Oppdatert: Skal politiet begynne å etterforske saker de leser om i media, uten at noen er anmeldt, så får de nok å gjøre.
Eller er det legitimt at politiet driver forskjellsbehandling når de velger ut hvem som skal etterforskes uten anmeldelse og hvem som slipper? Er det greit at en del av politiets prioriteringer skal styres etter hva journalister velger å skrive om?
– – –
Politiet har på eget initiativ valgt å starte etterforskning av den løpske Priusen. Denne saken, som ikke er anmeldt av noen og hvor det ikke foreligger noen fornærmede, er altså prioritert foran mange andre langt alvorligere forhold. Kanskje også alvorlige forhold med kjent gjerningsmann?
– En medvirkende årsak er fokuset denne saken har fått. Vi har ingen mistenkte og holder alle muligheter åpne, sier lensmann Kjetil Nygård til VG.
Politiet påvirkes altså av media og synsere som debatterer, tror og tviler om dette når de velger ut hvilke saker som er så heldige at de får legge beslag på politiets etterforskningskapasitet.
- Da sier vel hensyn til likebehandling at de også må plukke opp andre utrolige historier i media. Heidi Tenold forteller at hennes Toyota gikk amok. Hun forteller også at hun opplevde å ikke bli trodd.
- Det er ikke uvanlig at de som har opplevd eller erfart noe som mange andre ikke har gjort, blir møtt med mistro. Det betyr ikke at de som ikke tror dem har rett. Imidlertid så er det slik at politiet har en autoritet og en automatisk troverdighet som kan bidra til å stemple andre som mindre troverdige når politiet tror noe. Det kreves forstand å forvalte sin makt med omhu slik at uskyldige ikke påføres ulempe.
Siden politiet ikke har noen mistenkte, så legger de ikke til grunn at sjåføren kan ha gjort noe ulovlig ved å kjøre for fort eller opptre uforsvarlig. De mistenker ham da heller ikke for å ha forklart seg uriktig i telefonsamtale til politiet eller for andre ting.
Om Toyota kan ha gjort noe ulovlig ved å selge biler som ikke er i henhold til godkjenningskrav, er nok en sak som politiet i Aust-Agder, med all respekt, må antas å ikke ha kapasitet til å føre.
Hva er det politiet kan etterforske? Om det er skjedd noen straffbare handlinger. Vanligvis skjer det først når noen har anmeldt et forhold, men politiet kan selvfølgelig også åpne etterforskning på eget initiativ når saken anses som viktig. Det mener de altså at denne saken er.
Det er ikke straffbart å skrape opp bilen sin på autovernet i en ulykke. Så lenge det ikke er noen personskade, er en trafikkulykke i utgangspunktet ingen politisak. Det er i utgangspunktet heller ikke straffbart å fortelle media at gassen på bilen har hengt seg opp, sant eller ei.
Eventuelle forsøk på forsikringssvindel, som flere har antydet i ulike mediers debatter, er ikke en gang antydet som grunnlag for å etterforske saken fra politiets side. Og hvordan skal i tilfelle politiet eventuelt kunne bevise eller avkrefte det i denne saken, når de starter etterforskning uten at det nødvendigvis er noen fornærmede?
Av og til når det er skjedd noe uforklarlig med elektronikken eller annet i en bil, er det slik at situasjonen ikke lar seg gjenskape i senere tester under kontrollerte forhold. Uansett tar det ofte lang tid, selv for den ypperste ekspertisen å finne svar. Noen ganger finner de ikke svar, men må konstatere at det har skjedd noe merkelig.
Politiet kan være på ville veier i denne saken, og legge igjen kostbar etterforskningskapasitet pluss utsettes for en tidkrevende oppfølging av media, i en sak der statskassen ikke får igjen en eneste liten bot. Hvis de da ikke har bestemt seg for å jobbe opp mot å innkassere bot og inndra førerkortet på grov fartsovertredelse som kan regnes som nærmest erkjent?
I tilfelle er saken startet på det grunnlag at sjåføren må bevise sin uskyld i forhold til rykter og synsing politiet har plukket opp i media (på nettet). Da vil politiet få nok å gjøre dersom de gløtter innom Youtube og skrytevideoer med tullekjøring.
Uansett er de på ville veier når de prioriterer ikke-anmeldte lovbrudd uten offer foran anmeldelser som ligger og venter.
Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.
- «Du er ingen hvitmanns-unge».
- Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
- Norsk selvgodhet.
- En utrolig fotballhistorie.
- Hvem er der når det er alvor?
TV 2: Politiet i New York mener Prius-ulykke med 56-årig kvinne skyldtes førerfeil.
Klikk: Endelig en god nyhet for Toyota: Best i kollisjonstest EuroNCAP 2010.
Nå er jeg faktisk helt og holdent 100% enig med deg. Det norske politiet har en kjempejobb å gjøre med prioriteringene sine
Leser stadig om at de rykker ut på råkjøring på øde parkeringsplasser midt på natta. Greit nok det, at politiet viser at de følger med og er ute med en advarende pekefinger. Men når de går til det skritt å lage sak av noen runder på en snødekket tom parkeringsplass, da går det utover kapasiteten til saksbehandlerene. Og det går igjen utover de store sakene, der det snart innrømmes strafferabatt i alle saker pga at «etterforskingen» har tatt lang tid.
Deres egen leder, Arne Johannesen, hadde egentlig et godt poeng forleden. Han sa at politiet i Norge har blitt veldig gode på å straffe de svakeste i samfunnet, mens det var dårligere stilt med de store tingene.
Ja, det er noe med prioriteringene til politiet av og til.
Det kan virke som om det er lettere å ta tak i ellers lovlydiges «kriminalitet uten offer» enn det som minner om organisert mafiavirksomhet og alvorlig kriminalitet som rammer særlig de svakeste.
Noen har kommet på den fantastiske ideen å bruke av politiets alt for lave Økokrim-kapasitet til å etterforske for eksempel snøscooterkjøring som «kun» etterlater spor i snøen, mens samfunnstopper i kommuner som tilsynelatende systematisk tildeler oppdrag til gjengangere uten lovpålagt konkurranse, slipper unna. Dette til tross for at sistnevnte praksis også er ulovlig og påfører samfunnet milliardsummer i overprisede oppdrag for det offentlige årlig.
Økokrim gidder ikke engang se på saken dersom de tror at bedrageri/korrupsjon/økonomisk utroskap i kommunen er på mindre enn 5-6 millioner. Dette til tross for at man legger frem dokumentasjon på alle forhold og det er kjent hvem som er ansvarlig.
Derimot ser man at andre deler av Økokrim-innsatsen stadig rettes mot å etterforske «snøscooterspor i snøen» med ukjent gjerningsmann.
Ulovlighetene som Økokrim ikke tar tak i fører til at det blir langt mindre penger igjen til pleie, skole, veier etc i kommuner som i stort omfang bryter lov om offentlige anskaffelser.
En annen ting er at de som har fått inngående kjennskap til politiets beskyttelse av samfunnstoppers alvorlige kriminalitet, samtidig som de ser at bagatellmessige forhold heller prioriteres, mister tilliten til politiets evne til å prioritere fornuftig.
Slikt kameraderi og vennskapskorrupsjon, og tap av tillit til hele etaten, er mye verre for samfunnet enn at noen for eksempel har laget scooterspor i snøen.
PS: Jeg har ikke snøscooter, men har sett et svar på anmeldt grov økonomisk utroskap eller korrupsjon med offentlige midler til Økokrim.