Lukket – av hensyn til hvem?

Oppdatert 19. oktober. Når dørene er lukket, kan noen manipulere og noen kanskje manipuleres? Dansen er i gang.

VG: Treholt-advokat. Påfallende mye merkelig i saken. Hvordan kunne en i PST nylig anonymt lekke lydlogg til pressen når PST parallelt hevder de ikke har lydlogger? VG: Kommisjonsleder: -Vi har ikke fått noen lydlogg fra PST. VG: Kjetil Lund: -Dette overgår min fantasi.

– – – – –

Gjenopptakelseskommisjonen har besluttet at Treholtsaken skal behandles for lukkede dører. Eller rettere sagt: Kommisjonens behandling av spørsmålet, om Treholtsaken skal gjenåpnes eller ikke, skal skje for lukkede dører.

Faksimile VG.

Åpenhet er hovedregelen i den nye Offentleglova som gjelder fra i fjor. Det er unntakene fra åpenhet som må begrunnes. Kommisjonsleder Helen Sæter begrunner unntaket med at hensynet til å få frem riktige opplysninger veier tyngre enn hensynet til åpenhet. Kommisjonslederen legger altså til grunn at noen med sannsynlighetsovervekt ikke kommer til å fortelle sannheten hvis det skal frem i offentligheten? Og disse har etter kommisjonslederens skjønn, (etter lederens mening), større krav på beskyttelse mot offentlighet enn offentligheten har på å få vite hvordan forfalsking av bevis har skjedd? Jeg spekulerer bare. Lukkede dører åpner for slike og mange andre spekulasjoner.

Justisminister Knut Storberget har valgt å gå offentlig ut i en VG-blogg med sitt ønske om åpenhet i behandlingen. I lovens forstand er han kun en vanlig «Knut» som ytrer seg om saken. Hadde han hatt noe ønske om å instruere Gjenopptakelseskommisjonen om å praktisere åpenhet, ville han ha tråkket i andres bed. Storbergets åpenhetskrav via avisen kan derfor sees på som en måte å sikre sin egen rygg.

Kommisjonen har redet grunnen for spekulasjoner om hvem som har noe å skjule, hva de vil skjule for offentligheten og hvorfor.

En (uvitenskapelig) spørreundersøkelse i et tidligere blogginnlegg om Treholt-saken viser at kun 18 prosent har full tillit til rettsvesenets håndtering. Det er tvilsomt om lukkede dører vil bidra til økt tillit.

Resultat i poll pr. 6. oktober 2010.

Mer om saken:

Lovens brukne arm.

Dette har vi ikke råd til.


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

 

Mer:

VG: Trygler myndighetene om å få slutt på hemmelighetene – men Justisdepartementet lover ingen ting. TV 2: -Bare terror ville skapt Treholt-hysteri i dag, sier Arne Treholt. VG: Treholt: -Fortsatt en fest å møte Titov. VG: Treholts reaksjon da han fikk medietilgang etter pågripelsen. «Jeg er hengt ut som en simpel forræder.» VG: Lund: Overvåkingsvideoene kunne kastet lys over pengebeviset. TV 2: Busch og Quigstad erklærer seg habile. VG: Redaktører i Aftenposten, Dagbladet og VG gjør felles front for åpenhet i brev til kommisjonen. TV 2, VG: Kommisjonen i svarbrev til avisene: -Avviser åpen høring. VG: Raser over lukkede dører. Justiskomiteen varsler konsekvenser. VG: Stabell vil fortsatt ha setteriksadvokat.

Annonser

20 tanker om “Lukket – av hensyn til hvem?

  1. Tilbaketråkk: Sannheten « Norske forhold

  2. Tilbaketråkk: Kompis-Norge, kameraderi og vennetjenester « Norske forhold

  3. KGB-mafians venner ønsker selvsagt mest mulig innsyn i etterforskningmetodene til PST /POT samarbeidende utenlandske tjenester .

    Har dere forøvrig hørt Johan Galtung – NRK-Hallvard Bakke eller Treholt ytre en kritisk kommentar om KGB -mafiastaten til Putin og hans lille marionettdukke ?

    Putins makt hviler i stor grad på hans kontroll over mediene. Riktignok nevner NRKs styreleder at det er mye pro Putin i etermediene, uten at heller ikke det bekymrer ham særlig. Hallvard Bakke får mene hva han vil. Men jeg skulle gjerne visst hvordan de ansatte i Norges største og viktigste mediebedrift vurderer sin styreleders advokatinnsats for Vladimir Putin.

    • Hallvard Bakke, som understreket at han ikke hadde snakket med Treholt på 30 år, opp med et kraftig angrep på VG.

      – Hanne Skartveit er den absolutt verste. Hun har gjort alt hun kan for å forkludre denne saken. Hun prøver nå å minimalisere pengebevisets betydning. Men pengebeviset har alt å si.

      Ser at Halvard Bakke også polemiserer med Carl August Fleicher i Dagbladet. Det er selvsagt kurant at Treholts venner argumenterer for tilnærmet uskyld for sin personlige venn. Når Bakke argumenterer juridisk er det viktig å legge merke til at han tilhører samme ideologiske holdning og gruppe som Treholt, som faktisk ser ut til å mene at det er et personlig anliggende om man vil fremme sin personlige ideologi i en stilling som betrodd person for fellesskapet.

      Bakke var jo selv statsråd, så han vet sikkert hva han snakker om. Han markedsfører i alle fall sine ideologiske og politiske preferanser med juridisk retorikk. Det Treholt og hans venner egentlig påstår er at grunnleggende illojalitet i betrodd stilling bare er som en liten uregelmessighet på diplomatisk etikette å regne, noe det bør finnes rom for å tilgi en – i egne øyne – betydelig diplomat, kanskje statsmann. Treholt har opptrådt grovt illojalt, og dermed kriminelt. Ideologien var så sterk at han fremdeles ikke innser det katastrofalt utillatelige i det han prøvde seg på. I andre sammenhenger ville det vært formildende at han var så grunnleggende naiv, altså dum. Ideologi er så langt fra straffbart i privat praksis, men Treholt var ingen privatperson i møte med andre statsmakter, men representant for staten Norge.

      Rundt Putin handler mye om makt, og om rå maktutøvelse. La oss kaste et raskt tilbakeblikk, til september – oktober i 1998, da Dumaen godkjente Jevgeni Primakov som statsminister under Boris Jeltsin. Primakov er en anti-vestlig hard-liner som raskt satte en standard i det å benytte gammelkommunister og KGB-offiserer i toppledelsen. I dag er er Primakov 78 år, men hans konsepter lever videre under Putin, hvor KGB-hegemoniet fortsatt er en realitet.

      Ett av de mer interessante aspekter med Primakov i forhold til Norge er designet bak Oslo-avtalen, som tilsynelatende fant sin form under forberedende møter bl.a. i Sarpsborg. I Moskva er det en klikk rundt Primakov som stadig slår seg på brystet og hevder at Oslo-avtalen var deres verk fra begynnelse til slutt, og at den må sees i sammenheng med KGBs medarbeidere sentralt i norsk politikk gjennom mange år.

      Min bekymring knyttes til muligheten av at de tette båndene KGB åpenbart har hatt til flere sentrale politikere i Norge gjennom flere ti-år, gjennom prominenser som Michail Suslov, Viktor Grusjko og Jevgeni Primakov nå slår ut i ny blomst knyttet til det maktpolitiske spillet KGB (SVR og FSB kaller de seg i dag) har satt inn i tilknytning til Barentshavet.

  4. Dette blir jo verre og verre. Tenk jeg som trodde at politiet hadde orden i sine arkiver og så mister de (tilfeldigvis) et bevis når det blir etterspurt!!!!
    Jeg innrømmer at dette er mye over min forstand alt som har hendt i denne saken, men det er så mange tilfeldigheter —-
    Stabells utsagn er også noe å tenke på. Hvorfor nå lukket etter alt oppstyret på 80 tallet??? Jeg kjenner ikke Treholt, men hadde i 80 årene mange gode samtaler med Treholt senior., p g a vi hadde felles kjente. En flott norsk samfunnsborger. Hans tro og mening om sønnen smittet over og jeg allerede den gang fikk en mening om saken som jeg fremdeles har. Etter alt som hender nå så er jeg helt skråsikker på at det som jeg mente da er riktig.
    At Treholt var en engel, nei det tror jeg ikke, men at han solgte landet, nei den trot jeg er vel overdrevet.

    • Jeg kjenner ikke Treholt, men hadde i 80 årene mange gode samtaler med Treholt senior., p g a vi hadde felles kjente.

      KGB gjorde også selve mennesket Einar Gerhardsen om til en politisk tvetydighet. Ved å gi ham en negasjon i tillegg. Kona hans, Werna
      Gerhardsen, ble nemlig forført av en sovjetisk Romeo fra Moskvas etterretning. Hun gikk i honningfella og ble sittende fast. KGB ga så
      mange som mulig av viktige politikere negasjoner på denne måten. Det var en del av det negative spillet. Romeo og Julie var både
      sanselige og politiske mennesker. Til samme tid. Snakk om å være perfeksjonister i faget. KGB og Stasi var nettopp det: Perfeksjonister. I bedrag

      «Jeg vil tro statsminister Vladimir Putin flirer godt. Som strategisk trekk mot en hovedmotstander var dette glitrende etterretningsarbeid.

      «An excellent beginning»

      «If you wish to understand the Soviet Union, you can make an excellent beginning by going to the movies and seeing «The Godfather»….because the Soviet system since Stalin may be usefully regarded as a regime of mafioso types who, incredibly, have become the political establishment»

      Irving Kristol

    • Bjørn Ditlef Nistad ved UIO (slettet) og iherdig forsvarer av Putin-mafian har lansert Treholt som den nye Dreyfus .

      Skal ikke se bort fra det utdannes skap-fascister som også i fremtiden vil utføre tjenester for mafia-regimet mot naturalier .

      Noe må være fundamentalt galt i dette landet som lar en slik tulling undervise neste generasjon journalister .

      http://www.google.no/search?hl=no&client=opera&rls=nb&q=Nistad+treholt++Dreyfus&aq=f&aqi=&aql=&oq=&gs_rfai=

      Treholt-saken vil forbli en verkebyll inntil det offisielle Norge gir Arne Treholt full oppreisning. I en verden som er preget av kampen mot terror og ekstremisme, trenger «systemet» tilslutning fra borgerne. Vi får derfor håpe at oppreisningen kommer så snart som mulig!

  5. I det første politiavhøret erkjente Arne Treholt at han hadde gitt sovjetiske representanter graderte dokumenter i bytte mot penger. Selv hevdet han at årsaken til det var at han hadde havnet i en slags orgie på en privatfest, og at det ble tatt kompromitterende bilder som russerne brukte som pressmiddel. Treholt trakk senere tilståelsen.

    Politiet beslagla dessuten et brev fra Treholt da han satt i varetekt, som var tiltenkt Treholt sin irakiske etterretningskontakt. Brevet var en detaljert oppsummering av hva Treholt hadde forklart politiet vedrørende deres kontakt, og han bad i brevet sin kontakt om å tilpasse sin forklaring etter sin egen forklaring som var oppsummert i brevet.

    I dommen fra 1985 ble det inndratt et pengebeløp som i dagens verdi tilsvarer ca 5 millioner NOK fra Treholt. Pengene ble i hovedsak funnet på en hemmelig konto Treholt hadde i Sveits. Det ble funnet bevist at pengene stammet fra overlevering av hemmeligstemplede dokumenter. Ved gjennomgang av Treholt sin private økonomi ble det påpekt at Treholt kjøpte en dyr bil kontant i Tyskland samtidig som hans lønnskonto hjemme i Norge vokste. Det ble funnet bevist at det ikke var samsvar mellom hans lønn fra den norske stat, og den pengemengde, som han hadde brukt, og som han fremdeles hadde i hende.

    Det såkalte ”pengebeviset”, som jo egentlig er en konstruksjon fra hans advokat Arne Haugestad, var aldri det tema under rettsaken som det i dag spiller i media. Protestene fra Treholt selv under saken dreide seg om størrelsen på pengebeløpet. Jeg siterer Versto i VG:
    ”I 1985 mener politiet at de fant 10.000 dollar i kofferten den 17. mai og 30.000 den 22. august. Så har Treholt medgitt at det kan være mellom 26.000 o g 27.000 dollar i kofferten den 22. august. Forskjellen er bare 3.000 dollar».

    Det er et faktum at:

    • Treholt hadde en rekke hemmelige møter i Europas spionhovedstad Wien og i Helsinki med KGBs viktigste spion i Norge. Denne spionen var/ble utvist fra Norge på livstid for spionasje.
    • Treholt tok imot hundretusener av kroner fra irakisk etterretning.
    • Treholt også tok imot penger fra KGB, fordi han har tilstått det, og han beskriver det selv i sin bok «Gråsoner».
    • KGB offiserene fra den gang har offentlig erkjent Treholt som sovjetisk agent.
    • En avhopper fra KGB som var dobbelagent for England har i tillegg erklært Treholt som en av de viktigste spionene Sovjet hadde i Vest-Europa.

    Fra artikkel i Aftenposten 24.09.10 skrevet av P.A. Johansen:
    ”Etter å ha blitt benådet av Brundtland-regjeringen i 1992, sto han på bar bakke. Men med 500.000 kroner fra en anonym giver fikk han mulighet til å starte på nytt i Moskva.

    I den russiske hovedstaden startet Treholt et firma sammen med sin gamle KGB-kontakt, Vladimir Sjisjin, og åpnet et av de første nye supermarkedene i byen. Han jobbet også for å ordne kontrakt for opphugging av utrangerte russiske ubåter for skraphandlerfirmaet Brødrene Holmlund i Narvik.
    Sammen med den danske forretningsmannen Peter Knudsen eksporterte han komplette butikker til Russland med alt fra varer til inventar. Han jobbet også for Europris-gründeren Terje Høili, som ved hjelp av statlige eksportgarantier fra Garantiinstituttet for Eksportkreditt satset i Moskva, Murmansk, St. Petersburg og Baltikum. «Vanvittig god til å forhandle med russerne», sa en begeistret Høili den gang til danske Jyllands-Posten.”

    Mannen var som det fremgår meget aktiv i denne perioden, og noen av dere husker kanskje en litt spesiell historie som pågikk i media i år 2000 som følge av et Brennpunktprogram?

    Spesielt involvert foruten Treholt var tidligere næringsminister Grethe Knudsen og tidligere nestleder i LO Jan Balstad. Begge var samarbeidspartnere i kampen for å få Treholt løslatt i 1992.

    Det skandaleombruste selskapet Pandestor, hvor Treholt var en av eierne (15%) og Balstad var styreformann, mottok 2,7 millioner kroner i støtte fra SND (nå Innovasjon Norge) i 1996.

    Da lånet ble utbetalt, var Balstad både styreformann i Pandestor og styremedlem i SND, men han hadde selvfølgelig ingen innflytelse på lånebehandlingen? Men det hadde kanskje Jens Stoltenberg som var næringsminister den gang? Avdøde Tore Tønne som var sjef for SND på den tiden hadde det helt sikkert. Tønnes skjebne var dypt tragisk, men det endrer ikke fakta.

    I lånesøknaden til SND viste Pandestor til en avtale med det svenske firmaet Wood Tower for kjøp av trelastproduksjon. Men Wood Tower var konkurs da SND-pengene ble utbetalt. Direktøren i Wood Tower AB, Jan-Gustav Olsson, var i tillegg en person som før dette hadde sendt seks selskaper ut i konkurs! I ettertid kom det frem at det eksisterte en hemmelig avtale datert mai 2000, mellom Pandestor som på dette tidspunktet var heleid av Arne Treholt, og de russiske investorene, hvor det gikk frem at SND vil gå inn med betydelige midler i prosjektet igjen, kanskje så mye som ti millioner kroner. SND avviste dette på det sterkeste.

    Her er Treholt i intervju med Dagbladet den gang:
    – Det var jo du som hadde best kontakt med Wood Tower, Treholt. Burde ikke du vite at selskapet var styrt av en konkursrytter og lå med brukket rygg? – Jeg kjente en person i selskapet, men satt ikke på detaljkunnskaper. Slike ting burde jo vår direktør (Vidar Kølner, red.anm.) ha sjekket ut. – Du har nå overtatt alle aksjer i Pandestor, og har sammen med tre russiske selskaper undertegnet en ny og hemmelig avtale? – Det dreier seg om en ren intensjonsavtale. Vi forsøker å finne investorer. – I avtalen heter det at SND skal inn med midler, muligens ti millioner kroner. Er det sannsynlig, når SND så seint som i fjor sanerte gjelda dere alt har pådratt dere? – Det kan man sette spørsmålstegn ved. Men vår intensjon var å få hogstmaskinene i gang igjen der borte – og deretter gå i gang med nye forhandlinger.

    Statsminister Stoltenberg sa den gang at han ikke kjente til Balstad’s prosjekt før saken kom frem i Brennpunkt.

    Fra artikkelen i Aftenposten 24.09.10 skrevet av P.A. Johansen:
    ”I mai 1996 gikk altså Treholt for fullt inn i det russiske aksjemarkedet, som under president Jeltsin var preget av en eventyrlig vekst, ukontrollert privatisering og «røverøkonomi». Han og tre partnere startet investeringsselskapet RIM Investment Management i 1997 med Treholt som administrerende direktør. Etter hvert flyttet Treholt til Kypros, som var et av sentrene for nyrike russere og korrupte politikere som flyttet ut enorme summer fra Russland. Her etablerte Treholt seg med sitt store kontaktnett både mot Russland og Midtøsten.

    Han var personlig venn av den tidligere børsdirektøren i Moskva og en rekke tidligere russiske regjeringsmedlemmer, samt den nåværende greske statsministeren George Papandreou. Fra Damaskus til Bagdad hadde Treholt et stort nettverk. I hans gamle selskap RIM jobbet barnebarnet til Syrias første president.

    En av hans kunder var Yukos-sjefen Mikhail Khodorkovskij, den gang Russlands rikeste mann. Khodorkovskij kom siden på kant med Putin og sitter nå fengselet i Moskva. Han soner en dom på åtte år, samtidig som han er tiltalt for å ha stjålet 350 millioner tonn råolje. Treholt jobbet også for Sistema-gruppen til den russiske oligarken Vladimir Jevtusjenkov, som var Telenors hardeste konkurrent i Russland.

    Etter både oppturer og nedturer ble Treholts selskap i oktober 2005 kjøpt opp av investeringsselskapet FMC Securities og Jury Lopatinskij, der Treholt fortsatte som administrerende direktør. Selskapet trengte Treholts hjelp til å etablere seg på Kypros. Det russiske fondet gikk blant annet tungt inn i lakseoppdrett i Skottland gjennom det store oppdrettsselskapet Scottish Seafarms.

    Men vel så viktig var at han ble sikret en god lønn som direktør i FMC. Selskapet forvaltet ca. 2,5 milliarder kroner gjennom ulike fond. I løpet av årene Treholt var sjef, vokste fondet med 220 prosent og rapporterte om en avkastning på 20 prosent i 2007.”

    I et interessant intervju med VG i 2004 kom det frem at:
    ”I Moskva møtte han KGB-generalene som han er dømt for å ha overlevert papirer til, Sjisjin og Titov. Begge er i dag blant hans nære venner”.

    Han møtte sin tredje kone i fengselet. ”Shelly var 18 da de giftet seg. I syv år gikk hun ut og inn fengselsportene for å besøke sin mann. En måned før Treholts løslatelse i 1992 døde hun, 24 år gammel.

    – Dere beveget dere i motsatt retning? Du skulle ut i det fri. Hun bar på en dødelig sykdom.

    – Vi trodde jo på undere, smiler Arne Treholt.”

    Shelly Steel var 18 år da de giftet seg. Treholt er født i 1942 og var altså 44 år da han giftet seg med en Aids-syk 18-åring.

    Når man ser på Treholts meritter er det mange spørsmål som melder seg og de reflekteres i liten grad i mediene,. Det virker snarere som de ønsker å skape en sympatibølge.

    Hvem er egentlig denne mannen?

    • Det er vel ikke vanskelig å lese av innleggene til Hr. Dahl at han ikke sympatiserer med Treholt, men skal man kritisere Treholt for spionasje bør man holde seg til hele sannheten.

      1. Treholdt har ikke innrømmet spionasje eller mottatt penger for det annet enn reisepenger.

      2. Treholt fikk tilføyd protokollen natt til 25. januar 1984 at han ikke hadde gitt opplysninger som kunne skade landets sikkerhet.

      3. Før POT kom med opplysninger om pengesummen i Treholts koffert opplyste Treholt at det var mellom 26000 og 27000 i kofferten. 20000 skrev fra et konsulentoppdrag for Irak og resteren var reisekasse. Han fikk dekket utgiftene med 1000 til 1500.

      4. Ditt forsøk på sværte Treholt fordi han giftet seg med en dame som var 25 år yngre faller på sin egen urimelighet. Hva har det med saken å gjøre? Min far ble tidlig enkemann og giftet seg opp igjen med en 22 år yngere dame. De lavde godt sammen til han døde nær 90 år gammel.

      5. At Treholt søkte lykken i Russland etter løslatelsen er vel ikke noe merkelig i. Det er det flere nordmenn som har gjort. Med den dommen han hadde på seg hadde det nok vært vanskelig å starte forretning i Norge. Man skal ikke glemme at han etter løslatelsen måtte ty til arbeidsledighetstryggd for å få til livets opphold. Ingen ville gi han fast arbeide.

      Treholt burde ikke dømmes som spion, men at det burde få konskvenser for å ikke ha fulgt spillereglene som stillingen tilsa.

      • Interessant juridisk prosedyre ODD serverer . Det minner meg om den velkjente syllogismen fra Ludvig Holbergs Erasmus Montanus: «En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan heller ikke flyve. Ergo er Mor Nille en sten»

        Kanskje ikke langt fra Galtungs spion for fred derfor er Treholt uskyldig .

        Tidligere Justisminister Holt har sannsynligvis noe dypere innsikt i bevisene mot Treholt enn den perifere anonyme trønderen på 60 år .

        Alle som har deltatt i anonyme debatter vet hvor enkelt det er å slenge ut beskyldninger basert på slarv og misunnelse .

        Hadde den anonyme blakke førtidspensjonerte spaneren deltatt i forfalskningen og en medskyldig hadde stått fram og bekreftet versjonen hadde jeg trodd på den førtidspensjonerte spaneren .

        Men hos KGB-vennene er alle deres venner ukorrupte uten agenda ?

        Det er ellers meget interessant at en kvasi-religiøs tro driver mange aktivister i dag i likhet med de som hadde en religiøs tro på at SS-20 rakettene var fullstendig ufarlige i in tid .

        Diktaturet i Hellas var også mye verre enn noe regime i Warszawapakten var også en læresetning som ikke måtte fravikes .

        Arne Treholt var forræder og en simpel spion. Var Treholt derfor annet enn et svin, spurte Hegnar Online 26.09..

        Hva skal man svare?

        Tidigere KGB oberst og dobbeltagent for britiske MI6, Oleg Gordievskij, uttaler at Arne Treholt arbeidet for og ble avlønnet av den Sovjetiske sikkerhetstjensten. Høres det rimelig ut? Vel, den betrodde politikeren, byråkraten og diplomaten “hang” jo sammen med KGB fra 1967 til han ble arrestert i 1984. Han var midt i et av smørøyene som russisk spionasje siklet etter: Hva Treholt – fra sitt omfattende nettverk – meddelte russerne av norsk og atlanterhav strategisk politisk tenkning, herunder forhandlingene om delelinjen i Barentshavet, kan ikke overvurderes. Det er her at Treholt trer frem som toppspion for russerne. Og Irak for betaling mot graderte dokumenter.

        Kaffeslabberas, hevder Treholt og hans venner selv i dag om hemmelige møter i nærmere sytten år med KGB på forskjellige steder i verdens hovedsteder. Stemt i av tidligere KGB generaler på NRK Dagsrevyen i beste sendetid. Men hvem tok hånd om den norske kafegjengeren etter at vår alles mor Gro slapp han ut av buret i 1992? Jo, Treholt startet omgående butikk i Moskva sammen med gamle venner fra KGB tiden! Og den russiske linken går som en rød tråd gjennom hele spionens virksomhet etter 1992. I dag fremstår Treholt som mangemillionær på tross av en rekke mislykkede feorretningsprosjekter bak seg. En takk for vel utførte tjenester, hva annet?

        Hehehe, må vi ikke alle le?

        Jo, men ikke datidens LO-nestlederen Jan Balstad som startet butikk i Russland sammen med spionen, og resten av støtteapparat blandt den lille forkvaklede totalitære gjengen i Norge, herunder AKP-ml advokaten som hevder Treholts uskyld. Det gjelder å innbille folk at dersom pengebeviset ikke holder, så er Treholt uskyldig. Men hvem vet hvor mye penger som hopet seg opp på konti i russiske banker? Som ble startkapitalen for Treholts forretningsvirksomhet etter 1992? Pensjonen? Nei, se det blir nok en vel forvart hemmelighet. Hvordan skal fremmede makter ellers sikre seg fremtidige toppspioner?

        Sytten år i russisk tjeneste vitner ganske sikkert om økonomisk grådighet i en fortsatt ukjent størrelsesorden. Men mest vitner forræderiet om forvillet ideologisk virksomhet. Regimer i Sovjetunionen avlivet omlag 65 millioner egne innbyggere mellom 1917 og 1989. Svin er bare fornavnet på virksomheten Arne Treholt bedrev for stalinistene i sytten år.

  6. Vi får vel aldri vite alt om denne saken uansett. F. eks. hva herrene Busch og Quikstad visste om ulovlig overvåking og pengebeviset. Pengebeviset vet vi jo nå at, i allefall selve bildet, er en rekonstruksjon.

    Det er klart det var/er mange som visste/vet ting i denne saken. Busch/Quikstad vet og visste selvsagt mye, men vi snakker om intelligente mennesker som vet hvordan de kan dekke det til. Kanskje det med å stå fast på at de ikke er inhabile er en slik måte.

    To ting ved å erklære seg inhabil for disse herrene:
    Den ene er at ved å erklære seg inhabil er at de da langt på vei innrømmer at de vet noe og har ugler i mosen.
    Den andre åpenbare grunnen er at de da ikke lenger kan være med å påvirke prosessen videre.

    Når de nå ikke finner overvåkingsmateriale så viser det med all tydelighet at her er ugler…..

  7. Slik som jeg kjenner Helen Sæter, er jeg ikke redd for at hun har en skjult agenda. Hun vil bare ha frem sannheten og den er nok lettere å få frem bak lukkede dører.
    Det er ikke alle tidligere og nåværende etterforskere som vil utsette seg selv og jobben sin, ved å tale imot sin nåværende eller tidligere sjefer.

  8. Nei, nei, nei, nei.

    Offentlighetsloven setter ikke føringer for gjenopptakelseskommisjonen.
    Vanlig praksis er lukkede dører.
    La oss ikke blande pærer og fjørfe!

    Prinsipielt enig i at åpne dører som oftest er bra for tillit til selve prosessen.

    Men poenget med en gjenopptakelseskommisjonens vurdering er å komme frem til *om* det er grunnlag for gjenopptakelse. Åpne høringer i gjenopptakelseskommisjonen medfører at det blir pressens versjon som blir «sannheten», og ikke de faktiske forhold. Uansett hvilken vei de faktiske forhold peker. Hvilket igjen setter føringer for selve saken (og juryen) når / om den kommer opp.

    Og det er selvfølgelig uhyre viktig at de som har informasjon, uansett hvilken vei denne informasjonen peker, kan uttale seg fritt. Det kan de ikke med pressen til stede. Akkurat på samme måte som man ikke foretar avhør av mistenkte og vitner med pressen til stede.

    • Jo, jo jo, jo 🙂
      Vanlig praksis i rettssaker i Norge er åpne dører.
      I denne saken er det nettopp de særlige hensyn som bes veid opp mot hvilken praksis Gjenopptakelseskommisjonen har lagt seg på i andre saker.

      Gjenopptakelseskommisjonen er et offentlig organ som er omfattet av blant annet offentlighetsloven og prinsippet om åpenhet. Viser også til justisministeren og redaktørene som henviser til samme prinsipp i sin argumentasjon.

      Så til det med fjørkre og pærer. Jeg synes man gjerne kan blande de. Både til stuffing og som tilbehør er pærer utmerket.
      Noen tips:
      Kylling med ingefær og pære.
      Kylling i karri med pære.
      Kalkun med pære i stuffingen.

      Vaktel i pære (Ikke for amatører.)

      • Nei.

        Gjenopptakelseskommisjonens arbeide er ikke en rettssak!

        De skal vurdere *om* det kan være grunnlag for å gjennomføre rettssaken påny. Det er en helt annen problemstilling, og stiller i klasse med innledende avhør!

        Så til dine henvisninger:
        – At media ønsker åpenhet kan da ikke forundre noen. De ser for seg flere titalls tusen ekstra solgte eksemplarer hver eneste dag de kan følge kommisjonens arbeid. Pluss endeløse kronikker og problematiseringer i evigheter etter at kommisjonen har sagt sitt. Uansett utfall.
        – At politikere uttaler seg mot bedre vitende og / eller benytter enhver sjanse til å få oppmerksomhet, uansett hva en sak dreier seg om så lenge saken har offentlig interesse, er heller ikke noen sjeldenhet. Storberget har da også historisk sett vært en av tidenes værste i så måte (nesten like ille som Venstres Dørum), med alltid å uttale seg om saker som er i media, og love hvasomhelst som høres populært ut, for deretter å stille «glemme» alt så snart saken ikke lenger er hype.

        Det som virkelig er ille, er politikere som i sin ekstatiske «harme» har uttalt at kommisjonen må overstyres av politikerne dersom de ikke vil kjøre saken for åpne dører (både Sv’ere, Ap’ere og særlig Frp’ere har hevdet dette). Disse har *virkelig* ikke forstått hverken sin egen oppgave eller begrensning, ei heller maktfordelingsprinsippet eller definisjonen på uavhengighet eller kontroll av statsmakten.

        • Gjenopptakelseskommisjonen er en del av rettsvesenet. Kommisjonens arbeid er regulert i straffeprosesslovens kapittel 27.

          I paragraf 398a heter det:
          «Avhørsmøter … og høring etter § 398 første ledd holdes for åpne dører.» Hovedregelen er altså åpenhet.

          Videre heter det om vilkår for å gjøre unntak fra åpenhet:

          «Kommisjonen kan beslutte at møtet skal holdes for lukkede dører
          a) når hensynet til privatlivets fred eller til ærbarhet krever det,
          b) når særlige forhold gir grunn til frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning og lukkede dører derfor er påkrevd, eller
          c) når en siktet er under 18 år, fornærmedes ettermæle krever det eller et vitne ber om det av grunner som kommisjonen finner fyllestgjørende.»

          Kommisjonen har her valgt bokstav b for å rettferdiggjøre sitt unntak fra hovedregelen om åpenhet. Hvis det stemmer, har altså ingen vitner bedt om det (jf bokstav c). Det gjør kommisjonslederens begrunnelse syltynn og uten substans, kun en udokumentert påstand/frykt fra hennes side. Skal hennes udokumenterte synsing eller personlige valg som vi evt ikke kjenner bakgrunnen for få avgjøre om offentligheten skal få innsyn i (NB: ikke hemmeligstemplede deler av) tidenes spionsak i Norge?

          Det er riktig at «Kommisjonen eller en som handler på vegne av den, kan avhøre siktede og vitner etter reglene om politiavhør» (§ 398 a, femte ledd). Legg merke til ordet «kan», ikke skal.

          Til sist sitter vi altså igjen med at kommisjonen velger å se bort fra hovedregelen om åpenhet. Det valget bør kunne debatteres.

  9. Alle har noe å skjule i denne saken. Sist den var til behandling i Gjenopptagelses -kommisjonen var Bush/Quikstad/(Regjeringenen?) såpass godt fornøyd med resultatet at sjefen ble utnevnt til sjef for PST like etterpå. ( Hun spurte jo Quikstad om han «trodde Tor Axel var fornøyd» etter at gjennopptaking var avslått). Nåværende sjef for Gjenopptagelseskommisjonen har kanskje liknende avansement i sikte? Jeg bare spør.

  10. Politikerne må selvsagt ha rett til å overprøve dette vedtaket. Per Sandberg har betydelig erfaring med å opptre i retten, så han bør man lytte til.

    • Ja vel. Kanskje ikke en unyttig ballast å ha med seg som lovgiver og leder i Justiskomiteen, eller hva?

      La meg bare supplere om den juridiske kompetansen til de andre som har uttalt seg, siden kompetansen ble gjort til et poeng: Justiskomiteens andre nestleder, André Oktay Dahl (H), er cand.jur. Lederen i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Anders Anundsen (FrP), har mastergrad i jus. Allikevel er slik fagkunnskap kun supplement for folkevalgte. De skal ikke være administratorer og saksbehandlere, men representanter for velgerne sine. At de kan litt om feltet de jobber med kan imidlertid gjøre at de våger å tale forvaltningen imot, og ikke bare holde kjeft og la forvaltningen overkjøre de folkevalgtes rolle.

      Forøvrig. Jeg kjenner flere med LA på CV-en. Lovavdelingen består av vanlige mennesker. Noen kan, mens de er inne i karriereoppbyggingsfasen, kanskje gjøre mer enn andre for å få regjeringen til å fremstå uklanderlig og som den som får rett, selv om andre med samme eller bedre kompetanse kan mene de ikke har rett.

      Bare for å gjenta noe som er sagt i flere sammenhenger: I Norge er det oftere «private nettverk» (og kanskje gjenytelser for tjenester og lydighet?) som avgjør juristkarrierer i offentlig sektor enn integritet og personlig egnethet.

      Flott at politikere tør mene noe om hvordan forvaltningen, her Gjenopptakelseskommisjonen ved Helen Sæter, praktiserer åpenheten politikerne som lovgivere faktisk har vedtatt.
      Dersom kommisjonen ikke opptrer i henhold til rammene de er gitt, er det faktisk politikernes ansvar å oppnevne nye medlemmer, som tjener loven, og ikke eventuelt «eget nettverk» om det er lov til å spekulere. Og det åpner vel Sæter for at vi bare må få gjøre?

  11. Det er såpass mange ugler i denne Treholt-mosen at dette kommisjonens behandling bør gå foregå åpent. Lite taktisk å gå ut med «…forblir lukket. Punktum.» – oppfattes bare som en blanding av trassig unge med noe rart i lommene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *