Aldri så galt at det ikke er godt for noe? De som bodde innenfor Muren visste ikke hva kebab var, og drakk ikke Cola.
Faksimile fra NRK.no
Allikevel synes jeg prisen var drøy for å slippe.
Det beste med Muren var at den ble revet for 20 år siden. Selv om det visst nok skyldtes en misforståelse å åpne Muren den kvelden, så kunne DDR-regimet neppe holde ut stort lenger med Sovjetunionens «glasnost», åpne grenser via Ungarn og Tsjekkoslovakia og demonstrerende masser av særlig unge som ikke var blitt apatiske trygghetsnarkomane.
Ronald Reagans tale 12. juni 1987 med kravet «Mr Gorbatchov, tear down this wall» skapte historie.
«>Reagan: Tear down this wall.
Husker en ung, idealistisk nordmann som hoppet av til Øst-Tyskland så sent som i august/september 1987. Han stakk av fra militærtjenesten i Norge til et land som skulle være hans sosialistiske paradis.
Selv om han hadde deltatt på flere ungkommunisttreff der, og hadde partiboka i orden, ble han utsatt for harde avhør og dyp mistro. I ettertid forsvarte han avhørene og metodene, men var skuffet over å bli mistenkt for å være vestlig infiltratør. Da bakgrunnen hans var blitt ettergått, ble fasilitetene oppgradert og partigoder kunne etterhvert nytes.
Berlinmuren faller, 9. november 1989
Etter Murens fall var han ikke blant de første som jublet. Partifolkene var gjerne ikke det.
En kjenning besøkte ham rett etter Murens fall, men det fristet ikke til fortsatt kontakt, så hva som skjedde videre med avhopperen vet jeg intet om.
Derimot førte glasnost og Murens fall til at jeg fikk stifte bekjentskap med en russisk professor, som hadde lært seg flytende norsk ved å blant annet høre på NRKs utenlandssendinger. Etter eget utsagn var motivasjonen å kunne lese Ibsen på originalspråket.
Som foreleser ved Universitetet i Oslo tjente han mange ganger mer enn han gjorde i St. Petersburg, men friheten innebar også ansvar for å ordne ting selv, og at priser gjenspeilte en markedsverdi uten enkelte behagelige subsidier som kamuflerte den reelle prisen.
Som professor tjente han i «Russland» 900,- i måneden, omregnet i norske kroner. Staten ordnet leilighet til rimelig leie. Det fantes køer og kontorer for å ta seg av mye av det man må ordne selv, hvis man vil, i frihet. Han kunne kjøpe flybillett tur/retur St. Petersburg-Oslo med Aeroflot for 300,- kroner. Staten dekket tidsskriftabonnementer (på lovlige tidsskrifter) i gamle dager.
Med den nye tid tok professorene seg råd til å ha kun ett abonnement hver, og måtte bytte flittig med hverandre for å holde seg oppdatert. Når noen hadde gjesteforelest i en vestlig by, var «venteromstidsskriftene» bortbestilt lenge før flyet landet.
Frihetens pris var mer personlig ansvar og valgfrihet på bekostning av en passiviserende trygghet, eller forutsigbarhet, som allikevel kunne være forlokkende for noen av de som ønsket å vie seg til innadrettet virksomhet.
Han ville ikke ha hverken kaffe eller vafler til norsk kantinepris, før noen forsto at det gjaldt å spare penger. «Jeg spanderer» resulterte i «tusen takk» og mange lærerike samtaler om språk og mentalitet.
Visste du forresten at i russisk språk var det ikke noe vanlig ord som beskrev eiendomsrett. Man kunne ikke si for eksempel: «Jeg eier et kjøleskap». Det måtte bli «Hos meg er et kjøleskap.»
Da er det ikke bare å åpne for salg av kebab og Cola for å fjerne kulturforskjeller mellom øst og vest.
Det var mye man ikke hadde i øst, men noen opplevde en slags forutsigbarhet, en trygghet som enkelte «ossier» faktisk lengter tilbake til. Frihet var greit nok, men tryggheten i et nostalgisk lys er visst bedre. Eller ble overgangen for brå?
God reise tilbake til et nytt paradis. Jeg blir her, og innbiller meg at Benjamin Franklins ord har mening:
«Folk som er villige til å bytte bort sin frihet mot litt midlertidig trygghet fortjener hverken frihet eller trygghet, og vil miste begge.»
– – – – –
Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 8. november:
TV 2: En forrykende avslutning på festen.
VG: Walesa veltet «Berlinmuren» og en kameramann.
TV 2: Se Berlinmuren falle igjen. (Og Berlusconi glippe med øynene.)
Vårt Land: Feirer murens fall.
TV 2: Plystret inn freden med «Wind of Change»
TV 2: Thatcher var skeptisk til samlet Tyskland.
VG: Nesodden-klasse med eget bidrag til mur-markering.
TV 2: Berlinmuren faller for andre gang.
VG: «Kona til Berlinmuren» sørger på 20-årsdagen.
VG: Merkel startet feiringen i kirken.
VG: Jeg ville formidle glede.
Veldig fin artikkel.
Jeg har vanskelig for å skjønne dette med det russiske språket som du nevner. De må vel ha et ord som «har, min eller mitt» Jeg har ett kjøleskap! det kan vel bli litt vanskelig å spørre om det er en røyk hos deg som jeg kan få?
Jeg sier vel heller aldri att jeg eier ett kjøleskap, men att jeg har ett kjøleskap, utrolig skjelden at jeg bruker ordet eie, blir vel heller mitt hus, min bil! De må da vel ha noen lignende utrykk på russisk. Bare lurer da jeg er veldig språk innterisert.
Ja de har ord for det nå, men under sovjettiden var det ingen eiendomsrett, og heller ingen begreper (ord) for det. Slikt var plukket bort fra språket og mentaliteten.
Det kan sikkert være vanskelig å fatte, men det beskrives her hvordan norske forretningsfolk opplevde situasjonen på 80-tallet.
Ellers er denne artikkelen også informativ om russisk eiendomsrett.