Oppdatert: Feil fra skatteetaten rammet blant annet Dagfinn Berg:
– Dette er et skrekkeksempel på hva som kan skje når skattelistene publiseres offentlig. En ting er at skurker lurer en, men når staten sprer falsk informasjon om meg, uten at jeg har anledning til å rette opp i det på forhånd, kan jeg ikke finne meg i det, sier Dagfinn Berg.
(Mer: TV 2.)
– – – – –
Hvert år på denne tiden dukker den samme debatten opp. Både tilhengere og motstandere av skattelister på nett kan presentere svulstige argumenter/påstander som underbygger eget syn. Ofte overdriver de vektleggingen av egne argumenter, men noen sitter til sist igjen med et argument som etter mitt syn veier tyngre enn motpartens.
Her ser jeg litt nærmere på noen av hovedargumentene for og mot å legge skattelister søkbare på internett, men først: Hva mener du?
[polldaddy poll=3954462]
For:
–Redaktørenes hovedargument er gjerne hvor viktig det er for pressen å ha tilgang til skatteopplysninger for å avdekke skjevheter i skattesystemet og utøve samfunnsmessig kontroll med skattemyndighetene.
-Det er egentlig ikke et argument for allment tilgjengelige skattelister på nett. Før listene ble lagt ut på nett hadde pressen og alle andre tilgang til skattelistene ved å fysisk møte opp på ligningskontor/bibliotek/rådhus og se i papirutgaven. Selv om listene fjernes fra nett, men tilbys på «gammelmåten» vil redaktørene kunne føre sin brave kamp mot urettferdighet, snusk og skjevheter. Forskjellen er at ikke alle og enhver kan sitte ved en PC hvor som helst i verden og søke på privatpersoners skattedata.
Media må jo få grave frem de viktige tingene. Faksimile TV2.
-Vi har alltid hatt åpenhet om dette i Norge, det er en lang og god tradisjon sier redaktørene/ Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (Av og til brukes argumentet med en sarkastisk snert om at motstanderne ikke vet det en gang.)
-Du får et poeng for oppmøtet og fordi jeg har litt sans for slik gjennomført småsarkasme når den ikke er ondsinnet, Kokkvold, men allikevel klar stryk fordi du bommer på oppgaven. Dette er fremdeles ikke et argument for å legge listen ut på internett for alle og enhver. Den «lange og gode tradisjonen» du snakker om gjelder den tross alt mer begrensede tilgangen til en papirkopi ved fysisk tilstedeværelse.
At det ikke ligger søkbart for alle og enhver på internett betyr jo slett ikke at det ikke er åpenhet, men det vet jo pressefolk så det er det vel unødvendig å nevne? I motsatt fall må vel pressen gi avkall på alle presseinnloggingstjenester på offentlige nettsider og erklære: «Hvis ikke alle og enhver i hele verden har fri tilgang til dette via en PC, uten innlogging, så protesterer vi. Fjern alle innloggingstjenester for pressefolk på offentlige nettsider, i åpenhetens navn.»
–Ytringsfrihet, pressefrihet, fri kildetilgang … (og frihet til å velge publiseringsform)
De første er gode argumenter for åpenhet, men fortsatt ikke argumenter for å legge listene på internett for alle og enhver. Det som blir hektet på til slutt i denne regla er det som blir igjen av argument: Mediebedriften må selvfølgelig ha frihet til å selv velge om de vil publisere på papir, nett eller eter. Den siste rest av argumentet faller imidlertid fra hverandre når temaet faktisk bare er «å gjøre listene søkbare på nett». Det har selvfølgelig ingen ting å gjøre med at noen vil legge seg bort i publiseringsform, som noen med sarkastisk snert prøver å tillegge sine meningsmotstandere fordi det passer til argumentet de tilfeldigvis sitter med.
–Folk vil gjerne snokelitt om kjendiser, naboen, familie, venner og sjefen. Dette genererer mange besøk og klikk, som igjen gir annonsekroner. Derfor vil vi ha skattesøk på mediebedriftens nettsider.
«Ja, vi er kikkere og klikkhorer«-argumentet gjenstår som det sterkeste kortet for pressen. Hvorfor bruker de ikke sitt egentlig sterkeste argument mer? Vil de ikke vedkjenne seg at dette egentlig er essensen i deres kamp for at lister må være søkbare på nett på deres egne sider?
Faksimile Nettavisen
Mot:
–Mobbing. Barn kan bli mobbet når andre barn enkelt kan finne ut hvor mye/lite deres mor/far tjener.
(Mer: Dine Penger: Dette tjener vi egentlig. Regn ut virkelig lønn ut fra skattetallene. TV 2: Derfor får de null i inntekt.)
Dette argumentet brukes både som frykt for mobbing av de som tjener mye (for eksempel av fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen) og flere her ikke navngitte som har nevnt eksempler på mobbing for lave tall. Hvis man helst tror på statistikk og forskningsresultater, så er dette ikke noe sterkt argument. Mobbingen er ikke særlig dokumentert og kan se ut til å dreie seg om noens innbilte frykt. Allikevel er en eventuell slik frykt en konsekvens av at listene legges ut. Det virker bare som et sterkere argument å bruke barna heller enn sin egen frykt.
Her ser man kanskje bort fra at enkelte ville ha mobbet og enkelte ville ha blitt mobbet for noe uansett. Stikker du deg frem er det alltids noen som vil forsøke å ramme deg for et eller annet, om skattelistene ligger på nett eller ei.
Kriminalitet som: Pengeutpressing, innbrudd, kan kombineres med andre datakilder til id-tyveri.
Politiet har bekreftet at slikt skjer med utgangspunkt i skattelister på nett. Omfanget er kanskje ikke så stort som bruken av argumentet skulle tilsi, men argumentet står seg. Allikevel: Selv om skattelistene ikke ligger på nett, men er tilgjengelig i papirform og via kredittopplysningsbyråer kan samme type misbruk tenkes å forekomme. Forskjellen kan tenkes å være hvor enkelt det er.
–Personvern. Dette er mine private opplysninger og det har ingen andre noe med.
Både riktig og galt. Rent teknisk er det ikke skatteyterens private opplysninger, men opplysninger om skatteyteren. Enkelte bruker personvernargumentet feil. Opplysninger som kan knyttes til en person er etter personopplysningslovens definisjon personopplysninger, men alle kan på lovens vilkår få tillatelse til å behandle personopplysninger. For eksempel er personvernloven ikke til hinder for at aktører som innretter seg etter loven får tilgang til søkbare skattelister. Eksempler: Bank, forsikring, telefonselskaper, kredittinformasjonsbyråer.
For journalistisk og kunstnerisk virksomhet gjelder kun deler av loven.
Loven skiller mellom elektronisk behandling og manuell behandling. Det er strengere krav til å behandle personopplysninger elektronisk enn i papirform.
Personvernargumentet har kanskje ikke vært like mye brukt før skattesøk ble big business for mange nettaktører, men det kan jo henge sammen med at når færre har tilgang til opplysningene vil krenkingen av privatsfæren oppleves mindre.
Oppsummering og avsluttende drøfting:
Egentlig står vi igjen med ett argument på hver side. Redaktørene med sin prinsipielle kamp for fri snoking, forutsatt at det skjer på akkurat deres nettside. Fri snoking på kun skatteetatens side er derimot ikke bra nok.
Argumentet om at klikkhorene i redaktørstolene opphøyer den annonsekroneskapende kikkermentaliteten til et spørsmål om demokratiets være eller ikke være står støtt på egne ben.
Motstanderne av skattesøk på nett står reellt sett igjen med at de ikke liker dette. Det er et legitimt argument og kan inkludere både en subjektiv opplevelse av krenket personvern og frykt for mobbing, kriminalitet og ubehag. Man trenger faktisk ikke noe annet argument enn «vil ikke» for å nekte å gi personopplysninger til noen som er avhengig av din aksept for å få lov til å behandle dem.
Har skattesøk på nett noe med demokrati å gjøre? La oss se på et eksempel: Om en million sladderkjerringer og nysgjerrig-Per-er i alle bygder og byer gikk sammen om å kreve å få se lønnsslippene og bankkontoene til alle de var nysgjerrige på, burde arbeidsgivere og banker føle seg forpliktet til å gi dem det? Burde de be om aksept fra hver enkelt som opplysningene gjelder før de gir dem ut til uvedkommende? Hva om det var bare en person som nektet å gi uvedkommende innsyn? Betyr demokrati at en million nysgjerrige mennesker har en selvfølgelig demokratisk rett til å kreve at en person oppgir sine personvernrettigheter, som er en menneskerettighet? (Hmm. Nysgjerrighet veid opp mot menneskerettighet, nei, denne var vanskelig. Jeg hopper over den.)
En avveining av behovet for annonsekroner for mediebedrifter mot privatpersoners personvern er også meget vanskelig. Det verste er ubehaget med å innrømme at det faktisk er et spørsmål om profitt og ikke pompøst påtatte edle prinsipper. (Jeg sniker meg unna denne.)
Konklusjon:
Nei, jeg tør ikke konkludere her 🙂 Frykter å få skylda for rasering av demokratiet.
PS: Jeg har forlengst skrevet under på Skattebetalerforeningens opprop som ble overlevert daværende finansminister Kristin Halvorsen.
Oppdatert: Nye toner fra AP. Vil ha innstramminger i skattesøk.
Mer:
VG: Skattelistesøk koster millioner i tapt arbeidstid. Dine Penger svarte leserne om skattelister. Dine Penger: Slik klager du på skatteoppgjøret. Dine Penger: Slik blokkerer du Facebook-skattesøk. Norsk redaktørforening: Advokat Kyrre Eggen. Rettslige argumenter for offentlige skattelister. Norsk Presseforbund: (Notat til stortingets finanskomite hvor tre utvalgte argumenter mot skattelister blir motsagt.) Nei til skattelister: Argumentene. TV 2: Advokatforeningen: Skattelister kan være lovbrudd.
Noe av medias bidrag til å utøve samfunnsmessig kontroll:
VG: Så mye tjente Norges mest brukte fastleger.
VG: Märthas formue sporløst borte. Kristin Halvorsen (SV): Barnehagemilliardene skal gå til barna. (Hun snur altså igjen om utbytte. Hvorfor hele tiden skifte mening etter som avissidene har ulikt budskap?)
TV 2: Eyvind Hellstrøm tjener fett. Sigurd Rushfeldt, Vidar Riseth og Eirik Bakke har Tippeligaens høyeste formuer. Laksetoppene håver inn. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen blant dem. Steffen Iversen er Tippeligaens lønnskonge. Dette tjente partilederne. Her er Norges rikeste under 25 år. Lund Svindal økte formuen med ti millioner- hadde inntekt på 3000. Store pupper er dårlig butikk. Dette tjener landets største kjendispar: Tone Damli Aaberge og Aksel Hennie. Dette tjente Tippeligadommerne. Celina Midelfart ikke lenger på listen over Norges rikeste. Martin Andresen tjener fortsatt mest av Tippeliga-trenerne. Krekar fortsatt i null. Gullinntekter for programlederne i NRKs «gullrekka».
Trenger vi å vite allt? Hva med oss som er arbeidsløse, de eldre og de syke?
Skal vi klandres siden det ikke går å få jobb, gjøres til syndebukke fordi vi ikke kan bidra så mye som andre, hva med de som er syke og ikke er istand til å bidra men de blir gjort til skvalretema takket skattelister, ganske smakløst…. hva med kredittsjekk, der har du krav på gjenpartsbrev av hva som blir opplyst om deg, slik som opplysningene blir opplyst i skattelister, dine private opplysninger blir nå et kommersiellt underholdningsanliggende…. uff altså!
Hvorfor skal offentligheten vite at jeg har lav innkomst? Hvorfor skal alle vite hva jeg ikke har? Slike folk som meg har ikke noe å skjule, ikke har jeg gjort noe galt heller men jeg ble syk og nå blir jeg offer og det blir ennå vanskeligere f.eks. å få jobb – takket offentliggøring av slik informasjon som skattelistene er det et faktum at jeg ligger på fattiggrensen og har vært der i flere år.
Informasjoner ved kredittsjekk er ganske lik det som informeres om gjennom den publiserte skattelistene. Derfor spør jeg om jeg får et gjenpartsbrev hvergang noen søker på meg, arbeidsgivere jeg søker jobb hos… «nei han kan vi ikke ansette det blir for risikabelt oog så videre».
En viktig del av demokratiet og være fri for nasjonalistisk eller for den saks skyld også diktering er vel å kunnne skape seg muligheter blant annet gjennom jobb eller hvis du blir sammen med en som er og har noe – ikke minst for å kunne få til med suksess med innkomst nok til å være selvhjulpen.
Hvis jeg som individuell person og så lenge jeg betaler det jeg må betale avgifter skatt osv., følger lover og rettningslinjer har jeg vel også friheten til å selv kunne forvalte den delen av en formue presis som jeg har lyst på å forvalte den, bruke opp den, eller skape et museum av de myntene jeg hadde “på lager” og det er ikke andre sin lyst på å kunne skravle om «meg» jeg skal tilfretsstille pga. publisert skatteliste.
På sin vis tar jeg med mine argumenter også folk som har har fått til med suksess i forsvar.
Det som er komisk (”for lille meg”) er at jeg er en person som har fått til med suksess, ble syk og i dag kan jeg ikke få jobb pga. hull i cv’en min og jeg er kun “verdens raskeste servitør på papiret og står notert i Guiness Book of Records (”dansk innsats på vegne av Norge”).
Grunnen til jeg tar dem i forsvar som
allerede har lykkes og kanskje har enorm suksess er at man burde egentlig ikke klandre folk for det de har fått til med, men uansett du får til med det beste av allt blir du “dømt” og for den saks skyld også vurdert eller du blir skravletema og det er meget vanskeligere å skaffe seg jobb. Internett er et diger oppslagsverk når en søker jobb men det blir også brukt imot en.
Dette tilfeldet bunder nok nærmest i at f.eks. skattelister blir publisert, og jeg ser egentlig ikke hvorfor din personlige økonomi skal avsløres for hele landet lissom på et maskeradeball, “hvem er flottest her?”.
I dagens IT verden sliter man med f.eks. å ikke kunne lagre persondata og jobbsøknad m.m. dvs. f.eks. hente den inn via mail for siden å lagre den på en datamaskin som er kopplet til internett (det er personvern det handler om ) men du skal “strippe” for hele landet når skattelisten kommer, ved å få det som er ditt eksistens-grunnlag, din økonomi, publisert til ALLE” og personvern gjelder også for de kongelige lissom det gjelder for vanlige “humans” som meg. Jeg er en person som har fortalt min egen historie så mange ganger, jeg bare blir regnet som “et null” uansett hva jeg gjør og hvor dyktig jeg er på det jeg kan og jeg har fortalt den historien så ofte at jeg ikke engang eier min egen historie lenger – det er ikke minst på grunn av slike skarer som dette. Jeg har fått den hjelp jeg trengte for å komme meg på beina, takk!, men hva kan jeg bruke det til nå? Den utfordringen har ikke blitt noe lettere. Jeg får ikke jobb for det er så tydelig at jeg ikke bidrar, har et hull i cv. osv. Dette forsterkes gjennom skattelister.
Norge er på vei mot “lirekasse- pengebegrepet og for de som klarer tolke det riktig så er nordmenn ikke miljonærer hele gjengen bare fordi de takster leiligheter til en pris av 4 300 000 norske kr. og en leverpostei m.m. skal koste 348,00 kr. (det er helt sikkert målet for noen).
Sikkert noen her i landet som ønsker folk skal tro at de er miljonærer hele gjengen men det er peanøtter det størsteparten egentlig er i besiddelse av, det er kun et fåtall som har såpass mye at det kan kaldes for noe og hvorfor skal folk egentlig ha muligheten til å springe rundt og skravle om det.
Billarder triljoner et aller annet som på sikt er overskruet og urealistiske summer for de fleste men misundelsen i kullisene og forførelsen slik at du tror du har masser er en realitet i Norge.
Norge er et uland på mange måter, et land i utvikling men la folk bruke opp pengene sine som de vil, spare det de vil og tjene det de kan uansett du er konge statsminister eller vanlig norsk som ikke har råd og blir negativt vurdert fordi du desverre ikke kan vise til noen millioner på kontoen eller på skattelistene. Ser på skatteopplysninger som et privat anliggende jeg.
Ikke publiser skattelister, det er egentlig det jeg appelerer til
og som er mitt budskap.
Hvorfor? Du får f.eks. ikke jobb fordi du kanskje har veldig litt på kontoen din – du er sikkert en forferdelig person fordi du skylder Jysk Sengetøyslager 1 800 kr. eller det oppstår fantasier som kun i få tilfelle er holdbare…… «kommer han eller hun å gjøre underslepp eller stikker med pengekassen osv. osv.
Kapitalisme blannet med misundelse er digg for media og underholdningsbransjen er en trist og destruktiv blanding.
Personlig mener jeg at skattelistene er en tabbe for de som øsnker nedgang i arbeidsledighet og ikke noe konstruktivt for dette landet og jeg er ganske sikker på at mine tall på den listen gjør min sitasjon mindre gunstig for på sikt å bli selvhjulpen hvilket så klart er mitt største mål.
Det som jeg blir litt irritert over er at jeg f,eks ser at folk som tener mye syntes de selv jobber hardt og derfor automatisk fortener hver krone.. men da syntes jeg de må gå inn i seg selv, syntes de virkelig at dem jobber hardere for de kronene enn en gjennomsnittelig industri arbeider eller snekker evnt søppeltømmer som må opp kl 4-5 hver dag,, eller de som kjører avisa ifra 3-7 om morgene..
blir rett å slett kvalm av folk som Kari Jaquesson og lignende typer
slik som samfunnet nå, bør listene ligge åpne. ikke kom her og si at det ikke er bra etc fordi «flertallet» ikke vil de skal være der. anarki er anarki, og da kan vi ikke skjule dem. best at de ligger åpne til alle tjener likt.
vi har fremdeles et klassesamfunn, og det er fortsatt teit.
samfunnet bør skamme seg for at de åpnet markedet og ikke gadd å regulere det skikkelig. fy!
Helt a-ok artikkel uten noe nevneverdig substans eller et stort poeng du vil komme med. Dette virker dessuten å være et resirkulert sak, hvis jeg ikke tar helt feil.
Merkelig at ikke flere har kommentert på det, leser ikke folk artikkelen eller?? Det er nemlig leeenge siden Halvorsen var finansminister;-)
Busted!
Du får mene og tro hva du vil. Hvis med «resirkulert» mener at artikkelen er publisert tidligere, så tar du feil. Det er lenge siden jeg skrev under oppropet til Skattebetalerforeningen, som de senere leverte til daværende finansminister Halvorsen, ja. Det skriver jeg faktisk også i dette innlegget («…forlengst…»). Hvordan du får det til å bli noe bevis for at artikkelen er gammel er utenfor min forstand. Ikke busted likevel da 🙂
Å stikka nesa i andres private økonomi er noe som ligger det norske folk varmt om hjertet, etter 70 år med mer eller mindre sosialistisk styre. Dessverre.
Interessant om man laget en spalte med «folk sin vekt på skattelistene». Da vil man sikkert få øye på at sunn mat er for dyrt i Norge.
Ellers synes jeg at enkelte lett blir misforstått, årets rakett må jo bli årets taper, som VG skriver:
I tillegg hadde fire milliardærer relativt beskjedne skattbare inntekter i 2009. Fremst av disse er Eirik Hagen Goksør, som hadde en formue på 3,5 milliarder kroner og en inntekt på 148.269 kroner. I skatt ble det 38,6 milliarder kroner for 30-åringen.
Ifølge DN.no hadde Hagen Goksør året før null i formue, noe som avisen mener kvalifiserer til omtale som «årets rakett».
Med 3,5 milliarder i formue og 148 269 i inntekt er et skattekrav på 38,6 milliarder noe som kan få enhver til å fremstå som litt av en taper. 🙂
Mulig at det er en liten trykkfeil fra ufeilbarlige NTB.