Ny episode: Hvem er dette?

Det er et betinget forbud mot å identifisere siktede i kriminalsaker i Norge. Det betingede forbudet har altså noen unntak. Pressen kan identifisere når det foreligger noen berettiget interesse, men det blir egentlig irrelevant i mange saker der pressen later som om de ikke identifiserer, mens de samtidig gir ut så mange opplysninger at det å ikke trykke selve navnet bare blir et presse-etisk skalkeskjul.

En annen side ved dette er at politifolk selv kan lekke opplysninger til presse og andre, tilsynelatende uten risiko for straff. Det kan virke som om det er en etablert kultur/ukultur innen politiet for å bryte enkelte lovkrav som gir folk utenfor etaten rettigheter, når det måtte passe agendaen til den enkelte tjenestemann.

Mer:

Før politiet bekrefter identiteten til siktede i kriminalsaker, kan media bare spekulere. Media kan gjerne også vite hvem det er, uten å røpe det. Noen ganger gir media så mange opplysninger, for eksempel i et sladdet bilde, at det er lett for enhver å finne ut hvem den avbildede er.

Faksimile Nettavisen.

Jeg siterer litt fra redaktør Ole Petter Pedersens noe over to år gamle blogginnlegg «Identifisering av siktede personer«:

«Problemet er at vi journalister kan gjemme oss bak et presseetisk visnet løvblad når vi hevder at vi ivaretar personens anonymitet, bare fordi vi ikke trykker navnet. I flere artikler står det nemlig så mange detaljer om denne personen, at det er lett for de aller fleste å finne navn og adresse på vedkommende i løpet av få sekunder.

Med dagens teknologi trenger vi en ny presseetisk debatt om offentliggjøring av navn. Skal vi journalister holde en identitet hemmelig, er det en rekke opplysninger som må holdes tilbake fra allmennheten.»

Det han fremholdt er ikke mindre gyldig i dag. Også tekniske opplysninger, metadata og bilder er opplysninger.

Det er selvfølgelig helt greit å ha standpunktet at man vil identifisere i størst mulig grad, eller for den saks skyld i minst mulig grad. Tøffe redaktører bør uansett klare å stå for sitt syn.

Å bare late som om man ikke identifiserer (skriver jo ikke navnet), mens man gjør nesten alt som står i sin makt for å identifisere allikevel, er imidlertid ikke like tøft.

Omtrent enhver kan finne identiteten til den siktede fotballproffen ved hjelp av opplysninger som pressen har offentliggjort. Navnet florerer allerede i ulike fora som styres av norske redaktører, samt i uredigerte fora og sosiale medier. Jeg har allikevel her valgt å sladde bildet nedenfor.

Faksimile der samme bilde er brukt i en tidligere sak i Aftenposten.

Hvis media absolutt ikke vil identifisere, så er det lov til å holde tilbake også andre identifiserende opplysninger enn kun navnet.


[polldaddy poll=4947139]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

En annen sak der media med letthet kunne ha unnlatt å trykke bilde av den i Norge totalt ukjente rumeneren, dersom hensyn til å unngå identifisering var utslagsgivende:

Mer:

Dittoslo lokalavisen.no: Tippeligaspiller fra Groruddalen tatt  på hasjfarm.

Pressemelding fra Sarpsborg 08.

Ulykker

Man må ikke se seg blind på en liten nedgang i trafikkdødsfall i forhold til forrige år og tro at «nu går alt så meget bedre». Hittil i år er det registrert 165 trafikkdødsfall, mot 204 på samme tid i fjor. Vi er omtrent på samme nivå som i 2007 da det var 169 trafikkdøde på samme tid.

Samtidig må vi, når tallene foreligger, se på hvor mye mindre norske bilister eventuelt kjørte i år enn i fjor. (Andre europeiske land har forklart nedgang i dødsulykker med mindre kjøring på grunn av finanskrise).

Tilfeldigheter kan avgjøre om det blir dødsfall eller om den forulykkede overlever. Dersom den forulykkede dør innen 30 dager etter trafikkulykken, regnes det som et trafikkdødsfall. Dør en kritisk skadd person 31 dager etter en trafikkulykke, blir det i statistikken ikke regnet som trafikkdødsfall, men vedkommende blir regnet som skadd i trafikkulykke.

Hvor ulykken skjer kan også avgjøre hvordan det blir registrert. En ung kvinne ble påkjørt av panservogn og døde. Dette skjedde i et øvingsområde. Dersom området er tilgjengelig for vanlig trafikk, (for eksempel om man kan kjøre dit og parkere bilen for å plukke bær) er det definert som en trafikkulykke da det var et motorkjøretøy i bevegelse.

Uansett er det en tragisk ulykke. En av mange, om enn noe utypisk.

Trygg Trafikk har startet en kampanje som har vist seg å nå frem til noen av de det tidligere har vært vanskelig å nå frem til med informasjon (formaninger). La oss kalle dem de mer typiske ulykkesutsatte, ungdom og særlig unge gutter/menn. Jentenes trafikkaksjon redder liv (mer her). For mindre enn kostnaden til årlig drift av en panservogn, kan mange liv reddes.

Ikke alle er like heldige som elitespilleren i fotball som klarte å kræsje bilen i en betongblokk foran stadion. En påminnelse om at farten alltid må tilpasses forholdene bla bla … Formaninger når ikke frem til tøffe gutter.

Hva om det hadde kommet et barn gående på fotgjengerfeltet bilen skled ukontrollert forbi?

Faksimile fra VG.

Faksimile fra VG.

Det er ikke føret sin skyld. Det er sjåføren. (Husk dekk, VG.)

Mer om ulykker: Hvordan redusere ulykkestallene.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Lastebilsjåfør alvorlig skadd etter utforkjøring. E6, Steinkjer, Nord-Trøndelag.

VG, TV 2: Skipsreder og ansatt omkom i kollisjon på Voss.

TV 2, VG. Minnestund for den overkjørte på Rena.

TV 2, VG, VG: To omkom, en skadd i kollisjon, E16, Vaksdal, Hordaland.

TV 2: Far og datter (6) utfor kai i Holmestrand.

TV 2, VG: Mann skadd i utforkjøring. Riksvei 114, Sarpsborg, Østfold.