Oppdatert 10. juli. TV 2: Brannskadd femåring utenfor livsfare.
VG: Brannskadede Even (5) utenfor livsfare.
– – –
Stein Gunnar Kvien ga alt for å prøve å redde sine barnebarn og sin kone etter gasseksplosjonen i teltet i Salangen.
Selvfølgelig kan det gjøre inntrykk at lensmann og ordfører omtaler den nå avdøde slik de gjør.
Allikevel er det typisk at de som i en sammenheng ofrer alt for å redde andre har andre idealer enn å sette seg selv høyest.
Det gjør mer inntrykk hvordan kona, barnebarna og de nærmeste rundt dem har det, enn hva øvrigheten måtte si.
Forøvrig vil jeg la de etterlatte ha sin sorg og sine minner i fred, uten at media skal grafse og forstyrre. Resten av teksten kan derfor betraktes som mer generell.
(Mer: Tips for å sikre deg mot gassuhell.)
I et samfunn hvor overfladiskhet og uhemmet selvdyrking virker som idealet mange streber og lever etter, så kan folk som ofrer mye eller alt for andre gi grunnlag for å tenke litt lenger.
Ikke på materielle verdier og overfladisk oppmerksomhet som «se bildene av de klærne jeg shoppet i dag da dere», eller «jeg ofrer gjerne familien for å bli kjendis», men på verdier som gjør deg til et menneske. Hva bryr du deg om utover deg selv?
Jeg tror at en ektemann og bestefar som risikerte så mye for sine kjære
tenker litt annerledes enn enkelte andre.
Noen ville nok ha vegret seg for å hoppe inn i flammene og ødelegge klærne sine eller risikere brannskader som ødelegger hudoverflaten for alltid. Deres verdigrunnlag ligger på overflaten, og hva som er under, foruten tanker om seg selv, er ikke godt å si.
Da jeg leste det tragiske utfallet av ulykken, kom jeg til å tenke på en strofe som er blitt tittelen på boken om Morset-familiens motstandsarbeid under krigen.
Boken « -Og tok de enn vårt liv«av Per Hansson kan leses gratis her på Nasjonalbibliotekets NBdigital. (PS: Du må ha norsk ip-adresse for å se.)
Tidligere var klokkerstillingen i kirken en æresstilling som tilfalt bygdas førstelærer. Peder Morset var lærer og klokker, og skal ha sagt følgende i kirken:
Og tok de enn vårt liv,
gods, ære, barn og viv.
La fare hen, la gå,
de kan ei mere få.
Guds rike vi beholder.
(Vil du vite mer om historien bak strofen så finner du det her.)
Flere i Morset-familien kunne nok ha sluppet egen lidelse og død ved å gjøre som de fleste andre: Bare tenke på seg og sitt. Eller som enkelte andre: Heller søke materielle fordeler ved landssvik enn å forfølge verdier som ikke betyr mer for dem personlig.
Noen av de som risikerte alt for å redde andre gjorde det fordi de ikke bare så det å eksistere som målet, men det å ha noe å eksistere for.
- Et liv i frihet.
- Et liv med sine kjære.
- Et liv verdt å kjempe for, selv om store deler av øvrigheten ikke tenkte slik.
Selv om flertallet ikke gjør noe har ikke flertallet alltid gjort det rette valget.
[polldaddy poll=3048114]
Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 13. april.
- Akseptert bedrageri.
- Maktmisbruk.
- Tips for å sikre deg mot gassuhell.
- Ikke til å tro på.
- Et skritt tilbake.
Mer:
TV 2: Teltbrann-skadde på føttene igjen. TV 2: Jeg er stolt av min brors redningsdåd. VG: Jente (6) døde etter teltbrann i Salangen. TV 2: Seks år gammel jente døde raskt etter ankomst til sykehus i Boston, USA. Sykehuset har spesiell kompetanse på alvorlige brannskader hos barn. VG: Bestefaren døde etter teltbrannen. TV 2: Bestefar døde etter teltbrann. TV 2: Redningsmannskapet gråt med de skadde barna på fanget. TV 2: Politikere krever bedre beredskap i nord.
Onkel ofret seg for resten av familien, og han vil alltid være en helt for akkurat denne handlingen. Det er ikke han som har det vondt men dem som sitter igjen. Vi som familie kan ikke gjøre annet enn å hedre onkels minne og å hjelpe tante og barna m/familie i den tiden som kommer.
Dette er rørende. Jeg føler med dere alle.
Det er det største man kan gjøre med eget liv- å ofre det for andre.
Ære være Stein Gunnar Kvien
Så fint å lese en blogg med litt vettig innhold. Jeg synes det er vanskelig å finne flere slike blogger som denne i det mylderert av «dette hadde jeg på meg i dag»-blogger.
Fint at du fant den da, og fint at du likte det 🙂
Den dagen jeg skriver om «hva jeg hadde på meg i dag» så må ytringsfriheten ha blitt kraftig innsnevret her til lands. Vi får se om jeg gidder blogge lenger når Datalagringsdirektivet innføres i kongeriket.
I mine øyne er dette den beste måten det er mulig å dø på! Å dø ved å ofre seg for andre viser ekte heltemot og det bør æres!
Stein Gunnar Kvien skal hedres!