Kommuner bryter plikter og rettigheter

Helsetilsynets rapport om lovbrudd ved nesten alle kontrollerte NAV-kontorer burde ikke overraske de som har greie på hvordan innbyggernes rettigheter forvaltes i offentlig sektor, særlig i kommunene. Man bør heller ikke bli overrasket over at kommunal egenkontroll, basert på tilnærmet ubegrenset tillit til at kommunens ledere alltid ønsker å avdekke egne lovbrudd, er et lite egnet verktøy for å få kommunen til å overholde lovfestede kommunalt betalte rettigheter overfor innbyggerne samt lovpålagte krav til kommunene.

Faksimile Aftenposten.

Undersøkelsen tok for seg den delen av NAV som er et kommunalt ansvar: Sosialhjelp eller økonomisk stønad til livsopphold.

Undersøkelsen viser i korte trekk:

-Ansatte i kommunene bryter lovpålagt taushetsplikt.

-Ansatte i kommunene har ikke kompetanse som tilsvarer arbeidsoppgavene, ansvaret og makten/rettighetene de skal forvalte.

-Kommunene er ikke flinke nok til å kontrollere seg selv.

(Hele rapporten på Helsetilsynets sider her.)

Man kan sikkert like eller mislike at slike ordninger finnes og at noen kommer i situasjoner der de med loven i hånd gjør krav på sine rettigheter. Hold imidlertid tunga rett i munnen hvis noen skal kritiseres.

De som i følge loven har rett til ytelsene, skal motta dem, uavhengig av om den kommunale ansatte de møter på har kompetanse om regelverket, liker trynet på søkeren, har fått instruks fra sine overordnede om å se bort fra visse lovkrav eller har en dårlig dag.

Det er kjent blant ansatte i deler av kommunal sektor at enkelte kommuner systematisk og bevisst har brutt visse rettighetslover for å skyve uønskede brukere/klienter (les kostnader) over på andre. Slikt blir selvfølgelig ikke nedfelt i potensielt avslørende dokumenter åpne for innsyn, men selv om det kun er kommunisert muntlig, og ikke står i et arkivert dokument, er rådmannen i kommunen uansett ansvarlig når slikt skjer. (Særlig vanlig i en del mindre kommuner rundt de største byene. Hensikten er ofte å støte bort klienter som søker bort fra byen til billigere omegnskommuner.)

Kommunal egenkontroll er basert på prinsippet om bukken som passer havresekken. Det er symptomatisk at det er staten (Helsetilsynet) som avdekker dette omfattende omfanget av kommunale lovbrudd. Dette bør ikke karakteriseres som kun kommunalt slurv, men rett og slett alvorlige lovbrudd. Og så lenge kommunene selv har lov til å bestemme om de vil kontrolleres og hvem som skal kontrollere egen virksomhet vil slikt kunne fortsette, i det minste noen steder.

NAV-brukere, i likhet med andre brukere av kommunale tjenester, har rett til å bli behandlet i henhold til lovpålagte rettigheter. At kommunen ikke har kompetanse burde ikke være noen  gyldig unnskyldning for å unnlate å etterleve for eksempel grunnleggende rettigheter som taushetsplikt om noens personlige forhold og sensitiv informasjon.

Mer om personvern:

Dessverre blir den påståtte kompetansemangelen lett en slik unnskyldning. Så lenge kommunene ikke risikerer straff som de ansvarlige bryr seg om, vil dette fortsette.

Og så lenge kommunen selv kan bestemme hvem som skal kontrollere seg, hva og hvordan de vil kontrollere, og i praksis om de vil kontrollere egen virksomhet, vil offfentligheten muligens være avhengig av tilfeldige statlige tilsyn for å få vite hvordan virkeligheten i kommune-Norge egentlig er. Fordi slik vil politikerne ha det. Da kan stortingspolitikere, som vedtar lover og rettigheter og delegerer kontroll av utførelsen til kommunene skylde på kommunepolitikere. Og kommunepolitikere som ikke evner å ta eget ansvar vil fortsatt skylde på staten.

Mer i samme gate:

[polldaddy poll=3949393]

Mer om rettighetsbrudd i offentlig sektor:


Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

 

Aftenposten: NAV bryter taushetsplikten.

Uvanlig lite lekkasjevilje

Media får ofte servert lekkasjer fra politifolk i kriminalsaker. Taushetsbelagt informasjon er en slags «handelsvare» i et bytteforhold mellom media og politi (eventuelt andre etater med taushetsbelagt informasjon). Grensen mellom lovpålagt åpenhet og lovpålagt taushetsplikt kan til tider virke temmelig lite påaktet.

Noen ganger benytter journalistene slik informasjon kun som bakgrunnsinformasjon, andre ganger kan de bringe det videre til publikum, selvfølgelig med anonymisering av politikildene som står bak lekkasjene.

Når det da skjer hendelser der man oppfatter at politiet agerer ganske annerledes, altså at de faktisk holder tilbake informasjon og ikke lekker like lett til media, er det ikke greit å vite hva bakgrunnen er. Har man truffet på et sjeldent tilfelle av god kultur i etaten eller er det annet som ligger bak?

Faksimile Romerikes blad.

Romerikes blad: Kvinne funnet død i huset til polititopp.

Alle står fritt til å spekulere og synse. De første oppslagene i media om funnet av en død kvinne i huset til en polititopp på Romerike fortalte at politiet ikke ville gå ut med hverken kjønn eller alder på den siktede. Dermed kan mistanke falle på også polititoppen som er linket til saken som huseier. Jeg vet ikke årsaken, men før jeg publiserte dette innlegget har VG allerede stengt lenkemuligheten for blogger på artikler om denne saken. Ble polititoppen muligens utsatt for spekulasjoner?

Kan dette oppleves urettferdig overfor politifolk som eventuelt kan få uberettiget mistanke kastet på seg? Utvilsomt. (Etterhvert har Romerikes blad bragt opplysninger om at politiet i en pressemelding har opplyst at den pågrepne er en mann som meldte seg selv og at han er på samme alder som den drepte, i slutten av 20-årene.)

På den annen side bør det være en tankevekker for både politifolk, deres ledere og kontrollinstanser, og ikke minst politikerne som har vedtatt lovene politiet skal overholde, dersom det som skal være normalen blir oppfattet som et uvanlig avvik.

Kan utbredt lekkasjekultur i så måte slå tilbake som ris til egen bak straks politiet blir tilbakeholdne med lekkasjer?

«Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare», skrev Henrik Ibsen. Eller strengt tatt skrev han: ”Krev ei, min venn, at jeg skal gåten klare. Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare,” i et brev på rim til litteraturkritiker Georg Brandes i 1875. (Kilde: Aust-Agder blad).

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Drapssiktet fremstilles for varetektsfengsling.

TV2: Venner av den drepte kvinnen: -Det er helt ufattelig. TV2: Mann siktet for forsettlig drap etter funn av død kvinne.

TV2: Kvinne funnet død i Skedsmo – en person pågrepet.

Politiet eller Storberget i skammekroken?

Nå er det klargjort fra justisminister Knut Storberget selv: Norske myndigheter har siden mai 2000 visst om aktiviteten til den private overvåkingsgruppen bestående i vesentlig grad av tidligere tjenestemenn i norsk politi, overvåkingspoliti og fra operativ virksomhet i det norske forsvaret. Talsmenn for USAs ambassade og deres utenriksdepartement har altså allerede tidlig etter TV2s avsløringer av saken snakket sant om at norske myndigheter var informert. På hvilket nivå har de ikke sagt noe om. At norsk politi har valgt å ikke varsle videre oppover i hierarkiet, får de svare for selv.

(Oppdatert: VG: Tre av overvåkerne jobbet i politiet. VG: Her er advarslene som ikke kom videre.)

I prinsippet er det likheter mellom overvåkingssaken, der politiet visste hva pensjonerte politifolk drev med, men ikke gjorde noe, og saken der politiet selv leide inn politipensjonister til å utføre politioperativt arbeid. Hverdagens pragmatisme står over loven, så lenge noen velger å ikke forstå eller ikke vite.

(Politiet finner ikke brevet). I verste fall kan enkelte velge å ikke arkivere, velge å kassere eller velge å ikke finne dokumentasjon man selv finner ubehagelig. Brudd på arkivloven i offentlig sektor straffes kun om det kan bevises at det var med vilje, og i tilfelle bare med bøter. Riksarkivaren hadde, ifølge Tor Breivik – Riksarkivet  i 2007, ennå ikke politianmeldt noen for brudd på arkivloven. Et mulig smutthull ikke bare for politiansatte, men kanskje i enda større grad for kommuneansatte med svin på skogen. De stadig pengelense kommunene er selv ansvarlige for sine arkiv, til evig tid, mens Riksarkivet tar vare på statlige, med den kompetanse og faglige integritet det innebærer.

Faksimile VG.

Nå gjenstår å se hva justisministeren og øvrige politikere i posisjon og opposisjon eventuelt faktisk gjør med dette. Er medieuttalelser kun skuespill fra enkelte eller står de faktisk for det de har sagt?

(Mitt første innlegg om saken fra 4. november: Tunga rett i munnen.)

Foreløpig er Storbergets tiltak overfor pensjonerte politifolk på ord-stadiet: De skal «se på» og de «skal vurdere».

Det bør ikke være mulig å lenger skjule seg bak at man ikke visste, ikke skjønte, eller som Politidirektoratet, under ledelse av Ingelin Killengreen, og UD kan ha gjort i denne saken: Bedt om å helst ikke få vite mer, men dyttet saken nedover.

Ifølge møtereferatet fra mars 2007 kommenterte Oslo politidistrikt at de «har vært i kontakt med Politidirektoratet og Utenriksdepartementet i sakens anledning, i den grad Oslo politidistrikt avdekker forhold av betydning, søkes dette løst på lavere nivå», sa Storberget i redegjørelsen. (TV2).

Aksepterer justisminister Knut Storberget, og forsåvidt justispolitikere i opposisjonspartiene også, at personell med kompetanse og taushetsplikt fra tjenesteforhold i staten kan benytte slikt til privat overvåkingsvirksomhet?

Knut Storberget er muligens ikke den eneste norske justisministeren som ikke har våget å ta et oppgjør med kulturen eller ukulturen med at politifolk tar med seg taushetsbelagt informasjon/kompetanse og faglige og yrkesmessige nettverk fra statens tjeneste inn i privat sikkerhetsbransje. Noen har endog jobbet i politiet, med tilgang til politiets registre og informasjon samtidig som de har praktisert privat overvåkingsbusiness ved siden av. Er det greit, Knut Storberget … eller for den saks skyld leder i justiskomiteen og opposisjonspolitiker, Per Sandberg?

Mer: Privat overvåking – utenfor kontroll.

Og spesielt til de rødgrønne, som har satset mye politisk prestisje på dette: Er svart arbeid et samfunnsproblem, unntatt hvis tidligere politifolk begår det?

At Riksadvokaten har besluttet å granske mulig ulovlig overvåking, noe som er overlatt til Østfoldpolitiet å etterforske, bør heller ikke frita Storberget fra å kunne handle på generelt grunnlag. Jeg har erfart politifolk «på privaten» i sikkerhetskonferansesammenheng snakke om at vi klarer oss ikke uten kompetansen til ekspolitifolk i den private sikkerhetsbransjen. Ordet «vi» har jeg i beste mening oppfattet som samfunnet, men kan ikke utelukke en videre betydning. Etterretningskilder/informanter også for tradisjonelt politiarbeid kan jo være så mangt.

Politiets fellesforbund er merkelig stille om virksomheten som er kjent som en tildels lukrativ og lite strengt regulert retrettmulighet for politifolk som får sparken, pensjonerer seg eller slutter frivillig og vil «jobbe friere» enn under de krav som settes til autoriserte statsansatte politifolk.

Med hånda på hjertet bør vel ingen politifolk med noe erfaring kunne si at de ikke vet om ekskolleger som driver en form for privat politiarbeid eller kolleger som driver i en slags symbiose med ekskolleger i deler av den private sikkerhetsbransjen. Det er noen i dette landet, flere enn journalister, som kan bekrefte å ha benyttet politikilder til å sjekke ting det i lovens forstand er taushetsplikt på, fordi det har vært en stilltiende aksept og kultur for det.

Mer politi.

Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.

Mer om vennetjenester:

Kompis-Norge.

I kjølvannet av medias avsløringer rundt USAs ambassade er det nok naivt å tro at de tradisjonelle media vil rette fokus på politiets mer dagligdagse brudd på taushetsplikten og de lekkasjer som foregår både over en øl og uten. Politikerne kan imidlertid fokusere på det og kunngjøre hva de vil gjøre i sakens anledning. Hvis da rettssikkerhet, personvern, taushetsplikt og tillit til forvaltningen skal være verdier, krav og mål de vil innrette virksomheten etter, og ikke bare bruke som uforpliktende honnørord i festtaler.

Det er greit nok om politikere, uansett parti, sier at de er for eller mot slikt. Derimot er det ikke greit om politikere later som om de ikke vet hva som foregår i deler av den private sikkerhetsbransjen her til lands. Ikke bare rundt USAs  ambassade, men i mye større grad rettet mot vanlige folk.

Nå foran julebordsesongen har flere deler av bransjen mye å gjøre. Til og med årvåkne politifolk kan risikere å observere ekskolleger «på jobb». …men så lenge man kan skjule seg bak at man «ikke vet om» virksomheten får den nok fortsette noen år til. Og da er det kanskje en mulighet til å få en lukrativt lønnet jobb i bransjen selv når man går av på 85-årsregelen fra et yrke der man mener å ha tjent alt for dårlig. Og i god kollegial ånd kan man få ekskolleger i politiet til å misbruke tilgang til informasjon. Det er jo greit så lenge ingen vet, liksom. Lurer på hva Arne Johannnesen og hans folk i PF egentlig synes om dette. Altså ikke bare offisielt, men «på privaten»! Når kameraet skal være slått av.

[polldaddy poll=2619610]


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV2: Taushetserklæring kan lamme politietterforsking. VG: Overvåkingsgruppen med ekspolitifolk sier de er bundet av taushetserklæring overfor oppdragsgiveren. Nekter å forklare seg for politiet. TV2: Støre ville ikke snakke om overvåking med Obama. VG: Regjeringen tok ikke opp overvåkingssaken med Obama under NATO-møtet i Lisboa. VG: Vil forby politiansatte ambassadejobb. VG: Skytevåpen i overvåkernes lokale. Politimann skal ha varslet etterforskerne nå om noe han observerte for åtte år siden. TV2: Politidirektøren tar det fulle ansvaret. VG: Killengreen tar ansvar for at politiet ikke informerte departementet om overvåkingen. TV2: Seniorforsker ved NUPI Vegard Valther Hansen mener Norge må revurdere sitt forhold til USA. TV2: USAs ambassade ville sensurere TV2. TV2: Ambassade ville skjule agentidentitet etter voldsepisode mellom SDU-ansatt og drosjesjåfør. TV2: USAs ambassade fikk ikke vite om Bhattis terrorplaner fra norsk politi. TV2: Solhjell: -Fikk USA ekstraservice av norske myndigheter? VG: Overvåkerne oppdaget av brannvesenet.

Siste nytt fra Politiets sladdertjeneste (PST)

I forbindelse med saken om de tre terrortiltalte har enkelte av opplysningene i media med anonym kilde ikke kunnet stamme fra noen andre kilder enn politiet selv. Dette gjelder opplysninger som media fikk før forsvarerne hadde dem. Forkortelsen PST står offisielt for Politiets Sikkerhetstjeneste, men de som driver med denne lekkasjetjenesten tror kanskje de jobber i Politiets Sladdertjeneste?

PST-sjef Janne Kristiansen. Fra PSTs Flickrbilder.

De tykke, røde bøkene på pulten til PST-sjefen inneholder blant annet en del lovbestemmelser om hvordan offentlige tjenestemenn skal forholde seg til taushetsbelagt informasjon.

Politiet har bare en tillit. Den forvaltes i fellesskap av både de mange lovlydige og enkelte ikke-lovlydige i politiet.

At politiet ikke klarer å holde på taushetsbelagt informasjon de forvalter er slett ikke noe nytt. Hva så, vil noen kanskje si?

«Å slarve til media om taushetsbelagt informasjon er da vel ikke så farlig? Forbrytere fortjener ingen beskyttelse.»

Den slags oppfatninger kan være utbredt. Også blant noen av de som har sikkerhetsklarering, autorisasjon og tjenestemessig behov for å ha tilgang til slik informasjon. Her lar jeg spørsmålet om de tiltaltes skyld ligge. Den er det opp til domstolene, ikke til politiet, å avgjøre.

(Mer om saken: Viktige terrorstøttespillere i Norge.)

I seg selv kan det være en alvorlig forbrytelse å formidle taushetsbelagt informasjon til andre. En årsak til at praksis i politiet ikke er i tråd med lovverket kan være at politiet selv ikke tar så hardt på slike lovbrudd i egne rekker.

Hverken de som behandler informasjonen i strid med den tillit de er gitt, eller de som skal sørge for betryggende håndtering av taushetsbelagt og gradert informasjon i tjenesten.

En innarbeidet ukultur med bortimot «dagligdagse lovbrudd i tjenesten» lar seg ikke snu på en dag. Eller for den saks skyld: På en sak.

(Oppdatert: Enkelte har argumentert med at denne terrorsaken viser behovet for å innføre datalagringsdirektivet i Norge.

Saken viser vel heller tvert i mot at man ikke bør stole på løfter og tro om at innsamlede opplysninger ikke vil eller kan bli spredd til andre enn de som har lovhjemlet tilgang og tjenestemessig behov.)

Noen vil kanskje se at politi som ikke er i stand til å etterleve de strenge krav en rettsstat nødvendigvis må sette til dem, selv gjør seg til forbrytere.

Fortjener slike forbrytere beskyttelse og den tillit de er gitt, vil noen kanskje spørre?

PST-sjef Janne Kristiansen burde i alle fall stille det spørsmålet. Om hun ikke tar tak i problemet selv bør andre stille spørsmålet og rydde opp i Politiets Sladdertjeneste slik at de som i en gitt situasjon er troende til å tjene andre enn norske myndigheter og Norges lover ikke får den anledningen.

Faksimile NRK.

(Mer: NRK: PST-lekkasjer skaper unødig frykt.)

– Jeg synes det er svært uheldig at norsk presse får mer informasjon om saken enn det de siktedes forsvarere får, og at pressen får dette på et tidligere tidspunkt, sier Carl Konow Rieber-Mohn, forsvarer for den norske statsborgeren med uigursk bakgrunn (39), til NRK.

Jeg hadde ønsket at et flertall av stortingspolitikerne (lovgivere) også var i stand til å se det samme. Og også se at lekkasjer fra politiet undergraver noen av de lovene politikerne har vedtatt. Hvis politiet ikke liker deler av lovverket, og over tid aktivt motarbeider enkelte bestemmelser, er det en trussel mot et samfunn som skal bygges på lover, ikke selvtekt og lovbrudd i tjenesten.

Et PST som lekker som ei sil er en mye større trussel mot samfunnet de skal tjene enn en håndfull terrorister. Uansett om terrortiltalte eller andre kriminelle blir dømt eller frifinnes, så vil de utro tjenerne i politiet fremdeles være der. Er det flere enn de som rekrutterer og følger opp informanter i PST som har farlig dårlig dømmekraft?

  • Politiet har sin rolle i samfunnet. De skal håndheve lovene. Både de de liker og de de ikke liker så godt.
  • Domstolene har også sin rolle. De skal dømme og eventuelt frikjenne.
  • Og politikerne har sin rolle. De skal vedta lovene, og eventuelt endre dem dersom de ikke fungerer etter hensikten.
  • En av den (i alle fall tidligere) seriøse pressens roller har vært å ha et kritisk forhold til hvordan makthaverne bruker og eventuelt misbruker sin maktposisjon.

Så lenge lovene ikke er endret til slik enkelte anonyme kilder i politiet vil praktisere dem, gjelder lovene slik de er vedtatt. Enten man er anonym lekkende politimann eller  antatt terrorist.

Mer om politi og tillit:

[polldaddy poll=2200638]

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 7. juli.

  1. Bilturen som endret livet.
  2. Bekjemp dem der og støtt dem her.
  3. En del ekspolitifolk driver med lignende.
  4. Hvem styrer best?
  5. Ikke gått opp for alle.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Milblogg: Politiets sikkerhetstjeneste PST – lekk som ei sil?

BT: Terror, PST og pressen.

Vårt Land, 18. februar 2010: PST frykter forverret trusselbilde i Norge i løpet av året.

Artikler:

VG: Kalte terrordømte islamister for brødre.VG: PST anklager forsvarerne for lekkasjer og vil oppnevne nye forsvarere. TV 2: PST raser mot (andres) terror-lekkasjer. TV 2: Terrorsiktet 31-åring må bli i fengsel. TV 2, VG: Dårlig lydkvalitet på PSTs avlyttingsopptak.

VG: Lagmannsretten: -Svakheter ved mistankegrunnlaget mot terrorsiktet. TV 2: Terrorsiktet 39-åring krever halalmat og kompass før han lar seg avhøre. VG: PSTs avlytting av de terrormistenkte ble stanset to måneder før arrestasjonene. VG: Terrorsiktet ville bli imam. TV 2: Terrorsiktede Mikael Davud gikk på koranskole i Pakistan før han ble flyktning i Norge. VG, TV 2: USA ville få de terrorsiktede utlevert og stilt for amerikansk domstol. VG: Varsler justisdepartmentet om potensielt farlige asylsøkere. VG: Tror terroretterlyst skulle til Norge. VG: Terrorsiktet irak-kurder ber om løslatelse. VG: Sår tvil om terrorsiktedes rolle som politiinformant. TV 2: Terrorsiktede Bujak tror på frifinnelse. VG: Terrorsiktede Bujak trygg på å bli sjekket ut av saken. VG: Her ankommer den terrorsiktede kurderen Norge. TV 2: Stoltenberg på møte om terror hos FBI i New York. VG: Usbekeren David Jakobsen anker fengslingskjennelse. VG: Terrorsiktet ble bedt om å skaffe falskt pass for å få en person inn i landet. TV 2: Da skal han ha blitt PST-informant. VG, TV 2: (PST fikk ikke medhold i krav om åtte uker. Terrorsiktede varetektsfengsles i fire uker.) TV 2: Stoltenberg vil ha møte med FBI om terror. TV 2: Terrorsiktede forklarer seg bak lukkede dører. Vårt Land: Bekrefter terrorplaner på norsk jord. VG, TV 2: Terrorhandlingen skulle skje på norsk jord. TV 2: Terrorsiktet informant tok selv kontakt med PST. GP, DN: Planerade terrordåd i Norge.

Ikke til å tro på

Den katolske kirke i Norge ser ut til å takle overgrepsavsløringene på en måte som ikke er egnet til å skape tillit. Det må vel være et paradoks for religiøse ledere at deres troverdighet også innad i eget kirkesamfunn står til stryk. Hvordan skal ofre oppmuntres til å stå frem hvis de frykter at overgriperen beskyttes mer enn ofrene?

(Oppdatert 12. april. VG, TV 2: Vatikanet sier overgrepsmistenkte må politianmeldes. Er biskop Eidsvig mer katolsk enn paven?)

Illustrasjonsbilde fra katolsk.no

Biskop Bernt Eidsvig har i følge medier først uttalt at han vurderte å gi politiet innsyn i den katolske kirkens hemmelige overgrepsarkiv, for deretter å erklære at det ikke er aktuelt å gi politiet innsyn.

Begrunnelsen for å ikke gi innsyn er presters taushetsplikt, men han sier ingen ting om at alle opplysninger i arkivene faktisk er gitt under forutsetning av, eller omfattes av slik taushetsplikt.

Dersom det allikevel er slik at alt er belagt med presters taushetsplikt er det underlig at han først uttalte at han vurderte å åpne arkivene. Dette gir ingen troverdighet hverken i den ene eller andre retning.

Hva er den katolske kirken i Norge sitt syn på begåtte seksuelle overgrep mot barn, og hvordan vil de reagere i fremtiden? Biskop Eidsvig har slett ikke feid all tvil til side.

I Danmark har den katolske kirke derimot uttalt at de for fremtiden vil overgi alle pedofilianklager til politiet. At en reformbevegelse innen den katolske kirke der ønsker å suspendere og senere avskjedige en overgrepsanklaget aktiv prest, viser at det er ulikt syn på kirkens praksis. Ledelsen beskytter den påståtte overgriperen, mens reformistene vil legge mer vekt på ofre og mulige ofre. Hvordan er det i Norge?
I Danmark er det foreløpig 17 saker som undersøkes, og et hittil anonymt offer og en anonym overgriper er omtalt i en avisartikkel. -Det kommer sikkert flere overgrepssaker, uttaler Niels Engelbrecht som leder undersøkelsene av overgrep i den katolske kirken i Danmark.

Det samme må biskop Eidsvig og den katolske kirke i Norge være forberedt på. Det virker ikke som om de har funnet en holdbar løsning for hvordan de vil takle det.

(Oppdatert: vl.no: To nye saker på Eidsvigs bord.)

[polldaddy poll=3028847]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 9. april.

  1. Maktmisbruk
  2. Rimer ikke.
  3. Et skritt tilbake.
  4. Nulltoleranse mot overgrep.
  5. Morsomme overskrifter, episode 2.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Overgrepsanklager også i Sverige.

VG: Politiet vil snakke med prest om overgrep.

VG: Sprayet skjellsord på pavens fødested. Vl.no: Pollestad står frem og avviser alle beskyldninger. TV 2: Flere nye overgrepsmeldinger til den katolske kirke i Norge. VG, TV 2: Den norske kirke (statskirken) anmeldte ansatte for overgrep. vl.no: Vurderer å registrere overgrepsprester. VG: Kirken har ikke oversikt over overgrep. VG: Katolsk prest i Danmark løst fra sine plikter. TV 2, vl.no: Nåværende pave gikk i mot å avsette overgrepsdømt prest for 25 år siden. Müller oppholder seg i Roma.

VG: Politiet vil ikke automatisk få innsyn i overgrepsregisteret. vl.no: Rieber-Mohn synes Vatikanet burde skjerpe seg. TV 2: Biskopen: -Prestelivet kan tiltrekke pedofile. VG: Biskopen: -Å gå til politiet ville gitt pressen spor. VG: Per Sandberg: -Kirken burde varslet politiet. TV 2: Offeret for Georg Müllers overgrep har tunge dager. Gjenopplever overgrepene. VG: Overgrepsskandalene en pine for paven.

VG: Tidligere prest: Kirken sidestiller overgrep med voksensex, som brudd på sølibatløftet.

 

En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

Oppdatert 19. mars. VG: Siktede i Faiza-saken til psykiatriundersøkelse.

18. mars. VG: Drapssiktet kvinne løslatt.

– – –

Norske medier har omtalt to saker der en person har erkjent å ha drept en annen. I den ene saken har media allerede identifisert siktede med navn og bilde på nettet. I den andre saken gjør media noe annet. Dette viser en inkonsekvent holdning til prinsipper og kan gi grunnlag for å tro at sensasjonsjag og tilfeldige lekkasjer (lovbrudd) fra politi og andre kan avgjøre slikt.

I november var det Dagbladet som var først ute med navn og bilde på drapsmannen.  Det skjedde i papirutgaven to dager etter pågripelsen, og skapte en knapt synlig debatt i pressemiljøet, og ingen synlig debatt i politiet. (Mer: Ikke tilliten verdig.)

Denne gangen var det TV 2 som var først til å identifisere. Nå på nett og etter kun noen timer. Et langt steg videre fra hva noen få reagerte på for knapt fire måneder siden.

Faksimile TV 2.

Kanskje har mediene en prinsipiell holdning til identifisering, uten at de klarer å etterleve den?

Eller er ulik praksis i to drapssaker samme dag et uttrykk for at tilfeldigheter avgjør?

Familien til drapsofferet Faiza Ashraf refser mediene for grafsing i privatlivet til offeret. Advokaten påviser også lekkasjer av informasjon fra politiet.

Det er ikke noe nytt at journalister klarer å få en politimann, forsvarer eller annen innside-informant til å bryte lovpålagt taushetsplikt og bekrefte ting som ikke skal være offentlig informasjon. Er det et uttrykk for at etikken og respekten for taushetsbelagt informasjon er for lav hos mange som er betrodd å behandle slikt? Bør noen av disse derfor slippe å få tilgang til informasjon de ikke klarer å behandle slik loven krever?

Er det nye at mediene enkelte medier nå har lavere terskel for å publisere ting de tidligere hadde etiske sperrer mot? Av og til.

Hvis prinsipper er viktige for journalister og redaktører, så har det gått en prinsipiell debatt i dansk pressemiljø den siste tiden. En journalist navnga en offentlig tjenestemann som angivelig er kilde til informasjon som ikke skulle være offentlig. Andre journalister risikerer bøter om de ikke avslører kilder i rettslig avhør. (Mer i Politiken.dk).

Har media troverdighet i prinsipielle debatter om åpenhet, grafsing i privatliv og kildevern hvis de selv behandler like forhold ulikt? Og kan norsk politi ha troverdighet hvis noen en gang blir straffet for lekkasjer mens politifolk selv stadig slipper unna?

Kanskje burde flere journalister blåse navn på offentlige tjenestemenn som bryter loven og lekker sensitiv informasjon? Det er vel viktig at offentligheten, og ikke bare media, får vite hvem som ikke kan behandle sensitiv informasjon slik loven krever?

[polldaddy poll=2757741]


Mest lest på Norske forhold siste sju dager, pr 25. februar.

1. Mohammad og hvor mange røvere?

2. Forklaringen.

3. Svenskekrig – igjen.

4. Snøproblemer.

5. Enda en ekstremist.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

2. mars. (En bieffekt av medias tidlige identifisering er at navngitte personer som ikke er dømt for noe som helst kan bli truet og sjikanert på nett.)

27. februar. Stadig flere opplysninger bidrar til å identifisere den ene, foreløpig ikke navngitte, drapssiktede.

VG, TV 2: Faiza Ashraf gravlagt på Haslum.

VG: Her «dreper» Faiza-siktet i gangstervideo. TV 2: 28-åring i isolat nekter fortsatt. Vårt Land: 25-åring ville fortelle sannheten om drapet. Vårt LandTV 2: Flere tusen på minnestund for Faiza Ashraf. VG: Raja: –Kidnapperne bør brenne i helvete.

Vårt Land: Bortførte Faiza for å kvitte seg med gjeld. TV 2: Drepte Faiza for å kvitte seg med gjeld. VG: Faiza-saken: Siktet 28-åring samtykker i forlenget varetektsfengsling. VG: Kameraten: -Han virket helt uanfektet etter drapet. TV 2: Vennene mintes Faiza med ti hvite roser og lys. TV 2: Siktet 25-åring: -Var ikke alene om drapet på Faiza. VG: Faizas kolleger får krisehjelp. VG: Her ble de to Faiza-siktede kjent.

VG: Ekskona fengslet i to uker.

TV 2: Ekskona siktet for forsettlig drap. VG: Fikk panikk etter drapet. TV 2: Drept Sørum-mann funnet i Sverige. VG: Drapssiktet i SMS:» Alt er rolig nå». TV 2: Ba om besøksforbud for eksmannen flere ganger.