Oppdatert 16. februar. Mer lotteri–trøbbel.
– – –
Foreldre til mange Emma og Lucas og andre nyfødte har mange gleder å se frem til når barnet vokser opp. For å holde barna unna å bare henge på Facebook, er det mange foreldre som gleder seg over at poden blir med i sunne aktiviteter (eventuelt fotball) og ikke driver med lovbrudd.
Når barn er med i organiserte fritidsaktiviteter så får de ofte i oppgave å selge lodd for laget/korpset/foreningen og tilhørende nasjonale organisasjon. Det kan være ulovlig, forteller Lotteritilsynet.
Barn under 15 år har ikke lov til å selge lodd, vel og merke med noen presiseringer:
- De har lov til å selge lodd i «små» lotterier som omsetter for mindre enn 150 000,- kroner.
- De har lov til å selge lodd i lotterier som omsetter for over 150 000,- kroner kun dersom en voksen følger dem.
Lotteri- og Stiftelsestilsynet antar at det i dag er mange barn og unge under 15 år som selger lodd ulovlig.
Norges håndballforbund svarer på kritikken på sine nettsider.
I følge Vårt Land truer de med å trekke tilbake lotterifullmakter dersom ikke idrettsforbundene sørger for at barn ikke selger lodd på egen hånd i de store lotteriene. (Lotterier med mer enn 150.000 kroner i omsetning.)
De erfaringene som avisen gjengir i artikkelen samsvarer med egne erfaringer. Skrapeloddene m.m. til inntekt for de nasjonale forbund, er ofte ikke særlig populære. At barna og foreldrene skal finansiere nasjonale særforbund kommer i tillegg til alt de gjør for sin lokale klubb:
- Selge kaker, såpe, dopapir, fuglenek, strøsand, kalender, bydels-/ bygdebok, konfirmantbok, CD-er og lodd. Oppfinnsomheten er stor for å hjelpe den lokale klubben å få inn noen kroner
- Levere ut kataloger og reklame
- Flaskeinnsamling
- Delta på dugnader for å få inntekt til laget (vasking, rydding, lemping, bæring, flytting, varetelling…)
- Arrangere loppemarked, auksjoner og fester
- Bake kaker og kjøpe dem igjen på tilstelninger
- Lage eller kjøpe gjenstander til basar og julemarked. Og ikke minst kjøpe lodd og gjenstander på basaren slik at laget får inn penger.
- Skaffe sponsorer til drakter, blad, stadion, nettside
I tillegg kommer selvfølgelig kontingenter, egenandeler, støttemedlemskap og kronerulling for å få lagets budsjett til å gå opp, og aktiv deltagelse for å få logistikken til å gå opp.
Alt som klubben direkte nyter godt av, gjør man gjerne med glede. De nasjonale forbundene derimot kan føles som en belastning. Særlig for de som er alene om flere loddselgende barn, får man ofte høre.
Det er også begrenset hva onkler, tanter og besteforeldre kan kjøpe når alle barna i slekta skal selge lodd for samme forbund samtidig. Da går det ofte utover arbeidskolleger. (Hvis folk skygger unna når en idrettsforelder med målrettede skritt nærmer seg lunsjbordet, så er det slett ikke sikkert at det skyldes dårlig ånde.)
Utsnitt fra skiforbundets sider.
Har lokale klubber og foreldre kanskje vært for slappe med å bare godta, og gjøre som de nasjonale idrettsforbundene forventer: Stadig skaffe dem mer penger i den nasjonale forbundskassa?
Er det grasrota som skal finansiere aktiviteten til den nasjonale idrettsadministrasjonen?
Vet forresten delegatene på landsmøtene i forbundene hva de i praksis pålegger hvert enkelt barn og deres foreldre ved et hastig budsjettvedtak en søvnig formiddag?
Kunne Norsk Tipping for eksempel ha forvaltet idrettens penger på en bedre måte, slik at store summer (over hundre millioner årlig) som antas forsvunnet i mistenkt «snusk og fanteri» kunne vært pløyd tilbake i idrettslag og forbund? Mer i innlegget Bukken og havresekken.
Snur og vender toppene i idretts-Norge like mye på kroner og ulønnede dugnadstimer som de pålegger og forventer at grasrota skal gjøre?
Eller blir det bare mer loddsalg på barna fordi det er lettere å tyne grasrota enn å ta et oppgjør med ukultur og sløseri på toppen?
Er det bare et inntrykk, eller er det faktisk slik at ikke rent få barn har falt fra idretten delvis på grunn av loddsalgpress m.m. i deres nærmeste omgivelser? Et press som kan medvirke til at de ikke får sterk oppmuntring hjemmefra til å fortsette med idrett når andre aktiviteter lokker. (Ja, Emma du må gjerne slutte med håndball og begynne å henge med den gjengen.)
Hvem vet: Kanskje idretts-Norge går glipp av en straffeskytter, seriøs hopper, en med bedre kontroll på kølla enn far sin eller et serve-ess fordi de ikke loddet stemningen godt nok?
– – –
Hva gjør du når du finner våpen på gutterommet? Se Bilder fra øvelse mamma-alarm.
– – –
Mest lest på Norske forhold siste to dager, pr 30. januar.
3. En ny Hamrén.
4. Mot normalt.
5. Norsk forfall.
(Med barn får man anledning til å se slike filmer på kino.)
Flere idrettsstjerner som har overlevd lodd- og dugnadsmas: Sykkel: Hushovd får hele laget bak seg. Fotball: Ny nordmann, Etzaz Hussain, fikk proffkontrakt med Man U. langrenn: Pål Goldberg tok gull i junior-VM. Håndball: Håvard Tvedten søvnløs etter straffemissen. (Slapp av det var bare en håndballkamp.) Alpint: Hans Petter Buraas frykter rikmannskultur ødelegger norsk alpinsport.
(Edit – Flyttet tekst fra andre setning: «sløving foran PC-en og narkotika«.
