Nå er det klargjort fra justisminister Knut Storberget selv: Norske myndigheter har siden mai 2000 visst om aktiviteten til den private overvåkingsgruppen bestående i vesentlig grad av tidligere tjenestemenn i norsk politi, overvåkingspoliti og fra operativ virksomhet i det norske forsvaret. Talsmenn for USAs ambassade og deres utenriksdepartement har altså allerede tidlig etter TV2s avsløringer av saken snakket sant om at norske myndigheter var informert. På hvilket nivå har de ikke sagt noe om. At norsk politi har valgt å ikke varsle videre oppover i hierarkiet, får de svare for selv.
(Oppdatert: VG: Tre av overvåkerne jobbet i politiet. VG: Her er advarslene som ikke kom videre.)
I prinsippet er det likheter mellom overvåkingssaken, der politiet visste hva pensjonerte politifolk drev med, men ikke gjorde noe, og saken der politiet selv leide inn politipensjonister til å utføre politioperativt arbeid. Hverdagens pragmatisme står over loven, så lenge noen velger å ikke forstå eller ikke vite.
(Politiet finner ikke brevet). I verste fall kan enkelte velge å ikke arkivere, velge å kassere eller velge å ikke finne dokumentasjon man selv finner ubehagelig. Brudd på arkivloven i offentlig sektor straffes kun om det kan bevises at det var med vilje, og i tilfelle bare med bøter. Riksarkivaren hadde, ifølge Tor Breivik – Riksarkivet i 2007, ennå ikke politianmeldt noen for brudd på arkivloven. Et mulig smutthull ikke bare for politiansatte, men kanskje i enda større grad for kommuneansatte med svin på skogen. De stadig pengelense kommunene er selv ansvarlige for sine arkiv, til evig tid, mens Riksarkivet tar vare på statlige, med den kompetanse og faglige integritet det innebærer.
Faksimile VG.
Nå gjenstår å se hva justisministeren og øvrige politikere i posisjon og opposisjon eventuelt faktisk gjør med dette. Er medieuttalelser kun skuespill fra enkelte eller står de faktisk for det de har sagt?
(Mitt første innlegg om saken fra 4. november: Tunga rett i munnen.)
Foreløpig er Storbergets tiltak overfor pensjonerte politifolk på ord-stadiet: De skal «se på» og de «skal vurdere».
Det bør ikke være mulig å lenger skjule seg bak at man ikke visste, ikke skjønte, eller som Politidirektoratet, under ledelse av Ingelin Killengreen, og UD kan ha gjort i denne saken: Bedt om å helst ikke få vite mer, men dyttet saken nedover.
Ifølge møtereferatet fra mars 2007 kommenterte Oslo politidistrikt at de «har vært i kontakt med Politidirektoratet og Utenriksdepartementet i sakens anledning, i den grad Oslo politidistrikt avdekker forhold av betydning, søkes dette løst på lavere nivå», sa Storberget i redegjørelsen. (TV2).
Aksepterer justisminister Knut Storberget, og forsåvidt justispolitikere i opposisjonspartiene også, at personell med kompetanse og taushetsplikt fra tjenesteforhold i staten kan benytte slikt til privat overvåkingsvirksomhet?
Knut Storberget er muligens ikke den eneste norske justisministeren som ikke har våget å ta et oppgjør med kulturen eller ukulturen med at politifolk tar med seg taushetsbelagt informasjon/kompetanse og faglige og yrkesmessige nettverk fra statens tjeneste inn i privat sikkerhetsbransje. Noen har endog jobbet i politiet, med tilgang til politiets registre og informasjon samtidig som de har praktisert privat overvåkingsbusiness ved siden av. Er det greit, Knut Storberget … eller for den saks skyld leder i justiskomiteen og opposisjonspolitiker, Per Sandberg?
Mer: Privat overvåking – utenfor kontroll.
Og spesielt til de rødgrønne, som har satset mye politisk prestisje på dette: Er svart arbeid et samfunnsproblem, unntatt hvis tidligere politifolk begår det?
At Riksadvokaten har besluttet å granske mulig ulovlig overvåking, noe som er overlatt til Østfoldpolitiet å etterforske, bør heller ikke frita Storberget fra å kunne handle på generelt grunnlag. Jeg har erfart politifolk «på privaten» i sikkerhetskonferansesammenheng snakke om at vi klarer oss ikke uten kompetansen til ekspolitifolk i den private sikkerhetsbransjen. Ordet «vi» har jeg i beste mening oppfattet som samfunnet, men kan ikke utelukke en videre betydning. Etterretningskilder/informanter også for tradisjonelt politiarbeid kan jo være så mangt.
Politiets fellesforbund er merkelig stille om virksomheten som er kjent som en tildels lukrativ og lite strengt regulert retrettmulighet for politifolk som får sparken, pensjonerer seg eller slutter frivillig og vil «jobbe friere» enn under de krav som settes til autoriserte statsansatte politifolk.
Med hånda på hjertet bør vel ingen politifolk med noe erfaring kunne si at de ikke vet om ekskolleger som driver en form for privat politiarbeid eller kolleger som driver i en slags symbiose med ekskolleger i deler av den private sikkerhetsbransjen. Det er noen i dette landet, flere enn journalister, som kan bekrefte å ha benyttet politikilder til å sjekke ting det i lovens forstand er taushetsplikt på, fordi det har vært en stilltiende aksept og kultur for det.
Mer politi.
–Norsk politi – ikke noen Kardemommeby.
Mer om vennetjenester:
I kjølvannet av medias avsløringer rundt USAs ambassade er det nok naivt å tro at de tradisjonelle media vil rette fokus på politiets mer dagligdagse brudd på taushetsplikten og de lekkasjer som foregår både over en øl og uten. Politikerne kan imidlertid fokusere på det og kunngjøre hva de vil gjøre i sakens anledning. Hvis da rettssikkerhet, personvern, taushetsplikt og tillit til forvaltningen skal være verdier, krav og mål de vil innrette virksomheten etter, og ikke bare bruke som uforpliktende honnørord i festtaler.
Det er greit nok om politikere, uansett parti, sier at de er for eller mot slikt. Derimot er det ikke greit om politikere later som om de ikke vet hva som foregår i deler av den private sikkerhetsbransjen her til lands. Ikke bare rundt USAs ambassade, men i mye større grad rettet mot vanlige folk.
Nå foran julebordsesongen har flere deler av bransjen mye å gjøre. Til og med årvåkne politifolk kan risikere å observere ekskolleger «på jobb». …men så lenge man kan skjule seg bak at man «ikke vet om» virksomheten får den nok fortsette noen år til. Og da er det kanskje en mulighet til å få en lukrativt lønnet jobb i bransjen selv når man går av på 85-årsregelen fra et yrke der man mener å ha tjent alt for dårlig. Og i god kollegial ånd kan man få ekskolleger i politiet til å misbruke tilgang til informasjon. Det er jo greit så lenge ingen vet, liksom. Lurer på hva Arne Johannnesen og hans folk i PF egentlig synes om dette. Altså ikke bare offisielt, men «på privaten»! Når kameraet skal være slått av.
[polldaddy poll=2619610]
Mer:
TV2: Taushetserklæring kan lamme politietterforsking. VG: Overvåkingsgruppen med ekspolitifolk sier de er bundet av taushetserklæring overfor oppdragsgiveren. Nekter å forklare seg for politiet. TV2: Støre ville ikke snakke om overvåking med Obama. VG: Regjeringen tok ikke opp overvåkingssaken med Obama under NATO-møtet i Lisboa. VG: Vil forby politiansatte ambassadejobb. VG: Skytevåpen i overvåkernes lokale. Politimann skal ha varslet etterforskerne nå om noe han observerte for åtte år siden. TV2: Politidirektøren tar det fulle ansvaret. VG: Killengreen tar ansvar for at politiet ikke informerte departementet om overvåkingen. TV2: Seniorforsker ved NUPI Vegard Valther Hansen mener Norge må revurdere sitt forhold til USA. TV2: USAs ambassade ville sensurere TV2. TV2: Ambassade ville skjule agentidentitet etter voldsepisode mellom SDU-ansatt og drosjesjåfør. TV2: USAs ambassade fikk ikke vite om Bhattis terrorplaner fra norsk politi. TV2: Solhjell: -Fikk USA ekstraservice av norske myndigheter? VG: Overvåkerne oppdaget av brannvesenet.
Jeg må nesten le av hele greia. Selvsagt foregår det hemmelig overvåking i Norge. Og USA er bare en av flere nasjoner som driver slik overvåking. Til og med Norge driver hemmelig overvåking ute. Nå er det slik, at om alle kjenner til denne overvåkingen, så er den ikke hemmelig lenger, og vil også miste sin hensikt.
At Storberget ikke vet noe, er bare tull og et politisk spill for galleriet. Og hvorfor er det liksom bare USA som skal tas når man kjenner til slik overvåking fra andre nasjoner også ?
Med den økende terrortrusselen, skal vi prise oss lykkelige for at slik overvåking finner sted. De som ikke har noe å skjule, har heller ikke noe å frykte.
Det er jo «selvsagt» at det er venstresiden som går hardt ut, for det er jo kjent at venstresiden er sterkt i mot USA på flere områder, men klemmer Hamas til sitt bryst. En organisajon som også EU har definert som en terrororganisasjon (i 2005). For en gjeng med suppehuer. Det er på tide de våkner opp og ser at det faktisk finnes en trussel der ute og at overvåkning er et nødvendig onde.
Konklusjonen blir at Storberget må i skammekroken, dvs. han er vel allerede der med fast plass 🙂
Unrestricted Warfare – uinnskrenket krigføring – er den engelske tittelen på en bok om militær strategi som ble skrevet i 1999 av to oberster i folkets frigjøringshær, Qiao Liang og Wang Xiangsui. Dens primære anliggende er hvordan en nasjon som Kina kan overvinne en teknologisk overlegen motstander (slik som USA) gjennom et spekter av virkemidler. Istedenfor å fokusere på direkte militær konfrontasjon undersøker denne boka isteden et spekter at andre midler. Slike midler inkluderer bruk av folkeretten (se lovføring) og et menasjeri av økonomiske midler for å sette motstanderen i en dårlig stilling og omgå behovet for direkte militær handling.
Deres bok Unrestricted Warfare utgitt i USA i 1999, ble oppsiktsvekkende lesing i flere miljøer i USA. Boken ble opprinnelig utgitt i Kina og hadde til hensikt å beskrive mulige taktikker for utviklingsland, herunder Kinas muligheter ovenfor militære og teknologisk overlegne motstandere som USA. Kineserne beskriver ulike utviklingstrekk som empirisk kan dokumenteres, og drøfter hvordan disse utfordringene kan møtes. Det interessante ved boka sett opp mot fjerdegenerasjons krigføring er de ulike beskrivelser av karakteristika som sammenfaller med 4G, og som derved blir et innspill til studien. Her beskrives metoder og virkemidler som infiltrasjon av websider, aksjoner direkte mot finansinstitusjoner, terrorangrep mot sivile, samt at ulike kamphandlinger og angrep i større grad enn tidligere vil bli utkjempet i urbane områder. Det vil ikke lenger skilles mellom sivile og militære, samt at det vil skje en gradvis overlapping mellom den tradisjonelle slagmarken og det sivile samfunn. De beskriver ukonvensjonelle virkemidler for å nå sine målsettinger, gjennom uttalelser som: ”The most ideal method of operation for dealing with an enemy who pays no regard to the rules is certainly just being able to break through the rules” (ibid:114).
http://www.cfr.org/publication/8276/chinas_stealth_war_on_the_us.html
Qiao and Wang write approvingly of Al Qaeda, Colombian drug lords and computer hackers who operate outside the «bandwidths understood by the American military.»
«Killengreen tar ansvar for at politiet ikke informerte om overvåkningen»
Hun får sympati og får fortsatt sitte.
Hun må gå av etter at min sak har havnet i den Europeiske menneskerettsdomstol.
Sånn er det. Driter i vg og andre. Dette er ikke enestående. Politiet driter seg ut langt oftere.
Hvis hun har ansvar for alt det politet under henne gjør skulle hun gått av for lenge siden.
Det er umulig å informere norsk storting så lenge SV er i regjering. Disse raddisene som forhærliger terrorisme og muslimsk ekstremisme må bort før vi kan informere fjolsene i Stortinget.
USA gjør jobben som Norge skulle gjordt, se bare på opptøyene fra disse idiotene fra Rød Ungdom og Blitz i Oslo City i dag. Steng dem inn på asyl, de bidrar INGETING til samfunnet i det helle tatt.
Jeg tror vg får noe å skrive om som er lignende min sak for å redde politi, politikere og andre offentlige institusjoner. Feiginger er Norge og media. Tror én ting og vet ingenting.
Men jeg gir meg ikke. Media får svi til slutt de også. De er korrupte. Skriver bare det Staten (myndighetene) vil de skal skrive. De er ikke uavhengige.
Jeg vet jeg blir trakassert i media og reklame. Ikke faen om jeg vil gi meg. Norge vil bli dømt i den europeiske menneskerettsdomstolen, og da vil hele verden se hvordan norge og media egentlig er.
Stortingets behandling av den amerikanske «overvåkingen» er en nasjonal skamplett. Onsdag 17. november 2010 vil gå inn i historien som en dag som demonstrerte at Storting og regjering er grepet av politisk galskap: Vår viktigste allierte henges ut som en suspekt på linje med Iran. Det sies helt eksplisitt: USA skal likebehandles med Iran. Da har man forlatt virkelighetens verden, og det er i realiteten norsk sikkerhet man setter over styr.
Samme dag holder den tyske innenriksministeren pressekonferanse og forteller om konkrete terrorplaner mot mål i Tyskland. Væpnet politi er utplassert på alle jernbanestasjoner og flyplasser av en viss størrelse, det er et skremmende syn og ikke noe man gjør i utrengsmål. Advarselen kommer i forlengelsen av en rekke alarmerende meldinger om at Al-Qaida og andre grupper planlegger terror mot sivile mål: en type Mumbai-angrep. Et slikt angrep ville snu opp ned på den norske debatten og gjøre det politisk umulig å henge ut USA. Derfor rapporterer ikke norske medier om det tyske trusselbildet. Det passer ikke inn.
Det er flere dypt forstemmende forhold ved overvåkingssaken.
Man har greid å gjenopplive og anvende venstresidens paradenummer fra den kalde krigen, som sier at «overvåking» er illegitim maktanvendelse. Overvåking skal være underlagt politisk kontroll, hvilket vil si politiske organer som ser med den største skepsis på politi og etterretning overhodet. Leder av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene, Helga Hernes, var derfor raskt ute med å stemple avsløringene som ytterst alvorlige. Profesjonalitet burde tilsagt tilbakeholdenhet. Men Hernes tilhører den venstrefløyen som reagerer på refleks når ord som USA og overvåking nevnes i en bestemt rekkefølge.
At det finnes et slikt ideologisk syn på overvåking og sikkerhetsarbeid, blir fortiet i norske medier. Det ville vært en selvfølge i et levende demokrati at spørsmålet ble stilt: Finnes det ikke to syn på terrorbekjempelse, og har ikke også den mykliberale, maktkritiske linjen en pris? Både i form av svekket beredskap og et dårligere forhold til USA.
Det er grunn til å merke seg at både Oslos politimester Anstein Gjengedal og PST-sjef Janne Kristiansen ikke krøp til korset igår, men tvert imot sto på sitt og sa det ikke var begått noen regelbrudd. Det er oppsiktsvekkende, men heller ikke det ble vektlagt på behørig måte. De fremsto som uvillige, som etats-forskansende.
«Dommen» forelå allerede da saken ble presentert av TV 2: «Overvåkingen» var irregulær, noen må ha visst, og derfor må hoder rulle. Gjengedal og Kristiansens ikke-aksept passet ikke inn, og deres syn tolkes inn i det vedtatte manus som halstarrighet og opposisjon.
Dermed kommer vi til det andre hovedpunktet ved denne saken: at den er styrt. Nå er det slik at journalister er villige læresvenner, de anammer raskt de ideologiske og politiske premisser som forventes av dem. Men noen må angi tonen og gi signaler til hvor og hva flokken skal jage.
Måten denne saken er rullet ut på, minner om regigrep. Det er de ideologiske premissene som er overordnet og bestemmer presentasjon og fortolkning. USA er bad, overvåking er et stygt ord, per definisjon. Når man har etablert skyld og synd, kan man bare fylle på med detaljer. Idag: Det ble sett våpen i leiligheten, og det skal være sett skyteskår. Horribelt! Tenk at sikkerhetspersonell har våpen! Det går jo ikke an.
Midt oppe i alt dette fremkommer det opplysninger som tyder på uryddige forhold. At tre politifolk er ansatt både i Oslo-politiet og ved den amerikanske ambassaden, kan være uheldig. Men det gis inntrykk av at amerikanerne er tyver og at de ikke har rett til innsyn. Det sies ingenting om bytteforholdet mellom norske tjenester og utlandet, ingenting om hvem det er som står med lua i hånda. Ingenting om hva som står på spill.
Ifølge spillerne i overvåkingssaken står det ikke noe på spill: Terrorbekjempelse er noe som kan bedrives innenfor de rammer politikerne til enhver tid måtte finne det for godt å trekke opp. Selv om de f.eks. skulle finne på å underordne terrorbekjempelse personvernhensyn. At det skulle finnes en motsetning mellom de to, blir underslått.
Noen tjener på det. Noen har interesse av at norsk politi vingeklippes. Da kommer vi inn på det mest sensitive spørsmålet: om god tro. Drives de som står bak disse avsløringene av et ønske om utlufting, transparens og «sunne» tjenester? Prinsippet om at tjenestene skal være underlagt politisk ledelse er sunt, men for at dette skal fungere må offentligheten kunne avveie motstridende hensyn. Det skjer i liten grad i Norge. Venstresiden har fått dominere med sitt syn om at all overvåking er suspekt. Måten denne saken har vært rullet ut på, tyder på at noen står bak, at noen ønsker å ramme Norges samarbeid med USA.
Det er ytterst alvorlig.
Den første forsmak på dette var «avsløringen» av Forsvarets sikkerhetstjeneste, FOST. Den «skandalen» var som en generalprøve på dagens skandalisering av USA.
10. juni ble det kjent at Forsvarsdepartementet hadde bedt Kripos om å etterforske FOST for mulig brudd på reglementet. Departementene bruker militærets sikre linjer. En ansatt på Jørstadmoen hadde registrert at en ansatt i Justisdepartementet hadde vært inne på pornosider, og FOST ga beskjed om risikabel nettbruk. Men politisk ledelse mente dette var «overvåking», og FOST hadde ikke noe med å følge med på innhold.
Denne saken rommer i essens det gruppen på Drammensveien også handler om: «Noen» greier å omdefinere en sak til å handle om noe helt annet og gi det et odiøst navn, for å vingeklippe etatene. En fiende kunne ikke ha gjort det bedre.
FOST forsøkte å forsvare seg så godt de kunne. Det var ikke innholdet, men nettsidene man besøkte, som man reagerte på: Pornosider utgjør en notorisk risiko.
Men i stedet for å stille spørsmål ved politikernes dømmekraft valgte samtlige aviser å slå på krigstrommene. Kongehuset overvåket, forkynte avisene, og journalistene var raskt ute med å varsle nok en overvåkingsskandale. Tjenestene lærer aldri! Politikerne sto i kø for å fordømme. Lars Sponheim var verst, men de tutet med etter tur: Øystein Djupedal, Erna Solberg, Dagfinn Høybråten.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold i desember 2009. Men bakspillerne hadde oppnådd å få vingeklippet FOST med et nytt og snevrere mandat.
Det hører med til historien at Aftenposten i høst har kunnet fortelle om massive sikkerhetsbrudd i departementenes datatrafikk. Hull som sikkerhetsansvarlige har forsøkt å dekke over. Men ingen kaster et blikk tilbake og ser sakene i sammenheng. Da ville man måtte stille mer grunnleggende spørsmål: Er Norge lagt åpent, hvor er kontrollen?
Saken på Drammensveien ser ut til å få samme utfall: Det er politiet som vingeklippes. Men denne saken er enda mer alvorlig, fordi den vil gå ut over forholdet til vår desidert viktigste allierte.
Samtidig som terroradvarslene har strømmet inn til Europa i høst, har norske medier vært opptatt av å diskreditere samarbeidet med USA. At også Fremskrittspartiet denne gang deltar i flokken som later som om Iran og USA skal likebehandles, er et tegn på hvor langt korrumperingen av norsk politikk har kommet.
Etter disse regisserte skandalene må man spørre: Hvordan vil arbeidet innad i politiet bli etter dette? Hvem kan man stole på? Alt samarbeid bygger på tillit og gjensidig forståelse. Den tilliten er nå alvorlig svekket.
Er det tilfeldig at offensiven for en gjenopptagelse av Treholt-saken faller sammen i tid med «avsløringen» av gruppen på Drammensveien?
Det gamle uttrykket fra sosialdemokratiet om at «noen har snakket sammen», har fått et nytt og mørkere innhold.
Herregud…. Kan du lese deg litt opp på USA sin oppførsel, sin politikk, policy og deres totale mangel på respekt for landet de operer i før du kommer med en avhandling uten mening?
Usa som «vår fremste alliert» har allerede dratt oss inn i en hyggelig krig i Afghanistan, vi må følge et totalt paranoid sikkerhetsregime når vi beveger oss, bruke penger på totalt unyttig «sikkerhet» som fører til store inntekter for deres multinasjonale selskaper.
Jeg håper ikke du går rundt og er redd for at noen skal overfalle deg, såkalt blind vold, hele dagen? Dette er vel noe du anser en jobb for politiet og ordensmyndighetene.
Men du går rundt og er redd for at en ekstremist som bruker religion som unnskyldning, skal bombe deg? For din del håper jeg ikke det.
Jo mer våpen et land har, jo mer paranoid blir det. Slik har det alltid vært, men det som er skremmende er hvordan Usa nå påfører sin paranoia over på blant annet Israel som nå oppfører seg enda mer paranoide.
At Usa sin «demokratisering» av verden er en klar løgn viser historien oss. Usa har for vane med å destabilisere demokratier og innsette diktaturer, jamfør Chile, Iran osv osv.
Det er et stort paradoks at Iran blir demonisert på måten de blir, mens Usa sin bestevenn, Saudi Arabia, er det ikke noe problem med.
Usa har matet diverse diktaturer, militærjuntaer og generelt totalitære regimer med våpen, penger, handelsavtaler osv at man ikke kan tro på de fagre ord som blir sagt.
Se f.eks Tyrkia sin nedslakting av Kurdere på 90 tallet. Dette ble gjort kun med amerikanske våpen og ble fremdeles gitt mens man visste hva som foregikk.
Israel blir fôret med våpen selv om de kun går til krig og totalkontroll over nabolandene.
Saddam var jo også godkompis med usa og fikk derfor så mye våpen de ville fra usa.
Usa er verdensterror land #1 og har seg selv å skylde ved deres kapitalistiske fremtoning mot store deler av verden.
Hadde Usa oppført seg ovenfor andre land, vist respekt for menneskerettigheter, ikke drevet korstog, ikke drevet tortur, ikke fengslet mennesker uten dom, alt som de ikke vil at de onde ikke skal gjøre, så kanskje verden hadde sett annerledes ut.
Dessverre bryr usa seg kun om sin egen økonomi. Når man har et kapitalistisk syn på verden og kan forklare alt utifra kapitalistisk tankegang, så er det tapt.
Det finnes et enkelt svar på spørsmålet i overskriften: Ingen av dem!
Skal noen i skammekroken er det journalistene, som sin vane tro når det gjelder USA, går berserk. Her er en fjær blitt til fem høns. Dessverre er det neppe siste gang!
** Vet ikke hva slags overvåkning USA driver med i dag **
Æ skjønne itj kos folk klare itj å tenk litt langt. Koffår dere trur at facebook ble lansert? Den e utviklet av myndigheter. Det e itj bare norge som e overvåket men hele verden. folk e så naive og dumme
Ja nå skjønner jeg hvorfor Storberget vill forlenge Killengren’s utgåtte åremål.
Ha kjempet jo som en løve for å beholde henne i lederjobben. Hvis en annen hadde kommet inn i denne jobben, vil han plutselig risikere å bli informert om ting han ikke ønsket å vite noe om!
Dette er 1960-1970-1980 tallet på nytt. Alle levde i en kultur hvor toppene heletiden nektet å motta viten.
Ta dere tid å lese sluttkommentaren til Lundrapporten. Her er denne utvitenheten ett markant problem for den politiske
ledelse!
http://www.stortinget.no/Global/pdf/Dokumentserien/1995-1996/dok15/kap17.pdf
JAGGU ER JEG GLAD SUPPERÅDET FÅR ASSISTANSE FRA USA .
Hijab-minister Storberget har integritet som er nær null .
Mot og styrke er å sammenligne med en beinlaus høne ,
tufsen som lot sine underordnede medarbeidere utarbeide hijab -direktiv og senere dolket embedsmennene i ryggen forventer jeg null av .
Statsminister Jens Stoltenberg skal ha gitt justisminister Knut Storberget beskjed om å trekke hijab-vedtaket og sende saken tilbake til utredning. Men Stoltenberg skal selv – i likhet med Storberget – være åpen for hijab . Andre sentrale personer i Ap er sterkt imot.
Først blasfemi, nå hijab. Håndteringen så langt tyder på at Storberget/Stoltenberg ikke forstår sprengkraften i disse sakene.
Så sent som 21. januar skal en samlet regjering ha gitt Storberget grønt lys til å gå videre med hijab-saken. Men Storberget gikk ikke bare «videre». Han besluttet på egen hånd. Dermed rotet regjeringen seg opp i nok en symbolsak om integrering, som denne gang utløste sterk motstand innad i regjeringen.
Splittelsen gjelder også SV:
-Fordi kvinner undertrykkes, så skal altså vi i Noge sørge for at de kan undetrykkes også når de går i uniform. For hvis ikke får de ikke lov av sine ektemenn til å bli politi. Og dette skal altså den politiske venstresiden i Norge stå for, sier stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo til VG.
Opp som en løve og ned som en skinnfell. Slik ble dagen i dag for mange norske medier og opposisjonspolitikere, som hadde blod i munnvikene da TV2 ”avslørte” og delvis ødela den amerikanske ambassadens viktige arbeid for å forhindre terror mot amerikanske mål i Norge. Etter justisministerens solide redegjørelse for Stortinget viser det seg at det ikke er noe ulovlig ved at den amerikanske ambassaden følger med i bevegelsene på utsiden av ambassadegjerdet, kartlegger mistenkelige personer og putter deres navn i en database.
Alle spekulasjoner fra medier og opposisjonspolitikere om at amerikanerne ikke hadde informert norske myndigheter ble også slått til jorden. Av redegjørelsen fremgikk det at både Oslo Politidistrikt og det norske sikkerhetspolitiet, PST, har vært fortløpende orientert om aktivitetene til ambassadens sikkerhetsfolk helt siden 2000, og sågar med jevne mellomrom diskutert de skjønnsmessige grenseoppgangene. De norske justisministrene var riktignok ikke direkte informert, men det er alltid en ren vurderingssak hvilke informasjoner en justisminister skal ha om løpende politiarbeid. For øvrig var jo aktivitetene rundt den amerikanske ambassaden nevnt i flere av PST trusselvurderinger som vi vel må regne med at ledelsen i justisdepartementet satt seg inn i.
Konklusjonen må være at det de siste årene er gjennomført et solid og betryggende sikkerhetsarbeid fra den amerikanske ambassaden, som ambassaden skal ha all ros for. PST og Oslo Politiet, som for ambassaden var samarbeidspartnerne på den norske siden, var godt informert. At det alltid vil være noe uenighet om ansvarsområder for et slikt arbeid, som for mange andre typer arbeid, er bare naturlig. Og det var ingen spesiell grunn til at en justisminister skulle blande seg inn i denne typen rutinemessig politiarbeid. Det var derfor ikke unaturlig at politikerne ikke ble informert på noen tydeligere måte enn de ble. Nå bør kritikken forstumme, og mediene bør be ambassaden om unnskyldning for sine urimelige spekulasjoner. Det bør kanskje noen overivrige opposisjonspolitikere også gjøre. Deres første kommentarer var lite gjennomtenkte.
Mediene og de samme politikerne bør også ta med seg at oppstyret rundt denne saken sannsynligvis snarere har svekket kampen mot terror enn å styrke den.
Stortingets justiskomité behandlet alle saker som gjaldt det daværende POT, som siden har skiftet navn til PST. Justiskomiteens ansvar var å legge føringer for å gjøre sikkerhetspolitiets arbeid så godt til rette som mulig. Norske borgere trenger et effektivt sikkerhetspoliti.
Dessverre er det slik at de hemmelige tjenestene stort sett bare får omtale i medier når mediene lukter blod og skandaler. Hvor mange menneskeliv som er reddet takket være POT/PST sitt arbeid, i samarbeid med samarbeidende tjenester, vet vi ikke. Men vi kan være rimelig sikre på at det er mange. Det kan ikke de ansatte i disse tjenestene stå frem i avisene og ta æren for. Det ligger i sakens natur. De hemmelige tjenestene må nødvendigvis operere i hemmelighet. La de fortsatt få anledning til det.
For å kunne forstå kampanjen Treholt-vennene i Telenor- A- pressen og KGB-vennen Bakkes NRK må man forstå hvilke økonomiske interesser som er i spill .
http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7385004
A-pressens propagandastrateger har forstått at de kan samarbeide meg polonium-Putin på mange områder for å kunne klore seg fast til makten over oljefondet og tilliggende herligheter.
Om USAs venner med Tallerås og Stangeland spissen kan skremmes vil Arne Shariafond Treholt og deres venner ha vunnet en viktig prestisjeseier som gir viktige signaler til neste generasjon med spyttslikkere (und KGB-Karierristen )
Pr definisjon vil da investeringer i USA-fientlige diktaturstater da bli stuerene ?
http://www.dn.no/forsiden/energi/article897283.ece
De strenge reglene USAs myndigheter praktiserer overfor stater som Iran og Burma er dobbeltmoralsk hykleri ?
I Norge var det særlig spenst i den diskrete, hemmelige reaksjonen mot KGB-major Nikolai Morozov, i 1968. Reaksjonen kom i form av et «persona non grata» ett år etter at Morozov formelt hadde avsluttet sin tjeneste i Oslo i 1967. Da hadde han vært i Norge siden våren 1963.
Det som gir grunnlag for betydelig refleksjon og ettertanke er at nevnte Morozov var sentral i den første russiske kampanjen som siktet inn de norske sikkerhetstjenestene. EN oppfølger kom i 1970-årene, og så helt på slutten av Gorbatsjovs periode, som munnet ut i Lund-kommisjonen.
I første runde i 1965 – 1968 dreide det seg om den militære etterretningstjenesten og dens stab, men også en bestemt politisk utredning om de norske sikkerhetstjenestene var klart innenfor Morozovs primære interesseområde: Han betalte rundhåndelig i cash for et svært tidlig eksemplar av Mellby-utvalgets instilling (om sikkerhetstjenestene), og KGB-mannen hadde ikke mindre enn tre informanter om fremdriften i dette utvalget. To av dem var sentralt plassert.
Polyarnic, sett i perspektiv blir naturligvis både kampanjen mot «COB-flyplasser»
og «Loran C» noe å ta med. Da forsvarets ulike radar- og signalanlegg i Vardø (FSTV/HEKLA og GLOBUS) ble modernisert slik at det kom til å dreie seg om bredspektret Telemetri (parallelt med en betydelig utbygging for satellittovervåkning i Fauske (FSTF-Fauske II-III), pluss kommunikasjons- og signaletterretning (COMINT) og (SIGINT), våknet russerne igjen: Nå ville Norge, med norsk mannskap, bli i stand til å gi særdeles tidlig varsel om atomraketter som forlot russiske ubåter på Kola med omland. Nå begynte en kvern i male i Moskva, i Vladimir Putins rike. Nye mediekampanjer ble formet under begrepet «Aktive tiltak» og (fra 1991) «Støttende tiltak». Slike kampanjer var massiv gjennom siste halvdel av 1970-årene og fikk som nevnt ny giv i 1980-årene, i KGBs «Arktiske gruppe» på Drammensveien i Oslo, parallelt med en mediekampanje mot de norske sikkerhetstjenestene generelt. Kampanjen mot den nye Globus II-radaren i Vardø er også meget aktuell i dette bildet.
Norske medier synes alt for ukritiske til impulser og kilder når det gjelder målrettede kampanjer som går på norsk sikkerhet. I disse dager driver Putin oppvarming for å problematisere norsk suverenitet rundt Svalbard og i Barentshavet. Jeg syns ikke norske medier i tilstrekkelig grad er i stand til å sette seg inn i problemområdene på dette feltet. Kampanjemakerne i Moskva synes igjen å få for stort handlingsrom, og det blir følgelig alt for lett å snu opinion i EU og Europa mot Norge.
Den tidligere KGB-sjef Vladimir Putin kommer til å utnytte hver flik han får gratis i Barentshavet, fordi norske myndigheter ikke evner å samle seg om en handlekraftig strategi. Måtte Gud forby at Russland også denne gang har en og en halv mann på andre siden av bordet når det gjelder Barentsspørsmål.
Forstår godt at det er SV-ere som er bekymret, det er vel stort sett de som liker Hamaz og forherliget Pol Pot og andre despoter.
det er også venstresida som brenner Amerikanske flagg og helst så vi ble kommuniststyrt!
Stå på USA de aller aller fleste Nordmenn liker at dere følger med deene gjengen!
Indirekte så hevder du at USA driver ulovlig overvåking!
Så langt kan jeg ikke se at dette er tilfelle, eller at det er hovedproblemet.
Det som eventuelt er problemet, handler om folk ansatte i politiet, har handlet i strid med norsk lov.
Norsk lov er vel også noe du bør respektere?
Det andre problemet er om byråkrater og emebtsmenn, skal avgjøre hva en regjering skal få kunnskaper om.
du kan vel strengt tatt bare snakke for deg selv. For du skal lete lenge etter et flertall som ønsker at usa overvåker deg ulovlig.
Din logikk så kan jeg jo si at du, siden du stemmer høyre eller frp støtter det despotiske diktaturet Saudi Arabia, militærdiktaturet Egypt, militærdiktaturet i Pakistan (som også er «farlige» muslimer) eller Pinochet eller Irak under Saddam, eller diktaturet under Shahen i Iran.
Dine refleksjoner over situasjonen i verden viser vel på hvilket nivå man kommenterer på.
Jeg håper du vokser opp og greier å reflektere litt over andre mennesker. Verden er ikke svart/hvit, Usa og Sovjet hjalp oss i 2. Verdenskrig, men etter det har disse to supermaktene ødelagt for så mange mennesker.
Vi er heldige som har blitt født i en trygg del av verden, men det gjør oss ikke mer verdt enn noen andre. Det er en idiologi som vi ikke har i det offentlige Norge lengre.
Brevet var jo skrevet på engelsk. Kanskje denne politimannen ikke kunne det språket.
2 politi-inspektører, i år 2000, som ikke skjønner engelsk? Det betviles! Du spøker, Liv!