Spare seg til fant

Noen har låst fast sin begrepsforståelse i at all disponering av statens penger innenlands er forbruk. Dermed blir også investeringer med en levetid på 40 eller 100 år fremstilt som å bruke opp pengene. Det skapes en falsk motsetning mellom å investere i infrastruktur for fremtiden og å ikke bruke opp ressursene i dag.

  • Påstanden er: «De som vil investere i langvarig infrastruktur, bruker opp pengene som tilhører fremtiden. Det er uansvarlig.»

Foto: Jernbaneverket

Noen av de samme som bruker denne begrepsforståelsen har også prøvd å late som om å bruke opp pengene på drift i dag er det samme som å investere i fremtiden.

  • Påstanden er: «Det er ingen forskjell på å investere i langvarig infrastruktur som skolebygg, veier og jernbane og å bruke pengene på å øke driftsforbruket i offentlig sektor innen barnehage, skole, barnevern og omsorg. Offentlig forbruk er ansvarlig bruk av oljepengene.»

Dermed blir det en politisk drakamp mellom å investere eller bruke opp «oljepengene» i de årlige budsjettene. Der har de fagorganiserte sine krav om stadig mer offentlig forbruk. Krav som de har betalt med valgkampstøtte for å få gjennomslag for. Regjeringen har ikke råd til å si nei til fagforeningskrav som er «investering i eget gjenvalg». Da blir det lettere å kutte litt i investeringer i veier, jernbane og annen infrastruktur.

Det som først og fremst står i veien for å investere mer av oljepengene i infrastruktur med lang levetid, er at i statsbudsjettet blir både investeringer og drift sett på som å bruke opp pengene.

Konsernøkonom i DnB, Nils Terje Furunes mener vi bør gå gjennom hvordan vi bruker offentlige penger i Norge. Han vil skille ut investeringsutgifter, og tegner et skille mellom det å bruke opp oljepenger og det å omdisponere dem.

– For når man bygger en ny jernbanestasjon på Lysaker, bruker man ikke opp pengene. Det som skjer er at formuen omplasseres, sier Furunes.

Han minner om at alle aktører ellers i samfunnet skiller mellom investeringer og drift, – unntatt staten. (NRK).

Samtidig som forfallet i infrastrukturen har blitt rekordstort, så har konsulentregninger og antall ansatte i departementer og direktorater økt enormt de siste fire år. Dersom utspillet fra SPs parlamentariske leder om statlig stillingsstopp hadde vært mer enn et pressmiddel i forhandlingene, så kunne det vært håp om å vri bruken av oljepengene fra forbruk i offentlig sektor til investeringer i offentlig sektor.

En slik endring vil vi trolig ikke få se. Derfor er det lettere for regjeringen å foreslå, og få støtte av stortingsflertallet, for å opprettholde forbruket i offentlig sektor og heller kutte i investeringer for fremtiden.

Noen kaller det å spare seg til fant hvis man ikke investerer penger der det er nødvendig. Allikevel sparer ikke regjeringen seg til fant.

De bruker hvert år opp en bit av pengene på en for stor og ineffektiv offentlig sektor. Pengene som kunne gått til bedre veier, jernbane og skolebygg brukes på daglig drift.

Lovbrudd ved tildeling av offentlige kontrakter gjør også at milliardsummer sløses bort årlig. (Mer: DU får regninga for offentlig ansattes feil.)

 

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 15. mars.

  1. «Du er ingen hvitmanns-unge».
  2. Erfaren sjåfør, ny trygg bil og sikker vei reddet liv.
  3. Norsk selvgodhet.
  4. En utrolig fotballhistorie.
  5. Hvem er der når det er alvor?


Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

VG: Skolen råtner. Elever blir syke på skolen, mens kommunen bruker 250 millioner på kulturbygg.

VG: Svikter Jens på grunn av dårlig tog og vei.

TV 2: Her er prislappen for rassikre veier.

TV 2: Bruker mindre enn planlagt til rassikring fordi Vegvesenet ikke rekker å lage ferdig nok planer.

 

 

Annonser

9 tanker om “Spare seg til fant

  1. Jada, spare seg til fant er en ting, men problemet er vel heller aa kunne velge mellom hva som er viktigst og hva som kan vente. Oslo tunnellen kostet jo skjorter, men det er tydelig at det kanskje heller var feil planlegging som var problemet der. Gardermoen tunnellen kostet etterhvert 7 milliarder hvis jeg husker riktig, og hvis man der ville spare seg til fant hadde man kanskje heller valgt et annet alternativ. Klart man kan bruke spenn paa infrastruktur, som er viktig, men hvor mye er nok, og er det ikke ogsaa sykehus som maa bygges og trygder som maa betales?

  2. Tilbaketråkk: Overrasket over flom og ras « Norske forhold

  3. Tilbaketråkk: Uforståelig statsbudsjett « Norske forhold

  4. Tilbaketråkk: Norge sakker akterut « Norske forhold

  5. Truls har tydeligvis heller ikke skjønt forskjellen mellom å investere og bruke penger. Det er forbruk som skaper inflasjon, ikke investeringer. Om vi inviterer en gjeng med tyskere til Norge for å bygge veier blir det ikke inflasjon av det. Gir vi derimot en gjeng med trygdemottakere ekstra penger å rutte med, så blir det definitivt inflasjon. Årsaken er at veibygging er verdiskaping, mens trygd er forbruk. Verdiskaping demper inflasjonspresset, mens forbruk øker det. Det er altså ikke et fett om penger brukes på investeringer eller forbruk. Regjeringen gjør med andre ord det stikk motsatte av det som er forsvarlig når de bevilger mer penger til trygd, og mindre til vei, tog og skole.

  6. Truls, det du argumenterer for er at norge går med et altfor stort overskudd. Kan du forklare meg forskjellen på å betale ut 10.000 oljekroner i trygd, og en amerikansk turist som kommer til Norge og legger igjen det samme beløpet? Om inflasjonsspøkelset er reelt så burde vi straks slutte å markedsføre Norge som en feriedestinasjon, som et sted å investere og som en eksportør av varer og tjenester.

    Du kan ikke se på oljefondet som en stor sparegris på pulten til Torbjørn, for vi lever ikke i en sandkasse. Oljefondet er bare tall i en datamaskin – i virkeligheten lever midlene i beste velgående som kapital og omløpsmidler i den store verden. En verden som indirekte bruker våre oljepenger når de kjøper våre varer og tjenester, investerer i vårt næringsliv, handler i vår valuta og ferierer i landet vårt. Investering i egen infrastruktur er således lite annerledes.

    Det som derimot er inflasjonsdrivende er offentlig FORBRUK. Forbruk er når man ikke får verdiskapning tilbake. Som feks. offentlig overadministrasjon og trygdeutbetalinger i verdensklasse. Hvorfor? Fordi penger bare er papir. Verdien av penger er gjenspeilet i verdien av arbeid og ressurser – om ingen skaper verdier, men alle har penger… vel, da er jo ikke penger lenger verdt noe. Med dagens politikk så er vi halvveis der, og det er DET som er kjernen av inflasjonsproblemet.

    Eller for å si det på en litt annen måte: Om vi hadde konvertert 10.000 overflødige byråkrater til anleggsarbeidere, så kunne vi bygget verdens beste infrastruktur uten å i det hele tatt nevne oljefondet!

    Jeg vil råde deg til å lese siste OECD-rapport om Norge. Den avslører at det er lite å skryte av når det kommer til effektiviteten i norsk arbeidsstyrke. Regjeringen snakker ikke så høyt om den rapporten, og det har jo sin årsak!

  7. *
    *
    *
    Spørs om ikke heller den blinde / dumsnille innvandrerpolitikken er det som tilslutt vil ta knekken på Arbeiderpartiet, og brutalt skrelle av Stoltenberg sky-lappene i det han innser at han har vært med på å ødelegge landet fullstendig.
    *
    *
    *

  8. Den viktigste årsaken til at byråkratiet vokser er pga privatiseringen og liberaliseringen av offentlig sektor, det krever enorme midler til kontroll og tilsyn.
    En annen ting, om man investerer og bruker for mye oljepenger vil det føre til inflasjon og mange vil miste jobbene sine. Det regjeringen gjør er ikke å spare seg til fant, men å føre en ansvarlig politikk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *