Grenseløse foreldre

Om foreldre og grenser. …og kanskje litt om en slags type journalister som mangler noen grenser?

– – –

Prinsesse Märtha Louise er i VG gjengitt med uttalelsen:

– Jeg tror ikke på å forby barna å se på TV. Barna mine får lov til å gjøre nesten alt.

Uttalelsen var så oppsiktsvekkende at jeg gikk til kilden til kilden for oppslaget. VGs kilde var formodentlig et oppslag i «Se og Hør i dag», som de henviser til, som igjen bygger på et oppslag 30. april på det  østerrikske nettstedet oe24.at. Et oppslag det ikke ser ut til at VG har forstått i en grad at de klarer å gjengi meningsinnholdet til prinsesssen på en redelig måte.

Slik saken var gjengitt i «ikke lenger Norges største avis», kunne lesere få inntrykk av at prinsessen og hennes mann ikke hadde grenser for hva slags god og dårlig barne-underholdning eller endog søppel-TV beregnet på et eldre publikum, barna fritt fikk tilgang til.

Foto: Cathrine Wessel, Det Kongelige Hoff

Det tror jeg er å dra prinsessens uttalelser fra artikkelen 30. april alt for langt.

Prinsesse Märtha Louise fikk spørsmål om hun kun leste eventyr for barna, eller om de også fikk lov til å se på TV. («Lesen Sie Ihren Kindern nur vor, oder ist auch Fernsehen erlaubt?»)

Det var på dette spørsmålet hun svarte at hun ikke har tro på forbud mot TV. Dette må vi forstå som et nei til totalt TV-forbud. Det betyr ikke det samme som at foreldrene Märtha Louise og Ari Behn ikke har grenser for sine barns TV-konsum.

Tvert i mot tyder tidligere uttalelser fra pappa på at barna ønskes oppdratt til å få annet enn «tabloid-hjerner»: «til å bli selvstendige, kloke individer med kritisk empati og en virkelighetsforståelse som tar dem langt forbi Akersgata, for å si det forsiktig«.

«Tabloid-hjerne» er det man får av å ukritisk og ureflektert konsumere medias stadig større mengder søppel. Tabloidjournalister som spekulerer i å forvrenge eller fremstille upresist meningsinnholdet i andres uttalelser, kanskje fordi de ikke evner å skape gode oppslag på redelig måte, kan du få svært billig for meg.

Da tar jeg heller flere engle-Märtha og enda en Ari Behn enn flere tabloid-hjernejournalister.

(Oppdatert: vl.no: Pressens faglige utvalg aviste prinsesse Märthas klage på journalist.)

Mest lest på Norske forhold sist uke, pr 19. mai.

  1. Innfør en ny vårtradisjon.
  2. Ekstremislam vinner – Kvinner, homofile og ytringsfrihet taper.
  3. Grenseløse foreldre.
  4. Pinlig polititabbe.
  5. Slipper lettere unna.

Bloggurat

Blogglisten

Twingly BlogRank

Mer om grenser/oppdragelse:

VG: Grenser og motepress: Barn vil være kule, ikke sexy.

VG: Kan foreldre hindre bruk av sexy klær?

VG: Betaler barn for karakterer og godteristopp. TV 2: Grov mobbing av barneskoleelev bejubles på Facebook. VG: Trine Grung: -Foreldre må ta mer styring over barna. VG: Her er en mor som tør å være TV-politi. VG: Kan barna ta skade av å se sex på TV? VG: «Paradise Hotel» bør ha 16-årsgrense. vl.no: Barnet nekter å gå på skolen. VG: Gir etter for barnas matønsker. Vi koser oss nesten «i hjel». VG: Konflikter ved matbordet? Få ekspert-råd her. VG: Ungdom vil ha strenge foreldre. VG: Er barna store egoister? Hvor går grensen? VG: Skole vil stoppe fløyte i 17. maitog. VG: Jente (8) fryktet godterinekt -bløffet om at tiåringer hadde voldtatt henne. vl.no: Flere ber Nav om konfirmasjonsstøtte.

8 tanker om “Grenseløse foreldre

  1. http://www.nettpsykologene.no/barneoppdragelse.htm
    Råd om barneoppdragelse

    * Gi belønning for ønsket oppførsel. Ros og skryt er den beste belønningen som kan gis. Ros og kos er ofte bedre belønninger enn materielle ting. Et belønningsopplegg bør ikke vare lenger enn til en hensiktsmessig adferd er etablert.
    * Ros og skryt kan ikke overdrives, men den må være ekte. Alle barn liker at foreldrene viser at de er stolte av dem (spesielt når andre kan se eller høre det).
    * Det er viktig at barn opplever at de er flinke. Også i forhold til ting som vi ofte tar som selvfølger. Fortell barnet dit ofte at han/hun er flink selv i forhold til bagatellmessige ting.
    * Belønning er mer effektivt enn straff! Straff ikke med annet enn inndragelser av goder/rettigheter. Straff aldri ved å ta bort trygghet og kjærlighet eller ved å påføre smerte.
    * Gi barnet umiddelbare og hyppige tilbakemeldinger og konsekvenser. Reaksjoner som kommer umiddelbart etter en handling er langt mer effektive enn store reaksjoner som kommer senere.
    * Det gir størst uttelling hvis belønning og straff står i sammenheng med adferden (man kan trekkes i lommepenger for ødeleggelse, men ikke for å komme for sent hjem).
    * Vær tydelig og konsekvent. Barn liker forutsigbarhet. Tydelighet gir forutsigbarhet. Ha faste regler, uavhengig av når og hvor. Gi samme reaksjon hver gang. Begge foreldrene bør reagere likt.
    * Vær føre var. Minn barna om regler som barnet kan komme til å bryte i forkant av situasjoner som kan bli vanskelige.
    * Skjenn på handlinger, ikke på person (”Det er ikke snilt å gjøre sånn” fremfor ”Du er ikke snill” eller ”Du er slem”).
    * Prøv å ikke handle i affekt. Når det koker over: Stopp opp og tenk et skritt lenger. Det er lov å trekke seg ut av en situasjon for å få oversikt for så og komme tilbake med mer overveide løsninger og reaksjoner.
    * Ikke prøv å endre alt på en gang. Ta et problemområde av gangen. Det viktigste først.
    * Tilgi! Bli ferdig med episoder som har oppstått.
    * Å oppdra barn er vanskelig. Søk hjelp når det er noe du ikke får til før du blir utslitt.

    NB! Oppmerksomhet fra foreldrene er belønning for barn. Negativ oppmerksomhet er også belønning, spesielt for de barna som synes de får for lite oppmerksomhet. (Husk at barnets opplevelse av nok oppmerksomhet kan være svært forskjellig fra din).

    Noe å tenke over for alle og enhver: Er den positive oppmerksomheten du gir dine barn like kraftig som den negative? Det er lett å rope når man er sint, men jubler du like høyt når barnet får til noe?

    • Det var gode råd.

      Skulle man pirke på noe så er det muligens ordet «bør» i punkt nummer sju. Barn oppdager raskt det eventuelle svake punkt, og utnytter det.

      Ellers erfarer vel de fleste at oppmerksomhetsbehov kan påvirkes av mange andre faktorer og ikke er statisk.

  2. Var det litt «god dag mann økseskaft» over de svarene rett over her? Poenget var vel i det store og hele at VG har presentert «via-via» uttalelser som skal formidle at Märtha og Ari er udugelige foreldre som ikke setter grenser for barna sine….

  3. Foreldrene behøver ikke være egoister for å få egoistiske barn. Foreldre som er altfor snille og ettergivende, kan også ende opp med ufyselig bortskjemte unger. Har vært vitne til en i klassen til avkommet… vedkommende er blitt en ufordragelig bortskjemt tenåring som forlanger og får alt det dyreste av alskens merkevarer og ikke lenger går sammen med medelever i klassen som ikke er som henne i klesstil. Og har bl.a. en lærer til forelder. Lurer på om de ikke ser hvor avskyelig , selvopptatt adferd datteren faktisk har fått? Foreldrene er usedvanlig hyggelige og snille mennesker.

  4. Skyld ikke på barna. Det er foreldrene som oppdrar barna. Er foreldrene egoister blir barna det også. Så enkelt er det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *