fra å ha regien selv er media blitt aktører i et kappløp om å være først til å skvise og spre mest mulig sensasjonelt ut av materialet WikiLeaks legger ut og dels distribuerer til utvalgte medieaktører som en sikring i tilfelle nettsidene blir tatt ned.

Uvanlig, ulovlig, ubehagelig

Lekkasjer har ikke vært uvanlig. Det uvanlige med WikiLeaks er omfanget og hvem som stadig rammes. Når veldig store mengder informasjon legges ut (hele årganger korrespondanse/arkivkoder fra utvalgte virksomheter) der oppslagene dreier seg om spesifikke saker, skal det ikke særlig fantasi til for å tenke seg at noen faktisk har hatt som mål å få noen av enkeltsakene frem i lyset.

Dersom det om egne forhold lite åpne WikiLeaks, frontet av «åpenhetsforkjemper» Julian Assange ikke allerede er finansiert av  aktører som har noe å tjene på noen av lekkasjene, så bør noen i alle fall vurdere å gi ham en julegave som står i forhold til hva de selv oppnår. «Pengebeviset mot Arne Treholt» burde fremstå som en bagatell til sammenligning.

(Oppdatert 6. desember: VG: WikiLeaks offentliggjør liste over strategiske objekter for USA.)

(Oppdatert 6. desember: Sveitsisk bank har stengt Julian Paul Assanges konto fordi han skal ha gitt uriktige opplysninger. Aftonbladet.)

Fra nettsiden WikiLeaks.org

At WikiLeaks, eller noen de står i ledtog med, begår mulige lovbrudd ved å stjele eller formidle klassifisert informasjon som ikke tilhører dem selv, er muligens ikke det verste. Det verste er at man ikke opplever noen kildekritikk overfor prosessen. Hvem, hvordan, hvorfor … Ikke bare hva, når og ukritisk spredning og gjengivelse av det noen totalt ukjente ønsker spredd og gjengitt.

Kildekritikk i en internettverden

WikiLeaks fremstår som et instrument tilpasset internettmedier. Hvem som helst kan like lett som tradisjonelle medier lage saker ut fra det distribuerte materialet. Det utfordrer evnen til å skille mellom snørr og bart(h), skitt og kanel, å vinne publiseringskappløpet eller å vinne på troverdighet og integritet.

En blogger eller tastaturkvikk «nettjournalist» kan like lett bli først til å slå opp en avsløring. På den annen side har dette også noe med troverdigheten som ligger i fagkunnskap og kildekritikk å gjøre.

Normalt ville en tradisjonell redaksjon inneha større ressurser på kildekritikk og graving rundt «Hvem, hvordan og hvorfor» enn en tilfeldig person med nett-tilgang. Den arenaen er det vanskelig å se at media i det hele tatt er villige til å innta når det gjelder WikiLeaks. Ville synet på  WikiLeaks ha vært uendret eller annerledes om man hadde visst for eksempel hvem som har noe å tjene på lekkasjene, og hvem som igjen finansierer og gir informasjoner til dem?

Kanskje for ingen, kanskje for noen, kanskje for mange …

Media kunne muligens ha vunnet på den arenaen. Men man skal heller ikke se bort fra at andre aktører, bloggere, eller et «WikiLeaksLeaks» klarer å fokusere på slikt, mens journalister i tradisjonelle medier lar seg ukritisk benytte i anonyme aktørers tjeneste.

Er det vanskelig å se når det ikke er enkeltpersoner eller enkeltvirksomheter som rammes, men noe mindre håndgripelig som allianser, tillit … og kanskje ironisk nok på lengre sikt også åpenhet og pressefrihet?

(Mer SvD: WikiLeaks visar att hackers äger internet.)

Man kan ikke se fullstendig bort fra at WikiLeaks faktisk i teorien kan være styrt av aktverdige og uegennyttige mål, helt uten maktpolitiske eller økonomiske motiver. Allikevel er det langt derfra til å fastslå at de faktisk er det. Lekkasjer av «diplomat-vurderinger» med mer som kan virke ubehagelige for de det går utover nå, kan i neste omgang vise seg å være vel så pinlige for de som har latt seg bruke uten å evne å frembringe kildekritiske innvendinger.

– – – – –

Oppdatert 8. desember: Se også bloggen Radikalen: En kritisk analys av Wikileaks.

– – – – –

[polldaddy poll=4190882]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Oppdatert  3. desember: VG: – The Cable Gate-arkivet er spredt, sammen med annet viktig materiale fra USA og andre land, til over 100.000 mennesker i kryptert form. Hvis noe skjer med oss, vil de mest sentrale delene automatisk bli offentliggjort. Videre vil arkivene sendes videre til flere nyhetsredaksjoner, skrev Julian Assange under et nettmøte med The Guardian fredag kveld.

Mer:

DN.se: Cyberattack mot Mastercard og PayPal. VG: Akhtar Chaudry: Glad for at PST sa nei. USA tror det finnes bare en stat i verden. VL: Sveitsisk bank stengte Assanges konto. TV2: De nye avsløringene fra WikiLeaks har gjort det vanskelig for amerikanske diplomater å få folk i tale. VG: PayPal stanser overføring av donasjoner til WikiLeaks. VG: Australia vurderte å inndra Assanges pass. SvD: (Svenske politikere opprørt, men ikke overrasket over forretningsknep. Vil ikke kritisere norske politikeres opptreden.) VG: Jonas Gahr-Støre: Ingen politisk avtale på bakrommet. SvD: Assange prövas mot australisk lag. VG: Strøm-Erichsen: -Vi var helt objektive. VG: Siv Jensen: -Fornuftig av regjeringen å fjerne tvilen. VG: Svensk forsvarsminister: – Jeg føler meg ikke lurt. VG: Julian Assange mener hjemlandet Australia har sviktet ham. VG: Politikere: Veldig skadelig for Norges omdømme.

Uvanlig lite lekkasjevilje

Media får ofte servert lekkasjer fra politifolk i kriminalsaker. Taushetsbelagt informasjon er en slags «handelsvare» i et bytteforhold mellom media og politi (eventuelt andre etater med taushetsbelagt informasjon). Grensen mellom lovpålagt åpenhet og lovpålagt taushetsplikt kan til tider virke temmelig lite påaktet.

Noen ganger benytter journalistene slik informasjon kun som bakgrunnsinformasjon, andre ganger kan de bringe det videre til publikum, selvfølgelig med anonymisering av politikildene som står bak lekkasjene.

Når det da skjer hendelser der man oppfatter at politiet agerer ganske annerledes, altså at de faktisk holder tilbake informasjon og ikke lekker like lett til media, er det ikke greit å vite hva bakgrunnen er. Har man truffet på et sjeldent tilfelle av god kultur i etaten eller er det annet som ligger bak?

Faksimile Romerikes blad.

Romerikes blad: Kvinne funnet død i huset til polititopp.

Alle står fritt til å spekulere og synse. De første oppslagene i media om funnet av en død kvinne i huset til en polititopp på Romerike fortalte at politiet ikke ville gå ut med hverken kjønn eller alder på den siktede. Dermed kan mistanke falle på også polititoppen som er linket til saken som huseier. Jeg vet ikke årsaken, men før jeg publiserte dette innlegget har VG allerede stengt lenkemuligheten for blogger på artikler om denne saken. Ble polititoppen muligens utsatt for spekulasjoner?

Kan dette oppleves urettferdig overfor politifolk som eventuelt kan få uberettiget mistanke kastet på seg? Utvilsomt. (Etterhvert har Romerikes blad bragt opplysninger om at politiet i en pressemelding har opplyst at den pågrepne er en mann som meldte seg selv og at han er på samme alder som den drepte, i slutten av 20-årene.)

På den annen side bør det være en tankevekker for både politifolk, deres ledere og kontrollinstanser, og ikke minst politikerne som har vedtatt lovene politiet skal overholde, dersom det som skal være normalen blir oppfattet som et uvanlig avvik.

Kan utbredt lekkasjekultur i så måte slå tilbake som ris til egen bak straks politiet blir tilbakeholdne med lekkasjer?

«Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare», skrev Henrik Ibsen. Eller strengt tatt skrev han: ”Krev ei, min venn, at jeg skal gåten klare. Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare,” i et brev på rim til litteraturkritiker Georg Brandes i 1875. (Kilde: Aust-Agder blad).

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Drapssiktet fremstilles for varetektsfengsling.

TV2: Venner av den drepte kvinnen: -Det er helt ufattelig. TV2: Mann siktet for forsettlig drap etter funn av død kvinne.

TV2: Kvinne funnet død i Skedsmo – en person pågrepet.

Leksjon i bildebruk

Er det glamour-kjendiser som «Skal-vi-danse-Aylar» med flere som påvirker etterspørselen etter større kunstige pupper?

Sjelden har en nyhetssak fra NTB havnet raskere på nettaviser og nettsteder for å kapre lesere.

Artikkelen fra NTB er gjengitt hos ANB (siste.no) på en måte som kan oppfattes som litt traust og gammelmodig. De melder: «Stadig flere vil ha større bryster». Oppslaget er illustrert med et bilde fra en operasjonsstue. Ikke greit å se hva de gjør, men er det ikke en ultralyddings de holder på med? (Hjelp meg gjerne de som har fagkunnskap her.)

Faksimile siste.no

VG gjør noen endringer. De tar med ordet «kvinner» og bytter det forholdsvis nøytrale ordet «bryster» med det mer tabloidvennlige «pupper». I tillegg finner de frem et puppebilde og ikke et operasjonsbilde. Da ser det slik ut:

Faksimile VG.

TV2 slår til med et oppslag med den noe uvanlige byline «tilrettelagt av …». De legger til ordet «kjøper» i stedet for «ønsker». Her er man handlingsrettet og ikke i julenissemodus. Og de legger til en skikkelig close-up. Jeg merker meg at det var en kvinnelig journalist som tilrettela dette.

Faksimile TV2.

Vi kan i alle fall si at samme oppslag kan vinkles høyst ulikt.

Mer pupper:

Morsomme overskrifter, episode 2.

Verdens dyreste pupp.

[polldaddy poll=4141932]

Mer pupper, bak og lår: -De er så glad i rompa mi.

Mer: TV-sex, fyll og skandaler.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om pupper:

Her bruker VG samme puppebilde i artikkelen: Derfor vil norske kvinner ha større pupper.

VG: Kim Kardashian: -Ba til Gud om at puppene ikke måtte vokse mer. VG: Tysk mann krever pengene eller brystimplantatene tilbake fra ekskjæresten, Anastasia Abasova. VG: Vil skremme innvandrere med bilder av nakne pupper. VG: Hun har verdens største pupper – må fjerne dem for å overleve.

Samtidig, et annet sted: TV2: Amerikanere protesterer i Thanksgiving-helgen mot nakenscanning.

Politiet eller Storberget i skammekroken?

Nå er det klargjort fra justisminister Knut Storberget selv: Norske myndigheter har siden mai 2000 visst om aktiviteten til den private overvåkingsgruppen bestående i vesentlig grad av tidligere tjenestemenn i norsk politi, overvåkingspoliti og fra operativ virksomhet i det norske forsvaret. Talsmenn for USAs ambassade og deres utenriksdepartement har altså allerede tidlig etter TV2s avsløringer av saken snakket sant om at norske myndigheter var informert. På hvilket nivå har de ikke sagt noe om. At norsk politi har valgt å ikke varsle videre oppover i hierarkiet, får de svare for selv.

(Oppdatert: VG: Tre av overvåkerne jobbet i politiet. VG: Her er advarslene som ikke kom videre.)

I prinsippet er det likheter mellom overvåkingssaken, der politiet visste hva pensjonerte politifolk drev med, men ikke gjorde noe, og saken der politiet selv leide inn politipensjonister til å utføre politioperativt arbeid. Hverdagens pragmatisme står over loven, så lenge noen velger å ikke forstå eller ikke vite.

(Politiet finner ikke brevet). I verste fall kan enkelte velge å ikke arkivere, velge å kassere eller velge å ikke finne dokumentasjon man selv finner ubehagelig. Brudd på arkivloven i offentlig sektor straffes kun om det kan bevises at det var med vilje, og i tilfelle bare med bøter. Riksarkivaren hadde, ifølge Tor Breivik – Riksarkivet  i 2007, ennå ikke politianmeldt noen for brudd på arkivloven. Et mulig smutthull ikke bare for politiansatte, men kanskje i enda større grad for kommuneansatte med svin på skogen. De stadig pengelense kommunene er selv ansvarlige for sine arkiv, til evig tid, mens Riksarkivet tar vare på statlige, med den kompetanse og faglige integritet det innebærer.

Faksimile VG.

Nå gjenstår å se hva justisministeren og øvrige politikere i posisjon og opposisjon eventuelt faktisk gjør med dette. Er medieuttalelser kun skuespill fra enkelte eller står de faktisk for det de har sagt?

(Mitt første innlegg om saken fra 4. november: Tunga rett i munnen.)

Foreløpig er Storbergets tiltak overfor pensjonerte politifolk på ord-stadiet: De skal «se på» og de «skal vurdere».

Det bør ikke være mulig å lenger skjule seg bak at man ikke visste, ikke skjønte, eller som Politidirektoratet, under ledelse av Ingelin Killengreen, og UD kan ha gjort i denne saken: Bedt om å helst ikke få vite mer, men dyttet saken nedover.

Ifølge møtereferatet fra mars 2007 kommenterte Oslo politidistrikt at de «har vært i kontakt med Politidirektoratet og Utenriksdepartementet i sakens anledning, i den grad Oslo politidistrikt avdekker forhold av betydning, søkes dette løst på lavere nivå», sa Storberget i redegjørelsen. (TV2).

Aksepterer justisminister Knut Storberget, og forsåvidt justispolitikere i opposisjonspartiene også, at personell med kompetanse og taushetsplikt fra tjenesteforhold i staten kan benytte slikt til privat overvåkingsvirksomhet?

Knut Storberget er muligens ikke den eneste norske justisministeren som ikke har våget å ta et oppgjør med kulturen eller ukulturen med at politifolk tar med seg taushetsbelagt informasjon/kompetanse og faglige og yrkesmessige nettverk fra statens tjeneste inn i privat sikkerhetsbransje. Noen har endog jobbet i politiet, med tilgang til politiets registre og informasjon samtidig som de har praktisert privat overvåkingsbusiness ved siden av. Er det greit, Knut Storberget … eller for den saks skyld leder i justiskomiteen og opposisjonspolitiker, Per Sandberg?

Mer: Privat overvåking – utenfor kontroll.

Og spesielt til de rødgrønne, som har satset mye politisk prestisje på dette: Er svart arbeid et samfunnsproblem, unntatt hvis tidligere politifolk begår det?

At Riksadvokaten har besluttet å granske mulig ulovlig overvåking, noe som er overlatt til Østfoldpolitiet å etterforske, bør heller ikke frita Storberget fra å kunne handle på generelt grunnlag. Jeg har erfart politifolk «på privaten» i sikkerhetskonferansesammenheng snakke om at vi klarer oss ikke uten kompetansen til ekspolitifolk i den private sikkerhetsbransjen. Ordet «vi» har jeg i beste mening oppfattet som samfunnet, men kan ikke utelukke en videre betydning. Etterretningskilder/informanter også for tradisjonelt politiarbeid kan jo være så mangt.

Politiets fellesforbund er merkelig stille om virksomheten som er kjent som en tildels lukrativ og lite strengt regulert retrettmulighet for politifolk som får sparken, pensjonerer seg eller slutter frivillig og vil «jobbe friere» enn under de krav som settes til autoriserte statsansatte politifolk.

Med hånda på hjertet bør vel ingen politifolk med noe erfaring kunne si at de ikke vet om ekskolleger som driver en form for privat politiarbeid eller kolleger som driver i en slags symbiose med ekskolleger i deler av den private sikkerhetsbransjen. Det er noen i dette landet, flere enn journalister, som kan bekrefte å ha benyttet politikilder til å sjekke ting det i lovens forstand er taushetsplikt på, fordi det har vært en stilltiende aksept og kultur for det.

Mer politi.

Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Mer om vennetjenester:

Kompis-Norge.

I kjølvannet av medias avsløringer rundt USAs ambassade er det nok naivt å tro at de tradisjonelle media vil rette fokus på politiets mer dagligdagse brudd på taushetsplikten og de lekkasjer som foregår både over en øl og uten. Politikerne kan imidlertid fokusere på det og kunngjøre hva de vil gjøre i sakens anledning. Hvis da rettssikkerhet, personvern, taushetsplikt og tillit til forvaltningen skal være verdier, krav og mål de vil innrette virksomheten etter, og ikke bare bruke som uforpliktende honnørord i festtaler.

Det er greit nok om politikere, uansett parti, sier at de er for eller mot slikt. Derimot er det ikke greit om politikere later som om de ikke vet hva som foregår i deler av den private sikkerhetsbransjen her til lands. Ikke bare rundt USAs  ambassade, men i mye større grad rettet mot vanlige folk.

Nå foran julebordsesongen har flere deler av bransjen mye å gjøre. Til og med årvåkne politifolk kan risikere å observere ekskolleger «på jobb». …men så lenge man kan skjule seg bak at man «ikke vet om» virksomheten får den nok fortsette noen år til. Og da er det kanskje en mulighet til å få en lukrativt lønnet jobb i bransjen selv når man går av på 85-årsregelen fra et yrke der man mener å ha tjent alt for dårlig. Og i god kollegial ånd kan man få ekskolleger i politiet til å misbruke tilgang til informasjon. Det er jo greit så lenge ingen vet, liksom. Lurer på hva Arne Johannnesen og hans folk i PF egentlig synes om dette. Altså ikke bare offisielt, men «på privaten»! Når kameraet skal være slått av.

[polldaddy poll=2619610]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Taushetserklæring kan lamme politietterforsking. VG: Overvåkingsgruppen med ekspolitifolk sier de er bundet av taushetserklæring overfor oppdragsgiveren. Nekter å forklare seg for politiet. TV2: Støre ville ikke snakke om overvåking med Obama. VG: Regjeringen tok ikke opp overvåkingssaken med Obama under NATO-møtet i Lisboa. VG: Vil forby politiansatte ambassadejobb. VG: Skytevåpen i overvåkernes lokale. Politimann skal ha varslet etterforskerne nå om noe han observerte for åtte år siden. TV2: Politidirektøren tar det fulle ansvaret. VG: Killengreen tar ansvar for at politiet ikke informerte departementet om overvåkingen. TV2: Seniorforsker ved NUPI Vegard Valther Hansen mener Norge må revurdere sitt forhold til USA. TV2: USAs ambassade ville sensurere TV2. TV2: Ambassade ville skjule agentidentitet etter voldsepisode mellom SDU-ansatt og drosjesjåfør. TV2: USAs ambassade fikk ikke vite om Bhattis terrorplaner fra norsk politi. TV2: Solhjell: -Fikk USA ekstraservice av norske myndigheter? VG: Overvåkerne oppdaget av brannvesenet.

Prisen på en politiker

Er norske politikere og partier til salgs? Og er noen norske journalister og redaktører til salgs? Er økonomisk snusk noe som helst skjer blant aksjonærer … kanskje i en og annen fagforening, men lite blant politikere og i offentlig sektor?

Mer: Kompis-Norge.


Seierherrene i mellomvalget i USA har seilt frem sammen med en bølge av pengegaver. Man kan like eller mislike det, men politikerne der har ordnet seg slik at store pengegaver på lovlig vis kan gis anonymt til for eksempel ad-hoc frontorganisasjoner, som igjen støtter kandidater som står for det samme synet.

Man kan fornemme den moralske fordømmelsen fra både norske politikere og deres sponsorer. «Slike amerikanske tilstander vil vi ikke ha i Norge». Er dette i tilfelle en prinsipiell kritikk eller bare en skjønnsmessig vurdering av at de til enhver tid aktuelle summene der er for høye, men her er de  helt OK?

I realiteten har det kanskje allerede vært slik lenge at sponsorer kan kjøpe seg politisk innflytelse i Norge, men det er mer behagelig å late som noe helt annet. Her er det jo helt greit, der er det jo helt forkastelig.

Faksimile TV2.

Når media, anført av «avsløringen» i Dagbladet (papir) lager store oppslag om at FrPs Siv Jensen låner smykker gratis, så slår de inn åpne dører. Dette er registrert i Stortingets frivillige register over gaver og økonomiske bindinger.

Det finnes større sponsorer både her og der. Hva med for eksempel Fagforbundets «politiske bestikkelser» både lokalt og nasjonalt? Er det verre å låne et smykke, og være åpen om det, enn å motta penger for å opptre slik det behager Fagforbundet eller andre sponsorer, og holde avtalen skjult? Flere partier lokalt har unnlatt å følge opp lovpålagt rapportering av pengegaver og andre avtaler, men konsekvenser/straff er lite synlig. (Se alle partilagene på partifinansiering.no).

Økokrim vil ikke etterforske Senterpartiet som har mottatt ulovlig partistøtte, endog fra offentlig eide selskaper. Selv om politikerne har vedtatt lovverk om åpenhet om gaver med mer til partiene, så er det ikke alle som bryr seg så hardt om å følge loven. Og når lovbrudd ikke gir konsekvenser for politikerne, ikke en gang etterforsking på grunnlag av innrømmelser i forbindelse med stortingshøringen, så er dette et signal.

Faksimile Nettavisen/Gunnar Stavrums blogg.

Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen,  skrev for en uke siden:

«Til nå har Økokrim vært så passiv at det må være lov å spørre om etaten kvir seg for å gå inn i en politisk betent sak.»

Stavrum.nettavisen.no

Er det slik? Eller er det enda verre: Bruker enkelte i politiet sin makt til å overse lovbrudd hos egne lagkamerater (og kollektive sponsorobjekter) mens de velger å starte prosesser mot andre politikere?

Faksimile VG.

Mer om politikere:

Noen går – politikerforakten består.

Gjør som vi sier – ikke som vi gjør!

Magnus Stangeland mener det er blodig urettferdig at han og Anders Talleraas alene sitter på tiltalebenken når stortingspensjonene kommer opp for rettssystemet:

– Vi to blir stående alene som potensielle syndebukker. Å bli hengt ut på denne måten er helt forferdelig. Vi er ikke mer skyldige enn alle de andre som har hatt krav på pensjon, sier han til Dagsavisen.

Økokrim har vel sine grunner til å tiltale kun disse to, og la andre, som for eksempel Gro Harlem Brundtland (AP) slippe? De har vel ikke tatt andre hensyn? Offisielt må svaret være nei. Noe annet er umulig.

Og hva med media?

Altfor ofte blir lokalaviser beskyldt for å være hjembyens tannløse vaktbikkjer. Nære bånd mellom redaksjoner og lokal makt kan sette respekten foran kritikken. For journalister og redaktører i et nærmiljø er det triveligere med gladsaker enn å avdekke lokale møkkabinger. Sannsynligvis er det også bedre for salg av abonnement og annonser.

Dette skriver Jens Barland, medieforsker ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

Denne virkelighetsbeskrivelsen vil kanskje mange i lokale medier si at de ikke kjenner seg igjen i. Samtidig kan man registrere hva enkelte bare sier når det ikke forplikter «lommeboken» og legge mer vekt på hva de faktisk gjør.

Hvis «smykkene til Siv» får omtale i lokalavisen din på bekostning av gravende journalistikk rundt avtalene mellom lokale maktpersoner, så kan noen ha sine grunner for slikt.

[polldaddy poll=3776594]

Mer om politisk journalistikk:

En tillitserklæring.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Jensen om USA-valget: -Misfornøyde velgere sier i fra. VL: Republikanerne feirer valgseier. TV 2: Republikanerne vinner Representantenes hus – Demokratene beholder Senatet. TV 2: Fagforeningsleder anmeldt for millionunderslag. VG: Ekspert frykter handlingslammelse i amerikansk politikk etter mellomvalget. VG: Republikaner i Norge: -Jeg er sikker på at Obama blir gjenvalgt i 2012.

En høy pris

Farene ved svineinfluensaen var aldri i nærheten av å være så store som norske helsemyndigheter hevdet at de var.

Allerede «på hoppkanten» gjorde norske helsemyndigheter en stor feil. Det påvirket selvfølgelig hvordan «svevet» utviklet seg. Mange med selvstendig dømmekraft kunne se at håndteringen slett ikke så bra ut, men kritiske spørsmål ble avfeid som useriøst og «konspirasjonsteorier». Fasiten var jo allerede satt. Den hadde de innvidde personene i Folkehelseinstituttet vedtatt. De var urokkelige og sto på sitt … til de fant ut at det kunne være greit å skylde på media.

Mer i innlegget: En håpløs kamp.

Muligens kunne myndighetene ha hentet seg inn og endret kursen ved å ta selvkritikk da bommen ble åpenbar også for dem, for det ble den vel? Problemet er kanskje at evnen til å ta konstruktiv selvkritikk ikke virker særlig utbredt hos de som bommet. Dette blir kanskje ikke farlig før slike sitter med makt og myndighet over befolkningens helse, men bør slike folk få sitte med en slik makt?

Det var Helse- og omsorgsdepartementet som i januar 2010 ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oppdraget å foreta en evaluering av den nasjonale håndteringen av pandemien, virus A H1N1.

Hva vil departementet gjøre med evalueringen der en av konklusjonene altså er at myndighetene overdrev faren allerede fra første dag? Sørge for at fokus rettes mot andre konklusjoner?

Faksimile VG.

Bildet viser daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (AP, til venstre),  overlege ved Folkehelseinstituttet Bjørn Iversen (i midten) og helsedirektør Bjørn Inge Larsen (til høyre) på vei inn til pressekonferansen 29. april 2009, der de skremte innbyggere og media med at 13 000 kunne dø av svineinfluensa det neste halvåret.

Det er den ene konklusjonen som er viktigst for innbyggerne og offentligheten. De andre konklusjonene er mer rettet mot myndighetenes eventuelle endringer i fremtidig planverk og rutiner.

Det er forholdsvis grunnleggende i all risikovurdering at man ikke bare tar høyde for et verstefallsscenario, men også i det minste planlegger for et mest sannsynlig scenario.

Det hadde ikke nasjonale helsemyndigheter gjort. Hos dem forelå kun ett  handlingsalternativ: FULL ALARM. Noe som naturlig nok ledet til et hysteri blant mange av de som stolte på Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Hysteri blant enkelte som skal håndtere kriseberedskap er slett ikke betryggende. Media kunne blant annet fortelle om en rådmann som mistet dømmekraften fullstendig da han forsynte seg av vaksinene til prioriterte pasientgrupper og valgte å gi dem til seg selv og flere kommunale ledere som reellt sett slett ikke var i faresonen.

Mer: Ledelse uten gangsyn.

Hva skjer neste gang slike ledere gjør noe tilsvarende?

I en uvitenskapelig undersøkelse i et innlegg som ble publisert på denne bloggen 22. oktober 2009, har drøyt 80 prosent svart at de ikke har tillit til Folkehelseinstituttets håndtering.

Mer i innlegget: Folkehelseinstituttets troverdighet.

Kan nasjonale helsemyndigheter leve med at de har personer i ansvarlige posisjoner som har stelt seg slik at de har rotet bort en tillit som må antas å være ytterst nødvendig i tilfelle en virkelig krise skulle oppstå?

Og hva med media? Med ytterst få unntak satte journalister seg ikke så godt inn i saken at de kunne stille viktige spørsmål om premissene til hysterisprederne. Dermed ble det overfladisk dill og mer spredning av hysteri, men media har tross alt ingen særlig tillit å snakke om å ta vare på.

Mer om media og svineinfluensaen:

Til sist sitter vi igjen med helsemyndigheter som ser ut til å ha «gamblet på ett eneste  tall» (les ett scenario), og tapt hele innsatsen. For innbyggerne er det en høy pris. Allikevel kan prisen bli enda høyere hvis inkompetanse og manglende evne til å ta selvkritikk skal belønnes med fortsatt lederstillinger hos de samme helsemyndighetene.

Derimot kan man tildels bygge opp tillit igjen dersom man på en troverdig måte ser ut til å forstå at man virkelig har dummet seg ut.

Mer om svineinfluensa:

[polldaddy poll=3917788]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VL: 300 alvorlig syke etter svineinfluansavaksinering i Norge.

Uforståelig statsbudsjett

Hvert år skjer det samme. Regjeringen legger frem sitt statsbudsjett og trekker frem noen tall å skryte av i media.

Opposisjonen og diverse pressgrupper kritiserer det og sier den aktuelle summen til den og den sektoren eller virksomheten er for liten. Som regel er det det kritikken går på. Kronetallet er for lavt.

Faksimile fra Finansdepartementets side. Her med endret tekst.

Cowboyhatt-Johnsen valgte å få kommunisert visuelt en milepæl for countrymusikken.

Folk vil ha sykehjemsplasser og bedre veier, men får … countrymusikk?

  • TV 2: Halvparten av kommunen vil ikke bygge en eneste sykehjemsplass de neste fem år.

I for liten grad blir det trukket frem hva mange av alle de isolert sett egentlig forholdsvis uinteressante tallene betyr i praksis. Hva betyr alle ordene som står i statsbudsjettet? Nå ja, ikke bokstavelig ment da: «Alle ordene» i det rundt 4000 sider store dokumentet kan kreve sin tid å analysere og forklare, men forstå meg rett når jeg mener å ønske at media heller gjør noe som politikere sjelden liker: Kutter ut GPP og går til kjernen.

  • TV 2: Astrid (92) tvangsflyttes fra sykehjemmet i FrP-styrt kommune. Samtidig som FrP kritiserer regjeringens eldresatsing.
  • TV 2: Tilskudd over statsbudsjettet hjelper ikke. Her står 35 sykehjemsplasser tomme.
  • TV2: Vegmyndighetene skal granske seg selv.
  • (Vil du lese mer i budsjettet: VL.no gir deg angivelig «hele statsbudsjettet i PDF» her, men de har kun lagt ut «Gul bok», på 235 sider. Mange tror dog at det er hele statsbudsjettet, men totalt utgjør statsbudsjettet i et komplett eksemplar 11 kilo papir.)

Noen må kutte ut skryt og tallkrangel og løfte debatten bort fra politikernes barnehagenivå: («Vi er bedre enn dere nemlig, så det så. Vårt tall er større enn deres tall. Vårt tall er på prikken nok. Deres er helt feil. Vi er best i verden.»)

Et staselig budsjett? Faksimile VG.

Politikerne vil gjerne diskutere tall og snakke stammespråk, omtrent som om de ikke er politikere, men bare administratorer. Da må media heller prøve å formidle hva føringene i budsjettet egentlig betyr.

Tallene er i bunn og grunn så lite matnyttige at til og med noen av landets skarpeste best lønnede politiske journalister ikke klarer å skille mellom millioner og milliarder når de skal formidle oppgulpet til sine lesere.

Faksimile VG. I statsbudsjettet brukes 128 milliarder, ikke millioner, av pengebruken som handlingsregelen foreskriver. Men hva betyr det egentlig?

 

Det er forholdsvis uinteressant for pleietrengende Olga (93) og hennes pårørende om regjeringen bevilger mer penger enn noen annen regjering noen gang har gjort til sektoren helse- og omsorg.

Det er også forholdsvis uinteressant om regjeringen vil bruke mer enn noen gang på vei og jernbane eller om de øker eller kutter til alskens ulike store og små formål.

Det som kan bety noe er hva målene er, hva de vil gjøre, hvorfor de vil gjøre det (for eksempel a og ikke b, eller a og b) og hvordan de vil gjøre ting.

For eksempel:

  • Skal Olga (snart 94) være avhengig av sin kommunes eventuelle prioriteringer eller bortvalg for om hun skal få sykehjemsplass før hun fyller 95? Ai, ai. Skriver regjeringen egentlig sykehjemsplasser? Sigbjørn Johnsen sa det på TV ja, men i dokumentet skriver de heller omsorgsplasser. Hva er egentlig det? Siden politikerne velger å ikke fokusere på det, men heller velger å fokusere på pengesummer, er sikkert ordvalget viktig.
  • Hva betyr egentlig bevilgningene til veier konkret? At forfallet kan tas igjen på 197 i stedet for på 200 år?
  • Og betyr de nye bilavgiftene noe for endring av gjennomsnittsalderen på bilparken? Og er dette i tilfelle noe som samsvarer med ord om trafikksikkerhet etc?

Hva betyr statsbudsjettet for … ? :

Mange i media kaster seg muligens over statsbudsjettet på leting etter muligheter til å presentere kjappe oppsummeringer. For å tilfredsstille lesernes etterspørsel etter overfladisk pjatt? Da blir det ikke tid til mange dype analyser og spørsmål, men desto mer oppgulp av partienes og deres supporteres gjennomarbeidete og forholdsvis forutsigbare mediekommunikasjon.

For folk flest er det mye mer interessant å få klarlagt hva er de konkrete målene de styrer etter. Hva betyr ordene, valgene og tallene på brukernivå?

Deretter kan man kanskje få grunnlag for mer interessante debatter om foreskrevet medisin er egnet til å kurere eller om de satser på ordgyteri og placebo-effekten.

Druknet i detaljer kan man kanskje også finne taktiske valg? Tro om noen av prioriteringenekjerneområder til et Kristelig Folkeparti i drift vil påvirke deres samarbeidspreferanser?

[polldaddy poll=3874164]

PS: Det finnes unntak. To av flere eksempler. Dine Penger: Kalkulator: Regn ut skatten din for 2011. Dine Penger: Dette betyr endringene for din økonomi.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Regjeringen vil prioritere Kystvakten i nord-Norge foran i sør. Dine Penger: Regn ut skatten på pensjonen din for neste år. TV 2: IKT-Norge uten tro på regjeringens forslag om moms på kjøp også fra utenlandske nettsider. Dine Penger: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken. 8000 kroner mer neste år. VG: Økonomer frykter sparepengene blir spist opp av offentlig forbruk. VG: De norske Afghanistansoldatene må vente på nye panserkjøretøy. Broom.no: FrP frykter bensinpris på 20-25 kroner etter avgiftsomleggingen. VG: Høyre mener Grete Faremo skjønnmaler om Forsvaret. TV 2: barnefamilier og minstepensjonister er vinnerne. VG/ Dine Penger: Syke får beholde skattefradrag. VG: Puss marsjstøvlene. Nå får Heimevernet råd til å øve flere av sine mannskaper. VG: Avgiften opp på snus, røyk og alkohol. -Jeg røyker uansett pris. (Min anm: Kommuniseres hele prisen i budsjettet? Må noen regne med å i fremtiden selv betale, eller ikke få gratis behandling/ pleie for ulike behov?) VG: Ny eiendomsskatt rammer hoteller og kjøpesentre. VG: Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad er en budsjettvinner. VG: Slik blir den nye pappapermen. VG: Økt skatt for deg med mer enn 350 000 kroner i pensjon. VG: Flere får gratis barnehage. VG/Dine Penger: Moms på nett-porno, spill og e-bøker. VL: Kirkerådet: Statsråd Rigmor Aasrud viser politiske muskler. VL: Kutter i fradragsrett: -Små kristne fellesskap uten nasjonal overbygning er taperne. VG: Jubler for konsertstøtteordning. TV 2: Statsbudsjettet for dummies. En oversikt på fem minutter? VG: Varsler fortsatt tung barnehagesatsing. VG: Mer til samiske språk. VG: Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aaslands departement bråsnur etter studentrefs. VL: KrF: -Fattige, barn og eldre blir nedprioritert. VL: Økte alkoholavgifter -Brennevinsleverandører frykter økt smugling av alkohol.

Nordmenn i strid – mot egne kontorrotter?

Oppdatert 7. oktober: VG: Afghanistan-major Wenneberg forsvarer sine soldaters uttalelser. -Vi må normalisere det å ta liv for å gjøre jobben vår.

30. september: VG: Oberstløytnant (og medlem i Fremskrittspartiets internasjonale utvalg),  Svein Ola Åndal: Afghanistan-soldater reagerer på lite støtte hjemmefra.

29. september: VG: Afghanistanmajoren kalles inn på teppet. Forsvaret sier i media at det vil være et betydelig innslag av veiledning. Er det vanlig at kontorrottene i Forsvaret offentliggjør innhold i tjenestesamtaler med navngitte ansatte kontorrotter også, eller er det bare de som er på skarpe oppdrag som skal tåle slikt?

  • Eks-spaner: -Tøff språkbruk er en sikkerhetsventil (VG).
  • De rødgrønne i Sverige vil trekke tilbake Afghanistansoldatene. Får støtte fra Sverigedemokraterna. (DN.) Vil vinden som blåser nå rokke ved norsk bred enighet?

– – – – – – – – – –

Oppdatert: Noen vet, andre vet ikke?

-Hærsjefen, generalmajor Per Sverre Opedal forteller at det er «en snakkis» at noen soldater oppsøker og engasjerer i strid utenom oppdraget, og at han selv hørte det første gang i Afghanistan for et drøyt halvt år siden.

-Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, som har ansvaret for operasjonene, generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold, sier derimot til VG at han ikke er kjent med at soldater skal ha oppsøkt unødvendige skuddvekslinger.

-Jeg er ikke bekymret for sjargongen, og soldatene har gode holdninger, sa han via Forsvarets pressetjeneste etter nylig inspeksjon, 26. august 2010. (Mer på mil.no).

(Oppdatert 29. september: VG: Holdningsproblemene ble varslet allerede i 2008.

28. september: Og her fjerner han selv noe av sjargongen med spray under inspeksjonen. Ifølge en leserkommentar til dette innlegget sprayet den norske generalen på et finsk kjøretøy.)

VG: Flere offiserer har sendt bekymringsmeldinger om «svært usunne holdninger». Bataljonsjefen avviser nazi-koblinger i Telemark bataljon.

TV 2: Fordømmer bruk av norrøn mytologi. De opptrer som banditter, sier militærpsykolog Trond Haug.

Mer om en politiker og «symbolske norrøne navn» med nazi-assosiasjoner: –Bedre enn folk flest.

– – – – – – – – – –

Norges politiske ledelse har sendt norske menn og kvinner i krig. Selv om de ikke vil bruke ordet krig, fordi det innebærer folkerettslige konsekvenser, så er det en krig. En væpnet strid. Og å krige er bedre enn å ha sex, forteller enkelte soldater. Man må legge til grunn at de har erfaring fra begge felter, men enkelte har kanskje lyktes bedre med skytingen?

(Mer: Klikk.no: Unge menn er for dårlige i senga.)

Norsk soldat i skuddveksling i Aghanistan. Foto: Forsvaret.

Media kaster seg begjærlig over beskrivelsene fra soldaters tjeneste og hverdagstanker. Når en major på jobb for det norske forsvaret i Afghanistan uttaler seg strikt militært om å ha disponert styrkene for å kunne utføre oppdraget, inkludert å drepe, og at de har lyktes med det, kan dette virke uhyrlig, men tenk da:

Dette er en yrkesmilitær som har norsk befalsutdanning, norsk krigsskoleutdanning og mange års tjenestegjøring i norske væpnede styrker. Vedkommende er et produkt av den utdanning, etikk og kvalitetskontroll hans overordnede har implementert.

Hvor i ordregangen mellom NATO/det norske Forsvaret og majoren/kompanisjefen har det sviktet?

(Mer om Afghanistan og ekstremislam: Bekjemp dem der og støtt dem her.)

Selvfølgelig har hver enkelt ansvar for hva man selv gjør, men  i tillegg har også noen høyere oppe ansvar for å innføre den etiske standard og forståelse av oppdraget de vil ha. Alt ledelsen godtar blir tillatt!

Hvis forsvarsminister Grete Faremo og forsvarssjef Harald Sunde synes den kulturen og holdninger som eksisterer og får komme frem i lyset, i strid med Forsvarets ønske, er forkastelige, så skal de vite at det er noen som har et ansvar for å kvalitetskontrollere også etisk bevissthet og eventuelt iverksette tilstrekkelige tiltak.

(Oppdatert 29. september. VL: Vikingsymbolikken stammer fra Forsvarets eget vervemateriale.)

Telemark bataljon skyter MG3 på skytebanen i Afghanistan. Foto: Forsvaret.

Når forsvarsminister Grete Faremo så friskt uttaler i VG at «Vi kan aldri akseptere avvikende etiske regler innenfor  det militære systemet«, så burde hun vite at hun selv faktisk har akseptert ukultur i Forsvaret i andre sammenhenger. Eller er det for mye å forvente at man som politisk leder husker å for noen måneder siden i praksis ha godkjent at ansatte i det norske forsvaret får drive som privatpraktiserende agenter i andre land via private nettverk, mens norske myndigheter offisielt «ikke vet noe» som i Skah/Hopstock-saken?

(Mer: Alvor bak farsen.)

Når overtramp og ukultur i Forsvaret bare møtes med uforpliktende ord i VG, for deretter å sildre ut i sanden uten reaksjoner mot de ansvarlige etter at media slipper fokuset på saken, har forsvarsledelsen og politisk ledelse i praksis sagt hva de egentlig mener om slikt. Greit så lenge media ikke får tak i det, men når media kommer, gjelder det å redde sin egen bak. Da sparker man nedover. Eventuelt bedriver ord.

Når forsvarsledelsen svikter sine egne når det smeller, produkter av den kulturen de har skapt, så er det en ynkelig ansvarsfraskrivelse.

(Oppdatert: Faremo snur kappen: -Avviser at hun har angrepet soldatene.)

(Mer: Forsvaret svikter.)

Hvis kontorrottene i forsvarsledelsen ikke i det hele tatt har visst om det de kaller «subkulturer» og «ukultur» i Forsvaret, så er det slett ikke noen frifinnelse av ledelsen. Det er nærmere bevis på farlig inkompetanse. Er noen blitt forfremmet til de passerte sitt inkompetansenivå? (Jf Peter-prinsippet/ The Peter principle.)

Sannheten er vel at flere slags subkulturer har levd og stadig får leve forholdsvis fritt i deler av Forsvaret, så lenge media ikke omtaler det?

Hvem med attestasjonsmyndighet kjenner vel ikke til at noen har fått tusket til seg kontrakter og eiendom med mer uten at andre enn eventuelle varslere, de som bryter kameratjustisen, blir straffet?

Mer om varslere: Lovens brukne arm.

En forsvarsledelse som ikke vet hva de væpnede styrkene gjør (inkludert kontorrottene) , og hvilke kulturer de preges av, bør ikke være egnet til å trygge nattesøvnen til politikere som skvetter til når media omtaler hverdagen.

Mer om ukultur:

[polldaddy poll=3828458]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om Forsvaret og Afghanistan:

VG: Faremo vurderer spesialenhet for å granske påstander om krigsforbrytelser og regelbrudd i Forsvaret. VG, TV 2: Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) vurderer å innføre nye regler for gransking i Forsvaret. TV 2: Forsvaret gransker påstander om krigsforbrytelser.

TV 2, VG: Gransker påståtte krigsforbrytelser begått av norske soldater. Forsvarssjefen ble varslet i mai. VG: Generaladvokat Arne Willy Dahl: -Svært alvorlige påstander. VG: Jakter på Talibanledere i området der norske styrker er. VG: Oberst og sjef for PRT Meymaneh, Rune Solberg, støtter sine menn. Vi Menn: Jagerpiloten «Gambler» (39) fra Midt-Norge forteller: -Slik bombet jeg Taliban. VG: Medsoldater «hedret» død kamerat med kamprop og tomhylser på graven.  VG: Alfa-soldatene blir ikke straffet, men Forsvaret fortsetter gransking av ukultur. VL: Feltprest Paul Otto Brunstad: Forsvaret glemmer ondskapen. Faremo har selv praktisert den forherligelsen hun nå kritiserer. TV 2: «Dere er rovdyret. Taliban er byttet. Til Valhall.» VL: Flere soldater i TMBN har mistet jobben på grunn av dårlige holdninger. VG: Bataljonsjef i TMBN, oberstløytnant Lars Lervik: -Bekymret for holdningene. VG: Erna Solberg (H) om soldatsjokket: -Vi må ikke bli hysteriske. DN:  Rå stemning blant norske soldater. TV 2: Hæren undersøker om soldater har drept unødig.

Dette har vi ikke råd til

Oppdatert 19. oktober. VG, TV 2: EOS-utvalget startet undersøkelser av overvåkingspolitets arbeid i Treholt-saken.

4. oktober. Presset av offentligheten må PST innrømme «bilderot» ved at de har lagt ut offentlig bilder fra rekonstruksjonen som de har hevdet er bilder fra ransakingen. Hvor grensen for «bilderot», aktiv forleding/manipulasjon av offentligheten og dokumentfalsk går vet sikkert PSTs politikolleger. Og hvor grensen for å ha tillit eller ikke ha tillit går bør både våkne innbyggere og eventuelt våkne media i alle fall vite. (Mer VG.)

– – – – – – – – – –

Treholt-saken skal granskes, i følge overskriftene, men hva skal de egentlig granske? Og hvorfor?

Er det i det hele tatt mulig å få en tillitvekkende gransking med så mange aktører i roller og stillinger der behovet for å beskytte både seg selv og institusjonene de representerer kan veie tyngre enn behovet for å eventuelt kun delvis renvaske en spiondømt?

Noen vil granske kun isolerte enkeltelementer i den omfattende spionsaken, andre vil granske mer. Vi kan få tre ulike og parallelle granskinger meldte NRK 22. september.

Det kan virke mye, men er det egentlig det?

  • Det stortingsoppnevnte EOS-utvalget skal granske om overvåkingspolitiet har benyttet ulovlige metoder. Det er uansett jobben deres. (VG: Ketil Lund: Vanlig med ulovligheter i hemmelige tjenester.)
  • Spesialenheten for politisaker vurderer å undersøke påstander om ulovlige metoder og bevisforfalsking for å eventuelt finne ut om polititjenestemenn har gjort straffbare handlinger i tjenesten. Det er uansett jobben deres.
  • Gjenopptakelseskommisjonen er bedt av riksadvokat Tor-Aksel Busch om å se på påstandene om bevisfusk. Her kan det begynne å skurre litt. Dette er uvanlig av riksadvokaten, som møter seg selv i døra igjen, da han var aktor i Treholt-saken.

Hvorfor instruerer riksadvokaten Gjenopptakelseskommisjonen om å kun se på enkeltelementer, og hvorfor gjenåpner han ikke saken slik at kommisjonen kan se på hele saken etter fritt mandat? Eller er det tidligere aktor Tor-Aksel Busch som har instruert? (Karrierespranget til assisterende riksadvokat fikk han forøvrig to år etter Treholt-dommen.)

«- Motivet kan ha vært å fjerne fokus fra en habilitetsdiskusjon, og det er ikke et godt utgangspunkt for å løse alvorlige straffesaker«, uttaler Anders Anundsen (FrP) som er leder i Stortingets kontrollkomité til Dagbladet.

Faksimile Dagbladet

 

Gjenopptakelseskommisjonen har tidligere vurdert Treholt-saken, og fastslått at det ikke er noe grunn til å se mer på saken. 15. desember 2008 fastslo kommisjonen at det ikke var grunnlag for å hevde at tjenestemenn hadde gjort noe ulovlig eller at bildebeviset kunne være falskt. Daværende leder av Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen, hadde et knapt år senere sin første arbeidsdag som ny sjef i Politiets Sikkerhetstjeneste.

Faksimile NRK

Flere som kan ha gjort feil eller er blitt manipulert i Treholt-saken, feil som er egnet til å svekke allmenhetens tillit til dem og deres dømmekraft, har i dag meget sentrale posisjoner i forvaltningen.

-Tidligere aktor Tor-Aksel Busch er blitt riksadvokat.

-Tidligere aktor Lasse Quigstad er blitt førstestatsadvokat.

-Tidligere fagdommer i rettssaken, Tore Schei, er blitt Høyesterettsjustitiarius.

-Og tidligere leder i Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen, er som nevnt blitt PST-sjef. (Oppdatert 24. september. Da hun hadde makt til å si ja, sa hun nei. sier hun til media at hun er glad for at hennes etterfølger i kommisjonen sa ja.)

-Opppdatert 28. september: Og Grete Faremo, som ble kastet som justisminister, angivelig begrunnet i ansvar for ulovlig overvåking av et medlem i Lund-kommisjonen, er igjen tilbake ved kongens bord. VG: Faremo vil ikke si om hun visste om ulovlig overvåking av Treholt.

Og hva med bødlene i media? Enkelte i media (ikke alle) utvikler et selvbilde som blir alt for stort til at de klarer å innrømme at de har gjort feil eller er blitt manipulert av noen som er smartere enn dem. (Mer: «Pressens svik» av Kjetil Bjørnstad, i Aftenposten.)

I tillegg kan man undres: Dersom Treholt ikke hadde hatt tilgang til alle de hemmelighetene som hevdes å være overbragt til daværende Sovjetunionen og som skal ha undergravd rikets sikkerhet, ble en liten ubetydelig kontakt (som Arne Treholt) ofret i et spill for å beskytte en for KGB viktigere kontakt?

Avhoppede tidligere KGB-oberst Oleg Gordijevskij skal i en bok ha hevdet at toppspionen i Norge var en av KGBs 6-10 viktigste i hele verden. Med spekulasjoner om at blant annet Torbjørn Jagland, Einar Førde, Jens Stoltenberg, Terje Rød-Larsen og muligens Jens Christian Hauge var på KGB-listen, virker byråsjef Arne Treholt å være en liten fisk. Så liten at han kan vises frem på gata i Wien, i samtale med en forlengst avslørt og dreven spion som så en vinn-vinn-situasjon i at Ørnulf Tofte og de norske spionjegerne tok en liten fisk på den plagsomme venstresiden i AP, og heller lot de større i fred?

Privatetterforsker Tore Sandberg har selv avdekket flere justismord og fått omgjort flere dommer.

– Hvis opplysningene om bildene av Treholts koffert stemmer, står vi overfor en situasjon der polititjenestemenn har konstruert bevis. Det er særdeles alvorlig. Det er systemets sammenbrudd, sier Tore Sandberg. (NRK.)

Og det har det offisielle Norge ikke råd til.

Derfor kan rettssikkerheten til en dømt bli ofret. Mannen har jo tross alt gjort noe galt, selv om han ikke har og ikke kan ha gjort alt han er dømt for.

Det blir som historien om «Smeden og bakeren«. Smeden hadde en veldig viktig jobb, men bakere hadde de flere av, så da kunne de jo heller straffe en av dem.

Og bare for å nevne det: Arne Treholt har innrømmet flere av de forhold han er dømt for, men ikke spionasje. Og han har hele tiden stått fast på at beviser for det er falske. Selv etter at han ble benådet av Brundtland-regjeringen i 1992 ble det ikke stille på maset.

Sakens etterspill dreier seg om mer enn hvor stor eller liten skurk Treholt kunne være. Det dreier seg om noe så lite håndgripelig som rettssikkerheten for den enkelte når noen med makt får behov eller lyst til å dømme dem, eventuelt rette baker for smed.

Noen med makt i forvaltning og media har kanskje ikke råd til å tape ansikt?

Da kan det lett bli de mange tause og uinteresserte innbyggerne som taper.

[polldaddy poll=3805719]

VG: Hva vil du spørre Treholt om?

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

30. september: VG: Avhør av vitner for Gjenopptakelseskommisjonen går for lukkede dører.

28. september: TV 2: Treholts advokat krever tilgang til videobevis for å unngå at bevis for ulovlig overvåking går til spille.

Oppdatert 24. september:

  • VG: Aftenposten: Alle sitater fra eks-spaneren er godkjent. Vanskelig å tolke hva han mener er feil.
  • Justisminister Knut Storberget: Dette betyr ikke at saken vil bli gjenopptatt. De skal bare vurdere den avslåtte begjæringen fra 2005 om gjenopptagelse på nytt.

VG: Slik ble Arne Treholt overvåket. SvD: Treholt resningsansökan granskas. VG: Treholt mener spiontiltalen kunne vært erstattet med en tjenestemannssamtale, slik staten har gjort i andre saker. TV 2: Håper å unngå ny ørkenvandring. VG: POT-spaner : -Tapebiten har en naturlig forklaring. VG: Anklaget etterforsker: -Jeg hentet dollar i banken under rekonstruksjonen. (En POT-etterforsker har stått frem med informasjon om at etterforskningslederen hentet penger før rettssaken.) VG: Tidligere justisminister  Anne Holt: -Treholt du har sveket Norge. VG: (Torbjørn Jagland vil ikke offentliggjøre nå hvem som truet ham om å la ulovligheter i hemmelige tjenester være i fred da han var statsminister og AP-leder.) TV 2, VG: PST har fritatt alle tjenestemenn som skal forklare seg fra taushetsplikt. Justisminister Knut Storberget vurderer å frita også andre statstjenestemenn. VG: Arne Treholt tør ikke håpe for mye på at ny behandling av saken. VG: Tidligere politimann Leif Karsten Hansen tar til motmæle mot påstander fra anonym kilde om bevisjuks: -Boka er full av feil. VL: Ulike versjoner av pengebeviset. VG: Krever at PST legger frem ukjente bilder. VG: Tidligere UD-topp hevder han så pengebilder et halvt år før pågripelsen. VL: Løgn sier etterforskningsleder om juksepåstand.


Noen går – politikerforakten består

Oppdatert 29. september: Minst fire fylkesledere i SP har bedt egen partiledelse kaste Terje Riis-Johansen så fort det er strategisk mulig. (VG.) Her gjelder det å finne en syndebukk for andres ulovligheter.

– – – – –

Oppdatert 23. september: Senterpartiet kan ha løyet eller feilinformert offentligheten. Har lenge hevdet i media at de brukte 380 000 kroner til prosjektrelaterte kostnader, men innrømmer nå overfor Dagens Næringsliv av det kan være så lite som 10 000 som ble brukt til formålet. Det betyr at nesten 900 000 kroner i ulovlig støtte gikk rett i partikassa.

TV 2: Senterpartiet brukte ulovlige pengegaver i valgkampen.

– – – – –

Oppdatert 19. september:

Det finnes visst politikere som misliker dette spillet like mye som mange av oss andre.

Faksimile Dagbladet.

Lokalpolitiker Tone Sofie Aglen, (SP, eks SV) har fått nok og stiller ikke til gjenvalg. Norsk politikk er fordummende og drevet av et behov for underholdning. Media er ikke opptatt av resultater og politikere lar seg styre av hva som står på forsiden i avisene, uttaler politikeren. Mer i Dagbladet.

Når det endelig dukker opp en SP-politiker med litt forstand og ærlighet, så trekker hun seg, fordi hun ikke liker spillet de driver.

– – – – –

Norsk politikk har de siste årene fremelsket en politikertype hvor det viktigste ikke er deres egen politiske moral, prinsipper og integritet. De som behersker spillet blir sittende. De som er ubekvemme med det kan lettest ofres når politikere skal vise handlekraft og kjøpe seg fred.

Faksimile VG

Om den som blir sittende heter Liv eller Siv, og om den som ofres heter Terje kan selvfølgelig være tilfeldig. Det er lettere å ofre en «Terje» enn å la partidronningen få sår som partistrateger med maktambisjoner kan kjøpe seg unna ved å gi media et offerlam.

En eller annen gang etter 11. februar, men i god tid før sommeren neste år, vil Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen bli byttet ut. Kanskje får vi vite at det er fordi han har lyst til å drive gården i Telemark, hvis ikke en passende retrettstilling skulle dukke opp.

Ofres? Terje Riis-Johansen (SP). Foto: Knut Falch, Scanpix/OED.

Offisielt ofres han ikke, men Liv Signe Navarsete har nok allerede gjort det. Hadde hun stilt seg bak ham og garantert hans stilling nå, kunne hun ryke selv.

  • Oppdatert 19. september: Senterpartiet har gitt politikerne sine munnkurv om ulovlig pengestøtte. Kun generalsekretær Knut M. Olsen og partileder Navarsete får uttale seg. (VG.)
  • VG: Liv Signe Navarsete droppet å informere statsministeren om ulovlig pengegave til SP før regjeringen ga styreverv til giver.
  • VG: Selskapet som ga pengegave har en annen versjon av vilkårene for gaven enn SP har gitt.

Faksimile Dagbladet.

(Sa hun virkelig det Dagbladet skriver, eller er det journalisten som vrøvler?)

Media vil ha blod, og politikere som lever i en symbiose med underholdningsjournalistikken gir dem det. I bytte mot fred.

Skjer skiftet et par uker etter det planlagte høringsmøtet om de nye Hardanger-utredningene 10. februar så må den avgående statsråden ta støyen som kommer rundt Hardanger-konklusjonen. Og skjer skiftet tidlig nok før sommeren så kan den nye statsråden få en myk start i media før hun/han bidrar som statsråd i partiets lokalvalgkamp.

Det er blitt forholdsvis uviktig for å rekrutteres og forbli i politikken hva de gjør og oppnår for innbyggerne. Viktigere er det visst at de kan gli glatt gjennom en mediastorm, si noe uten å si noe, og gjerne ha flere ulike meninger i samme sak, avhengig av hvem som spør og når. Politikere betyr både politiske rådgivere, statssekretærer, statsråder og stortingsrepresentanter. Om de er valgt av velgerne, utpekt og ansatt av partiet eller av andre spiller ingen rolle for om de har makt og påvirkningskraft.

Slike politikere fra alle slags partier har fått utbredt selektiv hukommelse. Man husker gjerne detaljer i hva politiske motstandere gjorde i forlengst avgjorte og tildels uinteressante saker for mange år siden. Derimot husker man ikke hva man selv har gjort i aktuelle politiske saker for kort tid siden.

Statssekretær Sigrid Hjørnegård (SP) og politisk rådgiver Ivar Vigdenes (SP) husker ikke hva de er blitt informert om i april i saker de jobbet med, når mediastormen streifer dem. Eller de «husker ikke».

Glemsk statsekretær Sigrid Hjørnegård (SP)? Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix/OED.

Slike hukommelsesproblemer har en tendens til å forsvinne som dugg for solen når valgkampen starter. Da husker ellers glemsomme politikere overraskende detaljert hva alle andre sa, gjorde, foreslo og stemte for mange år siden. Og de setter lett slike gamle hendelser direkte i årsakssammenheng med aktuelle saker hvor de ikke husker hva de selv har gjort nylig.

Glemsk politisk rådgiver, Ivar Vigdenes (SP)? Foto: Uoppgitt av OED pr 17.09.2010

I beste fall er det udugelighet som belønnes ved at de «glemske» politikerne/rådgiverne, de som ikke leser sakspapirene godt nok, ikke kan regelverket de selv har vedtatt for sin virksomhet godt nok, eller ikke forstår konsekvensene godt nok blir sittende med sin påvirkningsmakt. Mens deres sjef, som muligens ikke er blitt godt nok informert av sine medarbeidere, lettere ofres.

Over tid påvirker slikt hvilken personlighetstype som rekrutteres til, og blir sittende med, politisk påvirkningsmakt i partikretser her til lands.

Tidligere undersøkende og analyserende politiske journalister, som kunne risikere å avsløre slikt, er i stor grad erstattet av en slags «mikrofonstativ med pressekort». Resultatet er blitt for mange politikere, kanskje styrt av sine medierådgivere, som leverer underholdning i medias dramaturgi.

I Hardanger-saken skjedde lite til å begynne med. Media var lenge ikke interessert.

Senere eksploderte det.

Først var skytset rettet mot statsminister Jens Stoltenberg (AP). Senere havnet Terje Riis-Johansen (SP) i skuddlinjen.

Gavesakene startet med «teppene til Støre» og gaver til flere AP-statsråder. Senere havnet SP-topper i skuddlinjen med både private gaver og ulovlig partistøtte som nok hadde blitt omtalt som korrupsjon av mange norske politikere dersom det hadde skjedd i andre land. Eller i andre partier. Og sannelig klarte ikke Terje Riis-Johansen å havne i skuddlinjen der også.

Kanskje en av få i denne farsen som husker hva han har gjort, som ikke påberoper seg akutt hukommelsessvikt om eget arbeid og som ikke var informert om ulovlige gaver som kan ligne på korrupsjon.

Hvis velgerne er smartere enn politikerne, vil politikerforakten vokse.

Mer om politikere:

[polldaddy poll=3776594]

 

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer om politikere og politisk spill:

VG: Statsministergaver (gaver fra andre lands statssoverhoder) er fritatt for toll og merverdiavgift.

Vårt Land: 10 statsråder er blitt habilitetssjekket på et drøyt år.
TV 2: Stortingsrepresentant fra SP vil forby privat partistøtte. Hevder han alltid har ment det, men har ikke tatt det opp innad i partiet ennå.

25. september: Regjeringen har sendt på høring et lovforslag om å innføre straff for grove tilfeller av gjentatt ulovlig partistøtte. Hva sier partiene og politikerne som eventuelt skal vedta eller argumentere bort behovet for slikt?

VL: SP-representant vil forby partistøtte fra private. (Unntatt faglig begrunnede gaver, som for eksempel fra LO og Bondelaget?) VG: Tror ikke på Navarsete som SP-leder i 2013. VL: 528 005 fornybar-kroner gikk rett i partikassa. TV 2: Tormod Hermansen og Ola Mørkved Rinnan foreslo hverandre til styreverv. Leder i kontrollkomiteen mener Kleppa burde vært mer aktsom. TV 2: (SP med regnskapsredegjørelse.) TV 2: Navarsete må forklare seg for Stortingets kontrollkomité. VG: Omdømmet til Tromskraft er svekket etter politisk samrøre og ulovlige pengegaver. TV 2: Nytt regelverk pålegger partier å rapportere pengebruk for å motvirke mistanker om korrupsjon. TV 2: Øyvind Korsberg (FrP) hevder Irene Lange Nordahl (SP) er kjøpt og betalt av Tromskraft. VG: Anne-Grete Strøm-Erichsen endret forklaring om gave hun ikke skal ha oppgitt korrekt skattemessig verdi på. TV 2, VL: Liv Signe Navarsete informerte ikke statsministeren om pengegaven til SP før regjeringsutnevnelse av Ola Mørkved Rinnan til styreleder i Avinor. TV 2, VG: Administrerende direktør i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan, fikk styrelederverv fra SP-styrt departement etter ulovlig pengegave til SP. VL: SP får kritikk for rot med pengegave. TV 2: Navarsete sier fra seg de 50 000,- hun mottar fra økonomisk kriserammede SP. VG: Bedriftsforsamlingens leder i det offentlig eide kraftselskapet Tromskraft trekker seg etter at stjålet e-post avslørte AP-spill. VG: Stoltenberg krever full klarhet om ulovlige pengegaver til SP.

En moderne heksejakt

Oppdatert 28. september: VL: Norsk luthersk misjonssamband stenger dørene for Märtha.

25. september: …men noen holder liv i saken.

– – – – –

15. september. Kommentarer i mediasaken er nå kommet fra så høyt hold som de kan.

Og Märtha forsøker å legge saken død med en beklagelse.

  • Märtha-Vi er veldig lei oss.
  • VL: Märtha tok avstand fra det okkulte.

Og med det er heksejakten formodentlig over for denne gang.

– – – – –

Det har vært kjent i flere år at prinsesse Märtha Louise hevder å kunne snakke med engler og hester. Nå snakker hun med døde mennesker også. Og lærer det bort, mot betaling. At kongsdattera bedriver slikt i kretser der biskoper henter sin støtte kan være grunnlag for en moderne heksejakt.

Dette hadde ikke vært stort annet enn et menneske med noe alternativ stil dersom det ikke hadde vært for hennes opphav og rolle.

Prinsesse Märtha Louise. Foto: Cathrine Wessel, Det Kongelige Hoff.

Som datter av Hans Majestet Kong Harald den femte og Hennes Majestet Dronning Sonja, som nummer fire i den norske tronfølgerekken og med offisielle oppdrag for Kongehuset kan  prinsessens aktiviteter kollidere med Den norske kirkes tro. En tro hennes far, kongen, er grunnlovsforpliktet til å bekjenne seg til.

Prinsesse Märtha Louise refses av kirkelærde for å ha påtatt seg en yppersteprestrolle. Hun utfordrer de kirkelærdes maktposisjon.

I et annet land (for eksempel der de ikke i samme grad har modernisert sin religion ved en reformasjon), eller her i en annen tid, kunne dette ha kostet henne liv eller helse. Nå er det vel helst «omdømme» som er hallelujaverdien det offisielle Norge i mange sammenhenger frykter å tape. Og prinsessens «omdømme» kan raseres av en heksejakt i media.

Morgan le Fay av Ken McCracken.

Bilde gjengitt med CC-lisens.

Kirken har jo hatt tradisjon for å bedrive heksejakt, også i Norge. Riktignok er det 315 år siden siste kvinne ble brent på bål i Norge for sine påståtte aktiviteter som ikke falt i smak for kirkens mektige menn, men i dagens samfunn kan medias søkelys brenne ubehagelig nok, uten å nødvendigvis fysisk ta livet av vedkommende.

Prinsesse Märtha Louise må være klar over at med sitt opphav og sin rolle er det ikke alltid fritt frem for å eksperimentere med alternativ aktivitet som kolliderer kraftig med sine andre og andres roller.

Hennes beskytterskap for flere grupper syke mennesker kan sende uheldige signaler kombinert med «uautoriserte evner».

(VG: Mette Marit hevder hennes nyrebekkenbetennelse ble helbredet av håndspåleggelse fra Märtha.

VL: Professor: Märtha kan leke med folks psykiske helse.)

Når hele familien er på «kongelig trygd», (apanasje betalt av skattebetalerne), bør også prinsessen tenke litt lenger enn hva som er gøy og inntektsbringende for henne personlig.

Det bør være en selvfølge å respektere «husreglene» når hun leier lokaler fra Det Norske Misjonsselskap, og ikke bedrive aktiviteter de ikke vil ha i sine lokaler.

Når det er sagt, så er det nok utbredt aksept for at det er mer mellom himmel og jord enn vitenskap og religionstolkere kan forklare. En Marte Kirkerud, eller Lisa Williams,  kunne nok lettere snakket med døde og fått idoliserende status i media. Og fått fred for kirkens menn.

Mer om Märtha:

Mer om å tro:

[polldaddy poll=3755703]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2, VG: Misjonssambandet stenger dørene for utleie av lokaler til Märthas og annen ikke-kristen virksomhet. TV 2: Engleskolen er på sidelinja av det vi driver med. VL: Diakon og veileder Ivar August Bye: -Død er endelig avskjed. TV 2-journalist Steinar Figved hadde betalt for å delta, men ble kastet ut da han sto frem som journalist. VG: Utenlandske hoffeksperter (i artikkelen er eksperter det samme som journalister!) roser Märthas åpenhet. Märtha Louise er et friskt pust. VL, VG: Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn driver med uheldige rolleblandinger mener flere politikere. VG, TV 2: Ari Behn gir kona full støtte. -Jeg beundrer motet hennes. VG: Kronprins Haakon om Märtha: -Vi ser forskjellig på ting. TV 2: Snåsamannen advarer unge mot å tro på Märtha. VG: Måling: En av fem spurte tror på kontakt med de døde. VG: Kleskjede snur etter kontakt med slottet. Vil ikke lenger kalle Märtha Behns ektemann kongelig. VL: Märtha-saken vekker internasjonal oppsikt. VG: Märthas ektemann, Ari Behn bør stramme seg opp. VL: Kongebiograf Tor Bomann-Larsen: -Märtha bør trekke seg fra arverekken. VG: Bør gi opp prinsessetittelen. Folket klar i sin dom, og stortingspolitikere refser. TV 2, VL: Tre av ti mener prinsesse Märtha Louise bør gi fra seg tittelen. VL: Misjonsselskapet har fått forsikringer fra Astarte Education om at ingen døde er invitert til onsdagens englekurs på Himmel og hav. VG, VL: Snåsamannen, Joralf Gjerstad: -Umulig å snakke med de døde.

Islamkrigerne

Oppdatert:

  • 13. september. Terrortiltalt norsksomalier møtte al-Shabaabs ledere på pilegrimsreise. (VG.)
  • 11. september. Dansk avisredaksjon kan ha vært målet for bombemannen. (VG.)
  • 10. september. Amerikanske soldater i Afghanistan måtte samle inn og brenne bibler for ikke å provosere muslimer. (VL.)
  • 6. september. Tony Blair: Radikal islam går dypere enn vi tror. Vanlige muslimer som tar avstand fra ekstremisme, kjøper en del av retorikken til de mer ytterliggående. (VL.)

– – – – –

Noen blir voldsomme og vil oppildne til ødeleggelser, uro og drap i protest mot tegninger, bøker og «ytringer/demonstrasjoner» de ikke liker. Dette har å gjøre med hvem som har og vil ha makt innad i muslimske miljøer og hvilken religionstolkning som skal lede utviklingen.

Mer. Mye usant fra muslimtalsmenn om bildeforbud: Muhammedbilder er vanlig i muslimske land.

Hvor mye makt skal Sharia-lovgiving få lov til å ha i vestlige land? Noen bruker frykten for uro for å vinne makt og innflytelse også utenfor muslimske miljøer.

Hvis de som sier: «-Slapp av, dette er da ikke noe å bli provosert over. Skjerp dere muslimer. Vi lever i vesten og i år 2010, ikke i en hule i ørkenen» får lov til å erstatte fordekte islamister som norske myndigheters dialogpartnere, vil ekstremistene miste mye av propagandagevinsten.

  • VG, Vårt Land: Terrorekspert frykter ny Muhammedkrise når kulturredaktør Flemming Rose gir ut debattbok om Muhammedtegningene.
  • JyllandsPosten: Ekspert avviser ny Muhammedkrise når avistegner Kurt Westergaard gir ut bok med tegningene. (JP: Muhammed-tegning igjen på tryk.)

I flere land pågår en radikalisering av særlig unge muslimer. Også norske muslimer lærer å bli mer ekstreme i sin tro. Tiden for muslim-light i vesten er forbi. Nå er det den harde varianten som fremholdes som den eneste rette. «Hvis ikke er du ikke en god muslim».

De er åndelig veiledet av en terrorstøttende ekstremist, Yusuf al-Qaradawi, som blant annet ble nektet innreise til Storbritannia i februar 2008 fordi han kunne utgjøre en trussel mot samfunnets samhold. (Daily Express.)

Yusuf al-Qaradawi er en av de mest innflytelsesrike frontkjemperne for bevegelsen Det muslimske brorskap. Denne bevegelsen jobber målrettet for å skritt for skritt gjøre Europa islamsk.

Ikke rent få av de som i norske medier later som om de er talsmenn for «alle muslimene i Norge» bekjenner seg til denne radikale islamistbevegelsen. Av taktiske hensyn kaller de seg selv gjerne liberale (et eksempel kan være Abid Q. Raja i LD-nemnda) eller moderate, men analyserer man de uttrykte meningene til for eksempel den etter egen påstand moderate Mohammad Usman Rana så ser man at det kan skjule seg ulv i fåreklær.

Mer om ham:

Mange av de som har vunnet posisjoner som talsmenn for norske muslimer følger  Yusuf al-Qaradawis tolkninger forholdsvis blindt.

Hva mener presteforeningen Islamsk Råd Norge for eksempel om homofile? Skal de steines? -Vi må spørre Yusuf al-Qaradawi, har de svart. Eller mer tilslørt: «Islamsk Råd Norge har sendt spørsmålet til Det europeiske råd for fatwa og forskning, som skal avgjøre hva som er rett.» (VG: Islamsk Råd etterlyser svar om dødsstraff for homofili.)

Dette fatwarådet (The European Council for Fatwa and Research, ECFR) har ingen ting med forskning å gjøre. Det er bare noe ekstremisten Yusuf al-Qaradawi selv har funnet på, og som han leder. Derimot er det riktig at de utsteder fatwaer, islamsk religiøse dommer, over samfunnsforhold og mennesker. Slike dommer gjelder overalt, alltid og det er en plikt for muslimer å følge dem. Hvem har bestemt at hans fatwaråd skal avgjøre hva norske muslimer har å forholde seg til?

Blant de som følger ham, og er med i hans europeiske fatwaråd, er imam Mehboob ur-Rehman i Oslo-moskeen Islamic Cultural Centre. Utad i media, og på norsk, har også de lyktes å fremstille seg som de moderate. (Oppdatert: Imamen vurderer å gå inn i KrF for å få politisk makt. Høybråten ønsker ham velkommen.

Imam Mehboob ur-Rehman

Norske medier har kanskje glemt at Mehboob ur-Rehman med flere i hans moské mener muslimer ikke kan ha stått bak 11. septemberangrepene og andre terrorhandlinger. Muslimer kan ikke utføre terror, i følge imamen i norges største moské. Den mektige Oslo-imamen, dialogpartneren til Jonas, mente også at terrornettverket al-Quaida ikke finnes, men bare var noe George Bush diktet opp for å skape muslimhat.

Samtidig er Mehboob ur-Rehmanns moské sentral i å spre skrifter om at nordmenn (vantro) er undermennesker i forhold til muslimer. Moskeen har også bånd til det pakistanske islamistpartiet, Jamat e Islami. Slett ingen moderate muslimer, men blant de man kan kalle verstingene i klassen. (Se Aftenposten: Imamen må feie for egen dør.)

Mehboob ur-Rehmann og flere av hans kaliber har kanskje fått mer makt og anseelse i både muslimske miljøer og ellers i det norske samfunnet takket være at utenriksminister Jonas Gahr Støre har valgt å gjøre dem til dialogpartnere.

SelvUDs offisielle sider har noen av disse fått presentere sine tolkninger og diskutable religiøse syn i et innlegg. Andre samfunnsdebattanter får holde seg til avisenes debattsider.

Ved å la disse bestemme hva norske muslimer mener, besøke nettopp deres moskeer og via media bidra til at dette fremstilles som de i miljøet «som har rett og som bør få respekt», sendes det også signaler til unge muslimer som lurer på i hvilken retning de bør bevege seg når de bor i Norge.

Mer om islam:

– – –

Til å begynne med var det knapt noen muslimer som reagerte voldsomt på artikkelen i Jyllands-Posten om hvordan muslimer ved trusler har klart å kneble deler av samfunnsdebatten. Artikkelen dreide seg om at tegnere ikke turde illustrere en dansk barnebok om Muhammed, fordi de fryktet for sine liv. Tegningene var en reaksjon på truslene fra muslimer som vil ha en strengere islamversjon og mer Sharia i vestlige land.

Til å begynne med reagerte både imamer og muslimske organisasjoner i Danmark  kun med overbærenhet og skuldertrekk på tegningene. Tegningene ble også trykket i flere islamske land uten at det ble voldelige opptøyer. Når reaksjonene mye senere ble annerledes skyldes det at noen trakk i trådene for å posisjonere seg som islams forsvarere og med det få en mektigere posisjon i muslimske miljøer.

Jyllands-Posten avdekket for snart fire år siden hvordan noen ekstremister blant muslimer manipulerte andre til å tro ting var annerledes enn de faktisk var, brukte falske bilder blandet med ekte og ga falsk informasjon for å hisse opp en stemning de kunne utnytte i sin egen maktkamp.

(Mer: JyllandsPosten: Muhammedkrisen -Sådan gikk det til.)

Norske myndigheter, medier og samfunnsborgere kan muligens påvirke maktkampen i muslimske miljøer i ønsket retning ved å heller velge de ekte moderate muslimene som foretrukne partnere. Og med det hjelpe for eksempel muslimske kvinner med å frigjøre seg ved å kaste imam Mehboob ur-Rehman og hans følgeres gammeldagse og tildels ekstremistiske tankegods på skraphaugen. Eller sende sverd-og-hat-budskapet og deres tilhengere tilbake til ørkenen. Så kan de som vil tilpasse seg grunnleggende verdier i et opplyst demokrati uten prestestyre bli i et moderne, fritt land og få bestemme selv.

 

[polldaddy poll=2667556]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Dagbladet: Muslimske ledere i Norge ville ikke ta avstand fra al-Qaradawis Holocaust-hylling. «En respektert religiøs leder», sier Basim Ghozlan om ekstremisten.

 

Artikler:

VL: Pakistan og OIC vil ha FN-resolusjon som fordømmer Koranbrenning.

VL: Flere domonstranter rev ut sider av Koranen. En tente på en side ved Ground Zero i New York og en pastor i Tennessee brente to eksemplarer av boken. VL: Ludvig Nessa: Jeg brenner gjerne Koranen. En farlig og forførerisk bok. VG: To drept i Koran-demonstrasjon i Afghanistan. Afghanske sikkerhetsstyrker åpnet ild for å spre demonstranter. VG: Obama: USA vil aldri være i krig med Islam. VG: Stoltenberg: -Større terrortrussel mot Norge. VG: Stiller ultimatum om å stanse mosképlaner ved Ground Zero, ellers kan koranbålet komme. TV 2: Ahmadinejad: -Koranbrenning framskynder Israels fall. VL: Homohatermenighet vil brenne Koranen hvis pastor Jones ikke vil. VG: Indonesias president: -En brenning av Koranen vil true verdensfreden. VG: Flere skadet etter at muslimer demonstrerte utenfor NATO-base. TV 2: Avlyser brenning av Koranen 11. september. VG: Islamistgruppe rekrutterer nordmenn med rap-musikk. VG: Den lille menigheten i Florida avlyser planlagt Koran-brenning. TV 2, VG: Karikaturtegner Kurt Westergaard er kritisk til å brenne Koranen. Mener det er å gå for langt. VG: Norsk muslim hadde kontakt med grunnleggeren av terrorbevegelsen Al-Shabaab. VL: Menighet grunnlagt av Jones fordømmer brenningen. VL: Norske kristne om koranbrenningen: Tåpelig, barnslig og respektløst. VG: Vil brenne koraner tross advarseler. September 11. 2010: «International burn a Koran-day». VG: NATO: Har snart rensket Taliban bort fra Kandahar-området. VL: Terry Jones, pastor i Dove World Outreach Church i Gainesville, Florida, sier de har bestemt seg for å brenne Koranen, men at de er i bønn om de skal gjøre det. VG: NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen advarer mot koranbrenningen en Floridasekt har annonsert. VG, VL: NATO-general David Petraeus: -Koranbrenning 11. september kan sette amerikanske soldater i Aghanistan i fare. VG: Arrestert tysk islamist har avslørt terrorangrepsplaner mot mål i Tyskland og andre steder i Europa. VL: Sunnimuslimer tar på seg ansvaret for selvmordsbomber som tok 53 liv blant sjiamuslimsk minoritet i Pakistan. VG, VL: Bjarte Ystebø i Norge IDAG: -Frykter at KrF kan gå til grunne. Muslimer kan kuppe svake lokallag hvis bekjennelseskravet fjernes. TV 2: Muslimsk medlem skaper splid i KrF. VL: Taliban har drept tre hjelpearbeidere i Pakistan. VG, TV 2: Terrortiltale mot kurdisk TV-kanal i Danmark. Roj TV hevdes å fremme virksomheten til terrororganisasjon. VL: Muslimen Per Yousef Assidiq har meldt seg inn i KrF for å påvirke partiet i moralspørsmål. VG: Mikael Davud hevdes å lede norsk terrorcelle av al-Qaida. VG: Muslimer med nytt gassangrep mot jenteskole i Kabul, Afghanistan. VL: Islamistsympatiserende myndigheter og islamske hjelpeorganisasjoner diskriminerer kristne flomofre og andre minoriteter i Pakistan. VG: Ola Borten Moe (SP): -Norsk innvandringspolitikk har vært for naiv. Radikal Islam er sammenlignbart med nazisme.  VL: Fatwarådmedlem og imam Mehboob ur-Rehman vurderer å gå inn i KrF.