Mer fra WikiLeaks: VG: Krekar-organisasjonen Ansar al-Islam omtalt 184 ganger i WikiLeaksdokumentene.
– – – – –
«Gi meg heller en ærlig politiker man kan være enig eller uenig med, enn en rådgiverstriglet konfliktsky snakkemaskin.»
NRK avslører at norskproduserte våpen faktisk brukes og at de virker. En rekke medier følger opp den sensasjonelle avsløringen: At kundene faktisk benytter det de kjøper fra norske våpenprodusenter – og at både sprengstoff, rakettdrivstoff og våpenstyringssystemer faktisk virker. Hvem skulle ha trodd noe slikt? Tja, enkelte politikere kanskje?
(Tilsvarende avsløringer om svenske våpen har stått i svenske medier.)
Faksimile Teknisk Ukeblad.
(Mer: TU: Norske våpen dreper best.)
Resultatene fra NRKs graving i dokumenter fra WikiLeaks er bare en noe mer innholdsrik suppe enn hva som er blitt servert i flere varianter siden journalist Erling Borgen fikk avslag fra NRK på visning av dokumentarfilmen «Et lite stykke Norge» i 2006. En film som fikk terningkast 1 av Dagbladets Astrid Meland, og det fikk hun gjennomgå for.
De norske hemmelige tjenestene var med på å stanse denne filmen, ifølge Erling Borgen.
Norske våpeneksportører er forholdsvis åpne om sine kontrakter med både USA og andre land. Kongsberg Gruppen kunne for eksempel nylig fortelle at de har inngått en ny kontrakt på levering av våpenstyringssystemet Protector til US Army.
Bildet viser kjøretøyer med våpenstyringssystemet Protector montert. Foto: Kongsberg Gruppen.
Enkelte politikere er ikke fullt så åpne om krig og fred og våpen og sånn, men inviterer gjerne media med seg på sykkeltur, for å ha noe politisk å skrive om.
«KONGSBERG also has a sales office for the PROTECTOR in Washington, DC, USA.» Det kan man lese på våpenprodusentens nettside. Ambassaderåd og våpenselger Tom Ivar Stie jobber forøvrig på den norske ambassaden, er en del av ambassadørens stab og har fått diplomatisk immunitet av norsk UD og Jonas Gahr Støre. 25 prosent av hans lønn er dekket av våpeneksportører, men formelt er han ansatt av Innovasjon Norge, så hvem kan vel laste Jonas Gahr Støre for dobbeltmoral eller uklare prinsipper når han sier nei til en sponsoravtale for en skipsfartsrådgiver, men ja til en våpenselger ved samme ambassade?
I tiden frem til Nobels fredspris skal utdeles 10. desember får vi ganske sikkert oppleve enkelte norske politikere som snakker om fredsnasjonen Norge. At de nevner for eksempel Hurum-bedriften Chemring Nobel (ja, det var Nobel) like mye kan man vel ikke forvente, men et minimum bør være å forvente at de skjønner hvordan sprengstoff, våpen og sånn virker, selv om det er produsert i Norge, kanskje i en delvis statseid bedrift og muligens solgt via en sponset ambassaderåd under Gahr Støre og UDs vinger.
Politikere som forstår og offentlig erkjenner at våpen er potensielt dødelige, at soldater kan komme til å drepe og at Norge er med på det fordi vi faktisk støtter denne kampen, slike politikere kan man respektere. Ikke fordi man nødvendigvis er enig med dem, men fordi de forholder seg til realiteter.
Politikere som snakker om bare våpendeler og «åssen kunne vi vite det ‘a» fremstår som om de ikke kunne ha funnet opp sprengstoffet selv, men de sto muligens farlig nær da det smalt.
Jeg hadde gladelig gitt mer enn en penny for å få vite hva som surrer rundt oppi hodet på daværende statssekretær Raymond Johansen, tidligere SV-politiker, nå partisekretær i AP, når han til TV 2 tilsynelatende behersket snakker om norsk våpeneksport som om det var skruer og muttere. SV-magasinet Ny Tid, som i headingen kunngjør «hvori opptatt Orientering», forteller noe annet.
Faksimile fra Ny Tid - "Hvori opptatt Orientering" - grunnlaget for dannelsen av partiet SV.
Noen mener kanskje at regjeringen (og særlig SV) har noe å tape på at regjeringskolleger innrømmer fakta, og at de er med på seilasen. Tror de at de klarer å lure andre enn seg selv?
Gi meg heller en ærlig politiker man kan være enig eller uenig med, enn en rådgiverstriglet konfliktsky snakkemaskin.
Mer:
VG: NATO-sjef advarer mot WikiLeaks-publisering. VG: Varslerlegenden Daniel Ellsbarg viste støtte til Wikileaks. VG: Al Jazeera presenterer WikiLeaks dokumenter om Irak. TV 2: WikiLeaks: Al-Qaida fantes ikke i Irak under Saddam Husseins regime.
VL: Krig i Afghanistan og Irak god butikk for norsk våpenindustri.
NRK: Brennpunkt: Norske våpen i Israel. Slik gjorde vi det.
Filmen til Borgen var et gjennomført makkverk. Problemet med venstresiden, er at man hadde den moralske dommen klar lenge før man hadde satt seg inn i saken. Man kom med den nærmest a priori. Dette er et stort og alvorlig problem, for det fører til den rene kunnskapsmangel. Særlig når en stormakt som USA tar av seg silkehanskene og ikke vil spille Mr. Nice guy.
Folk som Borgen og mange på venstresiden «go ballistic» når de hører og ser noe av det som foregår. Men de glemmer å spørre hvordan det kunne skje og hvorfor det skjedde og avveie det i forhold til alternativene. Når man lesere om Guantanamo og Abu Ghraib må man også tenke på hva alternativet hadde vært hvis man hadde fulgt venstresidens råd og gått etter Al-Qaida som en politiaksjon. Man må ikke glemme konteksten og alternativene.
Den moralske fordømmelsen gjør at norsk venstreside havner på virtuelle plasser. De mister realitetssansen, eller enda verre: I tilfelle Israel havner de i et grumset farvann.
Det er befriende å se at det finnes norske journalister som våger å kalle en spade en spade. Fordømmelsen av USA er blitt received opinion i Norge, det settes ikke spørsmålstegn ved den.
Men dette er en ytterst komplisert materie. Jeg har selv brukt betydelig tid på terrorkrigen i alle dens fasetter, men føler meg likevel ikke kvalifisert til å felle bastante dommer. Det gjør derimot allround-journalister med den største suffisanse.
De vet tydeligvis ikke mye om hverken Guantanamo eller terrorkrigen. De kjøper guttas versjon, og hjelper heller til å glatte over de ubehagelige punktene i historien deres. Særlig punktet om hvorfor de dro til Afghanistan når de visste at landet snart ville bli angrepet. Tidligere versjoner har snakket om en «heisatur». Her sier de at de dro til Afghanistan for å hjelpe, fordi de visste at noe ville skje etter 911.
I media het det på forhånd at dokumentaren når sitt dramaturgiske høydepunkt når den avslører at Aker Kværner har installert torturinstrumenter på Guantanamo. Dagbladet.no skrev for eksempel:
Bedriften skal også ha vedlikeholdt forskjellig type utstyr som brukes til vanntortur og lydtortur.
Nettopp her krasjlander Borgen. Han ble nok blindet av de dinglende øredobbene til aktivisten han intervjuet fra Forum for utvikling og miljø. De rister ivrig og hun smiler når hun forteller om det norske selskapets medvirkning til tortur. Men kvinnen sitter ikke på noen bombe. Tvert om forteller hun om toalettene som Aker Kværner har vært med å installere. Og at noen fanger, i tillegg til å bruke dem som konvensjonelle toalett, også har fått slått hodene sine mot dem.
Doer er ikke torturinstrumenter av den grunn. Debatten om Guantanamo og Aker Kvær deltakelse i oppbygningen av fengselet, fortjener tv-tid. Men å hevde at et selskap bidrar til strømtortur ved å sette opp strømforsyningen til fengselet, blir like søkt som å påstå at Porsgrund Porselen har skapt mishandlere fordi menn har banket kona på toalettet.
Erling Borgens politiske innfallsvinkel er kjent for de fleste, og det er liten tvil om at han fremmer sin egen personlige agenda i sin journalistikk.
Det er i det hele tatt en utfordring for det norske demokratiet at den politiske balansen blant mediafolk er såpass skjev. Hvordan blir objektiviteten ivaretatt? Er politisk journalistikk i Norge troverdig? Det er mulig mannen har en liten tilhengerskare blant gamle Akp-ml´ere eller tilsvarende, men blant de fleste av oss mangler Borgen fullstendig troverdighet og tyngde. Han er rett og slett like interessant (morsom) å høre på som politisk propaganda fra Nord-Korea.