Man skal ikke tro alt man ser og hører. Når det er såkalte gratistilbud er det gjerne en eller flere haker ved tilbudet.
TV 2 har en forholdsvis oppsiktsvekkende politisk sak på lufta 22. februar. Gratis sex til folket er visst kjernen i budskapet til Fripolitisk bevegelse med Frank Horn Hartvedt som talsmann. Hvis det er et parti, så har de i alle fall funnet veien til dekning fra tabloide mediers politiske redaksjoner, men fenges velgerne like lett som journalistene på dette for media magiske ordet sex?
En ting man kan ha i bakhodet hver gang noen lover at du skal få noe gratis er:
There Ain’t No Such Thing As A Free Lunch.
(Forkortet TANSTAAFL).
Det finnes ingen gratis lunch!
Hva er haken med dette? Når fikk du sist noe gratis som fungerte og ikke var beheftet med ulemper?
Er dette tilbudet omtrent som alle bokklubbene man har meldt seg inn i, og plutselig sitter man med «leveranser» man ikke har tid til å ta seg av, og kanskje også noen helt uinteressante for å si det slik.
Eller er det som på nettet: Man tar imot noe «gratis» og plutselig har man virus og ting som ikke fungerer?
Eller er det utgått på dato og helsefarlig, eventuelt langt over «best før»?
Ofrer noen sin moral for ordet gratis (eller sex)? Dumt spørsmål kanskje i en tid da moral og verdier for mange er byttet ut med drømmen om å bli populær. Og kanskje er man så heldig at det kommer bilder av begivenheten på nettet?
Eller er dette kanskje veien flere politikere bør gå for å engasjere de som ikke er interessert i politikk, demokrati, stemmerett, verdier og sånt?
Da kunne kanskje Kvinnelig Hofteparti fått flere velgere enn det gammelmodige partiet som kjemper mot sperregrensa. (Mer: …dog fred er ei det beste.)
[polldaddy poll=2742013]
Mest lest på Norske forhold siste tre dager, pr 22. februar.
2. Ekstreme muslimer styrer debatten.
5. Mohammad og hvor mange røvere?
Oppdatert: Hjemmesiden til Fripolitisk Bevegelse finner du her.
