Uforståelig statsbudsjett

Hvert år skjer det samme. Regjeringen legger frem sitt statsbudsjett og trekker frem noen tall å skryte av i media.

Opposisjonen og diverse pressgrupper kritiserer det og sier den aktuelle summen til den og den sektoren eller virksomheten er for liten. Som regel er det det kritikken går på. Kronetallet er for lavt.

Faksimile fra Finansdepartementets side. Her med endret tekst.

Cowboyhatt-Johnsen valgte å få kommunisert visuelt en milepæl for countrymusikken.

Folk vil ha sykehjemsplasser og bedre veier, men får … countrymusikk?

  • TV 2: Halvparten av kommunen vil ikke bygge en eneste sykehjemsplass de neste fem år.

I for liten grad blir det trukket frem hva mange av alle de isolert sett egentlig forholdsvis uinteressante tallene betyr i praksis. Hva betyr alle ordene som står i statsbudsjettet? Nå ja, ikke bokstavelig ment da: «Alle ordene» i det rundt 4000 sider store dokumentet kan kreve sin tid å analysere og forklare, men forstå meg rett når jeg mener å ønske at media heller gjør noe som politikere sjelden liker: Kutter ut GPP og går til kjernen.

  • TV 2: Astrid (92) tvangsflyttes fra sykehjemmet i FrP-styrt kommune. Samtidig som FrP kritiserer regjeringens eldresatsing.
  • TV 2: Tilskudd over statsbudsjettet hjelper ikke. Her står 35 sykehjemsplasser tomme.
  • TV2: Vegmyndighetene skal granske seg selv.
  • (Vil du lese mer i budsjettet: VL.no gir deg angivelig «hele statsbudsjettet i PDF» her, men de har kun lagt ut «Gul bok», på 235 sider. Mange tror dog at det er hele statsbudsjettet, men totalt utgjør statsbudsjettet i et komplett eksemplar 11 kilo papir.)

Noen må kutte ut skryt og tallkrangel og løfte debatten bort fra politikernes barnehagenivå: («Vi er bedre enn dere nemlig, så det så. Vårt tall er større enn deres tall. Vårt tall er på prikken nok. Deres er helt feil. Vi er best i verden.»)

Et staselig budsjett? Faksimile VG.

Politikerne vil gjerne diskutere tall og snakke stammespråk, omtrent som om de ikke er politikere, men bare administratorer. Da må media heller prøve å formidle hva føringene i budsjettet egentlig betyr.

Tallene er i bunn og grunn så lite matnyttige at til og med noen av landets skarpeste best lønnede politiske journalister ikke klarer å skille mellom millioner og milliarder når de skal formidle oppgulpet til sine lesere.

Faksimile VG. I statsbudsjettet brukes 128 milliarder, ikke millioner, av pengebruken som handlingsregelen foreskriver. Men hva betyr det egentlig?

 

Det er forholdsvis uinteressant for pleietrengende Olga (93) og hennes pårørende om regjeringen bevilger mer penger enn noen annen regjering noen gang har gjort til sektoren helse- og omsorg.

Det er også forholdsvis uinteressant om regjeringen vil bruke mer enn noen gang på vei og jernbane eller om de øker eller kutter til alskens ulike store og små formål.

Det som kan bety noe er hva målene er, hva de vil gjøre, hvorfor de vil gjøre det (for eksempel a og ikke b, eller a og b) og hvordan de vil gjøre ting.

For eksempel:

  • Skal Olga (snart 94) være avhengig av sin kommunes eventuelle prioriteringer eller bortvalg for om hun skal få sykehjemsplass før hun fyller 95? Ai, ai. Skriver regjeringen egentlig sykehjemsplasser? Sigbjørn Johnsen sa det på TV ja, men i dokumentet skriver de heller omsorgsplasser. Hva er egentlig det? Siden politikerne velger å ikke fokusere på det, men heller velger å fokusere på pengesummer, er sikkert ordvalget viktig.
  • Hva betyr egentlig bevilgningene til veier konkret? At forfallet kan tas igjen på 197 i stedet for på 200 år?
  • Og betyr de nye bilavgiftene noe for endring av gjennomsnittsalderen på bilparken? Og er dette i tilfelle noe som samsvarer med ord om trafikksikkerhet etc?

Hva betyr statsbudsjettet for … ? :

Mange i media kaster seg muligens over statsbudsjettet på leting etter muligheter til å presentere kjappe oppsummeringer. For å tilfredsstille lesernes etterspørsel etter overfladisk pjatt? Da blir det ikke tid til mange dype analyser og spørsmål, men desto mer oppgulp av partienes og deres supporteres gjennomarbeidete og forholdsvis forutsigbare mediekommunikasjon.

For folk flest er det mye mer interessant å få klarlagt hva er de konkrete målene de styrer etter. Hva betyr ordene, valgene og tallene på brukernivå?

Deretter kan man kanskje få grunnlag for mer interessante debatter om foreskrevet medisin er egnet til å kurere eller om de satser på ordgyteri og placebo-effekten.

Druknet i detaljer kan man kanskje også finne taktiske valg? Tro om noen av prioriteringenekjerneområder til et Kristelig Folkeparti i drift vil påvirke deres samarbeidspreferanser?

[polldaddy poll=3874164]

PS: Det finnes unntak. To av flere eksempler. Dine Penger: Kalkulator: Regn ut skatten din for 2011. Dine Penger: Dette betyr endringene for din økonomi.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

TV 2: Regjeringen vil prioritere Kystvakten i nord-Norge foran i sør. Dine Penger: Regn ut skatten på pensjonen din for neste år. TV 2: IKT-Norge uten tro på regjeringens forslag om moms på kjøp også fra utenlandske nettsider. Dine Penger: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken. 8000 kroner mer neste år. VG: Økonomer frykter sparepengene blir spist opp av offentlig forbruk. VG: De norske Afghanistansoldatene må vente på nye panserkjøretøy. Broom.no: FrP frykter bensinpris på 20-25 kroner etter avgiftsomleggingen. VG: Høyre mener Grete Faremo skjønnmaler om Forsvaret. TV 2: barnefamilier og minstepensjonister er vinnerne. VG/ Dine Penger: Syke får beholde skattefradrag. VG: Puss marsjstøvlene. Nå får Heimevernet råd til å øve flere av sine mannskaper. VG: Avgiften opp på snus, røyk og alkohol. -Jeg røyker uansett pris. (Min anm: Kommuniseres hele prisen i budsjettet? Må noen regne med å i fremtiden selv betale, eller ikke få gratis behandling/ pleie for ulike behov?) VG: Ny eiendomsskatt rammer hoteller og kjøpesentre. VG: Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad er en budsjettvinner. VG: Slik blir den nye pappapermen. VG: Økt skatt for deg med mer enn 350 000 kroner i pensjon. VG: Flere får gratis barnehage. VG/Dine Penger: Moms på nett-porno, spill og e-bøker. VL: Kirkerådet: Statsråd Rigmor Aasrud viser politiske muskler. VL: Kutter i fradragsrett: -Små kristne fellesskap uten nasjonal overbygning er taperne. VG: Jubler for konsertstøtteordning. TV 2: Statsbudsjettet for dummies. En oversikt på fem minutter? VG: Varsler fortsatt tung barnehagesatsing. VG: Mer til samiske språk. VG: Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aaslands departement bråsnur etter studentrefs. VL: KrF: -Fattige, barn og eldre blir nedprioritert. VL: Økte alkoholavgifter -Brennevinsleverandører frykter økt smugling av alkohol.

Dårlig grasrotfølelse

Populariteten til statsminister Jens Stoltenberg har falt betydelig på en måned. Kommentarer til en undersøkelse for Dagbladet peker på for lite synlighet i islamdebatten som årsak.

I januar mente 39 prosent at han gjorde en god jobb, mens i februar er dette sunket til 31 prosent. I januar mente 11 prosent at han gjorde en dårlig jobb, mens dette nå er steget til 14 prosent.

(Synovate for Dagbladet.)

Jeg tror professor, valgforsker og AP-medlem Frank Aarebrot er inne på en del av kjernen av Stoltenbergs problem, men at saken ikke er så enkel som at Stoltenberg bare ikke er interessert i slike problemstillinger. (Trolig mener Aarebrot mer enn Dagbladet har plass til å gjengi.)

For Stoltenbergs og Arbeiderpartiets del er det også et problem at han ikke ønsker å stå frem i offentligheten med skarpe og tydelige standpunkter i høyt profilerte saker der noen kan mislike klarheten.

Forkortet og brutalt sagt så gir svært mange av de med stemmerett blaffen i hva andre enn statsministeren uttaler. Hva andre i regjeringen måtte uttale om en sak, blir ikke tatt som uttrykk for hva statsministeren står for. Det hjelper ikke hva Jonas og Knut sier på vegne av Jens.

dette området viser Jens Stoltenberg dårlig grasrotfølelse. Det kan også være sterkt influert av rådgiveriets makt. (Mer: Glattere politikere.)

Det hjelper heller ikke sjefen at en av hans statsråder (Trond Giske) vet å spille på andres popularitet for å innkassere gevinst, når resultatet utad fremstår som dårlig intern kommunikasjon i regjeringen.

Faksimile Dagbladet

Meningsmålingsbyråene gjennomfører stadig egne målinger for ulike partier. Det er ikke greit å vite hva man skal tro om ikke-offentliggjorte resultater og trender, men i noen sammenhenger kan man støte på ivrige tilhengere av den ene eller andre som bruker slike resultater i sin argumentasjon. Noe kan man også tolke ut av enkelte partiers retorikk.

Regjeringens mest konfliktskye trio: Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Knut Storberget, kommer nok til å møte hardere skyts fra enkelte politiske motstandere når det gjelder islam/innvandring.

SP og SV vil kun ha biroller, men deres velgere står normalt på hver sin side. Et utydelig SP kan gi velgerflukt til FrP, mens et utydelig SV kan gi en regnbueflukt.

Opposisjonen er imidlertid også splittet. Det er ikke bare regjeringen som, for å bruke Høyre-nestleder Erling Laes ord i Dagbladet: «har så sprikende meninger i integreringsdebatten at de kan framstå som et «offentlig seminar uten ordstyrer»

  • KrF er vaksinert mot religionskritisk debatt og karakteriserer heller all kritisk debatt om enhver religion som hets. Deres løsning er å forby religionskritikk (blasfemi) og lukke øynene for religioners og religionstolkeres mange feil og overgrep. (Mer om KrF: …dog fred er ei det beste.)
  • Venstre har nok med seg selv. Og, i den grad de fortsatt deltar i offentlig debatt, velger de å bruke det meste av sine minutter i media på prinsipielle debatter om helt andre saker enn det store velgermasser er opptatt av.

Det trenger ikke være uviktig og galt det Venstre gjør, men en naturlig konsekvens må bli at partiet innser at deres viktigste rolle da ikke lenger er som parti, men som liberal prateklubb for de alltid få rettroende. Venstre kunne lære noe av å se på hvordan Arbeiderpartiet fra 1920-tallet endret seg fra en innadskuende prinsipiell klan til å bli et parti mange med stemmerett fant en sak å stemme på.

(En typisk Venstredebatt: Respekten for deg.)

  • FrP har tidligere klart å etablere stor troverdighet blant velgerne innen innvandring/islam og har levd godt på at en god del velgere tror partiet mener både det ene og andre. (Fiffig bruk av utspill fra enkeltpersoner i media, mens program og forslag i Stortinget kan si noe annet.) Mange av en-saks-velgerne har nok langt i overkant forhåpninger til hva slags konkrete endringer FrP egentlig er i stand til å stå for. Allikevel vil de fremstå som det klareste alternativet til Jens Stoltenbergs linje, så lenge «strengere» er akseptert som måleenhet. Partiets største fordel fremfor andre partier innen innvandringsdebatt er at de tilsynelatende har større lojalitet til en linje, og ikke flere talsmenn som sender ut «prøveballonger» i helt ulike retninger. En mulig svakhet er at de i jakten på makten bærer på noe deres eneste tenkelige samarbeidspartner muligens kan se på som «en råtten portefølje». En avveiing mellom å kommunisere noe helt annet til deler av velgerne enn til en mulig samarbeidspartner er nok ikke enkelt, men en utydelig Jens Stoltenberg gjør det enklere.
  • Høyre har opplevd stor vekst på meningsmålingene etter valget, og har i flere målinger passert storebror/lillebror FrP. Dette kan tolkes som at Høyre har vunnet på å ikke fokusere på mulige regjeringspartnere og fiktive samarbeidskonstellasjoner, men heller konsentrere seg om å formidle egen politikk. Når det gjelder islamdebatten oppfattes imidlertid dannede Høyrefolk å være i en skvis mellom «ansvarlighet» og «uansvarlighet». Og det er ikke gitt at de som definerer ansvarlig og uansvarlig har bedre grasrotfølelse enn Jens Stoltenberg.

Uansett kan trolig Jens Stoltenberg slappe av når debatten stilner og avløses av mediafokus på noe helt annet.

Hans regjering går videre på walk-over fordi motstanderne ikke klarte å stille lag.

 

[polldaddy poll=2780863]


Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

(Dette ville tatt fjerdeplassen.)

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Kanskje ikke så dumt.

5. Lapskausdemonstrasjon.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Haakon: – Min avgjørelse å delta i Giskes utvalg.

VG: Tine fikk kronprinsens plass. VG: Stoltenberg: Klokt at kronprinsen er ute. TV 2: (AUF og SU uenige med sitt tidligere medlem Trond Giske. For mange rike arvinger og for få gründere i rådgivergruppen.) Vårt Land: Stoltenberg godkjente ikke kronprinsverv. Kronprinsen ut av Giske-utvalg.