Skadd i kulturkollisjon

De stadige aksjonene og demonstrasjonene fra enkelte muslimer er mer enn en meningsytring om Dagbladet og påstått krenkelse av Muhammed.

Det er ulike retninger og delte meninger blant muslimer om det å avbilde Muhammed er ulovlig. Koranen forbyr det ikke. I flere muslimske land er det ikke ulovlig, så hvorfor vil enkelte muslimer ha det strengere i Norge? Er det noen av de muslimske verstingene som fører an i en kamp mot vestlige verdier og for at islamsk tro og tradisjoner skal få styre deler av samfunnslivet også i Norge?

Kan det også være noen som bruker en tegning som påskudd for å hevne segNorge, vårt lovverk/rettsvesen og generelt vestlige verdier de ikke liker?

Kjente kriminelle som Arfan Bhatti og Shahid Rasool er i VG knyttet til demonstrasjonene. Noen av de som hevder å ha greie på det, mener det ikke er tilfeldig at nettopp drosjesjåfører ledet an i de første demonstrasjonene. Kriminelle som Bhatti og Rasool hevdes å ha god kontakt med deler av drosjemiljøet.

Faksimile NRK.

-Vi skal også protestere mot det generelle korstoget den norske regjeringen og norske medier fører mot den muslimske verden, sa talsmann for arrangørene, Mohyeldeen Mohammad i Østlandsposten.

– Korstoget gjelder krigen mot islam, norske soldater i Afghanistan og håningen av profeten vår . – Det er en demonstrasjon mot Dagbladet og alle dem som har trykket Muhammed-karikaturer og dem som har støttet trykkingen. Det er også en demonstrasjon mot myndighetene som lar dette pågå, sier Mohammad til NRK. (Altså også en demonstrasjon mot ytringsfrihet og norske lover.)

Oppdatert: VG, TV 2: Erna Solberg og flere norske politikere reagerer mot terrortruslene fra arrangøren.

Mohyeldeen Mohammad er fra Irak og har bodd i Larvik, men studerer nå i Saudi-Arabia. Akkurat det trenger ikke være uviktig.

Saudi-Arabia er et av de strengeste, mest gammeldagse og minst demokratiske muslimske land. De driver religiøs kjønnsdiskriminering i en slik grad at kvinner skifter kjønn, meldte en arabisk avis, gjengitt i Dagbladet for noen år siden.

Slike oppslag er en del av den norske ytringsfriheten. Noen muslimer kaller det Norges korstog mot islam og den muslimske verden. At Norge også har et kors i flagget og er en kristen nasjon er ikke akseptabelt for alle.

Det blir kanskje ikke bra nok før ytringsfriheten, korset og flagget er erstattet med islamsk lov og tradisjon, et sverd og yndlingsfargen til Muhammed. Slik som i Saudi-Arabia der talsmannen for de som demonstrerer i Oslo studerer sharialovgiving og henter sin inspirasjon?

Saudi-Arabias flagg, Wikipedia.

Når folk skades i kollisjoner i trafikken settes mye ressurser inn på å få sjåføren til å endre adferd og innrette seg etter trafikkreglene. Dette for å forebygge flere alvorlige skader.

Kampen enkelte muslimer fører mot Norge og vestlige verdier er en kulturkollisjon. Hva med å kreve at de kan og aksepterer «trafikkreglene»?

Hvis man stadig «kjører på rødt lys» og krever at alle andre «trafikanter»  skal tilpasse seg den «trafikkulturen» man har dratt med seg fra andre land så får man ikke førerkort, (men må kanskje nøye seg med å sitte på drosje?)

Ellers er det helt andre regler i Saudi-Arabia for de muslimene som synes de norske reglene ikke er akseptable.

God tur!

– – –

Oppdatert:

SvD: Burkaen tilhører middelalderen. Kamp mot islamistenes undertrykkende symbol i Frankrike.

Svenske sosialdemokrater reagerer på at islamister får politiske verv fordi partier vil fremstå som talsmenn for toleranse og integrasjon. Politikere forstår ikke hva islam og islamisme er, og gir ekstremistene makt i misforstått toleranse.

En norsk muslim ble lei av at «ytterliggående religiøse personer som Usman Rana, Basim Ghozlan, Asghar Ali og deres likesinnede sees på som representative for alle» og får dominere medias fremstilling av hvem som liksom taler på vegne av muslimene.

Nordmenn kan le av Lars Mjøens (KLMs) harselering med prester og religion. Han oppfordrer komikere til å drive mer muslimsk satire. Hvis Basim Ghozlan, Usman Rana og andre islamister i liberal forkledning vil bringe slike som ham til taushet med steining eller ytringsforbud når de får makt til det, så synes jeg slett ikke deres tolkning av religionen fortjener hverken respekt eller å få stå uimotsagt.

13. februar. PS: Ideelt sett burde man kunne slippe til debattinnlegg med en høy terskel for toleranse av andres meninger og uttrykksformer, så lenge det er innenfor lovens krav.

Siden særlig VG ser ut til å ha en tendens til å fjerne twingly-lenker til blogginnlegg med kommentarer som er høyt over nivået som VG selv utviser i VG-debatt, ser jeg meg nødt til å legge terskelen på bloggen en god del over hva VG har lagt i sine egne fora.

Det innebærer at innlegg som er innenfor norsk lov allikevel kan bli moderert for å beholde linkene til VG-artikler. Det betyr også at de som ikke har annet enn søppelkommentarer å bidra med, får holde seg til søppeldebattforumet VG-debatt. 🙂

[polldaddy poll=2689809]

 

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 12. februar.

1. Skritt for skritt.

2. Avslørt.

3. Strengere straffer.

4. Morsom overskrift.

5. En dyr pupp.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Dømt etter islamsk lov. Kvinner slått med spanskrør for å ha hatt sex.

VG: Jensen: -Islamiseringen pågår for fullt.

Flere sinte muslimer vil fjerne ytringsfriheten om islam: Vårt Land, VG, TV 2.

VG: (Debatt om debatten.)

VG: Demonstrerer.

TV 2: Følg demonstrasjonene i Oslo.

Vårt Land: KrF støtter Selbekk, men ikke Dagbladet.

Muslimdemonstrantenes gruppe slettet av Facebook. -Ikke vi som har slettet den sier en av arrangørene, Qasim Ali til TV 2.

VG: Usivilisert demonstrasjon vil ødelegge.

 

VG: To av tre kritiske til Muhammed-aksjoner.

TV 2: Stortingets visepresident Athar Chaudry (SV) støtter demonstrasjonene.

EK, BLT, HD, YA: Växande muslimsk vrede i Norge.

…dog fred er ei det beste

Bjørnstjerne Bjørnson valgte seg april. Inger Lise Hansen valgte seg en annen måned, men det hadde nok ikke gjort særlig forskjell om hun hadde ventet til april. Rabalder ville det ha blitt allikevel. Slik blir det ofte når meningsbrytning, tro og tvil erstattes av en religiøs skråsikkerhet. KrF-menigheten kan mistenkes å være preget av det siste.

Utsnitt fra dikt.org

Bjørnstjerne Bjørnson var en forfatter og samfunnsdebattant som begeistret, forlystet og forarget i sin samtid. Nasjonsbyggeren og forfatteren av Norges nasjonalsang ble til og med tiltalt for høyforræderi på grunn av sine politiske oppfatninger. Det er dypt urettferdig å sammenligne KrF med nasjonen Norge og Inger Lise Hansen med Bjørnson. Allikevel spørs det om det er hun som har strofen ettertiden kan nynne, bare de finner en fengende melodi.

Om man hylles som en modig og ærerik helt, eller stemples og skjelles ut som en svikefull forræder, kommer an på hvem som har makt til å definere det.

Også på Bjørnsons tid var det slik at de som hadde makta ikke alltid hadde rett, men de hadde makt til å rett. Det siste har Dagfinn Høybråten og hans støttespillere også. Det betyr ikke at de har rett.

Selv om Høybråten-siden måtte finne på å bruke sin makt i det stille til å prøve å holde liv i Kristelig Folkeparti, så er det ikke sikkert de får rett. En redningsaksjon med kunstig åndedrett og ikke tilstrekkelig fornyelse i en visnende organisasjon kan vise seg å heller bli en sikker vei til begravelse.

Det er slett ikke slik at popularitet kan måles i antall mennesker som kommer i begravelsen, men sammenligningen med velgertallene til et folkeparti er fristende.

Så mange som  75 000 skal ha kommet i Bjørnstjerne Bjørnsons begravelse. Det tilsvarer 3,18 prosent av innbyggertallet i Norge i 1910.

Til sammenligning fikk KrF 148 748 stemmer ved stortingsvalget i 2009. Det tilsvarer 3,07 prosent av innbyggertallet i Norge (pr 1. oktober 2009). Nå var det riktignok ikke begravelsen til KrF, eller … man bør vel ikke være for bastant. Det var i alle fall ikke annonsert som KrFs begravelse.

Skjønt, den debatten ledende tillitsvalgte fører i media kan tyde på at noen vil begrave det partiet som stilte til valg i 2009 og erstatte det med et slags folkeparti.

I den grad partier kan kalles nettopp «Folkeparti», eller for den saks skyld «parti», så har de vokst frem nedenfra, fra grasrota. KrFs grasrøtter er skrantende, men det er alt de har. Hvis fornyelsen, foryngelsen og «folkepartifiseringen» blir oppfattet som for drastisk for mange av de nærmest «religiøst skråsikre» i partimenigheten på grasrota, så finnes det «mer karismatiske menigheter» som kan fremstå mer som helter enn forrædere hvis skråsikker tro er fasiten.

Selv om bekjennelseskravet skal bort, kan det sikkert hjelpe menigheten å ha tro på et liv etter døden også for tidligere Kristelig Folkeparti. Noen tror kanskje partiet er uunnværlig?

Var det ikke Einar Førde som sa at kirkegårdene er fulle av folk som ikke er uunnværlige? Bjørnson ligger forøvrig på Vår Frelsers gravlund.

Tidligere innlegg om saken: Merkelig folkeparti.

 

Mest lest på Norske forhold siste to uker, pr 7. februar.

1. Se uværets herjinger.

2. Systemet oppmuntrer til juks.

3. Hvem skal beskyttes?

4. Morsom overskrift.

5. Strengere straffer.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Vårt Land: Ønsker partikontoret til Vestlandet. Nærmere de som har partiet i «ryggmargen».

Vårt Land, VG: Nestleder Hansen ble ikke invitert til strategiseminar i høst.

VG, Vårt Land: Høybråten advarer mot å kaste Hansen. VG: Advarer mot å stikke fra KrF. Vårt Land: Flertall av leserne vil fjerne bekjennelseskravet. Vårt Land: Hansen har fått fanklubber. Vårt Land: With ut mot Hansen for «pol i hver kommune». Vårt Land: Ottar Brox advarer KrF mot å bli for lik de andre. Vårt Land: Veteranar glade for debatt om vedkjenningsplikta i KrF.

Vårt Land, VG, TV 2: Bondevik mener Hansen har gjort KrF en tjeneste.

Vårt Land: Inger Lise Hansen trekker Taliban-sammenligning inn i KrF-striden. VG: Mener Hareide er KrF-stridens vinner. TV 2: KrF raser nedover på kommunemåling. Vårt Land: En godt planlagt kampanje mot Høybråten.

 

Merkelig folkeparti

Oppdatert 10. februar. VG: Sponheim spår politisk død for sentrum.

9. februar. (SP ønsker styrket sentrum. Regjeringens hestehandlere trenger spillerom, og fisker mot et «sentrum» der KrF og V kjemper mot sperregrensen.)

– – –

Kristelig Folkeparti er i krise og leter etter veien videre. Veien videre til hva, kan man spørre. Hva vil de oppnå? Hvilken retning vil de gå?

Partiets lokalpolitikerkonferanse ga ingen klare svar i så måte. Tvert i mot kan de ha skapt usikkerhet i den lille rest av kjernevelgere som er igjen.

Og det sier mye om hva KrFs største problemer er:

  • De har ingen andre visjoner enn drømmen om mangedoblet oppslutning.
  • De fabler om et sterkt sentrum som ikke eksisterer.
  • Ledelsen ser ut til å virre i blinde og sende samarbeidssignaler i ulike retninger samtidig.
  • I tillegg har de ingen saker som fenger i et omfang at det kan omtales som et folkeparti og ikke en splittet sekt.

Den ene nestlederen forteller i en partipressekonferanse at de drøfter venstresving. Samtidig åpner de for FrP-samarbeid. Enten den ene retningen eller den stikk motsatte. Hva konklusjonen kan bli, virker å være helt åpent.

Den andre nestlederen skaper sjokk blant partikolleger og velgere ved å lansere skrinlegging av en rekke av partiets forutsigbare kjernesaker. Partiets motstand mot homofile ekteskap:

Faksimile fra VG.

Partiets Israel-forsvar:

Faksimile fra TV2.no

Og flere andre saker.

Det er tvilsomt at det kan være soloutspill. Mer sannsynlig står flere med henne bak ønsket om å leve opp til navnet og bli et «Folkeparti» med 10-15 prosent oppslutning. De vet bare ikke helt hvordan, annet enn at de tror de må vrake mye av det som skaffer dagens velgere, som kan identifiseres med første del av navnet «Kristelig»?

Det virker som om en samlet partiledelse åpner for å vrake bekjennelseskravet. Man trenger ikke være «kristelig» for å få verv i partiet. Dette må forstås som å primært være rettet mot muslimer.

Samtidig sender andre i partiet stikk motsatte signaler ved å gå offensivt ut i den betente Muhammed-karikaturdebatten.

KrF drømmer om et sterkt sentrum, men hva er sentrum egentlig? Er visjonen å være midt i mellom blokkene som har egne klare meninger?

Hva mener du, sentrumspolitiker? Jeg mener midt i mellom AP og H/FrP, uansett hva de måtte mene. Jeg står i midten. Vått eller tørt, varmt eller kaldt, sosialist eller liberalist, stat eller individ, monopol eller valgfrihet, offentlig eller privat ansvar … Sentrum er hverken det ene eller det andre, men i midten … Der omtrent ingen velgere er.

Kristelig Folkeparti gjorde sitt dårligste stortingsvalg i 2009, med 5,5 prosent oppslutning. Dagfinn Høybråten ser ut til å sitte trygt. I motsetning til forgjengeren Valgerd Svarstad Haugland, som måtte gå i 2004 etter et katastrofalt dårlig lokalvalg i 2003 med 6,4 prosent. Ble Valgerd kastet i en uvant bakrus etter at kontantstøtten og regjeringsmakt ga 13,7 % – 9,3 % og 12,4 % i valgene fra 1997 til 2001?

KrF trodde(!) kanskje de hadde vinneroppskriften, og var et folkeparti, men at det var lederen det var noe galt med?

Det KrF først og fremst mangler er ikke en god leder. (Oppdatert: Dette må ikke tolkes som et forsvar av Høybråten som beste lederemne i KrF. Vårt Land, VG: KrFU-leder spår debatt om Høybråtens framtid. TV 2: Vil skifte ut Høybråten.)

Partier har fått oppslutning til tross for sine ledere tidligere. Frem til nå kunne noen kanskje tro at partiet kun trengte en fengende sak å profilere.

Etter de siste utspillene bør det være åpenbart at partiet mangler mer enn det.

De mangler en begrunnelse for sin egen eksistens, en visjon og en tro på hva de vil og hvorfor.

Bortsett fra det er de tydelige på at de gjerne vil ha makt. Sammen med hvem som helst. Og de er villige til å ofre hva som helst, også Kristelig, for å bli et Folkeparti.

Det har de egentlig aldri vært. KrF var et lokalt fenomen fra starten i 1933. Først i 1945 ble de landsdekkende. Allikevel har partiet stått sterkest blant velgerne i et belte fra Agderfylkene til Møre og Romsdal. Å forkaste dem, deres kjernesaker og samarbeidspreferanser for å prøve å tiltrekke seg «ikke-KrF-ere» andre steder, virker som et risikabelt prosjekt, men overrasket er jeg ikke.

Det kunne vært lettere å lede KrF etter kontantstøtte-Bondevik dersom det var mer åpenbart for ledelsen hva som gjorde at KrF kunne fremstå i enkeltes øyne som et «folkeparti». Statsminister Bondevik klarte å gjøre SP og Venstre til taperne i samarbeidet, samtidig som KrF tok hele styringsgevinsten.

Kjell Magne Bondevik var aldri leder i et folkeparti. De hadde en sak som fenget utover menigheten, svake samarbeidspartnere og en heldig fordeling av stemmer som umuliggjorde flertallsstøtte til en annen regjering.

36,9 Jagland ga også en uventet drahjelp fra et AP som kanskje må tilbake til 1920-tallet for å finne samme vilje til å ikke ta makt.

Kristelig Folkeparti fremstår mer som et Merkelig Folkeparti, men mer Merkelig enn Folkeparti.

 

Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 2. februar.

1. Rett fokus.

2. Mot normalt.

3. Merkelig folkeparti.

4. Skandalen vokser, men følges det opp?

5. En ny Hamrén.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

TV 2: Høybråten: -Hadde vært best om jeg ble informert først. TV 2: Høybråten snakker om KrF-bråket. Vårt Land: Professor Ottestad tror KrF går i oppløsning. Vårt Land: Ber Austnes bli. Vårt Land: «Bordbønn-Austnes» gir seg i KrF. TV 2: Hansen: -Aldri god timing. VG: KrF-politikere mener Hansens utspill var en tabbe. TV 2: Ut av KrF og inn i FrP på grunn av Israelsyn. TV 2: Slår ring rundt Inger Lise Hansen. Vårt Land: Kristin Aase med sterk støtte til Inger Lise Hansen. TV 2: KrF-ordførere vil kaste Hansen. TV 2: KrF-Hansen angrer ikke kontroversielle utspill. Vårt Land, VG: Partihistoriker tror nestleder Hansen bevisst kan ha satt partikarrieren på spill.