Hva er det jeg forespør fra Norge?

1. Fri rettshjelp. Prosessen ble startet av norske myndigheter. Det er de ved Økokrim og med kongelig norske løvestempler som har unnlat å fortelle den hele og fulle sannhet. De har unnlatt å fremlegge dokumenter de har i hende og som de vet, eller burde vite har stor og sågar vital betydning for undertegnede. (Søknader er avslått.)

2. Bekreftelse på at midlene jeg har benyttet til kjøp i Brasil, og som er registrert hos Norges Bank, godkjent av Kredittilsynet og som er omhandlet i den Endelige rapporten, faktisk stammer fra legale erverv og er fullt ut beskattede midler, slik Økokrim hevder i sitt vitneavhør.

3. At samtlige dokumenter som Økokrim og norske myndigheter hevder å ha sendt blir sendt påny i henhold til de internasjonale retningslinjer som gjelder overfor Brasil. (Dok. og samtlige vedlegg må oversettes til portugisk, verifiseres hos Brasils ambassade i Oslo og deretter oversendes relevant brasiliansk myndighet som er justisdepartementet. Samt at verifiserte kopier oversendes mine norske og brasilianske advokater. (Brasil har ikke anektert (ratifisert) FN`s Apostille-konvensjon)

4. At Økokrim innestår for den Endelig rapporten og ikke slik det nå fremstår med henvisning til at Økokrim har fått dokumenter tilsendt fra Arvids advokat i Norge. Det er Norske myndigheter som har akseptert henvendelsen fra Brasil. Da må norske myndigheter på eget grunnlag innestå for sannhetsgehaltet i det de sender tilbake. Slik det fremstår i dag, gjør de ikke det. Det er norske myndigheter som skulle ha innhentet all informasjon. Det er de som har akseptert anmodningen.

5. Sende rettsanmodning til brasilianske myndigheter ved deres justisdepartement om at den ”foreløpige rapporten”som fortsatt hefter i prosessen, trekkes ut av rettsdokumentetene og erkjennes død og maktesløs.

Først når disse brikkene er på plass har norske myndigheter gjort det som må kunne forventes av dem i forhold til egne landsmenn. Da er sannsynligvis grunnleggende rettsikkerhetsprinsipper ivaretatt for undertegnede, med henblikk på det som  angår den norske delen av ”samarbeidsprosjektet” mellom Brasil og Norge.

Dessverre har heller ikke det brasiliansk rettsvesenet inngitt særlig tillit. Det burde norske myndigheter ha visst. (Se f.eks internettsider til Amnesty og Transparency.) Kampen mot norsk-pakistanerne og gjengkriminalitet i Norge har vært viktigere enn å ivareta rettsikkerheten til  nordmenn med plettfri vandel og som i alle år har bidratt til det norske fellesskapet. Er jeg ofret for saken?

”Vi skal gjøre de spedalske” og ”de kan takke seg selv” er pressesitater som nok aldri vil kunne forlate mine tanker. Mens marerittet fortsetter for barn og familien, toer Norge sine hender. Det er dette som gjør at jeg nå ber om hjelp.

Arvid Birkeland