Er ditt blod andres arkivmateriale?

Det er viktig for alle innbyggere hvordan ansatte i forvaltningen og andre behandler personopplysninger. Jo mer sensitive opplysninger, jo viktigere er det at lovkrav om behandling, sikkerhet, eventuell korrigering og sletting blir etterlevd.

Oppdatert 28. mai. Datatilsynet mener det er svært alvorlig og et grovt tillitsbrudd når Rettsmedisinsk institutt nekter å etterkomme pålegg om å slette tusenvis av DNA-profiler. (VG).

Dette dreier seg om innbyggernes rettigheter. Selv om noen innbyggere ikke bryr seg særlig om eget personvern, og kanskje ikke synes det er så galt om noen i forvaltningen tar seg til rette, så har alle andre krav på at deres rettigheter blir respektert.

Opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en person er personopplysninger. Biologisk materiale som Rettsmedisinsk institutt (RMI) har tatt vare på er dermed også personopplysninger, såfremt det direkte eller indirekte er mulig å knytte det til bestemte personer. (Ved analyse eller identifiserende opplysninger for eksempel.)

DNA-skandalen ved RMI ser ut til å ha elementer av både personlig eller faglig prestisjekamp og et element av å ta seg til rette og unnlate å ta umiddelbar affære når ens egne feilvurderinger kommer frem i lyset. (Oppdatert 6. juni: Feilinformerte Stortinget før lovendring. RMI og justisdepartmentet hevdet i 2009 at det var teknisk umulig å slette. Nå sier daværende direktør at begrunnelsen bare er tull. VG.)

Mer om:

Faksimile VG.

Halmstrået nå er visstnok at arkivlova kan gi grunnlag (hjemmel) for å ta vare på personopplysninger selv om Datatilsynet har pålagt sletting med hjemmel i personopplysningsloven. Det de ikke nevner er at den registrerte også kan kreve sletting på visse vilkår. Da kan Datatilsynet treffe vedtak om sletting som går foran reglene i arkivlova. (Mer: Personvernskolen: §28.) Vedtaket kan klages inn for Personvernnemnda, og i siste instans påklages videre til Kongen. (Arkivverket.no).

Uansett har ledelsen ved RMI i lang tid unnlatt å ta affære. Loven pålegger dem å rådføre seg med fagmyndigheten, i dette tilfellet Riksarkivaren. Man kan ikke bare gå rundt og tro at den ene myndigheten (Riksarkivaren) sikkert kan overstyre et pålegg fra en annen (Datatilsynet).

Har de ikke en gang satt seg inn i enkelt forklarte og tilgjengelige krav til slik behandling?

I tilfelle de mener arkivlova gir hjemmel for å ta vare på opplysninger i stedet for å slette dem, skal de også avleveres til Riksarkivaren. De skal altså i utgangspunktet uansett ikke oppbevares hos RMI.

Justisdepartementet er tilbakeholdne med å kommentere.

Det skal bli interessant å se hvordan de eventuelt vurderer arkivlova i forhold til personopplysningsloven og om de har en annen vurdering nå enn da de uttalte seg om samme problemstilling i forbindelse med politiregisterloven, Ot.prp. 108 (2008-2009).

Arkivlova har som formål (§1) å ta vare på arkiv som har betydelig kulturelt eller forskningsmessig verdi eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon.

Definisjonene i §2 er interessante for å avgrense lovens virkeområde.

  • «Arkiv er dokumenter som blir til som ledd i en virksomhet.» Et arkiv består altså av dokumenter.
  • «Dokument er en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning eller overføring.» Da er et spørsmål om materialet RMI ønsker å ta vare på, tross pålegg om sletting, er dokumenter.

Er biologisk materiale (hår, blod, hudrester, urin, deler av organer …) dokumenter som arkivlova har som formål å ta vare på?

Har i tilfelle Arkivverket magasinkapasitet til å oppbevare avlevert biologisk materiale i et evighetsperspektiv?

 

Mer:

[polldaddy poll=4040707]

Bloggurat
Blogglisten
Twingly BlogRank


Mer:

VG: Justisdepartementet åpner for at DNA-lagring av uskyldige er lov. Stortingspolitikere og Datatilsynet mener Stortinget ikke har behandlet en slik lovendring.

Oppdatert 15. mai: Å utvikle datasystemer som ivaretar både funksjonalitet og sikkerheten ved utveksling av sensitive personopplysninger blir for dyrt. VG: Datasamkjøring avblåst på sykehusene i Oslo.

Dårlig datasikkerhet gjør det enkelt å få tilgang til andres personopplysninger. Eksempel: Enkelt å få tilgang til blodgiverdatabase og finne blant annet 125 000 personnumre. (TV2).

Annonser

6 tanker om “Er ditt blod andres arkivmateriale?

  1. Nå er det sånn i Norge at forsikring har ikke så mye å si, men heller det hvor my man er villig til å kjempe. Noen steder må man kjempe veldig hardt andre steder ikke så veldig mye. Sånn er Norge, man må velge da, hvor vil man bo og hvor hardt vil man kjempe?

  2. Å skylde på data er tåpelig. Enten kan det slettes juridisk eller ikke. Dataprogrammet og dennes maskiner har ingenting å si.
    Hvorfor er det så få som kommenterer? Er Norge så rikt land at de færreste trenger å bry seg?

  3. Hmm, tenkte først at jeg kunne skrive en ny kommentar fordi så mange mener noe om saken. Men ser nå at det er kort tid siden sist med tanke på alle kommentarene som har kommet inn. Er Norges befolkning idioter med tanke på at de er rike, eller burde de faktisk iblandet seg mer i Norsk lovgiving?
    Ender vel opp med at en middels fattig stevner hele Norge og så har dere et veldig stort problem.

  4. Forøvrig er jeg paranoid nok til å mene at jeg tviler på at vi kan stole på at det blir slettet, nå som de har stadfestet at de er så veldig imot selv om det er ulovlig i henhold til norsk lovverk!

  5. Vi har datatilsynet fordi de skal kjempe for våre rettigheter. Det er grunnet til at de eksisterer, håper bare at de er flinke og ikke bøyer av.
    Synes som sikkert mange andre at kun straffedømte til fengsel skal være i registeret. Uskyldige skal ihvertfall ikke være det, for uskyldige er bevist ikke skyldige og skal ikke straffes på noen som helst måte. Er på en måte å tvile ved å ta vare på dna-«beviset».
    Forøvrig etter dette, vil ikke jeg avgi DNA selv om jeg er uskyldig 🙂 Er bevist på mine rettigheter og kjemper for dem hvis jeg må, i Norge.

  6. For de som har råd til å ha livsforsikring i verden er det nok dårlig nytt, pga forsikringsselskap som elsker å prøve å få snusen i alt som har med sykdom å gjøre. For resten spiller det noen rolle? Når man allerede har fått et handikappet barn for eksempel, og ikke hadde råd til å være forsikret på forhånd, så er man jo prigitt omsorgslønn, hvis man får det. Omsorgslønn rekker omtrent til noen få fulle matposer i butikken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *