Overreaksjon på mokkamann-kommentar

Lars Erik Blokkhus, vokalisten i Plumbo, har fått kraftige reaksjoner etter sin feilslåtte spøkefulle kommentar da de mottok Spellemannprisen for låten «Møkkamann».

  • Han er blitt utsatt for kraftige verbale beskyldninger i media om rasisme. Altså at han har begått rasistiske lovbrudd, noe som regnes som en alvorlig forbrytelse.
  • Han er blitt tømt øl over mens han sto i intervju med VGTV.
  • Prisutdeler Tshawe Baqwa uttalte til media at han selv hadde planer om å kaste drinken sin i ansiktet på Plumbo-vokalisten.
  • Flere personer («kulturkjendiser»), som mange ser opp til, har offentlig uttrykt støtte til, og/eller håp om at han ble utsatt for en fysisk legemskrenkelse i etterkant av uttalelsen.

Aksel Hennie på twitter.

Kan Aksel Hennie tilgis en … of hypertension to patient g topsy.one dum kommentar?

Tone Damli Aaberge på twitter.

Kan Tone Damli Aaberge tilgis en dum kommentar?

Javisst kan man være enig i at uttalelsen med ordet «mokkamann» rettet mot prisutdelerne Yosef Wolde-Mariam og Tshawe Baqwa var upassende og tåpelig og at det var umodent sagt, men noen av reaksjonene i etterkant har allerede gått langt over grensen.

Faksimile VG.

Kan Terje Winterstø Røthing i Kaizers tilgis den tåpelige øltømmingen?

Det bør være hevet over enhver tvil at mokkamann-uttalelsen ikke er over grensen for straffelovens rasismeparagraf. (Du kan lese mer om vurderinger rundt den bestemmelsen her.) Det kan være dumt, det kan være dårlig folkeskikk, men det er ikke rasisme. Det er ikke ulovlig å være dum, mangle takt og tone i sosiale sammenhenger eller ha det andre oppfatter som dårlig smak, hverken innen humor, musikk eller andre ting. 

Når NRK i et klima av bred moralsk indignasjon og med tilsynelatende stor aksept for ulovlig selvtekt og overreaksjon mot bandet varsler krisemøte for å vurdere om bandet (fra Sande) skal få lov til å delta i delfinalen til Melodi Grand Prix på hjemmebane i Larvik 28. januar, er det grunn til å mane til besinnelse også der i gården. En utestengelse på bakgrunn av en dårlig spøk, som senere er beklaget, oppfattes som en ganske sterk økonomisk og ytringsmessig straff.

En utelukkelse av Plumbo vil måtte føre til en klargjøring av hva som er akseptabelt og ikke også i NRKs øvrige sendinger og publiseringsplattformer. Og ikke bare der i gården, men også i andre medier. Er det greit når Tshawe og Yousef eller andre sier «bleikfis», men ugreit når noen senere sier «mokkamann» i en spøkefull tone til dem under overrekkelse av en pris for sangen «Møkkamann»?

Scenen for takketaler etter Spellemannpriser er gjerne ikke åstedet for de alltid gjennomtenkte kommentarene som forstås like godt når de tas ut av sin sammenheng. Som spøk var uttalelsen ikke verre enn at Yousef og Tshawe først lo hjertelig av kommentaren (35 sekunder ut i NRKs innslag).

Fra NRKs sending.

Deretter kan man se i klippet at Yousef ser ut over salen og inntar et overrasket ansiktsuttrykk og Tshawes smil byttes ut med en alvorlig mine. Om dette var en reaksjon på publikums reaksjoner eller om det tok litt tid før de forsto hva som ble sagt, vet de bare selv.

Tshawe, som først lo av uttalelsen, uttalte senere til Dagbladet at han ikke hørte hva som ble sagt.

– Jeg fikk ikke med meg hva han sa oppe på scenen, men ble fortalt det nå. For et jævla fittehøl han er. For en dårlig vits. Den setter jeg ikke pris på i det hele tatt., sier Tshawe Baqwa til Dagbladet.

– Det var ikke modent, det var ikke intelligent, det var billig og veldig støtende, faktisk. Det var helt ute, sier Baqwa.

Han sier at han har tenkt å kaste drinken sin i ansiktet på Plumbo i kveld. (Dagbladet.)

Beklagelse og tilgivelse

Om det er særlig mer modent, intelligent og mindre «helt ute» å kalle noen et «jævla fittehøl» i intervju med Dagbladet, samtidig som man annonserer at man har planer om å kaste drinken på vedkommende, får hver enkelt bedømme, men i mine øyne har også Tshawe sagt noe dumt. Dog ikke verre enn at det også kan tilgis. Begge er tilgitt.

Ingen av dem er vel forventet å alltid levere de klokeste uttalelsene. De er enkle underholdere. Som kanskje lærer av sine verbale feiltrinn. De kan beklage, så går vi videre.

[polldaddy poll=5843120]

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

Ordfører Karl Einar Haslestad (AP) i bandets hjemkommune, Sande i Vestfold, støtter Plumbo fullt ut: «- Den var noe uheldig. Men jeg har ingen store problemer med uttalelsen, selv om den var litt plump. Madcon-gutta har jo slengt med leppa selv, og burde tålt dette. Såpass storhet bør man kunne vise i en slik situasjon, sier Haslestad.» (Sande Avis.)

Den offisielle videoen til «Møkkamann» ser du her.

Aksel Hennie på twitter: «Moccamann, eller????!! Blir’e ikke levert ut en flathånd på den festen der mister jeg ALL tro på hip-hop-Norge!!!»

Tone Damli Aaberge på twitter: «… Dei fortjene FIK!» 11 minutter tidligere hadde hun derimot skrevet » Det e lov t å fnisa litt no…!!«.

Tone Damli Aaberge på twitter.

(Oppdatert: Hun har senere fjernet disse tweetene og et par andre om saken.)

 

 

Når livet blir en realityserie

Opplaget til tabloidavisene VG og Dagbladet stuper. Folk vil ikke ha det avisene serverer.

Noen prøver å kompensere for dette ved å satse mer på det som for noen år siden så foraktelig ble kalt søppel-TV, eller reality-serier. «Realityen» er da en virkelighet som egentlig er mye iscenesatt og regissert, og spinner i vei karrierer som kjendiser for de som viser trynet på skjermen. Kjent for hva? Kjent for å … ha vært på TV for å bli kjent?

Faksimile VG.

Wenche Foss, tilhører den siste generasjonen kjendiser som ble kjent FØR fjernsynet kom. Kanskje riktigere å kalle slike som henne en kjent person, for å ikke forveksle dem med senere tids «kjendiser». Hele Norge kjenner henne som Wenche Foss, selv om hennes fulle navn er Eva Wenche Steenfeldt-Foss Stang.

Hun levde i medias søkelys under og  etter en lang karriere på scenen og som en av Norges mest dekorerte kunstnere. Wenche Foss ble «aldri stemt ut». Hun likte å vise seg frem og bli sett, men alltid på en fin og dannet måte. Hun ville tiltales på ordentlig vis av fremmede, enten med Wenche Foss, eller fru Stang, men ikke Wenche. Privat er privat og offentlig er offentlig. Dannelse er gått av moten for mange. Kanskje særlig journalister?

Hun ble 93 år  gammel. Imidlertid var hun klar til det siste. Det finnes visst en del yngre folk som slett ikke er like klare. Da tenker jeg på dømmekraft. Skal begravelsen på statens bekostning bli et mediesirkus for oppslagskåte underholdningsjournalister?

Nå er det blitt slik at media behandler det du gjør på Facebook som om det er gjort i det offentlige rom. Om du nå, like etter hennes dødsfall, skriver om Wenche Foss’ hemmelige kjæresteforhold med Erling Albert Mylius for 70 år siden, så ser enkelte i media en unnskyldning til å snappe opp den kanskje godt mente private meldingen, for å vegetere på kjendisens navn. Hva er man bevisst på og hva skylder man på et øyeblikks ubetenksomhet for?

Hjernen blir påvirket av det man forer den med. Søppel inn gir søppel ut. Journalister som ser for mye realityserier, og ikke evner å sette underholdningen i perspektiv, blir nok også veldig påvirket. Kanskje man burde stemme ut noen av dem også?

Eller graver de videre i underholdningsmaterien for å prøve å finne the Missing Links mellom Wenche Foss og «The Julekalender»-Benny, Erling Mylius?

Interessant, lærerikt, utviklende for hjernen … neppe . Journalistikk …underholdende? Tja. Selger det aviser (eller genererer klikk)? Kanskje det på sikt ikke selger aviser også?

Bloggurat

Blogglisten
Twingly BlogRank

Mer:

VL: Lise Fjeldstad: – Håper Wenche synes det var all right. VL: Rørt Fabian Stang: -Takker for varmen vi har følt fra hele Norge.

VG: Vennene: -Bisettelsen var i Wenche Foss’ ånd.  VG: Et siste farvel med Wenche Foss: Barnebarnet: -Først farmor så diva.              VL: Stålsett: -Hun kastet lys over mange som ikke sees. Lys helt inn i dødsskyggenes dal. VG: Fabian Stang holdt tale i bisettelsen: -Hun sovnet inn med frisk leppestift på leppene.  VG: Kirken: Færre ledige plasser i Wenches bisettelse. VG: Domkirken frykter mange skuffede Wenche-gjester. VG: Wenche Foss’ bisettelse åpen for alle. VL: Wenche Foss i Min tro: Jeg kunne ikke sovne uten aftenbønnen.

TV-sex, fyll og medias eiendom

For enkelte er drømmen å være i rampelyset. Alle eventuelle negative effekter de måtte kjenne til av å leve i rampelyset, drukner i den overveldende lykken over å bli sett.

Foto: TV 3

Dette er slett ikke noe nytt. Tidligere tider har også hatt sine utgaver. Hoffnarrer, sirkusartister, pin-up-modeller, misser og nyere tids realitykjendiser er på en måte ulike utslag av sin tids «underholdningsarenaer». Vi kan også inkludere enkelte gladiatorer og haremskvinner i den forstand at de trivdes i sine roller som underholdning for andre.

For noen er dette toppen av lykke. Akkurat nå. Hva de samme sier om ti år, når de normalt har modnet mer i hjernen, vil tiden vise. Uansett er det for sent å angre. Media har regien på bilder, uttalelser, tolkninger, eventuelle ufordelaktige utvalg og den personprofil de har skapt.

Noen lever godt av at stadig nye kull med varierende grad av reflekterte, modne og naive ungdommer kommer til.

Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at et utvalg av mer overfladiske enn dypt reflekterte ungdommer, samlet i virkelighetsfjerne omgivelser, med høy partyfaktor og omgitt av TV-kameraer stadig resulterer i det som produsentene vil ha: Noen som glemmer kameraene og tråkker over grenser mellom privatliv og offentlighet.

Ting som mamma og pappa ikke ville like, er blitt bestemt å være god TV-underholdning. Og ikke minst kilde for en rekke skandaleoppslag i kjendisslarvpressen på papir og nett.

Realitykjendiser er ikke et produkt av media. De er en innsatsfaktor for bunnlinjen. Uten å stadig ødelegge noen ungdommers fremtid, så får heller ikke TV-produsenten eller journalisten den fete lønna, og må kanskje ta seg en ærlig jobb i et lite spennende, men seriøst magasin. Nesten uten lesere og annonseinntekter.

Og slik vil det være så lenge venner, mamma og pappa, tante Thea og onkel Rolf, og mange andre svarer at de ser på slike programmer, kjøper blader og aviser med slike oppslag og velger å plassere reklamekronene sine i tilknytning til slik underholdning.

Det er seertall og annonsekroner som avgjør hvor mye «reality» som produseres og spres. For noen år siden var det spede forsøk på å kalle det søppel-TV. Nå er det kanskje like før kronprins Haakon hiver seg med i enda et fortvilt forsøk på å være folkelig og «som alle andre».

«Stupid is as stupid does», sa den enfoldige karakteren Forrest Gump i filmen med samme navn. Stadig lærer noen av den enfoldiges visdom.

Faksimile fra Vårt Land.

Selv en ung topp-politiker har gått glipp av mediehusenes enerett på offentlig tolkning og forvaltning av sannheten om hvordan du er som person.

– VG har tatt ting ut av sammenheng og laget sin egen øvelse. Jeg har gitt noen kommentarer om saken i Det Nye til avisen, men i lørdagens oppslag er mange sitater utelatt, kanskje for at de skulle få en mer spenstig sak. Det er uredelig, men jeg er ikke overrasket. Jeg føler meg dårlig behandlet, sier hun til NTB (Dagbladet).

Hun er hverken den første eller den siste som erfarer det. Danser man etter medias pipe, har man gitt bort så mye av sin verdighet, selvrespekt og eiendomsrett til sitt privatliv som media synes de vil overta.

– – –

Media skaper ikke bare såkalte kjendisers liv. De lever også av å infiltrere private forhold, sladre, utnytte tillit og stadig bryte og utfordre grenser for respekt for privatliv.

Mye av mediaomtalen av kjendiser er for å tilfredsstille en utbredt pervers lyst til å vite intime og personlige ting om andre. For vanlige personer er både kikking, krenkelse av privatlivets fred og blotting straffbart. De som velger å bli kjendiser («offentlige personer») opplever en annen realitet.

Enkelte journalister er blitt offentlig autoriserte kikkere og blottedistributører som (tolket som) lovlig sprer resultatene av sine ellers perverse ulovlige lyster til mange andre.

Stadig skyves grensene for hva som er akseptabelt overfor «offentlige personer». Og stadig utvides begrepet offentlige personer. Snart er det nok å ha vært med i et underholdningsprogram på TV mens man var ung og dum, så kan media (=offentligheten =alle) grafse i livets opp- og nedturer, og både ting man vil dele og ikke vil dele med ukjente.

Det er en del av prisen for å velge å bli medias hoffnarrer og harem i 2010.

På den annen side snur pendelen alltid en eller annen gang. Da kan media oppleve innskrenket presse- og ytringsfrihet fordi de ikke klarte å skille mellom pressefrihet og perversitet.

[polldaddy poll=2935900]

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 20. mars.

  1. Hvem er der når det er alvor?
  2. Hvem skal bestemme skoleklær?
  3. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Demonstrerer at de ikke fortjener førerkort.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Knakk sammen etter sex i søppel-TV-serien «Paradise Hotel» (TV 2).

TV 2: Farmen-Silje: Måtte kjempe for kjærligheten etter innspillingen.

TV 2: Her har de sex på «Paradise Hotel».

VG: «Paradise»-deltaker Tine Helene Valle reagerer på at leger nekter henne større silikonpupper.

TV 2: Petter Hombakken sier konkurrent ligner på en blanding av gullfisk og Michael Jackson.

TV 2: «Paradise Hotel» er gratis porno hver kveld. Deltakerne er dumme i hodet, sier komiker.

TV 2: Derfor sviktet Simon Farmen-kjæresten.

TV 2: To av Farmen-guttene sier Silje Trosten Johnsen er en slange i Paradis.

VG: Kysset i skjul på «Paradise».

TV 2: «»Paradise»-Stian tatt på fersken mens han onanerte. Se video!» (Er dette virkelig både nyheter og TV-underholdning?)

VG: Petter Pilgaard: -Jeg fortjener ikke kjendisstatusen.

VG: Torbjørn ut av Paradise Hotel.

VG: Minken Tveitan ute av 71 grader nord.

TV 2: Vil han ta hevn for Karin? Møt «Farmen»-Simon på nettreff. Deltaker ble syk. Ukesoppdraget: Vil de se lyset?

TV 2: Farmen-Karin: -Jeg klarte ikke gi Silje en klem.

VG: Unge stortingskvinner tause om Hansen-bilder.

 

-Du får deg noen smeller, sier Yvonne, som plages av blant annet slibrige SMS-er.

Flere vil rammes av pleieres Facebook-avhengighet

Flere arbeidsgivere forbyr sine ansatte å bruke Facebook i arbeidstiden, mens andre tillater det og oppfordrer til aktiv bruk. Det kommer an på hva det brukes til og om det gir fordeler for arbeidet.

Bruk av Facebook og andre sosiale medier, for ansatte som jobber med barn, syke og pleietrengende, kommer nok til å bli gjenstand for flere medieoppslag og debatter i kommunene. Det er opp til hver enkelt kommune å eventuelt løse utfordringene før det kommer tragiske oppslag. (VG: Pasient frøs i hjel mens ansatte var på Facebook. TV 2: Nattevaktene surfet på nettet mens kvinne døde.)

At ansatte dropper enkelte vaktrutiner for å gjøre noe annet, «underholde seg», er ikke noe nytt. Det nye er at mulighetene til å gjøre noe annet enn å utføre de pålagte rutineoppgavene er til stede hele tiden.

For noen ti-år siden kunne noe spennende på TV kanskje bli prioritert foran en og annen inspeksjonsrunde, men det ble ikke noe stort problem fordi det sjelden var noe spennende på TV og kun en kanal.

For 15 år siden var ikke en gang bruk av mobiltelefon noe stort problem, fordi det ofte var bare «kjedelige folk» som hadde mobil. Dessuten satte batterikapasiteten naturlige begrensninger i hvor lenge man kunne prate. (Dette var på prate-telefonenes tid.)

Når mange har muligheter til å gjøre noe annet hele tiden, blir det også flere som gjør det. Og da kan det som tidligere var en bagatell bli et problem.

Søk på Facebook og arbeidstid viser at i alle fall et parti sier ja til Facebook også på jobb. Kanskje pipa får en annen lyd når «ja til Facebook» blir årsak til en tragisk hendelse der regjeringen kan få skylda?

Ofte er det den ansattes egne behov og bekvemmelighet som dominerer når man bruker sosiale medier i arbeidstiden. Tanker om arbeidsgivers datasikkerhet og andres personvern kan lett få lavere prioritet. (En annen side av dette er for eksempel barn under barnevernets omsorg som utsettes for nettovergrep.)

Ansatte som jobber med sensitiv informasjon kan komme til å røpe ting, kanskje uten å være bevisst hva de egentlig gjør. I tilfelle er det ikke bare bruk av sosiale medier, men en generelt dårlig bevissthet om farene ved dette som er problemet.

Opplysninger fra helsepersonell (faglært/ufaglært) som «skiftet bleie på Olga» eller en kommentar om at «Kåre hyler som en gal på rommet sitt igjen» er ikke like uskyldige som uvanlige.

I et lite lokalsamfunn kan det også være behov for strengere grenser for hva som er akseptabelt. Da mange allikevel vet hvem som omtales, selv uten at navn nevnes.

[polldaddy poll=2796997]

 

Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 3. mars.

1. Politi og GPS-sporing.

2. Oppvask.

3. En identifisert. Noe grafsing gjenstår.

4. Dårlig grasrotfølelse.

5. Kanskje ikke så dumt.

 


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer:

TV 2: Ansatte i helsesektoren mest misfornøyde med arbeidsgiveren.

TV 2: Alex Rosèn til krig mot skrytemeldinger på Facebook.

Vårt Land: Lærer suspendert etter å ha kritisert elever på Facebook.

E24: Kan jeg forby Facebook i arbeidstiden.

TV 2: Facebook får skylden for en av fem skilsmisser.