Organisert økonomisk kriminalitet skal lønne seg

Konkurransetilsynets etterforskning har avdekket alvorlige lovbrudd hos asfaltentreprenøren Veidekke. Allikevel er det den som varslet om lovbruddene, samt de som ble lurt til å betale overpris, som sitter igjen som tapere. De som ved lovbrudd gjennom mange år har tilegnet seg ulovlig høye priser sitter igjen med mange millioner i gevinst og slipper overtredelsesgebyr.

Varslere er lovpålagt å varsle internt (forsvarlig) først. Dette gir bedrifter som lopper det offentlige og andre ved ulovlig prissamarbeid gode kort.

Bruddene på konkurranselovgivingen har kostet det offentlige mange og et ukjent antall millioner kroner i overprisede kontrakter. Skattebetalerne og de som trafikkerer veiene, veier som får dårligere standard enn nødvendig når pengene ikke rekker lenger enn til overprisende asfaltentreprenørers lommer, er de som blir lidende.

Dette er en politikk som skapes ved at Konkurransetilsynets praksis nå danner presedens for lignende saker i ettertiden. Slik vil noen altså at det skal være.

Mer: Dyrere og dårligere veivedlikehold.

Ulovlig markedsdeling og prissamarbeid for å øke prisene, og i enkelte kontrakter prisdumping for å kvitte seg med brysomme konkurrenter som man ikke ville slippe inn på det lukrative markedet, skal ha pågått i tretten år, fra 1996 til 2009. Dette var kjent for ledelsen, ifølge tidligere regionleder Odin Kringen i Veidekke. (NRK).

Faksimile NRK.

Regnskaps– og dokumentasjonsplikten er normalt begrenset til de ti siste år, så det ville uansett ha blitt en utfordring å ettergå og dokumentere innrømmelser fra den tidligere lederen som går lenger tilbake i tid enn det.

(Dette skrives før Konkurransetilsynets pressekonferanse om saken, 17. oktober 2011). Man kan lure på om noen har ordnet det slik at også Økokrim/påtalemyndigheten nå er forhindret fra å straffeforfølge selskapet videre (ved bøter) for å gjennom mange år ha lurt til seg overpris fra offentlig sektor.

Dette på grunn av en bestemmelse om at ingen selskap kan ilegges både bøter og overtredelsesgebyr for samme sak.

Ved å varsle fritak fra overtredelsesgebyr på 270 millioner kroner, i stedet for å varsle at saken har et så enormt omfang at Økokrim burde være rette myndighet til å forfølge dette, kan Konkurransetilsynet på finurlig vis ha hindret videre straffeforfølging av alvorlige og omfattende brudd på konkurranselovgivingen. Dermed kan økonomisk kriminalitet ha lønnet seg for Veidekke. (Oppdatert: Samarbeidende selskap NCC, som skulle få en tredjedel av markedet, mens Veidekke skulle ha to tredjedeler, fikk en bot på 165 millioner kroner.)

En representant for NCC innrømmer i en telefonsamtale med varsleren Odin Kringen i Veidekke at de to selskapene i årevis har drevet omfattende og organiserte lovbrudd med en strafferamme på seks års fengsel. Rammene for Konkurransetilsynets overtredelsesgebyrer er inntil 10 prosent av et selskaps samlede omsetning.

Konkurransetilsynet har, ifølge en pressemelding fra selskapet Veidekke, varslet at Veidekke vil bli fritatt for et overtredelsesgebyr på 270 millioner kroner. Dette under forutsetning at Veidekke fortsatt samarbeider fullt ut med Konkurransetilsynet og det ikke fremkommer opplysninger som tilsier at Veidekke har gitt tilsynet villedende eller uriktig informasjon.

I samme pressemelding opplyser Veidekke å ha hatt en omsetning på 16,3 milliarder i 2010.

Mangeårig ukultur

Det er slett ikke noe nytt at det avdekkes acheterdufrance.com eller innrømmes en ukultur med ulovlig prissamarbeid hos entreprenører.

  •  I 2001 ble fem asfaltentreprenørselskaper anmeldt for ulovlig prissamarbeid og markedsdeling.
  • I 2003 innrømmet NCC en ukultur i entreprenørbransjen i perioden 1994 til 2000. Da hadde samarbeidende selskaper loppet staten for milliarder i forbindelse med blant annet prissamarbeid ved utbygging av Oslo lufthavn Gardermoen og Gardermobanen. En ukultur de da hevdet å ha ryddet opp i.
  • I 2006 ble Skanska, Oslo Vei, Lemminkäinen, NCC Roads og Kolo Veidekke ilagt millionbøter av Økokrim. Bøtene mot NCC Roads og Lemminkäinen ble senere frafalt. Høyesterett mente Økokrim hadde gitt bøtene til feil selskaper da ulovlighetene var utført av mindre selskaper som de to selskapene senere hadde kjøpt opp.

I forbindelse med generalforsamlingen i Foreningen Asfalt og Veiservice (FAV) i 2010, trakk Mesta og Skanska seg ut av bransjeforeningen. Begrunnelsen var blant annet manglende etiske retningslinjer og at tidligere leder av foreningen ble kastet ut uten begrunnelse. Den tidligere lederen hadde blant annet gjort kritiske gjennomganger av prissettingen fra forskjellige aktører i bransjen. Disse skal han ha sendt til Vegdirektøren. (Anleggsmagasinet.)

 

Ny rettspraksis i støpeskjeen

Konkurransetilsynet startet praksisen med å gi fritak for overtredelsesgebyrer i juli i år. Da var det Icopal Tak som slapp et gebyr på 1,2 millioner kroner for ulovlig prissamarbeid i et oppdrag de hadde for Forsvaret, fordi de selv bidro med opplysninger om saken drøyt et og et halvt år etter at oppdraget var utført.

Det Konkurransetilsynet hevder er sitt dilemma er at det er vanskelig å avdekke ulovlig prissamarbeid uten at noen internt i et firma varsler. Og de er altså nå kommet til at bortfall av gebyr, og ikke bare reduksjon, er rettspraksisen de har lyst til å etablere i kongeriket.

«Veidekke gikk til Konkurransetilsynet i januar 2010, etter at deres leder i Midt-Norge på den tiden, Odin Kringen, i to e-poster til styrelederen Per-Ingemar Persson truet med å gå til Konkurransetilsynet med opplysninger om uregelmessigheter i selskapet med mindre han fikk utbetalt rundt 3,7 millioner kroner.» (Adresseavisen.)

Organisert økonomisk kriminalitet skal altså lønne seg, bare man kjøper seg avlat ved at noen interne i firmaet selv rekker å varsle Konkurransetilsynet om lovbruddene før noen andre rekker å varsle eksternt om det samme. Varslere er jo i Arbeidsmiljøloven pålagt å varsle internt først (forsvarlig jf § 2-4, andre ledd). Bedriftsledere som forvalter økonomisk ukultur sitter dermed normalt med gode kort. Pengene de har tilegnet seg ved ulovlig prissamarbeid får selskapene beholde.

 

Konkurransedirektør Christine B. Meyer. Foto: Konkurransetilsynet.

 

Christine Benedichte Meyer tiltrådte som konkurransedirektør 1. april 2011.

Hun har tidligere blant annet vært statssekretær (2001-2003) under statsråd Victor D. Norman som hun giftet seg med i 2006.

Mens Victor D. Normans etterfølger, Morten Andreas Meyer, var statsråd, fikk Konkurransetilsynet noen forskriftshjemler som gir dem makt til å både være «lovgiver» og dømmende myndighet i diverse konkurransesaker.

Noen som lurer på hvorfor politikerne (alle partier) ikke er på banen når ny politikk skal meisles ut? Det er vel mye mer behagelig å overlate til byråkrater, som jo ikke er på valg, å ta seg av de potensielt ubehagelige sakene? Dette kan jo dreie seg jo om store og viktige bedrifter og mektige personer det kan være nyttig å være på lag med.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Konkurransetilsynet: Om EØS-avtalens konkurranseregler.

Konkurransetilynet: Om  konkurranseloven.

Wikipedia: Christine B. Meyer.

Konkurranseloven.

Forskrift: Delegering av myndighet til Konkurransetilsynet.

 

Ny statsrådskandale?

Oppdatert 14. oktober. Et apropos om kompetansen til offentlige innkjøpere. «Offentlige innkjøpere er inkompetente, TU. (Blogginnlegget handler for øvrig om innkjøpskompetanse, men kompatanse er et vidt begrep.)

Oppdatert 8. oktober. Staten dekker halvparten og kommer under terskelverdien for å utlyse innkjøpet av kommunikasjonstjenester på anbud. VG, TV 2: Kjøll er overrasket (Kjenner ikke statens representant til reglene for slike innkjøp? Er det i tilfelle forsvarlig å la en uten kjennskap til elementære krav ha lov til å bestille tjenester på vegne av staten?) VG: FrPs talsmann: -Feil at staten betaler halvparten. TV 2: Staten sponser Kjøll.

26. september avslørte Dagens Næringsliv at «et hemmelig dokument viser hvordan statsråd Sylvia Brustad og Næringsdepartementet var dypt involvert i arbeidet som endte med Berit Kjølls pr-regning.

Dokumentet som spesifiserer arbeidet Geelmuyden Kiese (GK) utførte for statens representant i Aker Holding-styret, Berit Kjøll, holdes skjult i departementet, og er heller ikke oppført i departementets postjournal.»

29. september følger Dagbladet opp med å avsløre at det var Næringsdepartementet som ba Kjøll sende regninga til Aker.

Det gjør saken vanskeligere for departementet som har lover og regler å forholde seg til ved slike innkjøp. Representanter for offentlige organer kan ikke bare “ringe en venn” og belaste regningen på offentlig konto. (I alle fall ikke når det overstiger 500 000,-).

Dersom statens representanter hadde hatt det minste kompetanse om offentlige innkjøpsregler, så er det for det første merkelig at regningen i det hele tatt er presentert for departementet, og for det andre merkelig at departementet ikke straks returnerer den til avsender med beskjed om hvorfor de åpenbart ikke kan betale regningen.

Det skyldes ikke at de ikke har penger. Staten har ikke lov til å bryte lovverk som regulerer offentlige innkjøp, selv om det stadig gjøres.

Hvis staten skal kjøpe konsulenttjenester i denne størrelsesorden, så skal oppdraget utlyses, og alle vilkår opplyses på forhånd, før leverandøren med det beste tilbudet som oppfyller alle krav får oppdraget.

Dersom statens representant, Berit Kjøll, hadde fått klarert bestillingen av slike tjenester med departementet på forhånd, og deretter foretatt innkjøp i strid med gjeldende regelverk, så hadde departementet hatt et problem. Tar departementet regningen nå så kan de få samme problem.

Dersom Kjøll har foretatt innkjøp av tjenester som ikke er i henhold til gjeldende regelverk, og ikke er klarert med hennes oppdragsgivere, så har Berit Kjøll et problem. Problemet kan imidlertid løses ved at hun selv betaler regningen.

(Siden Kjøll først la regningen frem for Aker Holding, som nektet å betale den, så taler det i mot at hun har inngått en avtale som i ettertid kan hevdes å inngå i en eventuell allerede eksisterende statlig rammeavtale med GeelmuydenKiese.

Det er bare noen måneder siden det ble lagt frem en stortingsmelding om bedre offentlige innkjøp, der statsråd Heidi Grande Røys (SV) uttalte:Vi ser til stadighet at reglene brytes, og at kommuner og statlige virksomheter håndterer sine innkjøp på en uprofesjonell måte. Dette er ikke god samfunnsøkonomi og svekker tiliten til offentlig forvaltning.

Hvis uttalelsen og lovverket skal være verdt noe, så kan ikke Næringsdepartementet bryte regelverket ved å betale regningen Kjøll har pådratt seg, hvis innkjøpet ikke er i henhold til innkjøpsreglene.

Det offentlige Norge gir blaffen i anbudsreglene. Kommunene er verst. Noen anbudsinvitasjoner blir avgjort ved loddtrekning. Slik taper det offentlige opp mot 10 milliarder av våre skattepenger (årlig),” skrev Dagsavisen for snart fem år siden. Politikerne har tydeligvis for mye penger siden de ikke er interessert i å bruke disse 10 milliarder (+) årlig på lovlig vis til nødvendige oppgaver. (TV2 artikkel 6. august 2009 om lovbrudd ved offentlige innkjøp her.)

Om regelverket nå ikke skal gjelde for departmentet, og Berit Kjølls innkjøp på vegne av departementet, så blir regningen på alle andre ulovlige offentlige innkjøp en del av prisen. Saken har bare et fornuftig utfall.

Oppdatert 29. september: Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som har hatt særlig fokus på bedre etterlevelse av innkjøpsreglementet i offentlig sektor, skal nå nedlegges (Dagbladet).

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

(Andersen og Pedersen ut av regjeringen. Hvor lenge blir Brustad sittende? Hvis Kjøll-regninga blir betalt av departementet, burde vel VG normalt klare å presse gjennom statsrådskifte?

(Statsministeren har mer å stri med enn egne statsråder. Natur og ungdom mener han opptrer arrogant. I tillegg må han redde engelske kolleger og verden.)

Tidligere artikler om saken:

1. september. VG: (Avklaring drøyer. Skal vi gjette at de “er i en prosess” til valget er overstått, og deretter betaler departementet så mye de har lov til uten å bryte innkjøpslovverket, mens Kjøll må betale resten?)

VG og TV2: (Fortsatt uavklart.)

7. august: Her (TV2) forteller Hans Geelmuyden at de har hatt et mangeårig samarbeid med statens representant, Berit Kjøll,» som nå er avsluttet. Dersom tidligere regninger for Geelmuydens bistand til Kjøll er dekket av departementet, så burde kanskje Riksrevisjonen se om regelverket er fulgt. FØR Brustad aksepterer denne regningen begrunnet med at de også har gjort det tidligere.)