Bytt ut folket

Publisert 29. mai, 2010 av Norske forhold

«Hele 85 prosent av befolkningen mener at gode norskkunnskaper er det viktigste kriteriet for at innvandrere skal kunne bli integrert i det norske samfunnet. Dette viser Integreringsbarometeret 2009 utgitt av IMDi.«

Dette sitatet er innledningen på Integrerings- og mangfoldsdirektoratets artikkel om den nylig publiserte undersøkelsen: Integreringsbarometeret 2009.

Dette var det eneste som var uthevet i fet skrift i presentasjonen. I tillegg var det nevnt som hovedfunn i rapporten og det funnet desidert flest svarte var viktigst.

Faksimile fra IMDis nettside.

Det forteller ikke VG sine lesere noe som helst om.

At gode norskkunnskaper er det kriteriet som aller flest nevner er ikke i det hele tatt nevnt i VGs artikkel om undersøkelsen. Til gjengjeld er det nevnt på side 6, side 7, side 20, side 21 og side 23 i rapporten. Den har kanskje ikke VGs journalist lest? Eller gambler noen i VG på at deres lesere ikke søker informasjon på egen hånd?

Faksimile VG

Hva har så VGs intervjuobjekt, Barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Audun Lysbakken (SV), fått ut av rapporten?

Han er misfornøyd med folks svar og meninger.

Han mener kanskje at folket burde byttes ut?

I tillegg er han misfornøyd med at politikerne snakker om feil ting når de velger å snakke om enkelte problemer rundt integrering.

Han får kanskje skynde seg å bytte ut folket før de finner på å bytte ut noen politikere da? (Oppdatert 30. mai. Meningsmåling VG, TV 2.)

– – –

Noen av funnene i rapporten er at:

Gode norskkunnskaper topper lista over hva befolkningen mener er viktig for god integrering, mens det å kunne forsørge seg selv gjennom arbeid inntar en god andreplass. Å ha et felles verdisett med og å være mest mulig lik den øvrige befolkningen, anses som mindre viktig.
Befolkningen er delt i synet på innvandring.
Det er bred aksept for at innvandrere både kan beholde sine tradisjoner og passe inn i det norske samfunnet.
Rundt seks av ti er helt eller delvis imot at kvinner bærer hijab på arbeidsplassen, på skolen og som ansatte i stat eller kommune, og nesten fire av ti er helt eller delvis imot bruk av hijab på gaten.
Flertallet ønsker ikke at egne barn skal gå på skole med høy andel elever med innvandrerbakgrunn, men det er skolens resultater som betyr mest for valg av skole.
Det er en økning i andelen som mener at innvandring og integrering er et av de viktigste samfunnsspørsmålene.

[polldaddy poll=3271426]

Mest lest på Norske forhold siste to uker pr 29. mai.

Mer om integrering:

VG: Domstoladministrasjonen ombestemmer seg: Vil allikevel ikke forby hijab i domstolene. VG: Boksemester er Lysbakkens forbilde. VG: Fikk sjokk da jeg kom med hijab. VG: Alle vet hvilken kaste de tilhører. VG: (Maryam giftet seg med en fremmed fra samme kaste/rase etter krav fra faren og pakistansk skikk. Huma giftet seg etter eget valg, utenom kasten, og opplever å bli baksnakket i det pakistanske miljøet i Norge.) VG: SV vil ikke forby hijab i skolen. VG: Bruk av hijab på skolen kan bli forbudt – men bare hvis bruken øker. TV 2: Slakter UDIs prestisjeprosjekt. Dårlig saksbehandling hindrer effekt i kamp mot proformaekteskap. VG: Hijab gjør jentene mindreverdige. VG: 5-åringer bruker hijab på skolen. vl.no: Jens: -Marsjordre for bredere religionspolitikk. vl.no: Riksantikvaren vil verne moskeer, synagoger og andre religiøse bygninger.

Mer meningsmåling.

Og mer intolerante muslimer som truer med dødsstraff for medarbeidere i Kirkens Nødhjelp som er beskyldt å forkynne kristendom i Afghanistan. KN avviser beskyldningene. Og statsråd Audun Lysbakken synes kanskje det er feil å snakke om slikt så lenge han ikke har godkjent debattemaet?

Hvem er Norges dummeste politiker?

Publisert 27. april, 2010 av Norske forhold

Oppdatert 29. april: Hver tredje nordmann sier ja til tortur for å avsløre terrorplaner (vl.no). Bare som et tips til politikere som allikevel sliter med å skille mellom rett og galt i «kampen mot terror».

– – –

Foreløpig ligger APs nestleder, Helga Pedersen, godt an i konkurransen om å bli «Norges dummeste politiker» i forhold til argumentasjon om Datalagringsdirektivet (DLD). AP har overlatt til Jonas Gahr Støre å fronte partiets syn. Han har vel rett, uansett om noen påviser at Datalagringsdirektivet ikke virker.

«Den som ikke gjør noe galt har ingen ting å frykte«, var Helga Pedersens/APs forsvar av å vrake personvernet og tråkke på grunnleggende rettssikkerhetshensyn. (Christian Elind skriver mer om slike tomme argumenter.)

Jo, faktisk: Selv de som ikke gjør noe galt, har mye å frykte. Forsvaret for eksempel, frykter at lagringen kan bli en sikkerhetstrussel for både personell og Rikets sikkerhet.

Ansatte i teleselskaper, eventuelt deres datatjenesteleverandører, og de som måtte skaffe seg tilgang på annet vis, kan nå få hittil uante muligheter til å skaffe seg og eventuelt selge informasjon om både forsvarsansatte, politifolk og samfunnstoppers bevegelsesmønstre og kommunikasjon. Siden hverken politi eller næringsliv har vært åpne om i hvilken grad ulovlig datainntrenging og informasjonstyveri foregår, så er det argumentet underslått fra offentlighetens debatt. (Mer: Big business.)

Teleleverandørene vil sende regningen for sikkerhetstiltak og lagringskostnader til kundene, og kundene vil i hopetall strømme til den med lavest pris.

Terrorister og andre som driver med eller planlegger alvorlig kriminalitet, og som ikke har tenkt tanken, må være dummere enn Helga og hennes likesinnede. Faktisk bygger forsvar av DLD på at de (terrorister og pedofile) må være «dummere», i en grad at de ikke benytter seg av muligheter til å omgå lagring. Hvis Helga Pedersen og likesinnede vil vite det, så har mange fortalt om slike muligheter i høringsuttalelser. Datalagringsdirektivet vil faktisk gjøre det vanskeligere å fange pedofile, analyserer Anders Brenna her.

Helga, Jonas og Erna, eller bare tre aper?

(Bilde fra glennharper, flickr, gjengitt med denne lisensen.)

Mange uskyldige kan få en belastning ved å bli mistenkt og etterforsket. I tillegg åpner dette for «data-mining» som ikke rammer hverken pedofile eller terrorister, men helt lovlydige borgere som noen i politiet feilaktig mistenker og/eller vil følge med på. Gisle Hannemyr sier mer om det her.

Med Datalagringsdirektivet kan kyndige personer, som vil villede politiet, for eksempel plante falske ip-adresser med mer for å kaste mistanke på andre.

«Klarer vi å redde bare et barn fra nettovergrep, så kan direktivet forsvares,» hevder Helga Pedersen/AP. Da ser hun kunnskapsløst bort fra hvordan dette kan omgås av pedofile og andre med uærlige hensikter. Barneombudet svelger heller ikke hennes argument og går i mot innføringen. Hvis argumentet er å unngå slike overgrep mot barn ville det allikevel ikke vært noen hjelp i DLD.

Siden datakrimavdelingen i Kripos allikevel ikke har ressurser til å etterforske mer enn fem datakrim/pedofilisakskomplekser i året, så kan musikktyver eller pedofile som ønsker å vanskeliggjøre politiets avsløring av dem selv, legge beslag på store deler av politiets kapasitet, og kanskje overgå deres kompetanse, ved å drukne dem i falsk informasjon. De uskyldige kan bli de eneste politiet klarer å forfølge, inntil de heldigste av dem kanskje klarer å bevise sin uskyld. Eller forresten, det er jo uproblematisk å ofre ti eller hundre uskyldige for å ta en skyldig, i den gode saks tjeneste, AP?

Konkurransen er allikevel ennå åpen. Det kan komme bidrag fra Høyre-folk som skal debattere saken på sitt landsmøte, men som allikevel har bestemt seg for at landsmøtet (partiets høyeste organ) ikke skal få lov til å avgjøre saken. Det har noen i stortingsgruppen og sentralstyret bestemt, da de heller ville sende saken på høring enda en gang. (Oppdatert 7. mai. VG: Nei-siden vant første runde på landsmøtet.)

For Venstre kan imidlertid et Høyre-ja til DLD bety en ny giv med tilsig av flyttbare personvern- og rettssikkerhetsinteresserte H-velgere. Kan et Høyre-ja til DLD dermed bli kjeppen i hjulet for et H/FrP-flertall i 2013? I tilfelle må det revurderes hvem som er dummest, deres egen taktikk tatt i betraktning.

Staben i niende etasje på Youngstorget ville nok ha jublet over muligheter til slik privat og utenomrettslig mulighet til overvåking, under dekke av en velment lov, selv om LO nå sier nei. Kanskje Erna skulle hente noen argumenter derfra, og la Jonas kjøre sitt løp uten Høyre?

Teknofil har tidligere skrevet at flere kilder i partiene tviler på at alle partiene står like fast på sin motstand når det gjelder. At politikeres prinsipielle og moralske ryggrad skal bli avgjørende, virker ikke lovende.

I tillegg kan selvfølgelig FrP komme til å ombestemme seg – igjen – i den prinsipielle saken. Kanskje avhengig av om det var Arne Johannesen i Politiets Fellesforbund eller en skarp journalist de snakket med sist?

Hvis noen vil konkurrere med Helga Pedersen er det altså fortsatt muligheter.

PS: Det er forholdsvis dumt og usaklig å bruke den tabloide overskriften «Norges dummeste politiker» eller å antyde at Helga Pedersen og likesinnede er dumme. Allikevel synes jeg dessverre nivået passer i denne sammenheng.

[polldaddy poll=3116362]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 26. april.

Mer:

TV 2: Dette betyr datalagringsdirektivet for deg.

TV 2: Både Ap (tilhengere) og SV (motstandere) frir til Høyre, (pragmatiske tilhengere med enkelte ideologiske innvendinger).

TV 2: Datalagring kan splitte H.

TV 2: Hannemyr: Datalagringsdirektivet rammer uskyldige.

Stoppdld.no, kunnskapsbank.

CW: Tyskland stopper Datalagringsdirektivet.

Forfatningsdomstolen i Romania har sagt direktivet er grunnlovsstridg.

– – –

Selv uten DLD og innenfor dagens lovgiving har politiet slike muligheter:

TV 2: Prest siktet for sex-meldinger.

Vårt Land: Sokneprest siktet for å ha sendt sex-SMS.

Dårlig grasrotfølelse

Publisert 2. mars, 2010 av Norske forhold

Populariteten til statsminister Jens Stoltenberg har falt betydelig på en måned. Kommentarer til en undersøkelse for Dagbladet peker på for lite synlighet i islamdebatten som årsak.

I januar mente 39 prosent at han gjorde en god jobb, mens i februar er dette sunket til 31 prosent. I januar mente 11 prosent at han gjorde en dårlig jobb, mens dette nå er steget til 14 prosent.

(Synovate for Dagbladet.)

Jeg tror professor, valgforsker og AP-medlem Frank Aarebrot er inne på en del av kjernen av Stoltenbergs problem, men at saken ikke er så enkel som at Stoltenberg bare ikke er interessert i slike problemstillinger. (Trolig mener Aarebrot mer enn Dagbladet har plass til å gjengi.)

For Stoltenbergs og Arbeiderpartiets del er det også et problem at han ikke ønsker å stå frem i offentligheten med skarpe og tydelige standpunkter i høyt profilerte saker der noen kan mislike klarheten.

Forkortet og brutalt sagt så gir svært mange av de med stemmerett blaffen i hva andre enn statsministeren uttaler. Hva andre i regjeringen måtte uttale om en sak, blir ikke tatt som uttrykk for hva statsministeren står for. Det hjelper ikke hva Jonas og Knut sier på vegne av Jens.

På dette området viser Jens Stoltenberg dårlig grasrotfølelse. Det kan også være sterkt influert av rådgiveriets makt. (Mer: Glattere politikere.)

Det hjelper heller ikke sjefen at en av hans statsråder (Trond Giske) vet å spille på andres popularitet for å innkassere gevinst, når resultatet utad fremstår som dårlig intern kommunikasjon i regjeringen.

Faksimile Dagbladet

Meningsmålingsbyråene gjennomfører stadig egne målinger for ulike partier. Det er ikke greit å vite hva man skal tro om ikke-offentliggjorte resultater og trender, men i noen sammenhenger kan man støte på ivrige tilhengere av den ene eller andre som bruker slike resultater i sin argumentasjon. Noe kan man også tolke ut av enkelte partiers retorikk.

Regjeringens mest konfliktskye trio: Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Knut Storberget, kommer nok til å møte hardere skyts fra enkelte politiske motstandere når det gjelder islam/innvandring.

SP og SV vil kun ha biroller, men deres velgere står normalt på hver sin side. Et utydelig SP kan gi velgerflukt til FrP, mens et utydelig SV kan gi en regnbueflukt.

Opposisjonen er imidlertid også splittet. Det er ikke bare regjeringen som, for å bruke Høyre-nestleder Erling Laes ord i Dagbladet: «har så sprikende meninger i integreringsdebatten at de kan framstå som et «offentlig seminar uten ordstyrer».»

KrF er vaksinert mot religionskritisk debatt og karakteriserer heller all kritisk debatt om enhver religion som hets. Deres løsning er å forby religionskritikk (blasfemi) og lukke øynene for religioners og religionstolkeres mange feil og overgrep. (Mer om KrF: …dog fred er ei det beste.)

Venstre har nok med seg selv. Og, i den grad de fortsatt deltar i offentlig debatt, velger de å bruke det meste av sine minutter i media på prinsipielle debatter om helt andre saker enn det store velgermasser er opptatt av.

Det trenger ikke være uviktig og galt det Venstre gjør, men en naturlig konsekvens må bli at partiet innser at deres viktigste rolle da ikke lenger er som parti, men som liberal prateklubb for de alltid få rettroende. Venstre kunne lære noe av å se på hvordan Arbeiderpartiet fra 1920-tallet endret seg fra en innadskuende prinsipiell klan til å bli et parti mange med stemmerett fant en sak å stemme på.

(En typisk Venstredebatt: Respekten for deg.)

FrP har tidligere klart å etablere stor troverdighet blant velgerne innen innvandring/islam og har levd godt på at en god del velgere tror partiet mener både det ene og andre. (Fiffig bruk av utspill fra enkeltpersoner i media, mens program og forslag i Stortinget kan si noe annet.) Mange av en-saks-velgerne har nok langt i overkant forhåpninger til hva slags konkrete endringer FrP egentlig er i stand til å stå for. Allikevel vil de fremstå som det klareste alternativet til Jens Stoltenbergs linje, så lenge «strengere» er akseptert som måleenhet. Partiets største fordel fremfor andre partier innen innvandringsdebatt er at de tilsynelatende har større lojalitet til en linje, og ikke flere talsmenn som sender ut «prøveballonger» i helt ulike retninger. En mulig svakhet er at de i jakten på makten bærer på noe deres eneste tenkelige samarbeidspartner muligens kan se på som «en råtten portefølje». En avveiing mellom å kommunisere noe helt annet til deler av velgerne enn til en mulig samarbeidspartner er nok ikke enkelt, men en utydelig Jens Stoltenberg gjør det enklere.

Høyre har opplevd stor vekst på meningsmålingene etter valget, og har i flere målinger passert storebror/lillebror FrP. Dette kan tolkes som at Høyre har vunnet på å ikke fokusere på mulige regjeringspartnere og fiktive samarbeidskonstellasjoner, men heller konsentrere seg om å formidle egen politikk. Når det gjelder islamdebatten oppfattes imidlertid dannede Høyrefolk å være i en skvis mellom «ansvarlighet» og «uansvarlighet». Og det er ikke gitt at de som definerer ansvarlig og uansvarlig har bedre grasrotfølelse enn Jens Stoltenberg.

Uansett kan trolig Jens Stoltenberg slappe av når debatten stilner og avløses av mediafokus på noe helt annet.

Hans regjering går videre på walk-over fordi motstanderne ikke klarte å stille lag.

[polldaddy poll=2780863]

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

(Dette ville tatt fjerdeplassen.)

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Kanskje ikke så dumt.

5. Lapskausdemonstrasjon.

VG: Haakon: – Min avgjørelse å delta i Giskes utvalg.

VG: Tine fikk kronprinsens plass. VG: Stoltenberg: Klokt at kronprinsen er ute. TV 2: (AUF og SU uenige med sitt tidligere medlem Trond Giske. For mange rike arvinger og for få gründere i rådgivergruppen.) Vårt Land: Stoltenberg godkjente ikke kronprinsverv. Kronprinsen ut av Giske-utvalg.

Føyer seg inn i en lang rekke

Publisert 13. desember, 2009 av Norske forhold

Oppdatert 20. januar. TV 2, VG: Huitfeldts mann får dekket OL-tur pluss kosttillegg. Totalt 51 000,- på skattebetalernes regning. Forsvares med at det er vanlig praksis for statsråder.

– – – – –

Likhet for loven snakkes det om i enkelte sammenhenger. Med det menes at loven skal være lik for Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Det høres fint ut, og politikere av alle slags partitilhørigheter liker å snakke om at det er slik. På samme måte liker IKKE de samme politikerne å snakke like høyt og ofte om særordninger de har laget for en politikerelite som på mange måter lever sitt eget liv, uavhengig av lover og ordninger de vedtar som obligatoriske og universelle.

Det siste betyr visst at ordninger og lover skal gjelde bare for alle andre, mens de som tilhører en politikerelite vedtar egne ordninger for seg selv. Her er partiene forbausende samstemte. I noen sammenhenger har SV vært litt imot, men ellers har alle partier vært enige om særordninger for en politikerelite.

Helt til en sak blir slått opp i VG. Da later noen som om de er imot ordninger som de og deres parti har vært med på å vedta eller sanksjonere. Å si at «vi må se på ordningene (eller gå gjennom ordningene)» kan være nok til å lure mange til å tro at man er imot det.

(Oppdatert: VG: Støre betalte også null i skatt i lignende situasjon uten at politikere eller VG reagerte. VGs kampanje mot Jagland er altså situasjonsbestemt, og ikke prinsipiell.

Noen husker vel politikernes særordninger for pensjon, der de skulle få beholde sine ordninger med lavere opptjeningstid enn alle andre. FrP var kanskje de som sterkest kjempet mot at politikerne måtte få samme krav til opptjeningsår som de hadde vedtatt for «folk flest».

Noen husker kanskje også politikernes særordninger for sykehusbehandling, der noen mener politikere må få rettigheter som de ikke har vedtatt for alle andre pasienter.

Og kanskje noen husker at elitepolitikere som fikk store summer for mye i pensjon, fordi de ikke hadde gitt riktige opplysninger, slapp straff og tilbakebetaling, fordi pengene sikkert var brukt opp! Mens en vanlig borger, som fikk en langt lavere sum for mye fra NAV og selv sa fra om feilen, ble straffet med fengsel. Selv om hun hadde betalt tilbake pengene hun fikk for mye.

Noen husker kanskje også at politikerne har vedtatt å gi store summer til sine egne partigrupper, samtidig som alle partier (unntatt Venstre) nekter offentligheten innsyn i hvordan stortingsgruppene bruker disse pengene. (Mer om VGs avsløringer av skatteunndragelsene i en stortingsgruppe.)

Samtidig krever de samme politikerne at alle andre som mottar offentlige midler skal redegjøre detaljert for hvordan de bruker «skattebetalernes penger».

Hvorfor skal ikke også partigruppene redegjøre for sin bruk av offentlige midler? Hemmelighold kan føre til spekulasjoner om hva enkelte har å skjule, og kan føre til økt politikerforakt.

Mer åpenhet vil være å vise respekt for at skattebetalerne skal få vite hvordan pengene partiene har gitt til seg selv er blitt brukt.

Et annet moment som kan bidra til mer politikerforakt er at politikere i forvaltningen tolker loven på sin måte, og fratar rettigheter som andre i forvaltningen ikke finner samme hjemmel for å gjøre. (Eksempel: TV 2: Røkke får allikevel stå i fiskermanntallet.)

Når folket lider av politikerforakt, så er det ikke folket som er problemet, men politikerne.

[polldaddy poll=2382100]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 21. desember.

1. Kunnskapsløst av VG.

2. Unge norske menn verre enn andre europeere i trafikken?

3. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

4. Føyer seg inn i en lang rekke.

5. Forskere sår tvil om influensamedisin.

TV 2: APs partisekretær sykmeldt.

VG: Selskap tiltalt for miljøkriminalitet. Fiskeriministeren er medeier.

VG: Helt greit med Økokrim-etterforskning.

TV 2: Økokrim etterforsker fiskeriministerens oppdrettsselskap. TV 2: Forskjellsbehandler inhabile statsråder.

VG: Lae vil ha ny jobb – som fylkesmann.

TV 2: Fylkespolitiker sender katten sin på pensjonat. Sender regning til fylkeskommunen. VG: Velstående gubbevelde styrer kommune-Norge.

VG: -Stoltenberg er en hykler. (Et sett regler for de andre og andre regler for elitepolitikere.)

VG: Hagen mener Jagland bløffer om privat helseforsikringspremie.

TV 2: Finansministeren forsvarer Jaglands nullskatt.

VG: AP-topp hevder at slike avtaler aldri ville fått politikernes godkjennelse i dag.

VG: Nå vil også finansministeren ha full sjekk av skattehullene (som Stortinget har godkjent).

Dine Penger: Her er skattefrie frynsegoder som gjelder generelt.

TV 2: Jagland tilbakeviser kritikken om egen nullskatt.

Trengsel i skammekroken

Publisert 3. desember, 2009 av Norske forhold

Oppdatert 23. desember. VG: Forsvaret endrer «Futurebook etter skarp kritikk fra Datatilsynet.

– – – – – – – – – –

En politiker legger ut Facebookmeldinger mens han er på et folkevalgt møte og, i likhet med fylkespolitikerkolleger, hever rimelig grei godtgjørelse for å forsake alle andre ting, deriblant sitt «Facebook-nettverk» i noen timer.

(Han er der frivillig i den forstand at han nok kunne ha fått melde forfall til fylkestingsmøtet slik at vararepresentant kunne møte. Om man skal tro hans egen blogg så bor han også utelukkende utenfor Nord-Trøndelag fylke, og det kan være tvilsomt om han dermed oppfyller lovkravene om bosted innen fylket for å representere i fylkestinget.)

Fra Ole Bergets blogg 3. desember 2009.

Når han ikke er på Facebook-samling (eller er det fylkesting?) jobber han som rådgiver på Stortinget, lønnet av skattebetalernes penger. I følge VGs beregninger innkasserer unggutten en drøy halv million årlig på politisk virksomhet, finansiert av skattebetalerne. Det er nær dobbelt så mye som gjennomsnittet i sitt årskull hvor mange kanskje er på Facebook uten å belaste skattebetalerne økonomisk samtidig?

Hva bør man kunne kreve av folkevalgte politikere? Bør man minimum kunne kreve at de konsentrerer seg fullt og helt om møtet de er på, og slår av mobil og PC i noen timer? Min definitive mening er ja, det bør velgerne og skattebetalerne kunne kreve. (Oppdatert: En annen blogg om samme.)

Det har med respekt for velgerne og møtet å gjøre. Hva de mener om politiske motstandere har de rikelig anledning til å kommunisere til sine nettvenner før og etter de fire-fem årlige fylkestingsmøtene. I tillegg kan talerstolen benyttes om de ønsker å delta i debatten i møtet de er på og får godtgjørelse for.

Bør man forvente at de ikke harselerer med politiske konkurrenter eller at de har folkeskikk? Det kan bli en lang, kanskje umulig, diskusjon som kan ramme stort sett all form for kommunikasjon politikere bedriver. Da må man først definere folkeskikk, som vel er noe avhengig av kulturelle og sosiale forhold, i tillegg til individuelle tolkninger. Det kan bli, om ikke interessant så i alle fall en omfattende definisjonsjobb.

Jeg synes ikke det er avgjørende hva politikere eventuelt gjør på Facebook o.l. mens de krever godtgjørelse for å ha stilt seg fullstendig til disposisjon for skattebetalerne/velgerne disse timene.

For min del må politikeren gjerne sendes i skammekroken for å ikke ta sitt folkevalgte verv mer alvorlig enn at han ikke klarer å holde seg unna Facebook mens møtet pågår. Han blir imidlertid ikke alene i skammekroken.

Fungerende politimester i Nord-Trøndelag, Sigbjørn Bjerkem, reagerer på Facebook-meldingene ved å sende ut pressemelding og fortelle at dette er brudd på folkeskikk og etter politiets mening uakseptabel oppførsel og ukultur av en folkevalgt.

Dette er faktisk mye mer oppsiktsvekkende enn at en politiker skriver noe dumt.

Politiet i Nord-Trøndelag håndhever altså den rette tolkingen av folkeskikk overfor ytringer fra våre politikere! Og de prioriterer å bruke tid på å aktivt gå ut med pressemelding om det, som er noe helt annet enn å eventuelt bare svare på et spørsmål fra en journalist om det er straffbart for en politiker å være dum eller utvise dårlig folkeskikk.

Hvorfor gjør politimesteren dette? Gjør politimannen Sigbjørn Bjerkem alltid slik når noen leser ting de ikke liker på nettet, men som slett ikke er ulovlig? Eller mener den fungerende politimesteren i Nord-Trøndelag at fylkesrådsleder Alf Daniel Moen (AP) skal ha et bedre politivern enn andre?

Googler man Ole Berget så finner man også at han tidligere i år var i media da han ville kaste fylkesråden for rollen knyttet til det han karakteriserte som «omfattende og grove problemer» knyttet til et mangemillioners underskudd i en offentlig virksomhet. Er det noen som på denne måten sier takk for sist til Berget fordi han våget røre i ting noen ville ha urørt?

For å unngå mistanker om forskjellsbehandling og kameraderi (ukultur) så tar nok politimesteren utgangspunkt i en allerede foreliggende nødvendig grundig skriftlig vurdering av hva som er tillatt og forbudt under det han i pressemeldingen definerer som folkeskikk? Den kunne det vært interessant å se. Pressemelding forventes.

Om slikt ikke foreligger kan det være skjellig grunn til å mistenke politimesteren for å bedrive en ukultur som er minst like ille som det han kritiserer, og dessuten udiskutabelt uetisk eller ulovlig for en politimann.

– – – – –

Noen politikere som er på Facebook vil kanskje bevise at de kan de nye sosiale mediene? Denne apen kan også legge ut ting på Facebook, uten at det øker min overbevisning om at apen er et godt valg, men velgere er jo så forskjellige.

Faksimile fra biip.no

AP-kandidaten til Stortinget fra Vest-Agder, Kari Henriksen, var også på Facebook, men forsto ikke helt hva det var, så hun beskyldte en Høyrekandidat for å misbruke hennes Facebook til å legge ut kampanjeinformasjon. (Mer om sørlandspolitikere på Facebook her.)

FrPs Jan Ole Sund var så begeistret over å få tilgang til ordførerkjedet at han la ut bilde på Facebook som om han faktisk var ordfører, vel vitende om at mange kunne misforstå, i følge artikkelen i lokalavisa. Noe som minst må kunne karakteriseres som alvorlig dokumentfalsk om tidligere omtalte politimester tar saken.

Enda en som klarte å legge ut bilde på Facebook. (Faksimile fra Trønderbladet.)

Om FrPs Jan Ole Sund har bevist noe, så er det i tilfelle at han ikke klarer skille særlig sterkt mellom hva som er hans private interesse og hva som er misbruk av offentlig verv/stilling/autoritet til å skaffe seg en slags privat fordel. Og det er vel utslag av en farlig ukultur som politiet kanskje er interessert i å slå ned på, eller …?

En annen FrP-politiker kalte afrikanere halvaper på Facebook, og forsvarte seg med at han var sånn til vanlig også. (Ikke enestående.)

– – – – –

Vinner politikere som famler på nettet noen som helst slags tillit og troverdighet?

De tror det nok selv. Da spiller det liten rolle hva andre tror.

Ketil Knutsen er forsker på historiefortelling i moderne politisk retorikk ved Universitetet i Stavanger. Hans meninger om politikere på Facebook her.

Noen mener det er en generasjonskløft på nettet (Dagbladet: Generasjon C).

Den erfarne kommunikasjonsmannen Kjell Terje Ringdal har uttalt at han aldri skal på Facebook (Kampanje). Man dør kanskje ikke i kommunikasjonssammenheng av å ikke være der?

Den samme Ringdal kåret SV som vinner på nettet før valget (NRK). Dette sier ingen ting om i hvilken grad nettet hadde innvirkning, eller om det ikke var så viktig for mange velgere hva politikerne gjorde, bare de var der.

Det er alltid en fare for å bli slått i hartkorn med noen man trekker frem. De som ikke ser at Mimir Kristjansson i Rød Ungdom har noen veldig gode poenger her (Dagsavisen), må dessverre derfor kalle meg kommunist, om evnene ikke strekker seg lenger.

Selv håper jeg det er flere folkevalgte politikere som tar steget bort fra hva selv aper klarer å gjøre, og opp til å erkjenne at Facebook løser ingen problemer med hverken lav valgdeltakelse, informasjon eller troverdighet.

Åpenhet om alle dokumenter (se til at den nye Offentleglova etterleves i praksis av egen kommuneforvaltning), åpen debatt i offentlige fora før møtene om viktige saker (ikke i lukkede gruppemøter mens møtet pågår) og ufiltrert overføring av debattene på nettet (nett-TV) kan bidra til saklig debatt og informasjon om det er det politikerne ønsker.

Oppdatert: Over 160 kommuner har så dårlig karakter som kun tre stjerner eller færre på kvalitetsundersøkelsen av offentlige nettsteder 2009, på en skala der seks stjerner er topp. (Mer i TU.) Det hjelper lite at regjeringen.no kåres til vinner (VG) når innbyggerne bor i kommuner som har miserabel kvalitet på blant annet tilgjengelighet og nyttig informasjon. (Mer i VG.)

Ønsker politikerne å drukne viktige saker, ukultur og kritikkverdige forhold i intetsigende pjatt og krangel må de bare fortsette som nå. Da kan politikere på Facebook være løsningen.

– – – – – – – – – –

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 13. desember.

1. Myten: Motorsport gir tryggere sjåfører.

2. Forskere sår tvil om influensamedisin.

3. Eksempelets makt.

Vårt Land: FrP og KrF fram.

Oppdatert: Sjefen til rådgiveren bytter jobb i dag.

I skammekroken finner man også:

Politiet havnet i skammekroken fordi de ikke gjorde jobben sin på forsvarlig vis da de ikke etterforsket anmeldte overgrep (VG).

Nå er det vel forlengst slutt med skammekroken i skolen, men disse ungdomsskolelærerne som gikk amok etter julebord på skolen burde kanskje sitte der (VG).

Avisa Vårt Land gjorde en blemme i en konkurranse om julesanger, og skammer seg med et smil, i takt med sangen. Ikke alle andre i skammekroken holder stilen like godt.

VG: (En SV-politiker sitter i skammekroken etter å ha sammenlignet selveste Jens Stoltenbergs regjering med nazister. Den slags sammenligninger er vel kun akseptert mot andre?)

VGs tegneserie Fanthomas følges på en dårlig dag av mange ganger flere enn alle landets kommunestyrer og fylkesting til sammen på et år. Skal politikerne fenge like lavt (som det ser ut til at enkelte streber etter) så er altså slike ting veien å gå?

(I skammekroken opptar en nøkkelløs gutt og jente fra Drøbak noe plass. Ikke for å ha gjort noe «galt», men fordi det var pinlig, VG.)

Mer enn kreative tippere?

Toppidrettsutøvere? (Piker, vin og sang til klokka fire på natta, VG.)

Ikke akkurat julenissen som fyller gavesekken med tyvegods.

Ubetenksomme folk med laserpeker. (115 piloter blendes i år, VG.)

Psykolog Kari Vigeland for utspillet som representanter fra H, KrF og FrP betegner som inhumant, fatal feilslutning og aldersdiskriminering

Senterpartiet som nå mener prinsippene og løftene de har fått med i Soria Moria 2 ikke skal gjelde for Oslosykehus, bare resten av landet.

Forsvaret for å ha laget fiktive nettprofiler med virkelige personers navn, uten å spørre om tillatelse.

VG: Tre livvakter permittert etter å ha sluppet inn ubudne gjester på fest i Det hvite hus.

TV 2: Prest fikk sparken etter sin femte skilsmisse. Kirken synes han var et dårlig forbilde.

VG: Tilskuere stormet banen. Norsk dommerteam får skylda.

VG: Overgrepssiktet chattet med tusen barn.

VG: 17 måneder for trusler og vold. La ut tvangstilståelse på Youtube.

Diskutabel moral. (Dydsetisk uakseptabelt, utilitaristisk kanskje akseptabel.)

VL: Overgrepssiktet misjonær.

Uforståelig bom av Jens

Publisert 26. november, 2009 av Norske forhold

Oppdatert 18. desember. TV 2: EU ført bak lyset av regjeringens biodieselskryt.

– – –

Det rødgrønne regjeringsprosjektet har overlevd mange kompromisser gjennom drøyt fire år. Også i saker som er betraktet som veldig viktige for enkelte av partnerne som har tapt. De har overlevd ett valg, men Jens Stoltenberg har nå presset gjennom en biodieselavgift som kan være spikeren i kista for at han leder regjeringen etter neste valg. (Oppdatert: VG-kommentator: Jens sa han aldri ville ha foreslått dette i et valgår.)

Man kan også spekulere i om særlig SV kan komme til å bryte ut av regjeringen, heller enn å bli med skuta til Jens ned, bundet til masta med blant annet vedtak som «ingen andre enn Jens vil ha». (APs stortingsgruppe la press på Jens, VG, men uten å vinne.) (Oppdatert: TU, VG: Solheim gadd ikke svare Stortinget om biodiesel.)

Magnus Takvam (en ellers godt orientert og reflektert politisk kommentator i NRK), hadde på Dagsnytt i dag tidlig, problemer med å finne en forklaring på hvorfor Jens velger å gjøre dette. Det kan virke som ubevisst politisk harakiri.

Minst 55 av de 86 rødgrønne stortingsrepresentantene har vært sterkt imot avgiften de nå er tvunget, av Jens, til å stemme for, ifølge en kartlegging foretatt av VG. Da er det maksimalt kun 31 av de 169 representantene på Stortinget som er for det som alle regner med blir vedtatt i kveld. «Jens Stoltenberg begynner å nærme seg en folkevalgt diktator«, sier Uniol-ansatte. Selv om Jens er døv for uttalelser fra gølvet, så er det flere som har protestert.

LO har protestert, miljøbevegelsen har protestert og industrien har protestert. Om man skal dømme etter en meningsmåling så har også mange av APs velgere protestert.

En nedgang på sju prosentpoeng når man har lagt frem alle godbitene i neste års statsbudsjett, må tolkes som et signal om utbredt misnøye med biodieselavgiften blant egne velgere.

Jens har ikke bare provosert egne velgere og regjeringspartnere. Han har også klart å legge det brede klimaforliket dødt. Et bredt forlik han tidligere har skrytt uhemmet av. (H og V betrakter nå forliket som dødt. KrF vil «foreta obduksjon» før de erklærer det dødt og begravet, Vårt Land, VG.)

Hadde det enda vært en viktig sak for Jens, så kunne samarbeidspartnere i ulike posisjoner ha forstått hva han holder på med. Spørsmålet er kanskje om han helt ut forstår det selv?

Dersom vedtaket fører til mindre bruk av biodiesel, tapt troverdighet overfor regjeringens langsiktighet og forutsigbarhet og nedleggelse av biodieselproduksjon på grunn av manglende lønnsomhet, så står seierherren igjen uten de tilhengerne som gjør at han kan være «nærmest en folkevalgt diktator».

En annen mulighet er at folk glemmer dette når neste sesong av X-factor eller lignende starter. Da sitter Jens trygt.

[polldaddy poll=2306237]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 26. november.

Om svineinfluensa:

1. Første modige norske journalist i saken.

2. H1N1 – Ikke så ille allikevel i Norge?

3. Troverdig gjetting?

Om andre tema:

1. Sutring vant over vinnerinstinkt.

2. Plagsomme fotgjengere.

3. De mest forhatte bergenserne.

TV 2: SV bør definere en smertegrense.

TV 2: Stoltenbergs popularitet stuper.

TU: Krever oppvaskmøte om klimaforliket.

TU: Unngår skifteretten.

TV 2: Biodieselavgiften er en gavepakke til oljeselskapene.

TV 2: Uniol ber om gjeldsforhandlinger.

VG: Ansatte var nesten sikre på å miste jobben i dag. Skjebnedag på Uniol.

TV 2: AP svinger partipisken for biodieselavgift.

Vårt Land: Stoltenberg nektet å svare.

VG: Stoltenberg nektet å svare på om han hadde stilt internt ultimatum.

TU: Urealistisk å nå målet innen 2011, sier bransjen.

TU: Biodrivstoffproduksjon av alger og tare kan redde dødt hav.

Glattere politikere

Publisert 7. oktober, 2009 av Norske forhold

Sett over flere valgkamper har politikerne blitt flinkere til å si ting uten å si det. Skape forventninger om ting uten å love. Snakke om eller fokusere på noe i en slik grad at mange tror de mener det så sterkt at de vil gå til konkret handling og prioritere det. De antyder, men det er hver enkelt leser/seer/velger som i sin godhet overfor politikerne eventuelt tolker antydningene som noe mer enn de er.

Vi har fått flere ordflinke politikere … unnskyld, rådgivere. Det er jo rådgiverne som i praksis utformer politikken, velger formuleringene, filer og sliper på noen av de tidligere så åpenhjertige politikerne til det blir bare svada igjen.

Dette er ikke forbeholdt et enkelt parti, men noen har flere rådgivere enn andre, og da får rådgiverne mer innflytelse. (Oppdatert. TV2 : Rådgiverkorpset på Stortinget eser ut.) AP og FrP fremstår for mange som ledende på feltet. FrP har, særlig i løpet av det siste året, gått fra en klartalende populistisk løftemaskin til å bli like glatt som de de kritiserer hardest for å bare fare med ord.

FrPs 100-dagersplan viste mye av det samme som Soria Moria 2. Forventningene skal skapes i folks hoder. Her skal det utredes, ikke gis klare og konkrete løfter. Det politiske moteordet for tiden er «prosess». Vi er i prosess. Hva betyr egentlig det? Ikke still konkrete spørsmål, vi jobber med … noe.

Høyre druknet tidligere i FrPs tydelighet, men da FrP ble mer utydelige og prøvde å være like ansvarlige som AP i løftene, fikk Høyre fremgang ved siste valg.

SP og SV må prøve å gjøre smulene fra Soria Moria 2 til store seire. Og AP har interesse av å la dem late som. Selv om AP godt kunne stått inne for for eksempel Kårstø-satsingen, gir de æren til SV. Det er indremedisin.

Alternativet for SP og SV til å sitte i regjering er … å ikke sitte i regjering. De kan kanskje være tydeligere i opposisjon, men hva vil de vinne? Foreløpig er det SV som har tapt mest på å gifte seg med AP og droppe tydeligheten og uenigheten de har basert sin eksistens på.

Hvilke saker vil kunne svekke SP i konstellasjonen? Er rovdyr nok? Vil SPs velgere godta tap (foreløpig bare utredning, prosess) i rovdyrsaken mot en stooor seier innen energi? Bryr bøndene seg i det hele tatt om den seieren? (Oppdatert: TV 2: Skuffet over rovdyrpolitikken.)

Noe annet er det med H, KrF og FrP.

KrF vaker rundt sperregrensen og må prøve å snakke tydelig til sine tidligere og resterende velgere. Et KrF som søker mot AP vil gi lettere spillerom for FrP som kan spise ytterligere av KrFs grunnfjell. (AP fredet KrFs hjertebarn, kontantstøtten.) Et KrF som skjerper tydeligheten i tidligere kjernesaker kan kanskje innad fryktes å gi frafall andre veien? Hva annet kan ligge til grunn for at de leter etter veien? Vil KrF prøve å bli mer miljøvennlige enn nye SV? Mer distriktsvennlige ( = vei) enn SP? Mildere mot ulovlig innvandring enn AP? Hvor ligger i tilfelle den store velgergevinsten, eller er lite nok?

Høyre skal kanskje snart slakte en leder igjen, fordi folket tar feil og det pleier å diagnostiseres som Høyre-lederens skyld? Høyres dilemma er kortsiktighet eller langsiktighet. Skal de fortsette det de tror er en langsiktig ansvarlig strategi, som gir Frp fritt spillerom, eller skal de gå litt inn på FrPs jaktmarker og dermed risikere «sosial utstøting» … men også muligheten til å vinne velgere som er på lån i FrP på grunn av asyl/innvandring.

Når AP går tydeligere inn på det området kan Høyre enten velge å bli strengere enn AP (retning FrP) eller de kan velge den andre siden. (Kall det gjerne Venstres posisjon. Den er jo ledig, hvis Raja ikke har høyere ambisjoner.)

FrP vil kanskje gå tilbake til tydeligheten og droppe ansvarlighetslinjen i tre år, til neste mulighet for å innta regjeringskontorene nærmer seg?

At FrP plasserer sin største folkelige stemmesanker som leder i justiskomiteen, kan tyde på at de vil satse hardere på å profilere seg der. Det kan også tenkes andre og mindre taktiske årsaker til at Sandberg fikk justiskomiteen. Han er nestleder i partiet og var komiteleder i transport. Det ledervervet fikk KrFs Hareide. Når komitélederverv skulle fordeles innad i FrP, var det nok rangmessig bestemt hvem som skulle få tilbudet. Det følger både penger og prestisje med et slikt verv.

Mens mye er usikkert om strategier, veivalg og profilering, så er en ting sikkert. Rådgivernes makt består uavhengig av hvem som blir folkevalgt. Hvem stemte forresten på dem?

Og glatte politikere får skylda når de snakker som om de skulle vært partiansatte rådgivere, og ikke folkets valgte representanter. Og det er deres egen skyld.

Soria Moria 2 inneholder ikke like mange konkrete løfter som forrige versjon. Ingen overraskelse det. At opposisjonen vil slakte det fordi det er for vagt eller for lite, vil heller ikke være noen overraskelse. (Oppdatert: Opposisjonen: -Retningsløst og uten klare prioriteringer, VG.)

Etter at media viste stor interesse for løgn om avgang (VL, VG, VG, TV 2), og Stoltenbergs rolle, så valgte Hanssen å snakke om Valla. -Liker ikke Valla, var hans budskap i VG. Da fikk blodtørstige og lettlurte(?) journalister andre overskrifter.

En «lynavleder» kaller medierådgiverne slikt.

– – – – –

TV 2: Skatteekspert Ole Gjems-Onstad: Boligskatten blir en pengemaskin (Politikerne har ikke fortalt hva dette egentlig er eller kan være).

VG: Studentene er årets store tapere. TV 2: Storberget glemte å legge frem forslag. VG: (Statsbudsjettet fylkesvis.) TV 2: Her vil regjeringen bruke penger på vei og jernbane. VG: Bruker rekordmye oljepenger. Mer til veiene. Dette skal staten bruke pengene på i 2010. VG: Freder utenlandsstyrker. TV 2: Halvorsen skrur igjen krana. VG: Her er regjeringens skolesatsinger. Elever får ikke tilbakemeldinger. Krisepreget statsbudsjett også neste år. Studenter må bo og spise billigere. TV 2: Tror regjeringen sprekker. TU: Splittet om Datalagringsdirektivet. VG: Jens refses av AUF. TV 2: Skuffet over Lofoten-nei. Vårt Land: Forkynnere med langvarig opphold må lære norsk. VG: Amnesty skuffet: Svik mot tusenvis av kvinner. VG: Høybråten: SV har glemt de fattige. TV 2: Siv Jensen: -Dette er ingen innstramming i asylpolitikken.

Norske forhold

Denne bloggen omtaler norske forhold

Stikkordarkiv: SV

Bytt ut folket

Hvem er Norges dummeste politiker?

Dårlig grasrotfølelse

Føyer seg inn i en lang rekke

Trengsel i skammekroken

Uforståelig bom av Jens

Glattere politikere